Julen — hvorfor er den farlig?
«FORRETNINGSSTANDEN og pressen tvinger julen på en motvillig og forarget nasjon,» skrev George Bernhard Shaw i 1897. Var det tilfellet den gangen? Er det det i dag?
I avisen The Star, som kommer ut i Johannesburg i Sør-Afrika, stod det i julenummeret 1983: «Fordi radioen, fjernsynet, supermarkedene, avisene og tidsskriftene oppfordrer folk til å bruke en masse penger, har mange glemt kjærlighetens budskap i en feberaktig kjøpeaktivitet.»
Religiøse mennesker kommer derfor med denne oppfordringen: Få Kristus inn i julen igjen. Men de kristne har grunn til å spørre: Har Kristus noen gang hørt julen til? Det er et viktig spørsmål, for de sanne kristne er klar over denne faren: Hvis de tar del i religiøs virksomhet som Gud ikke godkjenner, vil de ikke få hans velsignelse. Så hva er julens opprinnelse?
Dens opprinnelse
Før i tiden var nordboerne redd for at den lange mørkeperioden i desember skulle seire over solen. Som en del av en magisk seremoni dekorerte de hjemmet sitt med kristtorn, eføy, misteltein, laurbær og andre eviggrønne planter, for det så ut til at disse plantene hadde en overnaturlig evne til å overleve. De tente stearinlys og bål i et forsøk på å gjenopplive den døende solen. Noen steder praktiserer man fremdeles den seremonielle brenning av en kubbe. Hva er opprinnelsen til denne praksisen, som nå er en juleskikk? «Det var øyensynlig sammensmeltingen av to gamle skikker — lys og eviggrønne planter — som gav oss vårt moderne juletre,» sier Michael Harrison i boken The Story of Christmas.
Oldtidens romere hadde en midtvintersfest som de kalte saturnalia, og som varte fra 17. til 24. desember. Dr. Conway beskriver festen på denne måten i sin bok Ancient Italy and Modern Religion: «Det var alminnelig enighet om at dagliglivet skulle snus opp ned; folk sluttet med seriøst arbeid, og når de ikke festet hjemme hos hverandre, streifet de omkring i gatene og ropte ’io saturnalia’ til hverandre, akkurat som vi sier ’god jul’. . . . Under denne festen ble det ventet at du laget presanger til alle vennene dine; . . . du ble betraktet som nokså uselskapelig hvis du var edru under hele saturnalia!»
Omkring år 85 e.Kr. utgav dikteren Martial to bøker, Xenia og Apophoreta, som bestod av 350 korte strofer. Disse diktene ble skrevet med tanke på å bli mangfoldiggjort og sendt sammen med saturnaliagavene for å tilføye et «litterært anstrøk», ifølge dr. Conway. Minner ikke dette om dagens julekort? Og akkurat som en rekke av Martials dikt var svært umoralske, er også enkelte julekort det i dag.
Saturnalia var knapt over før romerne begynte å feire nyttårsfesten 1. januar. I boken The Story of Christmas står det: «Midt i denne perioden med almen lystighet var det avsatt en dag til å vise spesiell ærbødighet mot solen, hvis gjenfødelse ved vintersolverv opprinnelig hadde vært påskuddet for all denne utbredte hedenske festingen. Denne dagen var kjent som Dies solis invicti nati, den ubeseirede sols fødselsdag, og den falt på den dagen som tilsvarer 25. desember ifølge vår kalender.» Denne høytiden ble senere kalt jul for at den romerske befolkning skulle føle seg tiltrukket av en forfallen «kristendom».
Ja, julen har sin opprinnelse i ikke-kristen soltilbedelse. Feiringen kan spores enda lenger tilbake, til det gamle Babylonia, hvor folk tilbad solguden Shamash. «Det er helt forbløffende likheter mellom [vår tids] juleskikker og nyttårsfeiringene i Babylon,» innrømmer historikeren Pimlott i The Englishman’s Christmas.
Kan du nå se hvorfor man bør forbinde ordet «fare» med julen? Bibelen gir de kristne en tydelig advarsel når det gjelder Babylon den store (som er forbundet med religion basert på gammel babylonsk lære). Guds Ord sier: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.» (Åpenbaringen 18: 4) Noen synes kanskje at det er å overdrive å betrakte julen som en åndelig fare. Men la oss undersøke de historiske kjensgjerningene som viser hvordan de første kristne så på det å holde en helligdag som angivelig hadde tilknytning til Jesu fødsel, men som egentlig var forbundet med hedenske høytider.
Feiret de første kristne jul?
Professor Ferguson sier i sin bok The Religions of the Roman Empire: «De første kristne feiret ikke Jesu fødselsdag; dagen var ikke kjent.» Bibelen oppgir ikke den nøyaktige dato for Jesu fødsel. Men den viser at Jesus ikke ble født i den kalde, regnfulle måneden desember, men på en varmere årstid. Hvordan kan vi si det?
På den tiden Jesus ble født, bestemte den romerske keiser Cæsar Augustus at borgerne skulle reise til sin fødeby og la seg innskrive. Bibelen sier: «Alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.» (Lukas 2: 1—7) Josef og Maria drog 11 mil fra Nasaret til Betlehem. Ville dette ha vært praktisk eller mulig i den kalde og regnfulle desember måned?
Men dette er ikke alt. I forbindelse med den tiden da Jesus ble født, sier Bibelen videre: «Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine.» (Lukas 2: 8) Denne beskrivelsen passer ikke på den regnfulle måneden i Israel som tilsvarer vår desember måned — en tid da temperaturen i området rundt Betlehem kan bli svært lav. — Esra 10: 9, 13; Jeremia 36: 22.
Det er et viktig punkt til. Hvis Jesus ville at hans etterfølgere skulle feire hans fødsel, hvorfor sa han det da ikke til dem? Når det gjaldt sin dødsdag, viste han dem en enkel måte å feire den på og sa: «Gjør dette til minne om meg.» (Lukas 22: 19) Jesus gav ingen slik veiledning angående sin fødselsdag.
Ordet «jul» forekommer heller ikke i Bibelen, for Jesu første disipler feiret ikke noen slik høytid. Dr. R. S. Conway sier: «Den store teologen Origenes gjentar flere ganger i begynnelsen av det tredje århundre en bemerkning som han sier han hadde fra en av sine forfedre. Den går ut på at ikke noe rettskaffent menneske og ingen av de hellige feiret noen gang en fødselsdag, verken sin egen eller noen andres. Det gjorde bare onde mennesker som farao eller Herodes, hvis fødselsdagsfeiringer var omtalt i Skriften. Dette viser nokså tydelig at hvis han noen gang hadde hørt om en slik høytid som julen, så forkastet han den fullstendig.»
Frafalne kristne og hedenske midtvintersfester
De første kristne motstod fristelsen til å bli med på de hedenske festene som ble holdt av dem som bodde rundt dem. Men Bibelen forutsa at det med tiden skulle finne sted et stort frafall blant de kristne. (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30; 2. Tessaloniker 2: 3; 1. Timoteus 4: 1—3; 2. Peter 2: 1, 2) Mot slutten av det annet århundre måtte skribenten Tertullianus kritisere de «kristne» for at de tok del i «festene til ære for Saturn, for Janus og for vintersolvervet». Han nevner «utdelingen av gaver» og uttrykker overraskelse over at mange dekorerte hjemmet sitt med «lamper og laurbær».
Til tross for slike formaninger ble den opprinnelige, rene kristne menighet besmittet. Frafalne kristne gikk fra vondt til verre og rettferdiggjorde sin handlemåte ved å gi de hedenske høytidene et «kristent» navn. Som boken Christmas innrømmer: «Den kristne kirke . . . i det fjerde århundre fant det passende å overta den hellige hedenske dagen 25. desember, vintersolverv . . . Solens fødselsdag ble Guds Sønns fødselsdag.»
Hvorfor julen er så farlig
Noen synes kanskje at julefeiringen er farlig fordi den fremmer en selvisk ånd. Underholdningsartisten Danie Martins sa for eksempel i et sørafrikansk radioprogram at han var sjokkert over å få vite hvordan barn ser på julen. I barneselskaper spurte han dem hvorfor «vi feirer jul». Det svaret som gikk igjen, var: «For å få presanger.» Forfatterne Martin og Deidre Bobgan, som selv har barn, peker på en annen fare: «Mange voksne fôrer barn med usannheter og forvrengninger som til slutt kan føre til at de blir ateister. Fra et barns synspunkt kan det som Gud sier er sant, være løgn, hvis det som julenissen sier er sant, er løgn.»
Men den alvorligste faren ved å feire jul er at det kan føre til at en mister Guds gunst. Hvordan kan vi si det? Det er en rekke grunner til det. Julen fremmer for eksempel avgudsdyrkelse, og det er noe Bibelen forbyr. (1. Johannes 5: 21) Dette praktiseres åpent foran mange julekrybber, slik det gjøres i Aracoeli-kirken i Roma. Og hva med innføringen av det hedenske juletreet i mange protestantiske kirker? Smaker ikke dette av avgudsdyrkelse?
Julefeiringen har dessuten fremmet tilbedelsen av Jesus istedenfor tilbedelsen av hans Far, Jehova Gud. Dette er en annen form for avgudsdyrkelse, siden den herliggjorte Herre Jesus Kristus er «begynnelsen til det Gud skapte». (Åpenbaringen 3: 14, NW; se også Romerne 1: 25.) Julesangene har innprentet denne gale oppfatningen i milliarder av unge menneskers hjerte. I en populær julesang heter det: «På den kalde midtvinterstid var en stall god nok for Herren Gud Den Allmektige Jesus Kristus.»
Faktum er at Jesus aldri hevdet at han var den allmektige Gud. Jesus sa isteden: «Faderen . . . er større enn jeg.» (Johannes 14: 28) Han rettet all tilbedelse til sin Far og sa: «Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene.» (Matteus 4: 10) Selv etter sin oppstandelse fortsatte Jesus å tilbe sin himmelske Far. — Johannes 20: 17.
Julen gir et religiøst dekke til det som i virkeligheten er en tid med overdreven nytelse og løssloppenhet. Hemningsløs oppførsel i juleselskaper er en kjent årsak til ekteskapsproblemer. Ifølge et ekteskapsrådgivningskontor i Storbritannia kom det dobbelt så mange par for å få veiledning etter julefeiringen i 1983 som det pleier å komme i løpet av en uke. Juleselskaper ble fremhevet som en av årsakene, og også «mangel på penger til mat, gaver og leketøy». Slike ting er knyttet til enda et alvorlig problem. «Antall selvmord og selvmordsforsøk øker betraktelig på denne tiden,» sa en psykiater i Johannesburg.
Vi kan heller ikke ignorere det faktum at de som fortsetter å være religiøst trollbundet av «Babylon den store», står overfor en stor fare. Bibelens profetier viser at det er like før Babylon den store vil bli dømt. — 2. Timoteus 3: 1—5.
Det er ingen tvil om at den falske religions verdensrike og dets hedenske skikker og helligdager snart vil være borte for alltid. Du bør derfor slutte å ta del i dets fristende aktiviteter nå, mens det ennå er tid. Kom heller sammen med de sanne kristne, som vil overleve og få glede seg over fred og kjærlighet blant alle mennesker i all evighet. — Salme 37: 29.
[Bilde på side 5]
Blir julekrybben, slik som her i en kirke i Roma, forbundet med kristen tilbedelse?
[Bilde på side 7]
Ved juletider blir barn i Roma tatt med til Aracoeli-kirken for å tilbe dette bildet