’Gjør disipler, idet dere døper dem’
«Jeg har fått all myndighet i himmel og på jord. Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» — Matt. 28: 18—20, NW.
1. Hvem hørte Jesu påbud om å ’gjøre disipler og døpe dem’?
DET var Jesus Kristus som uttalte disse ordene på et fjell i Galilea etter sin død og oppstandelse. Hans disipler, deriblant Matteus, som skrev dem ned til gagn for oss, hørte dem. Hvor mange av Jesu disipler som hørte ham komme med dette påbudet, vet en ikke med sikkerhet. De 11 trofaste apostler var til stede, men det kan ha vært mange flere. (Matt. 28: 16) Mange bibelforskere mener at det var i Galilea de 500 som apostelen Paulus nevner så Jesus ved en anledning etter hans oppstandelse, var samlet, for det var der Jesus hadde så mange disipler. (1 Kor. 15: 7) Noen mener at Jesu ord i Matteus 28: 10: «Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de få se meg,» var rettet til flere enn de 11 trofaste apostler. Dette er imidlertid noe vi ikke kan være sikker på.
2. Hvordan kan en si at Jesu påbud kom på det rette tidspunkt, og hva åpnet det veien for?
2 Det som er sikkert, er at Jesus Kristus ble oppreist, og at det var vitner til det faktum at han påbød sine etterfølgere å gå og gjøre disipler, idet de døpte dem. Disse ordene uttalte Jesus på det rette tidspunkt, nemlig da hans disipler trengte veiledning med hensyn til hva de skulle gjøre. Jesu påbud åpnet veien for utførelsen av et stort undervisningsarbeid som skulle komme til å omfatte alle folkeslag. Hvor begeistret må ikke disiplene ha vært over å få dette påbudet sammen med forsikringen om at Jesus Kristus ville støtte dem i dette store, verdensomfattende arbeid!
3. a) Hvorfor var det ingen som misforsto hva som skulle gjøres? b) Hva er en disippel?
3 Kunne det herske noen misforståelse med hensyn til det arbeid som Kristus Jesus sa at hans sanne etterfølgere skulle utføre inntil avslutningen på tingenes ordning? Det kunne det neppe, for de menn som hørte ham tale, var hans disipler. De visste at en disippel er en elev eller en som blir undervist. Deres oppgave var derfor å undervise andre, slik at de kunne bli Kristi etterfølgere, som de selv var.
4. Fortell hvordan Andreas og Simon ifølge Johannes 1: 35—43 ble Jesu disipler.
4 Jesu første disipler ble undervist av døperen Johannes, som forberedte dem til å bli Jesu disipler. Andreas var en av døperen Johannes’ disipler som Johannes selv gjorde kjent med Jesu lære. Etter at Andreas hadde hørt på Jesus en stund, fortalte han det han hadde hørt, til sin bror, Simon, som også ble Jesu Kristi disippel og en apostel. — Joh. 1: 35—43.
5. Hvordan ble Filip og Natanael disipler ifølge Johannes 1: 44—52?
5 Filip var også en som på et tidlig tidspunkt i Jesu forkynnelse lærte å bli en av hans etterfølgere. Så snart Filip var blitt en disippel, viste han at han hadde den rette ånd, for han ønsket å fortelle andre det gode budskap. Han fikk Natanael interessert i å bli en av Jesu Kristi disipler. — Joh. 1: 44—52.
6. a) Hvordan viste Jesus helt fra begynnelsen av sin tjeneste at han hadde i tankene at hans disipler skulle gjøre andre til disipler? b) Hvordan ble de forberedt til å utføre dette arbeidet?
6 Det er ingen tvil om at Jesus helt fra begynnelsen av sin tjeneste på jorden hadde i tankene det arbeid som består i å gjøre disipler, som hans etterfølgere skulle utføre. Det var dette som var betydningen av de ordene han rettet til Andreas og Peter, som fisket i Gennesaret-sjøen: «Følg meg, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!» (Matt. 4: 19) Jakob og Johannes var to andre fiskere som forlot sine båter for å følge Jesus, og som selv hørte ham undervise og forkynne og også var vitne til mirakler han utførte. (Matt. 4: 21—23) Ved sitt samvær med Jesus lærte de således hvordan en gjør disipler. De første av Jesu disipler så hvordan Jesus innbød andre til å bli hans etterfølgere, for eksempel Matteus, som forlot sitt yrke som toller for å bli Jesu etterfølger. De lærte av de undervisningsmetoder som Jesus benyttet. — Matt. 9: 9.
7. a) Hvor underviste Jesus hele skarer av mennesker? b) Nevn noen av de ting Jesus lærte ifølge Matteus kapittel 5, kapittel 6 og kapittel 7.
7 En av de metoder Jesus benyttet i det arbeid som består i å gjøre disipler, var å fortelle folk som var samlet, om Guds hensikter. I evangelieberetningene blir det mange ganger nevnt at Jesus talte til grupper eller skarer av mennesker. Han forkynte i byer og landsbyer og i synagoger, ja, overalt hvor folk var samlet. (Matt. 9: 35) Han talte også ved bredden av en sjø. (Matt. 13: 1) Den preken Jesus holdt i en fjellskråning i nærheten av Kapernaum, den byen Matteus oppholdt seg i da han ble oppfordret til å bli en etterfølger av Jesus, gjorde dypt inntrykk på Matteus. Denne prekenen er gjengitt i Matteus 5: 3 til 7: 27, og den er et fremtredende eksempel på hvordan Jesus lærte mennesker å holde budene. De ni saligprisningene viser hva disiplene burde søke, hva de burde vite, og hva de burde gjøre. Jesus kom inn på slike emner som ekteskapsbrudd, skilsmisse, det å elske sine fiender, hvordan en skal be, hvordan en bør betrakte åndelige ting sammenlignet med materielle ting, hvordan en bør handle overfor andre, betydningen av å følge den smale vei, som fører til liv, hvorfor en må frambringe gode frukter, og betydningen av å bygge på det faste, åndelige grunnlag ved å gjøre det Jesus sa. Hvilken enestående veiledning var ikke dette! Det var et eksempel på hvordan en kan gjøre disipler ved å holde et offentlig foredrag til en hel skare mennesker.
8. a) Hvor underviste Jesus da han holdt fram det som er nevnt i Lukas 4: 16—21, og underviste han ofte på slike steder? b) Nevn noen av de ting Jesus ifølge Johannes, kapittel 5, lærte folket ved en høytid. c) Nevn noen av de ting Jesus sa i templet, slik det er gjengitt i Matteus, kapittel 22.
8 Synagogene var steder hvor folk vanligvis kom sammen for å lytte. Jesus forkynte og underviste derfor i synagogene. (Matt. 9: 35; 13: 54; Luk. 4: 16—21, 44; 6: 6) Han benyttet også anledningen til å forkynne og undervise ved høytidene, når Guds paktsfolk kom sammen i store skarer. (Joh. 5: 1, 19; 7: 14; 10: 22—30) Det var vanlig at folk kom sammen i templet i Jerusalem, og Jesus unnlot ikke å benytte anledningen til å undervise dem der. (Matt. 21: 23—23: 39) Overalt ble han derfor kjent som Mesteren eller Læreren.
Han gjorde disipler i husene
9. Hvorfor var det praktisk for Jesus å snakke med folk i deres hjem?
9 Den store Mester visste hvordan han skulle snakke med folk i deres hjem, og han ga således mange anledning til å bli hans disipler. Finnes det et bedre sted hvor en kan bli undervist av en besøkende lærer? Der kan en sitte uforstyrret og snakke om tingene. Jesu disipler la merke til hvordan Jesus benyttet forskjellige anledninger til å gå inn i folks hjem og undervise dem der.
10. a) Hvilket undervisningsarbeid utførte Jesus i et hus i Betania? b) Hva lærte disiplene angående tro i forbindelse med Lasarus’ død?
10 I Betania tok Marta imot Jesus i sitt hus. Dette gjorde det lett for Marta, Maria og Lasarus å lære av Jesus. Jesus fikk dem til å forstå at åndelige ting er viktigere enn de materielle, idet han sa at ’Maria valgte den gode del’ ved å lytte til hans ord. De ble troende. Senere, da Lasarus døde, innrømmet Marta åpent: «Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.» En slik tro blir belønnet, og Jesus utførte det store mirakel som besto i å oppreise Lasarus fra de døde. Gjennom denne opplevelsen fikk disiplene et forhåndsglimt av den oppstandelse som skulle finne sted i framtiden. Hvilken trosstyrkende opplevelse var det ikke for alle disiplene å være vitne til dette! — Luk. 10: 38—42; Joh. 11: 19—27.
11. Hvorfor gikk Jesus til Sakkeus’ hus, og hva var noen av de ting han lærte om der?
11 En annen som ble undervist av Jesus i sitt hjem, var Sakkeus, som bodde i Jeriko. Ved å undervise i dette hjemmet var Jesus i stand til å bygge opp en tro som ville føre til frelse for dem som bodde i huset, for han sa: «I dag er frelse blitt dette hus til del, . . . for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.» Noe av det som skjedde, og det han der lærte andre om Guds rike, er gjengitt i Lukas 19: 1—27.
12. Hva forklarte Jesus ifølge Markus 7: 17—23 sine disipler da de oppholdt seg i et hus?
12 Disiplene stilte ofte selv spørsmål og fikk verdifulle opplysninger når de oppholdt seg i husene. Eksempler på dette finner vi i Matteus 17: 25—27, hvor vi leser at disiplene fikk vite hvorfor en bør betale skatt. Andre eksempler finner vi i Markus 7: 17—23, hvor det sies at de ba om å få en forklaring på en lignelse som Jesus hadde fortalt, og i Markus 10: 10—12, hvor vi får vite at de lærte mer om ekteskap og skilsmisse.
13. Hvilket påbud ga Jesus sine disipler i forbindelse med det å forkynne for folk i deres hjem?
13 Når Jesus sendte sine disipler ut for å forkynne Rikets budskap i byer og landsbyer, sa han til dem at de skulle finne herberge i hjemmene. Mens disiplene oppholdt seg i huset, ville de få anledning til å snakke med folk, for Jesus sa: «Om noen ikke tar imot eder og ikke hører på eders ord, da gå ut av det hus eller den by, og ryst støvet av eders føtter!» De skulle bare oppholde seg der hvor folk ville høre på det de fortalte om Riket. Det var tydeligvis noen beboere som ville lytte og bli disipler, mens andre ikke ville benytte den anledning de hadde til å lære. (Matt. 10: 7—14; Luk. 10: 1—7) Både ved Jesu eksempel og ved personlig erfaring lærte disiplene således hvordan en kunne gjøre andre til disipler i deres eget hjem.
Jesus underviste ved å tale til fremtredende menn
14. Nevn eksempler på hva Jesus sa til fremtredende menn.
14 Jesu disipler hørte mange av de ting Jesus sa til de skriftlærde, fariseerne, prestene og herskerne. Et eksempel på dette er Jesu ord i Matteus 15: 3—11, som er rettet til noen av disse menneskene i Jerusalem. Jesus viste her motsetningen mellom Guds bud og menneskers tradisjoner, og disiplene lærte hvilken respekt en bør ha for Guds bud. Lukas 15: 1—10 viser hvordan Jesus talte i lignelser til fariseerne og de skriftlærde om et tapt får og en tapt sølvpenning, men til gagn for sine etterfølgere. Disiplene lærte også av Jesus da han snakket med sadduseerne om oppstandelsen. (Luk. 20: 27—40) I Johannes 18: 19—37 fortelles det om hvordan Jesus talte til ypperstepresten og landshøvdingen, og her lærte disiplene ikke bare hvordan de skulle snakke med landshøvdinger, men også hvordan deres handlinger var påvirket av den kjensgjerning at Riket ikke er av denne verden. Det finnes mange andre eksempler i evangelieberetningene. Hans etterfølgere skulle også i framtiden avlegge vitnesbyrd for fremtredende menn. — Matt. 10: 17, 18.
Møter hvor han lærte disiplene sine påbud
15. Nevn en anledning da Jesus holdt et møte og underviste sine disipler.
15 Apostlene, som var nær knyttet til Jesus, lærte mye av ham ved mange anledninger når han samlet dem på et bestemt sted. Det møtet som er omtalt i Matteus, kapittel 10, kan kalles et tjenestemøte hvor Jesus presiderte. I Matteus 13: 36 fortelles det om et møte som ble holdt for å forklare noen lignelser. I Markus 9: 1—13 finner vi et eksempel på hvordan en liten gruppe var samlet for å få spesiell veiledning angående framtiden, idet Peter, Jakob og Johannes fikk se forklarelsen på berget og deretter fikk forklart forskjellige ting angående Elias. Et møte ble også holdt på Oljeberget, hvor Jesus besvarte deres spørsmål angående ’tegnet på hans komme og på verdens ende’. I dag høster Jesu etterfølgere gagn av de samme opplysninger, samtidig som de følger det påbud han ga om å forkynne det gode budskap om riket på hele den bebodde jord. — Matt. 24: 3—14.
16. Hvilke andre ting lærte Jesus ifølge Johannes, kapitlene 13 til 17, sine disipler ved det møtet da han innstiftet aftensmåltidet til minne om sin død?
16 I en sal i Jerusalem ble det også holdt et trosstyrkende møte da Jesus talte til sine trofaste apostler som var kommet sammen med ham for å feire den siste påske som hadde noen betydning. Han innstiftet da det aftensmåltid som skulle feires til minne om hans død. Ved denne anledningen ga Jesus dem også det nye bud som skulle identifisere dem som sanne kristne, nemlig at de skulle ha innbyrdes kjærlighet. (Joh. 13: 34, 35) Dette ble etterfulgt av de begivenheter som Johannes omtaler i kapitlene 14 til 17 i sin evangelieberetning. Her blir det blant annet vist hvordan de som elsker Kristus, holder hans bud, hvordan de som greiner på et vintre kan bære mye frukt, at de ikke er en del av verden og ville bli hatet og forfulgt slik Jesus ble, og at de skulle få hjelp av den hellige ånd. Den bønn Jesus ba ved denne anledning, var ikke bare gripende, men også meget opplysende. Den viste dem at det ville bli andre (nye disipler) som ville komme til å tro på Jesus på grunn av de ord som de trofaste disipler talte, og at alle skulle være forent. (Joh. 17: 20, 21) På denne måten gjorde Jesus kjent for dem noen av sine bud som han visste at mennesker av alle folkeslag senere måtte lære i forbindelse med det store arbeid som består i å gjøre disipler.
De visste hva de skulle gjøre
17. a) Hvilket eksempel satte Jesus med hensyn til det å gjøre disipler? b) Nevn et eksempel fra Apostlenes gjerninger som viser at disiplene benyttet de samme metoder som Jesus.
17 Jesus benyttet alle slags steder og metoder for å gjøre disipler, idet han tok hensyn til folks skikker og hvor de kom sammen for å lytte. Når som helst han hadde anledning til det, offentlig eller privat, forkynte han sannheten for menneskene og lot lyset skinne med det resultat at noen ble disipler. Den omfattende beretning om det arbeid Jesus utførte, og det som fortelles om hvordan han lærte sin disipler å holde hans bud, viser tydelig at apostlene forsto hva Jesus mente da han sa til dem at de skulle ’gjøre disipler’. Ved selv å ta ledelsen gjorde han det mulig for dem å følge hans eksempel: «Og det skjedde da Jesus var ferdig med å gi sine tolv disipler disse forskrifter, da dro han derfra for å lære og forkynne i deres byer.» (Matt. 10: 5—11: 1) Apostlenes gjerninger inneholder en enestående beretning om det arbeid mange av Jesu etterfølgere utførte i forbindelse med det å gjøre disipler. De forkynte det gode budskap over hele Romerriket ved hjelp av alle praktisk anvendelige metoder. — Ap. gj. 1: 8; 16: 30—34.
18. Nevn noen av de praktiske metoder som blir benyttet i vår tid for å gjøre disipler.
18 I vår tid må det utføres et lignende arbeid, og vi vet også hvordan det skal gjøres. Vi har beretningene om Jesu tjeneste og om det arbeid disiplene utførte med stort hell i det første århundre. I dag benytter vi også alle praktisk anvendelige metoder for å forkynne det gode budskap og gjøre disipler, deriblant slike moderne ting som det trykte ord, høyttaleranlegg ved store møter, kringkasting, telefoner, fotografier, grammofonplater, lydbåndopptak og så videre. En av de mest effektive måter å gjøre disipler på, er imidlertid å gå fra hus til hus, finne interesserte mennesker og opprette et bibelstudium med dem i deres eget hjem. Det blir dessuten forkynt for mennesker under reiser, på arbeidsplasser, i frokostpauser, i parker, på gater, på skoler, ja, overalt hvor det er anledning til det. Ettersom det kan avlegges vitnesbyrd ved så mange forskjellige anledninger, har alle kristne mulighet for å kunne gjøre det. I noen tilfelle er det ikke bare én persons, men flere personers anstrengelser som fører til at noen blir gjort til disipler, akkurat som det var i det første århundre, da Paulus forklarte at han «plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst». — 1 Kor. 3: 6.
19. Hva er det som viser at Jehova Gud har velsignet de metoder som er blitt benyttet for å gjøre disipler?
19 Som følge av at Jehova Gud har velsignet det arbeid som består i å gjøre disipler, blir det nå utført i 208 land. Det blir forkynt for mennesker av alle folkeslag, og det er nå over 1 650 000 kristne vitner for Jehova som tar del i dette arbeid. — Matt. 24: 14.
[Bilde på side 394]
Jesus snakket med andre om Guds Ord, både i private hjem og på offentlige steder. Han snakket for eksempel med en kvinne som han traff ved en brønn i Samaria