Hvilken framtid har de unge i vår tid?

«Tenk på din skaper i din ungdoms dager.» — Pred. 12: 1.

1, 2. Hva er det som har preget tiden siden 1914?

DE SOM er unge i dag, ble født i den mest voldspregede tid i menneskenes historie. Denne tiden begynte med den første verdenskrig i 1914, en krig som krevde over 13 millioner menneskeliv, både blant de militære styrker og den sivile befolkning. Krigens forferdelige blodsutgytelser og rå voldshandlinger åpnet øyensynlig veien for enda mer rystende, umenneskelige handlinger.

² Mindre enn 20 år etter den første verdenskrig var det blitt opprettet djevelske konsentrasjonsleirer i Nazi-Tyskland hvor millioner av fanger ble systematisk myrdet. Så brøt den annen verdenskrig ut. Den ble enda mer rå og grusom enn den første og krevde 22 millioner menneskeliv. Den har vært etterfulgt av mindre kriger, som har brutt ut med jevne mellomrom.

3. Hvilken virkning ser det ut til at verdenskrigene har hatt på folks moral?

³ Den umenneskelige måten menneskene har behandlet hverandre på, ser ut til å ha hatt en varig, uheldig virkning på voksne og unge som er blitt født i løpet av denne voldspregede tidsperioden. Respekten for menneskeliv, lov og rett og god moral er blitt nesten glemte begreper. Det er ikke uvanlig at ungdommer gjør seg skyldige i vandalisme og andre former for lovløshet. Fra år til år er det en jevn økning i tallet på forbrytelser som blir begått av unge mennesker — mord, overfall, voldtekter, tyverier og så videre. Det finner også sted stadig flere opptøyer, som gjør byene i mange land til de rene slagmarker. Vi er vitne til oppfyllelsen av det som for lang tid siden ble forutsagt i Bibelen: «Onde mennesker og slike som kverver synet på folk, går fram til det verre.» — 2 Tim. 3: 13.

4. Hva er grunnen til at mange mennesker frykter for hva framtiden vil bringe?

⁴ På bakgrunn av dette er det mange mennesker som frykter for hva framtiden vil bringe. De øyner ikke noen mulighet for at det skal bli slutt på lovløsheten. De er dessuten oppmerksom på truselen om en kjernefysisk verdenskrig. Som det er forutsagt, faller de «i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike». — Luk. 21: 26.

5. Nevn noen spørsmål unge mennesker kan stille med hensyn til framtiden.

⁵ Hva vil så framtiden bringe dem som er unge i dag? Kommer de unge til å måtte lide en voldsom død eller bli fysisk lemlestet i en av de mange krigene som stadig bryter ut? Kommer de til å måtte leve i frykt og usikkerhet i en voldspreget tingenes ordning, hvor lov og orden ikke lenger eksisterer? Kommer de til å bli utryddet i en verdensomfattende kjernefysisk krig, som enkelte mener eventuelt vil kreve hundrevis av millioner menneskeliv? Eller vil de kunne oppnå en fredelig og trygg framtid i en tingenes ordning som er bedre enn den vi har i dag, og som vil omfatte hele jorden?

6. Hvorfor vil det være forstandig av de unge å gi nøye akt på det Skaperen sier?

⁶ Menneskene kan ikke forutse framtiden, men Skaperen kan det. Hvis de unge gir nøye akt på det han sier, kan de lære hvordan de kan oppnå en fredelig og trygg framtid, en framtid som vil overgå alt det de har drømt om. Men før vi kommer nærmere inn på det, skal vi se på hva som er Skaperens, Jehova Guds, hensikt med den nåværende, voldspregede verden av syndige mennesker. Svært mange av dagens unge vil komme til å lide samme skjebne som den.

Som Noahs dager var

7. Hvilken tid kan tiden siden 1914 sammenlignes med, og hvilke likhetspunkter er det mellom disse to periodene?

⁷ Tiden siden 1914 kan sammenlignes med en annen tid i menneskenes historie som var kjent for sine voldshandlinger og sin lovløshet. Det var også en tid da folk forkastet gode moralnormer og gjorde det som deres selviske lyster tilsa, uten å ta hensyn til andres interesser eller ve og vel. Slå opp i 1 Mosebok og les vers 5 i kapittel 6. Der står det at menneskenes tanker var «onde den hele dag». Legg så merke til hva vers 11 sier: «Jorden ble fordervet for Guds åsyn, og jorden ble full av urett [vold, NW].» Situasjonen er nøyaktig den samme på jorden i vår tid. Tiden umiddelbart forut for vannflommen kan således med rette sammenlignes med tiden siden 1914.

8. Hvordan reagerte Jehova på ondskapen i verden den gang?

⁸ Legg merke til hvordan Jehova Gud reagerte på den utbredte ondskapen i den daværende verden. «Da sa Gud til Noah: Jeg har satt meg fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nå vil jeg ødelegge både dem og jorden. Og se, jeg vil la en vannflom komme over jorden til å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i; alt som er på jorden, skal omkomme.» (1 Mos. 6: 13, 17) Og det var nøyaktig slik det gikk. Alle de mennesker og andre skapninger på jordens overflate som det var livsånde i, og som ikke var i sikkerhet i det store, vanntette fartøyet som Noah hadde bygd, druknet i vannflommen. (1 Mos. 7: 17—23) Men Noah og de sju som var sammen med ham, ble bevart i live og begynte å befolke jorden på nytt etter at vannet hadde sunket.

9. Hvilken betydning har det som skjedde i Noahs dager, for oss?

⁹ Hva betyr så disse begivenhetene, som inntraff for over 4000 år siden, for oss? Jo, de viser hvilke tiltak Gud traff overfor en verden som var full av vold og alt han regnet som ondt. Er ikke den nåværende verden av syndige mennesker like fordervet, om ikke enda mer? Er det ikke rimelig å vente at han vil gå i rette med den også? Hans tålmodighet med den daværende verden tok slutt, og det er også snart slutt på hans tålmodighet med den nåværende verden.

10. Hva har Jehova lovt å gjøre med den nåværende, voldspregede tingenes ordning?

¹⁰ Jehova Gud har på forhånd sagt hva han vil gjøre. Han har lovt at han vil «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpb. 11: 18) Da han gikk til handling mot den verden som var på Noahs tid, kom det fullstendig overraskende på menneskene. Noah hadde riktignok advart dem, men de trodde ham ikke. Den nåværende verden av syndige mennesker kommer til å gjøre den samme erfaring. Legg merke til hva Guds Ord forutsier: «I vet jo selv grant at Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når de sier: Fred og ingen fare! da kommer en brå undergang over dem, liksom veer over den fruktsommelige, og de skal ingenlunde unnfly.» (1 Tess. 5: 2, 3) Akkurat som en tyv slår til når folk minst venter det, og derved overrumpler dem, kommer menneskene til å bli fullstendig overrumplet når Gud ødelegger den nåværende tingenes ordning.

11. Hvorfor kan ødeleggelsen av den verden som var før vannflommen, betraktes som et varsel om hva som kommer til å skje med denne tingenes ordning?

¹¹ Jesus Kristus sammenlignet denne tiden med Noahs tid og sa: Og liksom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager.» (Luk. 17: 26, 27, 30) Det er en slående likhet mellom folks oppførsel den gang og nå. Troløshet, umoral, voldshandlinger og likegyldighet overfor Guds advarsler er noe som går igjen. Jesus ville ikke ha kommet med denne sammenligningen hvis det ikke hadde vært hans hensikt at hans tilhørere skulle trekke den slutning at ødeleggelsen av den verden som var før vannflommen, var et varsel om hva som vil skje med den nåværende verden av ulydige mennesker når Gud griper inn. Apostelen Peter viste at dette var tilfelle, ved å sammenligne det som skjedde med den daværende verden, med det som vil skje med den nåværende. Han sa videre at «de himler som nå er, og jorden . . . oppholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt». — 2 Pet. 3: 5—7.

De «siste dager»

12. a) Hva kan tiden siden 1914 med rette kalles? b) Hva betyr det for unge mennesker som ignorerer Guds hensikter og påbud?

¹² Disse og andre profetier viser avgjort at den usedvanlig voldspregede tidsperioden siden 1914 er «endens tid», de «siste dager» for denne tingenes ordning. Det betyr at unge mennesker som ignorerer Guds hensikter og påbud, vil få en svært kortvarig framtid. Hvordan kan de vente å få overleve enden på denne tingenes ordning, når de klamrer seg til denne ordning og ignorerer den foranstaltning Gud har truffet for at mennesker skal kunne overleve? De kan sammenlignes med mennesker som klamrer seg til et synkende skip og ignorerer advarslene om hvilke følger det vil få.

13—15. a) Hvilken handlemåte må, en følge for å få overleve, og hva innebærer det for mange unge mennesker? b) Hvorfor må de foreta en forandring?

¹³ Nå, i de «siste dager», er tiden inne til å ta fullstendig avstand fra denne verden av onde mennesker. (2 Kor. 6: 14—17) En må legge dens voldshandlinger, lovløshet, umoral, politiske og kommersielle korrupsjon og mangel på respekt for Guds vilje bak seg og følge en ren, kristen kurs i lydighet og trofasthet mot Jehova Gud. Det var en slik handlemåte Noah og hans familie måtte følge for å få overleve, og det er den samme handlemåte en må følge i dag hvis en vil ha håp om å bli spart.

¹⁴ Mange av de unge i vår tid må forandre sin tenkemåte og sin personlighet for å kunne følge en slik handlemåte. De kan ikke vente å få overleve hvis de har tapt all moralsk sans. Hvorfor skulle Gud spare unge mennesker som mener at hans lover som forbyr utukt og andre former for moralsk urenhet, er gammeldagse? Han sparte ikke de mennesker før vannflommen som elsket verdens ondskap, og det er heller ikke rimelig å vente at han skal spare dem som elsker denne verdens ondskap. Bibelen sier at slike mennesker «har tapt all moralsk sans», og at de har «gitt seg over til løsaktig oppførsel, så de driver all slags urenhet med begjærlighet». (Ef. 4: 19, NW) De må følgelig forandre sin personlighet.

¹⁵ Hvordan kan unge mennesker som begår umoralske handlinger, er ulydige mot sine foreldre, gjør opprør mot myndighetene, antar urette synspunkter som ateistiske voksne har framsatt, og begjærlig trakter etter å tilfredsstille sine sanselige lyster, blant annet ved å bruke narkotika, vente å få overleve enden på denne verden av syndige mennesker? Er ikke de lik de mennesker på Noahs tid som ble tilintetgjort i vannflommen? Hele deres måte å tenke og leve på gjenspeiler forakt for Guds rettferdige lover. De må la seg påvirke av Guds Ord og forandre seg hvis de ønsker å overleve. En kan ikke vente at Gud skal bevare noen som elsker det som er urett. (Ef. 4: 23, 24) Slike unge menneskers liv vil bli avskåret i den forutsagte «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», som snart vil komme over denne tingenes ordning. — Åpb. 16: 14.

16. Stiller alle unge mennesker seg likegyldig til Guds lover og hensikter?

¹⁶ Det er imidlertid ikke alle unge mennesker som stiller seg likegyldig til Guds hensikter og lover. Det er ikke alle ungdommer som deler verdslige ungdommers fordreide oppfatninger og deltar i deres lovløse handlinger. Det finnes noen som ’tenker på sin skaper i sin ungdoms dager’. (Pred. 12: 1) Deres framtid vil bli annerledes.

Unge mennesker med storslagne framtidsutsikter

17. Hvordan skiller noen ungdommer seg ut fra flertallet?

¹⁷ Det var åtte mennesker før vannflommen som ikke fulgte det store flertall, men valgte å leve i samsvar med Guds vilje. Ingen av dem gjorde seg skyldig i den tids voldshandlinger og umoral. I vår tid finnes det likeledes mennesker som ikke følger flertallet i dets gudløse og lovløse handlinger. Blant disse er det mange kjekke, unge gutter og piker som legger større vekt på å bli godtatt av Gud enn å bli godtatt av andre ungdommer. Uansett hva andre i deres aldersgruppe sier eller mener, lar de seg lede av Guds rettferdige lover.

18. Hvilket godt råd gir Jehova de unge, og hva vil bli resultatet hvis de følger det?

¹⁸ Disse unge menneskene har respekt for Guds visdom og lytter til hans forstandige råd, som kommer til uttrykk i hans skrevne Ord. Legg merke til hva han sier til dem: «Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen, . . . da skal du forstå [Jehovas] frykt og finne kunnskap om Gud. Da skal du forstå rettferdighet og rett og rettvishet, ja enhver god vei.» — Ordspr. 2: 1, 2, 5, 9.

19. a) Hvorfor blir ikke de som følger dette rådet, forvirret på grunn av verdensforholdene eller desillusjonert på grunn av verdens lederes handlemåte? b) Hva har de mot til å gjøre?

¹⁹ Fordi disse unge menneskene gir akt på Guds skrevne Ords visdom, blir de ikke forvirret når de ser hvordan forholdene i verden utvikler seg, eller desillusjonert når de ser hvordan verdens ledere stadig kommer til kort. I dette ser de et bevis for at vi lever i de «siste dager». De vet hvordan det vil gå med dem som holder seg til denne voldspregede verden av syndige mennesker, og de har derfor mot til å følge en annen handlemåte, en handlemåte som er i harmoni med Guds lover og hensikter. Det er ikke lett. Det betyr at de ikke kan gjøre det som er populært, og av den grunn blir de ofte spottet. — 1 Pet. 4: 4.

20. Hvorfor burde det være innlysende at det ikke er forstandig å følge den verden av mennesker som er fremmedgjort for Gud?

²⁰ Det ville være mye lettere å følge mengden og bli godkjent av den. Men hvordan ville det ha gått med Noahs tre sønner hvis de hadde gjort det i stedet for å stå fast for det som var rett i Guds øyne? De ville ikke ha fått noen framtid. De ville ha blitt tilintetgjort sammen med den daværende tingenes ordning i vannflommen. Når vi nå ser tilbake på det som skjedde den gangen, er det ikke da innlysende at de gjorde det eneste rette da de nektet å følge flertallet?

21. a) Hva vil mange unge mennesker kunne gjøre i framtiden? b) Hva er av større betydning enn det andre sier om en fordi en adlyder Gud?

²¹ Den tid er ikke langt borte da mange av vår tids unge vil kunne se seg tilbake og glede seg over at de har stått fast for det som er rett i Guds øyne, uansett hva andre har sagt eller gjort. Det må ha vært en slik følelse Noahs sønner hadde etter at den daværende generasjon var blitt ødelagt i vannflommen, mens de var blitt spart. Er det ikke viktigere å redde livet enn å bry seg om hva andre mennesker sier eller mener om en, eller hva de kan gjøre mot en? Er det ikke bedre å gjøre det som er rett i Guds øyne, trass i hva andre måtte si, og så være i live lenge etter at de er blitt borte? Selv om de kanskje ikke akter deg høyere enn en hund, så husk at «en levende hund er bedre enn en død løve». — Pred. 9: 4.

22. Hva vil framtiden bringe unge mennesker som oppnår Guds godkjennelse?

²² Når denne gamle tingenes ordning forgår, vil de unge menneskene som oppnår Guds godkjennelse, ha utsikter til å fortsette å leve her på jorden i all evighet. Hvilke storslagne framtidsutsikter er ikke dette! Det er nettopp slike utsikter Bibelen holder fram: «Og verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» — 1 Joh. 2: 17.

23. Hvorfor bør en ikke betrakte mulighetene til å oppnå evig liv som noe urealistisk?

²³ Du synes kanskje at det er urealistisk å snakke om en evig framtid, om evig liv. Men betyr det at du aldri har sett noe annet enn at menneskene blir gamle og dør, at det er umulig for et menneske å oppnå evig ungdom og evig liv? Husk at det er Jehova Gud, som har skapt menneskene, som gir dette løftet til dem som adlyder og tjener ham og hans Sønn og Konge, Jesus Kristus. (Joh. 3: 16; Heb. 5: 9) Tenk på hvor lenge et tre kan leve. Noen mammuttrær er over 3000 år gamle og har fremdeles mange år foran seg. Når Gud kan la et tre leve så lenge, er det ikke da rimelig å tro at han kan gi evig liv til fornuftutstyrte skapninger som elsker, tilber, adlyder og tjener ham?

De tjener Skaperen i sin ungdom

24, 25. a) Hva er langt bedre for unge mennesker enn å trakte etter materielle ting? b) Forklar hvorfor det er så uforstandig å leve for materielle ting.

²⁴ Det er mye innen forretningsverdenen som unge mennesker kan gå inn for for å fremme selviske interesser. Men vil de få noe varig gagn av å følge en slik handlemåte? De materielle ting som menneskene på Noahs tid traktet etter, var ikke til noen hjelp for dem da vannflommen kom. Ville det ikke være mest forstandig å sette livet høyere enn penger og materielle eiendeler? Unge mennesker nå i de «siste dager» kan gjøre det ved å la tjenesten for Skaperen komme foran materielle ting. — Luk. 12: 15, 22, 23.

²⁵ Materielle eiendeler blir med tiden forringet og blir utslitt ved bruk, og det gagn en kan ha av dem, er følgelig av begrenset varighet. Tenk for eksempel på en som bruker hele sin ungdoms styrke og energi i et firma som til slutt gir ham en god inntekt. Han har en stor konto i banken og eier mange verdipapirer, men hvor stor sikkerhet representerer det? En økonomisk krise kan føre til at verdipapirene mister sin verdi og banken stenger, og så står han der uten noen ting. Under en alvorlig pengekrise kan dette til og med skje i land hvor innbyggernes sparekonto er garantert av myndighetene. En inflasjon som ingen har kontroll over, kan også føre til at det han har spart, blir verdiløst. Og selv om ingen av disse tingene skjer, kan han plutselig bli revet bort og bli nødt til å forlate alt det han har arbeidet for og spart seg opp. Hvilket gagn vil han da ha av alle sine penger og materielle eiendeler? — Luk. 12: 16—21.

26. Hvorfor er det bedre å tjene Gud enn å trakte etter materielle ting?

²⁶ En som er ung, kan bruke sin energi til noe langt mer gagnlig ved å tjene sin Skaper. Han vil da følge en handlemåte som fører til at han oppnår Guds gunst, noe som er nødvendig for at han skal kunne bli spart når denne tingenes ordning blir ødelagt. Dette er å ’samle seg skatter i himmelen’, skatter som ikke blir forringet eller ødelagt av tidens tann, eller som mister sin verdi når en dør. Noah og hans sønner adlød Gud og tjente ham, og de samlet seg således «skatter» som gjorde at de fikk overleve vannflommen. Disse ’skattene’ var Guds godkjennelse, velsignelse og beskyttelse. Ville det ikke være forstandig av de unge i vår tid å følge den samme handlemåte, ettersom vi lever i de «siste dager» for denne verden av ulydige mennesker? — Matt. 6: 19, 20.

27, 28. På hvilken måte tjener de unge blant Jehovas vitner sin Skaper, og hvorfor vil de få en langt bedre framtid enn de ungdommene som ikke tjener ham?

²⁷ De unge blant Jehovas vitner gjør dette ved å ta del i den kristne tjeneste. I lydighet mot Bibelens befaling er de opptatt med å forkynne «offentlig og fra hus til hus» og lære andre om de frigjørende sannhetene i Guds Ord. (Ap. gj. 20: 20, NW; Matt. 28: 19, 20; Heb. 13: 15) Det er et fint arbeid, et arbeid som vender menneskenes hjerte til Skaperen og leder dem inn på den vei hvor de vil kunne redde livet.

²⁸ Disse unge menneskene mottar ikke noen materielle goder fordi de tar del i tjenesten, men de mottar åndelige goder, som varer evig. De samler seg «skatter i himmelen». Den framtid Gud har i beredskap for disse unge menneskene, som tjener og adlyder ham, er naturligvis mye bedre enn den kortvarige framtid som ligger foran de ungdommene som ignorerer ham. Er det ikke mye bedre å trakte etter å oppnå evig liv enn å trakte etter materiell rikdom og berømmelse og tilfredsstille sine selviske, sanselige lyster og så bare få leve en kort tid? Disse ungdommene er av den oppfatning at det er det.

29, 30. I hva slags tingenes ordning kan gudfryktige unge mennesker vente å få leve?

²⁹ Tro ikke at de ungdommene som velger å skille seg ut fra flertallet ved å tjene Skaperen, kommer til å leve evig i en tingenes ordning som er preget av vold, selviskhet og usikkerhet. Det er nemlig ikke tilfelle. Når Gud gjør ende på denne voldspregede ordning og alle som holder seg til den, vil den bli erstattet av en ny tingenes ordning. De menneskene som får overleve, vil bli underlagt Guds rikes rettferdige styre.

³⁰ Jesus Kristus er dette rikes konge, og han vil herske med rett og rettferdighet. De mennesker som Jehova Gud ser på med velbehag, vil få leve evig på jorden under fredelige og trygge forhold. (Luk. 2: 14; Es. 9: 6, 7) Dette er Skaperens hensikt, og hans hensikter slår aldri feil. — Es. 55: 11.

Storslagne privilegier for unge mennesker

31. Hva gjør tjenesteprivilegiene i Guds organisasjon de unge i stand til, og hva er ett av disse privilegiene?

³¹ Innvigde unge mennesker kan få storslagne tjenesteprivilegier i Jehovas organisasjon på jorden i vår tid. Disse privilegiene vil gjøre det mulig for dem å utføre et meningsfylt arbeid til gagn for sine medmennesker. Og noe som er langt viktigere, er at det bringer ære til Skaperen. Et av disse privilegiene er at de kan bruke en stor del av sin tid til å kunngjøre Guds hensikter og lære folk om de frigjørende sannheter i Guds skrevne Ord. Det er dette som kalles pionertjenesten. Den kan sammenlignes med det forkynnelsesarbeid Paulus, en av Jesu Kristi apostler, utførte. Han brukte det meste av sin tid til å tjene sin Skaper.

32. Hvordan skaffer pionerene seg det de trenger, og hvordan skaffer de seg «skussmålsbrev»?

³² Paulus hadde et deltidsarbeid for å kunne dekke sine utgifter. (Ap. gj. 18: 3; 20: 34) Pionerene i vår tid har også deltidsarbeid, slik at de kan bruke minst 100 timer i måneden til å forkynne og lære folk om Guds hensikter i deres hjem. Ved å utføre et slikt uselvisk arbeid hjelper unge pionerer et stort antall mennesker til å begynne å følge den handlemåte som Jehova godkjenner, og som vil gi dem en enestående framtid etter at denne tingenes ordning er borte. På denne måten skaffer disse unge menneskene seg «skussmålsbrev», levende brev, som vitner om deres gode gjerninger. — 2 Kor. 3: 1—3.

33. Hvilke ytterligere tjenesteprivilegier kan unge pionerer få del i?

³³ Unge mennesker som har begynt i pionertjenesten, har store muligheter. De kan få gjennomgå Vakttårnets bibelskole Gilead, hvor de vil få forberede seg med tanke på å arbeide som misjonærer i fremmede land. Det er et tjenesteprivilegium som vil gjøre det mulig for unge mennesker å være til virkelig hjelp for mennesker som ikke har hørt om Guds hensikter. De vil få lære disse menneskenes språk, slik at de kan undervise dem i Guds skrevne Ords frigjørende sannheter i deres egne hjem, enten det er jordhytter eller palasser. Noen av de unge menneskene som får slik spesiell opplæring, blir senere tildelt spesielle oppgaver som reisende representanter for Selskapet Vakttårnet, eller de kan bli pålagt det ansvar å føre tilsyn med forkynnelsesarbeidet i et helt land.

34. Hvilke privilegier kan unge mennesker som ønsker å tjene sin Skaper, få ved Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer?

³⁴ Andre unge mennesker har det enestående privilegium å utføre spesielt arbeid i tilknytning til et av de over 90 avdelingskontorene som Selskapet Vakttårnet har. I tilknytning til noen av disse avdelingskontorene er det trykkerier, hvor det blir produsert publikasjoner som er til stor nytte når en skal undervise folk i Guds Ords livgivende sannheter. Særlig ved disse avdelingskontorene er det stort behov for innvigde unge menn og kvinner som ønsker å bruke sine krefter i tjenesten for Gud. Ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor i Brooklyn i New York og farmene i nærheten er det over 1400 innvigde vitner for Jehova, og av disse er det cirka 900 som er under 30 år. De bruker hele sin tid til å framstille bibler og hjelpemidler til studium av Bibelen eller å utføre en av de mange andre oppgaver som må tas hånd om for at hele dette kjempemessige foretagendet skal virke tilfredsstillende. Om kveldene og i week-endene er de opptatt i den kristne tjeneste. Er ikke dette en fin måte for unge mennesker å tjene sin Skaper på i de få årene som er igjen av denne voldspregede tingenes ordning?

35. Hva blir unge mennesker oppfordret til å gjøre?

³⁵ Hvis du er ung, hvorfor vil du da kaste bort livet ditt ved å trakte etter å tilfredsstille sanselige lyster eller prøve å bli rik og få en stilling i denne tingenes ordning, som snart kommer til å forgå? Hvorfor skulle du etterligne de unge menneskene på Noahs tid som traktet etter gale ting og mistet livet i vannflommen? Tenk over alle de ting som viser at vi siden 1914 har levd i de «siste dager». Gi akt på de vise råd Gud har latt nedtegne til gagn for deg i sitt skrevne Ord, og stol på at han vil gjøre det han har sagt at han vil gjøre. Tjen din Skaper, og du vil oppnå en vidunderlig framtid, som han har lovt lydige mennesker.

[Bilde på side 322]

Unge mennesker som tenker på framtiden, samler seg «skatter i himmelen» ved å ta del i den kristne tjeneste