Vi verdsetter de unge som går på Jehovas vei
«Du er mitt håp, Herre, [Jehova], min tillit fra min ungdom av.» — Sl. 71: 5.
1. Hva er enda viktigere for foreldrene enn å se sitt barn ta sine første skritt?
HVOR lykkelige er ikke foreldrene når deres barn begynner å lære å gå! Hvor stolte er de ikke over å se barnet ta sine første skritt! Men en kan spørre: Hvilken vei vil dets skritt lede det inn på etter hvert som tiden går? Vil barnet lære å følge Jehovas vei? Vil foreldrene hjelpe det til å gå på denne veien? Vil det lære å kjenne «livets vei» og «redelighetens sti»? Eller vil det komme til å slå inn på de ondes vei og følge den sti som de ugudelige går på? Mye avhenger av den opplæring barnet får på et tidlig tidspunkt i livet og den veiledning dets foreldre gir det. — Sl. 16: 11; 27: 11, NW; Ordspr. 4: 14, 18.
2. Hvilken tendens har en forfatter merket seg?
2 Forfatteren James Michener kom for en tid siden i en artikkel inn på det faktum at mange barn slutter å følge en rett handlemåte. Til tross for at artikkelen het «Det som er godt ved dagens ungdom», rettet den søkelyset mot de nåværende ungdomsproblemer og snakket om «de senere års stormende ungdomsopprør», «generasjonskløften og den kulturelle kløft», «narkotikakulturen» og tendensen til vold. I artikkelen sier han: «I Philadelphia er det for eksempel i de senere år blant skoleelever blitt begått omkring 50 mord i året — mange av dem på veien til eller fra skolen. Dette er på ingen måte en liten forandring; det er en revolusjon av usedvanlige dimensjoner. Blant all slags ungdom finner jeg en uregjerlig innstilling, en mangel på positiv reaksjon på tukt og noe som er svært påfallende, en fullstendig forandring i innstillingen til ordforrådet, idet det mest sjofle språk nå blir godtatt som normen.»
3. Hvor alvorlig er ungdomskriminaliteten?
3 Over hele verden gjør de samme ungdomsproblemene seg gjeldende. I en artikkel i London-avisen Daily Mail het det: «Barn helt ned i ti-årsalderen begår i stadig større utstrekning overfall og voldsforbrytelser. En undersøkelse som er foretatt av Scotland Yard, avslører en alarmerende økning i antall ungdommer som er innblandet i forbrytelser.» Fra Brasil blir det meldt om at en i «Sao Paulo og Rio de Janeiro nå begynner å slå hardt til mot den hurtig økende ungdomskriminalitet. Politiet anslår at ungdomsforbrytelsene vil øke med minst 12 prosent i år. ’Noen foreldre lærer til og med sønnene sine knepene,’ sa en politimann». I Los Angeles var det i fjor flere barn (i alt 104) enn voksne som ble anklaget for mord. I Irland døde en politikonstabel da en flokk barn steinet den patruljebilen han kjørte, og forårsaket en katastrofal kollisjon. I New York ble en 13 år gammel pike pågrepet under et forsøk på å rane en sparebank. I De forente stater er gjennomsnittsalderen for ungdom som rømmer hjemmefra, nå 15 år, og det er ikke uvanlig at barn i den alderen bruker narkotika. Det er derfor tydelig at barn kan bli innblandet i alvorlige vanskeligheter allerede i ung alder. Kan du hjelpe dine barn til å unngå å komme opp i slike vanskeligheter?
4. Bør dette problemet overraske oss i betraktning av det Bibelen sier, og hva kan være til stor hjelp for barn?
4 Det er nok så at noen foreldre som bestreber seg på å anvende Bibelens prinsipper i sitt liv, ofte finner at deres barn ikke reagerer positivt på den veiledning de gir dem, eller at de er opprørske. Men dette er ikke så overraskende hvis vi undersøker tilfellet med de to brødrene Jakob og Esau, som fulgte hver sin handlemåte i livet, eller tar i betraktning at Bibelen viser at i de «siste dager, skulle barn bli «ulydige mot foreldre». (2 Tim. 3: 1, 2) Slike problemer oppstår imidlertid langt oftere i familier hvor barna ikke får noen bibelsk veiledning.
5. Hva fortjener mange foreldre og barn ros for?
5 De foreldre som har troende barn, fortjener virkelig ros for de bestrebelser de har gjort seg for å undervise sine barn i Guds Ord og hensikter. Barna fortjener også ros, særlig når vi tar i betraktning det press mange av dem er utsatt for fra vantro skolekamerater og til og med fra skolelærere som spotter Bibelen. Det er dessuten mange unge som verdsetter Guds Ords visdom til tross for at deres foreldre eller andre i familien har forsøkt å hindre dem i å studere Bibelen eller har satt seg imot det. Etter å ha studert Bibelen kan de si som salmisten: «Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.» — Sl. 119: 105.
Hvordan noen har overvunnet motstand
6. a) Hvilken motstand ble en ung bror på Trinidad utsatt for? b) Hvilken bibelsk veiledning fulgte han?
6 En gutt som studerte Bibelen på Trinidad, fikk stor motstand fra sin familie, særlig fra sin tante. Ved én anledning rev hun buksene av ham for å hindre ham i å gå på møte. En annen gang kom hun til Rikets sal og laget en scene for at han skulle slutte å gå på møtene. Hans mor slo ham. Da han skulle holde sitt første, offentlige bibelske foredrag, ble skoene hans gjemt bort, slik at han måtte låne et par sko av naboen. Men nå er han opptatt i den kristne tjeneste på heltid og har hjulpet andre i sin familie i åndelig henseende. Han har i virkeligheten sagt det samme som det sies i Salme 119: 57—61: «[Jehova] er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord. Jeg bønnfalt deg av hele mitt hjerte: Vær meg nådig etter ditt ord! Jeg ettertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vitnesbyrd. Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud. De ugudeliges strikker har omspent meg, din lov har jeg ikke glemt.»
7. Hvilke velsignelser fikk en ung pike del i fordi hun stolte på Jehovas Ord, trass i at hun møtte motstand?
7 I en annen familie forteller datteren at det var hennes bror som først lærte sannheten å kjenne og begynte å vekke hennes interesse for den, men av en eller annen grunn satte deres mor seg straks imot det. De måtte studere i all hemmelighet og gjorde det under bordet for ikke å bli oppdaget, men deres mor satte snart en stopper for dette, og de fikk ikke engang lov til å nevne Jehovas navn i huset. Senere ble datteren sendt til en pikeskole og ble tvunget til å gå i kirken, til tross for at hun ba presten inntrengende om å la et av Jehovas vitner komme og studere med henne. Lærerne på skolen spottet henne for hennes tro, og mange av hennes skolekamerater gjorde narr av henne og forsøkte å egle seg inn på henne. Da hun senere måtte bo hos et ektepar som tilhørte den lutherske kirke, ga hun ikke opp til tross for at de var sterkt imot hennes tro og til slutt satte henne på gaten. Mens hun gikk i gymnaset, benyttet hun anledningen til å tale til klassen over emnet «Er mennesket blitt til ved utvikling eller ved skapelse?». Deretter leverte hun 24 bøker til sine klassekamerater og startet et bibelstudium. En av de unge hun studerte med, er nå et innvigd vitne for Jehova, og denne unge søsteren har vært alminnelig pioner i over tre år. Slike opplevelser viser at de unge kan vandre på Jehovas vei selv om de møter motstand, og de sier i virkeligheten: «Jeg setter min lit til ditt ord. . . . Jeg vil holde din lov stadig, evinnelig og alltid.» — Sl. 119: 42—44; Pred. 12: 1.
8. Hvordan kan de eldste styrke unge mennesker som blir utsatt for motstand fordi de følger Jehovas vei?
8 I de menigheter hvor det finnes barn og unge som møter slik motstand i familien, bør disse unge bli gitt all den oppmuntring de kan. De eldste i menigheten bør ikke bare hjelpe og oppmuntre familier, men de bør særlig hjelpe og oppmuntre unge mennesker som kommer fra hjem som er splittet i religiøs henseende. De bør snakke med dem i Rikets sal, besøke dem i deres hjem, hvis det er mulig, og invitere dem hjem til seg ved anledning til å delta i bibelske drøftelser og atspredelser sammen med den eldstes egen familie. Disse unge vitnene bør vite at andre i menigheten er sterkt interessert i dem, og det er fint å snakke med dem om det de gjør, og om de mål de har satt seg, og gi dem faderlig og bibelsk veiledning når det er på sin plass. Dette hører også med til den tjeneste en eldste bør utføre i menigheten, og den viser at han setter pris på disse unge, som bestreber seg på å vandre på Jehovas vei til tross for at det blir lagt hindringer i veien for dem. Når andre i menigheten oppmuntrer de unge på denne måten, vil det tilskynde dem til å si som salmisten: «Jeg holder meg til alle dem som frykter deg, og som holder dine befalinger. Jorden er full av din miskunnhet, [Jehova]; lær meg dine forskrifter!» — Sl. 119: 63, 64.
Et fast standpunkt
9. Hvilke skriftsteder har hjulpet mange unge mennesker til å avlegge et fint vitnesbyrd til forsvar for den kristne nøytralitet?
9 Kristne ungdommers ulastelighet og nøytralitet blir satt på prøve på mange måter, særlig mens de går på skolen. Noen steder oppstår det ofte problemer i forbindelse med nasjonalsanger og flagghilsing, ettersom myndighetene ønsker å fremme nasjonalismen. Som gruppe betraktet har unge kristne vitner for Jehova stått fast under et slikt press og har derved bevart sin kristne nøytralitet, selv om det for noens vedkommende har betydd at de er blitt utvist fra skolen. De som har hatt i tankene det bibelske prinsippet i 2 Mosebok 20: 4, 5 («Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning . . . Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem») og det eksempel som ble satt av de tre trofaste hebreerne, som er omtalt i Daniel, kapittel 3, og som avholdt seg fra å tilbe billedstøtten, har imidlertid fått styrke til å utholde disse prøvene, og de har derved avlagt et fint vitnesbyrd på skolen og overfor myndighetene. — Ordspr. 20: 11.
10. Hvilken velsignelse fikk en skolepike på grunn av det faste standpunkt hun inntok?
10 California ble en 11 år gammel pike spurt av en skolevenninne om hun var et av Jehovas vitner. Skolevenninnen mente at hun måtte være det, ettersom hun ikke reiste seg og sang nasjonalsangen. Besteforeldrene til denne venninnen hadde vakt hennes interesse for sannheten, og nå ønsket hun å ha et bibelstudium til tross for at hennes foreldre ikke var interessert. Det varte ikke lenge før andre også viste interesse for studiet, og på et tidspunkt var det 11 som studerte sammen i frikvarterene på skolen. Det standpunkt denne piken tok for det hun trodde på, resulterte i at det ble avlagt et fint vitnesbyrd for andre.
11. a) Hva kan en som er flink på skolen, bli fristet til? b) Hvilket press er unge vitner blitt utsatt for når det gjelder klesdrakt og hårfasong, og hvordan har de motstått dette presset?
11 Selv om ikke spørsmålet om nasjonalisme alle steder øver like stort press på de unge, er det andre ting som kan gjøre det. En som er flink på skolen, blir ofte oppfordret til å søke en «høyere utdannelse» eller blir lokket av de materielle fordeler han kan oppnå gjennom et verdslig arbeid. (1 Tim. 6: 17, 20, 21) På skolen er det også mange som blir utsatt for press når det gjelder klesdrakt og hårfasong. Men unge vitner har nektet å kle seg som verdslige ungdommer og har unngått å godta klesmoter som kan være usømmelige og kanskje kan føre til umoral eller til at de blir satt i klasse med opprørske grupper. En søster ble ertet med at hun var «urørbar på grunn av hennes sømmelige klesdrakt, men hun forklarte rett og slett at som et Jehovas vitne var dette den normen hun fulgte. En far til sju barn forteller at i hans familie har de ikke hatt noen problemer med usømmelige klesdrakter eller ytterliggående hårfasonger, for foreldrene insisterte på at håret skulle ha en bestemt lengde, og at klesdrakten skulle være sømmelig. Dette har i virkeligheten vært til beskyttelse for familien, for barna synes nå at andre barn i nabolaget har en merkelig måte å kle seg på, og de ønsker ikke å være sammen med dem.
12, 13. Hvordan tjener de bibelske normer som en beskyttelse?
12 Disse foreldrene har også vært i stand til å veilede sine barn i spørsmål om underholdning ved å fastsette normer som er i samsvar med Bibelens prinsipper når det gjelder musikk, lesestoff og fjernsynsprogrammer. En slik opplæring er av stor verdi senere, når barna blir så gamle at de velger sin egen form for underholdning, hva slags filmer de skal se, hvilke sanger de skal synge, og hvilke ting de skal interessere seg for.
13 Frykt for å mishage Jehova vil også hjelpe barna til å holde ut under det press de blir utsatt for på skolen — utfordringer til å være med på forskjellige dumdristige ting, deriblant å prøve narkotika. (Sl. 111: 10) Mange unge vitner har oppdaget at den beste måten å unngå å komme i vanskeligheter eller å unngå dårlig omgang på er å fortelle andre hva de tror. Hvis det blir kjent at en er et Jehovas vitne, fordi en snakker med andre om Bibelens sannheter når en har anledning til det, vil det frastøte dem som ikke har et godt hjerte, eller som ikke følger høye normer, mens det vil tiltale dem som har en rett innstilling.
De deler det gode budskap med andre
14. Hva har mange unge vitner gjort for å dele sannheten med andre på skolen? Nevn eventuelle lokale opplevelser.
14 Mange unge vitner har benyttet seg av de anledninger de har til å dele det gode budskap med andre på skolen, idet de har vitnet for både lærere og klassekamerater. Noen har basert sine stiler eller kommentarer til drøftelser i klassen på Bibelen eller på stoff som de har funnet fram til ved hjelp av innholdsfortegnelsene i Selskapet Vakttårnets publikasjoner. De benytter de gode anledninger de har til å avlegge et vitnesbyrd på skolen, og har fra tid til annen gjort det ved å tilby blad av spesiell interesse eller boken Er mennesket blitt til ved utvikling eller ved skapelse?, som det er blitt levert tusenvis av eksemplarer av på denne måten. De har funnet at følgende ord av salmisten er sanne: «Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunner på dine vitnesbyrd.» — Sl. 119: 99.
15. Nevn et eksempel på et vitnesbyrd som ble avlagt av en våken ungdom på skolen.
15 I staten Arkansas i USA kom et ungt vitne, en pike, til å tenke på en artikkel om søm som hadde stått i bladet Våkn opp! Hun tenkte at den ville passe bra i den timen de hadde husholdningslære, og hun tok med seg bladet til læreren, som leste artikkelen høyt for hele klassen. Senere tok hun med seg andre publikasjoner, og det ble opprettet et studium med læreren. Et ungt vitne i Vest-Tyskland studerte emnet om narkotika med tanke på å avlegge et vitnesbyrd i klassen, hvor det skulle være en drøftelse etter at det var blitt vist en film om narkotika. Da læreren spurte ham om hvilke iakttagelser han som et Jehovas vitne hadde gjort, løste han oppgaven så bra at han fikk lov til å tale til enda to klasser i over to timer, idet han brukte Bibelen og de publikasjoner han hadde tatt med. Senere ble han innbudt til å tale til 16 andre klasser i fire timer. Til sammen talte han til 691 elever og leverte hundrevis av blad.
16. Hvordan har andre delt sannheten med sine skolekamerater?
16 På Kypros hadde en ni år gammel kristen gutt anledning til å avlegge et fint vitnesbyrd da det i klassen ble spurt om hva Jehovas vitner tror. Etter at andre i klassen hadde kommet med noen få kommentarer, sa han at ettersom han var et Jehovas vitne, ville han være den som var best i stand til å besvare spørsmålet, og så fortsatte han helt uforberedt å snakke om hvordan Jehovas vitner er kristne som tilber Jehova, ettersom han både er Skaperen og Jesu Far. Han besvarte en innvending ved å peke på at det er i harmoni med Bibelen å unnlate å ta del i væpnet konflikt, for da Jesus ble født, sa englene: «På jorden fred blant mennesker av god vilje.’ (Luk. 2: 13, 14, NW; jevnfør Matteus 11: 25.) En ung kristen pike i California benyttet også anledningen til å avlegge et vitnesbyrd da hun ble valgt ut til å holde avskjedstalen da hennes klasse sluttet på skolen. Dette unge vitnet for Jehova talte til 800 mennesker over emnet «Mitt håp for framtiden» og avla et fint vitnesbyrd om Bibelens løfter. Men som hun sa: «Jeg kunne aldri ha gjort det uten Jehovas hjelp.»
17. a) Hvilken fin opplevelse hadde et ungt vitne i Chile på skolen? b) I hvilken forstand kan en si at unge forkynnere som avlegger et vitnesbyrd, anvender ordene i Salme 119: 46—48?
17 Har du benyttet deg av slike anledninger til å avlegge et vitnesbyrd? Hvis du gjør det, kan det hende at du får det samme privilegium som en 13 år gammel forkynner av Guds rike i Chile fikk. Læreren fortalte klassen at Bibelen er en myte, og at utviklingslæren er sann, og den unge forkynneren kom derfor med noen kommentarer for å forklare hvorfor hun ikke var enig i dette. Det varte ikke lenge før noen av elevene ba henne om å undervise dem i Bibelen, og snart hadde hun fått samlet en gruppe på 27 elever som hun studerte med to ganger i uken. Hun forberedte seg omhyggelig og ga dem til og med skriftlig repetisjon. Ved slutten av året gikk skolens rektor med på at disse skriftlige oppgavene skulle betraktes som en del av elevenes vanlige skolearbeid. Nå er det tre barn fra denne gruppen som kommer på møtene. — Sl. 119: 46—48.
18. Hvordan har mange tjent Jehova mens de var unge og hvilket gagn har de hatt av det?
18 Andre har benyttet fridager og skoleferier til å ta del i felttjenesten, og mange som er døpt, har vært midlertidige pionerer. Dette bygger opp deres åndelighet og tjener dessuten til å lede andre til menigheten. Denne midlertidige pionertjenesten fører ofte til heltidstjeneste. En ung kristen pike som har vært opptatt i heltidstjenesten i fire år, skrev nylig: «Jeg skulle ønske at jeg kunne få alle unge brødre og søstre til å forstå hvilken glede det er å tjene Jehova mens en er ung. Mange unge føler kanskje at de vil bli altfor bundet hvis de tar opp forkynnelsesarbeidet på heltid, men i virkeligheten forholder det seg stikk motsatt. En føler at en har mer frihet, fordi en vet at en gjør det som en bør gjøre, og den tid en har til rådighet for seg selv, kan en glede seg over, for en har fred i sinnet og en ren samvittighet.»
19. Hva bør en ta i betraktning når en setter seg visse mål i livet, og hvordan kan en hjelpe de unge hva dette angår?
19 De mål som blir holdt fram for de unge både av deres familie og av menigheten, hjelper dem til å gå på Jehovas vei. Hvilke mål har du? Tenker du på å ta opp heltidstjenesten og gjøre Jehovas vilje? Eller har du satt deg som mål å dyrke dine personlige interesser — å få et arbeid, kjøpe en bil og bli gift? Selv om det ikke er noe galt i å ha slike mål, mangler de i seg selv en viktig faktor som gjør livet glederikt, nemlig tjenesten for Skaperen. De kan sammenlignes med de ønsker som folk på Noahs tid hadde. De «ga ikke akt» på Noahs advarsel «før vannflommen kom og feide dem alle vekk». (Matt. 24: 38—42, NW) Når foreldrene oppmuntrer barna til å sette tjenesten for Riket på førsteplassen i sitt liv, reagerer de ofte positivt. Dette var tilfelle i en familie hvor det er fem piker som alltid ble oppmuntret til å gjøre pionertjenesten til sitt mål når de var ferdig med skolen. Nå tar tre av dem del i denne tjenesten, og deres to yngre søstre har vært midlertidige pionerer sammen med foreldrene.
20. Hva kan unge vitner gjøre for å hjelpe menigheten på en måte som det vil bli satt stor pris på?
20 Uansett om vi tar opp heltidstjenesten eller ikke, kan vi alle komme med oppbyggende kommentarer på møtene og være med på den teokratiske tjenesteskolen i Rikets sal. Alle setter stor pris på de bestrebelser de unge gjør seg på denne måten. Andre er med glede med på å holde Rikets sal ren og pen. Mange unge har arbeidet sammen med eldre i menigheten i forbindelse med bygging av Rikets sal, og har ikke bare lært noe om bygging, men har også hatt et oppbyggende, åndelig fellesskap med sine brødre. Og senere er det anledning til å være med på å klippe gressplenen og stelle området rundt salen, eller å hjelpe til med ting som må gjøres inne i lokalet, for eksempel ordne plattformen, stille inn mikrofonene og hjelpe til med rengjøring eller andre ting. Mange har uttalt seg rosende om den gode oppførsel som unge forkynnere legger for dagen i Rikets sal. Hvor fint er det ikke når unge brødre og søstre hilser på besøkende og presenterer seg eller gir uttrykk for sin verdsettelse av et foredrag en bror nettopp har holdt! Og ettersom det er så mange barn på møtene, vil det gode eksempel som blir satt av dem som har lært å være høflige og følge med på møtene, være til stor hjelp for de nye eller dem som er yngre.
21. Hvilke privilegier kan de som går på Jehovas vei, få del i?
21 Mange foreldre har fortalt om den glede det har gitt dem å se sine barn gjøre framskritt i åndelig henseende og overvinne press fra verden og få del i større tjenesteprivilegier. Noen er blitt pionerer eller misjonærer, noen har tatt opp tjenesten som krets- eller områdetilsynsmenn, andre er blitt medlem av en Betel-familie og mange er menighetstjenere og eldste i en menighet. En stor del av de framskritt de har gjort, kan tilskrives det gode grunnlag som ble lagt da de var barn. De unge som samarbeider med sin familie og med menigheten, kan vente at Jehova vil velsigne og belønne dem. — Ordspr. 22: 6.
22. Hvordan får 2 Mosebok 20: 12 sin anvendelse i vår tid?
22 Det er ikke lett å bevare sin ulastelighet når en blir utsatt for press fra denne tingenes ordning, men de som er fast bestemt på å gå på Jehovas vei, vil ha hans velsignelse og støtte. Annen Mosebok 20: 12 formaner: «Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land [Jehova] din Gud gir deg.» Disse ordene ble rettet til israelittene før de gikk inn i det lovte land, og de har derfor en spesiell betydning nå da vi nærmer oss enden på denne tingenes ordning og ser den nye, rettferdige ordning raskt nærme seg. Det er viktig at de unge respekterer og ærer, ikke bare sin jordiske far og mor, men også sin himmelske Far, Jehova, og hans hustrulignende organisasjon. (Ordspr. 1: 8, 9) Når de gjør det, kan de tillitsfullt se fram til å oppnå en plass i den nye ordning som Jehova har lovt. Ja, vi verdsetter de unge som går på Jehovas vei. — Ordspr. 3: 1—7.