Spart for å bli hogd ned sammen med kongens fiender
1. Hvilket advarende eksempel fra fortiden viser at det kan få alvorlige konsekvenser for oss å forkaste jordens nye Konge?
ETTERSOM vi lever i «endens tid» for den nåværende «tingenes ordning», kan det få de alvorligste konsekvenser for oss å forkaste jordens nye Konge. (Dan. 12: 4; Matt. 24: 3, NW) For 1900 år siden fikk det meget alvorlige konsekvenser for israelittene, som levde i endens tid for den jødiske tingenes ordning, som hadde tilknytning til Jerusalem og denne byens tempel. (Heb. 9: 26) Dette tjener som et advarende eksempel for oss som lever i dag. Alvoret blir understreket i Jesu lignelse om mannen av høy byrd som ga ti pund til ti av sine tjenere.
2. Når forlot Jesus jorden som den framtidige Konge, og hvem var hans «landsmenn» som sendte sendemenn etter ham for å motsette seg hans kongedømme?
2 I lignelsen sier Jesus videre: «Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn av sted etter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.» (Luk. 19: 14) Det var etter sin oppstandelse fra de døde at Jesus, som var blitt salvet med Guds hellige ånd for å bli den messianske Konge, forlot jorden og fór opp til himmelen. Det skjedde bare ti dager før pinsefestens dag i år 33 e. Kr. Ettersom Jesus var en kjødelig israelitt, var det israelittene eller jødene som var «hans landsmenn». I samsvar med dette sier Bibelen: «Da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, for at vi skulle få barnekår.» (Gal. 4: 4, 5) «Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.» (Joh. 1: 11) Spørsmålet blir nå: På hvilken måte sendte Jesu jødiske landsmenn sendemenn etter ham etter at han hadde fart opp til himmelen, for å fortelle at de ikke ønsket at han skulle være konge over dem?
3. Hvordan kunne hans «landsmenn», som var av kjøtt og blod, sende sendemenn etter ham for å motsette seg hans kongedømme?
3 Ingen jødiske sendemenn av kjøtt og blod kunne fare opp til himmelen og tre fram for Guds åsyn og si til ham at han ikke måtte gi det messianske kongedømme til sin oppstandne Sønn, Jesus. De behøvde imidlertid ikke å gjøre dette. De gjorde Gud kjent med sitt standpunkt på en like effektiv måte. Hvordan? De gjorde det på pinsefestens dag og i tiden deretter, for da kom Kristi disipler, som hadde gått «under jorden», fram i lyset igjen. På pinsedagen sa apostelen Peter, som på vegne av de omkring 120 disiplene talte til over 3000 jøder som var samlet i Jerusalem: «Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet [pelfestet, NW].» (Ap. gj. 2: 36) Men var de religiøse ledere i Jerusalem enige i denne uttalelsen om at Jesus var Messias? Å dømme etter de anstrengelser de siden gjorde seg for å motarbeide og forfølge Jesu disipler, var de ikke det. Ved at de offisielt forkastet det vitnesbyrd som disiplene avla om at Jesus var Guds lovte Messias, viste de overfor Gud i himmelen at de ikke ønsket å ha hans oppstandne Sønn som sin messianske Konge. — Ap. gj. 5: 34—39.
4. a) Hva lot Jesu «landsmenn» seg bedra av da de forkastet Jesus som den messianske konge? b) Hva førte det senere til for disse ’landsmennene’, men hvordan gikk det med de jøder som var blitt kristne?
4 Jesu landsmenn hadde sine egne meninger om hvem som burde bli deres konge og inneha stillingen som Messias. De tillot på den måten seg selv å bli bedratt av falske messias’er, falske kristus’er. Det var feilaktige, messianske forestillinger som i år 66 e. Kr. fikk de nasjonalistiske jøder til å gjøre opprør fordi de ikke lenger ville ha keiseren som sin konge. (Joh. 19: 15) De få årene med uavhengighet av Romerriket som de oppnådde, tok slutt da Jerusalem og byens tempel ble lagt i ruiner i år 70 e. Kr. Tusenvis av jøder som var blitt kristne, var glade for at de ikke hadde latt seg bedra til å delta i jødenes messianske opprør, og de fortsatte å «kjøpslå» med de symbolske pundene som Jesus Kristus hadde gitt dem før han dro til det himmelske «land langt borte». De mistet ikke noe av åndelig verdi da den fryktelige ødeleggelsen av Jerusalem kom og de vantro jøder ble atspredt.
De som forøker verdien av det Kongen eier
5. Hva sa den første tjener i lignelsen da ’mannen av høy byrd’ kom tilbake og krevde sine tjenere til regnskap
5 I Jesu lignelse får vi ikke vite noe om hva de ti tjenerne hadde gjort med de pundene som de hadde fått, før ’mannen av høy byrd’ kom tilbake fra sin lange utenlandsreise. Vi leser: «Og det skjedde da han hadde fått kongemakten [eller: riket] og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulle kalles for ham, for at han kunne få vite hva hver av dem hadde vunnet. Da kom den første fram og sa: Herre! ditt pund har kastet av seg ti pund.» (Luk. 19: 15, 16) Ifølge An American Translation sa denne tjeneren: «Dine tjue dollar har ervervet to hundre, herre!» Ifølge Moffatts oversettelse sa han: «Dine fem pund har kastet av seg femti, herre.» Han hadde vunnet ti ganger så mye som han hadde fått.
6. a) Hvem er den første tjeneren et bilde på? b) Hvordan ble det kjøpslått med det symbolske pundet fra pinsedagen av?
6 Ettersom de ti tjenerne i lignelsen er et bilde på alle åndsavlede, salvede disipler av Jesus Kristus fra pinsedagen i år 33 og fram til i dag, er denne første tjeneren et bilde på en klasse eller gruppe av slike kristne disipler. De 12 trofaste apostler og apostelen Paulus tilhørte utvilsomt den klassen. Som apostler eller «utsendinger» utvidet de virkelig det oppdyrkede akerland deres Herre, Jesus Kristus, hadde overgitt dem som noe verdifullt og produktivt som de skulle begynne å bearbeide og «kjøpslå» med. I Apostlenes gjerninger blir det fortalt om hvordan de kjøpslo med det symbolske pundet. Etter beretningen om det som skjedde på pinsefestens dag, står det at de troende kristne «holdt trolig fast ved apostlenes lære», at «mange under og tegn ble gjort ved apostlene», og at «Herren la hver dag dem som lot seg frelse, til menigheten». — Ap. gj. 2: 42, 43, 47.
7. Hva gjorde apostlene når de ble forfulgt, og etter at de var blitt forhørt av Sanhedrinet i Jerusalem?
7 Apostlene fortsatte å forkynne og undervise til tross for at de ble urettferdig straffet fordi de gjorde det. Etter at apostlene var blitt forhørt av Sanhedrinet i Jerusalem, skjedde for eksempel følgende: «De . . . kalte apostlene inn igjen og lot dem hudstryke, og bød dem at de ikke skulle tale i Jesu navn, og så lot de dem gå. Så gikk de da bort fra rådet, glade over at de var aktet verdige til å vanæres for det navns skyld; og de holdt ikke opp med å lære hver dag i templet og hjemme og å forkynne evangeliet om Kristus Jesus [om Jesus som Messias, LB].» — Ap. gj. 5: 40—42.
8. Hvordan gikk det med antallet av troende som følge av apostlenes iherdige forkynnelse og undervisning?
8 De 12 apostlene holdt seg strengt til sin tjeneste, slik det framgår av det de sa til menigheten i Jerusalem: «Vi . . . vil holde ved i bønnen og ordets tjeneste.» (Ap. gj. 6: 4) Det er derfor ikke forbausende at det deretter står: «Og Guds ord hadde framgang [på grunn av den forkynnelse og undervisning som fant sted], og tallet på disiplene i Jerusalem økte sterkt, og en stor mengde av prestene ble lydige mot troen.» Tallet på troende må nå ha steget til over 5000, for litt tidligere i beretningen står det: «Mange av dem som hadde hørt ordet, kom til troen, og tallet på mennene ble omkring fem tusen.» — Ap. gj. 6: 7; 4: 4.
9, 10. a) Hvordan ble virkefeltet utvidet ifølge Apostlenes gjerninger, kapitlene 8—10? b) Hva forteller Paulus om den måten han kjøpslo med det symbolske pundet på?
9 Med Jerusalem som utgangspunkt ble virkefeltet siden utvidet slik at det også omfattet de omskårne samaritaner og en omskåret, etiopisk proselytt, og da Guds fastsatte tid var inne, ble det også utvidet til å omfatte de uomskårne ikke-jøder eller hedninger. (Apostlenes gjerninger, kapitlene 8—10) På det møtet som det styrende råd i Jerusalem holdt, kommenterte disippelen Jakob det at akerlandet ble utvidet til også å omfatte den hedenske verden. Han sa: «Simeon [Peter] har fortalt hvorledes Gud fra først av dro omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn. Og dermed stemmer profetenes ord overens.» (Ap. gj. 15: 14, 15) Etter dette la apostelen Paulus ut på sin annen misjonsreise, som førte ham til Europa. Paulus sa om seg selv: «Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embete.» (Rom. 11: 13) Da han var på vei hjem fra sin tredje misjonsreise, fortalte han hvordan han kjøpslo med det symbolske pund som Herren Jesus Kristus hadde betrodd ham. Han sa til de eldste i menigheten i Efesos i Lilleasia:
10 «Jeg [holdt ikke] tilbake noe av det som kunne være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene, idet jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.» — Ap. gj. 20: 20, 21.
11. Hvilket stort vitnesbyrd var blitt avlagt omkring ti år før Jerusalems ødeleggelse som følge av at de kristne tjenere hadde kjøpslått med det symbolske pund?
11 Kan vi si at apostlene og deres salvede meddisipler i det første århundre gjorde god bruk av de symbolske pund som Herren Jesus Kristus hadde betrodd dem som sine kristne tjenere? Ja, det gjorde de. Som en bekreftelse på dette har vi det vitnesbyrd apostelen Paulus kom med da han skrev sitt brev til kolossenserne, som han sendte fra sitt fangehus i Roma omkring ti år før Jerusalem ble ødelagt i år 70 e. Kr., og han talte om den utbredelse evangeliet eller det gode budskap hadde fått: «Evangeliet, som er kommet til eder, liksom det og er i hele verden og bærer frukt og vokser . . . er blitt forkynt for enhver skapning under himmelen.» (Kol. 1: 5, 6, 23) Flere år før den jødiske tingenes ordning, som hadde tilknytning til Jerusalem, endte, var det altså blitt avlagt et verdensomfattende vitnesbyrd.
De som kjøpslår med «pundene» i det 20. århundre
12. a) Hvorfor har ikke kristenheten æren for at det gode budskap ’vokser i hele verden’ i dag? b) Hvem har æren for det, og hvorfor?
12 Kan vi også i dag, 1900 år senere, si at det gode budskap ’vokser i hele verden’, og at det er blitt «forkynt for enhver skapning under himmelen»? Ja, det kan vi, og det er blitt det i langt større utstrekning enn i det første århundre. Det er ikke kristenheten, som nå er over 1600 år gammel, som har æren for dette. Den og dens mange hundre millioner kirkemedlemmer forkynner ikke at Herren Jesus Kristus fikk «kongemakt» da hedningenes tid utløp i 1914, det året da den første verdenskrig begynte. Kristenheten forkynner ikke det gode budskap om at det messianske rike ved Herren Jesus ble født i himmelen da hedningenes tid endte i 1914, og at hans himmelske rike ikke har hatt noe å gjøre med Folkeforbundet eller De forente nasjoner, som kristenheten har håpet skulle skape fred og sikkerhet i verden. Det er ikke kristenheten, men den salvede levning av Jehovas kristne vitner, som har æren for den verdensomfattende forkynnelse av det gode budskap om at det messianske rike ble opprettet i himmelen i 1914, og at det skal fjerne all urettferdighet fra jorden og velsigne menneskeheten gjennom et fullkomment, guddommelig styre.
13. a) Hvordan var akerlandet etter at den salvede levning hadde kommet igjennom den første verdenskrig, og hvorfor? b) Hvordan kom denne levningen i besittelse av de symbolske pundene, og hvordan kjøpslo den med dem?
13 Da den salvede levning hadde kommet igjennom den første verdenskrig og den forfølgelse den ble utsatt for i 1918, var den hatet av alle folkeslag og hadde dårlig ord på seg i religiøse kretser. (Matt. 24: 9) Det oppdyrkede akerland de hadde igjen og kunne dyrke for å frambringe flere tilhengere av det nyfødte messianske Guds rike, var svært lite. Det forholdt seg på samme måte med dem som med apostlene og resten av Kristi disipler i tiden mellom Herren Jesu oppstandelse fra den vanærende død han hadde lidt, og pinsefestens dag. Det var som om den salvede levning av Jehovas kristne vitner fikk utdelt de symbolske pundene på nytt i 1919. I det året, i 1919, holdt den salvede levning sitt første internasjonale stevne etter krigen. Det ble holdt i Cedar Point i Ohio, og etter at den salvede levning hadde fått et nytt mål av Guds ånd, satte den igjen i gang med å kjøpslå eller drive handel med de symbolske pund den nettopp hadde fått av Herren Jesus Kristus, som nå hadde kongemakt. Når de kjøpslo med «pundene», fulgte de det eksempel apostlene satte i det første århundre, ved å forkynne «dette gode budskap om riket» og undervise andre i det. — Matt. 24: 14, NW.
14, 15. a) Hvem blir nå krevd til regnskap for hvordan de har brakt pundene? b) Hvilken belønning fikk de tjenerne som hadde økt antallet av pundene?
14 Den salvede levnings medlemmer blir nå krevd til regnskap for hvordan de har brukt de symbolske pundene. De vet at deres Herre venter seg økning. Hva er belønningen for å øke antallet av symbolske pund? Jesus sier i sin lignelse, etter å ha fortalt at den tjeneren som hadde vunnet ti pund, hadde avlagt regnskap:
15 «Og han [Herren, som hadde vendt tilbake] sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer. Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund. Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!» — Luk. 19: 17—19.
16. a) Hva viser det at ’mannen av høy byrd’ kunne sette bare to av ti tjenere over 15 byer? b) Får den salvede levning som nå forøker verdien av det Jesus Kristus eier, herredømme over jordiske byer? Begrunn svaret
16 Den kjensgjerning at ’mannen av høy byrd’, som nå hadde kommet tilbake, kunne sette disse gode og trofaste tjenerne, som hadde oppnådd økning, over byer, den ene over ti og den andre over fem, viser at han hadde fått kongemakten og nå utøvde den. Og det at han kunne sette disse to tjenerne over 15 byer, viser at han hadde ganske stor makt som konge. Fordi de hadde vist seg å være trofaste når det gjaldt et relativt lite beløp, et pund eller en sølv-mine, kunne han betro dem større ansvar, nemlig å råde over byer. I oppfyllelsen av lignelsen i vår tid er det de av den salvede levnings medlemmer som forøker verdien av det den nå regjerende Herre Jesus Kristus eier, som har hans godkjennelse og gunst. De bevarer sitt håp om å få herske med ham i det himmelske rike. Mens de utfører sin tjeneste her på jorden, utøver de imidlertid ikke noe bokstavelig herredømme over et visst antall jordiske byer. Det at de har sin Herres godkjennelse, betyr ikke at de har rett til å drive politisk virksomhet og vinne seg politisk makt på jorden. Helt til sin død må de vokte seg for å bli en del av denne verden, slik at de kan få herske med Kristus i himmelen.
Den «dårlige tjener»
17. Hvilket spørsmål kan en stille, og hva viser Jesu lignelse angående den dårlige tjener?
17 Er det noen av oss som blir oppbrakt over eller tar anstøt av at Herren Jesus Kristus, som nå har fått kongemakt, krever at det han gir sine tjenere, skal forøkes? Hvorvidt det er noen unnskyldning for oss hvis vi føler det på den måten, framgår av det som skjedde med den tjeneren som i motsetning til de to andre ikke hadde gjort god bruk av sitt pund. Vi leser: «Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørkle; for jeg fryktet for deg, fordi du er en streng mann; du tar opp det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.» — Luk. 19: 20, 21.
18. Hvorfor kunne den dårlige tjener ikke unnskyldes med at han hadde fulgt sin samvittighet?
18 Kunne denne tjeneren unnskyldes med at han hadde fulgt sin samvittighet? Nei, for han var ikke blitt bedt om å gjøre noe galt; han skulle ikke bruke sin herres pund til å tjene penger på uærlig måte. Uansett hva han mente om sin herre, var han bare en tjener og burde ha gjort det hans herre ba ham om, for det var et ærlig oppdrag. Hvis han var for lat til å arbeide, burde han ha satt pengene ut hos pengevekslerne og latt dem gjøre arbeidet for ham. Han kom derfor med en tom unnskyldning.
19. I samsvar med hva svarte herren denne tjeneren, og hva sa han?
19 Hans herre svarte ham og dømte ham etter den unnskyldning han kom med, for vi leser: «Han sier til ham: Etter din egen munn dømmer jeg deg, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde; hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.» — Luk. 19: 22, 23.
20, 21. a) Var det upassende og ubarmhjertig å kalle denne tjeneren ’dårlig’? b) Hva viser lignelsen med hensyn til om den «dårlige tjener» fortjente å få en ny sjanse?
20 Det var ikke upassende, ukjærlig eller ubarmhjertig å kalle denne tjeneren ’dårlig for ved å være redd for å arbeide med si herres verdifulle pund, hadde han forsettlig påført sin herre tap. Det dreide seg om kostbar tid og en stor pengeverdi, og tjeneren hadde ikke vært trofast mot sin herre eller vist at han ønsket at hans herres eiendom skulle forøkes. Det sømmet seg ikke for en tjener å ønske en konge velkommen hjem ved bare å la ham få tilbake det han som tjener hadde fått for lang tid siden! Hvor respektløst og vanærende var ikke det! Det vitnet om at han ikke gledet seg og var begeistret over at hans herres rike nettopp var blitt opprettet! Han hadde fullstendig unnlatt å yte sin herre noen form for tjeneste i en tid da han hadde anledning og midler til å gjøre det. Fortjente han å få en ny sjanse nå da regnskapets time hadde kommet? Vi leser:
21 «Og han [herren] sa til dem som sto ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund! — De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! — Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. Men disse mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hogg dem ned for mine øyne!» — Luk. 19: 24—27.
22. a) Hva mistet den dårlige tjener anledningen til? b) Hvilken side stilte denne tjeneren seg i virkeligheten på, og hvilke ord av hans herre tyder på at det gikk ille med denne tjeneren?
22 At pundet ble tatt fra den unyttige tjeneren, betydde at han mistet anledningen til å vise seg verdig til å «råde over ti byer» eller til å være «herre over fem byer» og på den måten herske sammen med sin herre, som nå var blitt konge. (Luk. 19: 17, 19) Han kunne ikke bli betrodd ansvar i Riket. Han inntok en negativ holdning til sin herres rike og stilte seg derved på deres side som direkte var imot at denne mannen skulle herske som konge over dem. Det framgår ikke av lignelsen hvorvidt han ble hogd ned sammen med sin herres fiender, som ikke ønsket at kongen skulle herske over dem. Like etter at herren har sagt at en tjener som ikke er nidkjær for eller interessert i sin herres rike, vil bli fratatt de anledninger han har, sier han imidlertid til sine undersåtter at de skal hogge ned hans fiender for hans øyne.
23. a) Hva var ikke grunnen til at den unyttige tjeneren ble stemplet som ’dårlig’? b) Hva har Kristi salvede døpte «tjenere» vært forpliktet til å gjøre siden hedningenes tid utløp i 1914?
23 Vi bør legge merke til at denne unyttige tjeneren ikke ble stemplet som ’dårlig’ fordi han hadde mishandlet sine medtjenere, eller fordi han hadde gjort seg skyldig i umoral, for eksempel ved å drive utukt, begå ekteskapsbrudd eller gjøre seg skyldig i homoseksuelle handlinger. Nei, han ble fordømt fordi han ikke støttet sin herres rike, fordi han ikke arbeidet for å forøke den rikdom som tilhørte hans herre. Ettersom han ikke var for at hans herre skulle være konge, var han imot det. (Matt. 12: 30; Luk. 11: 23) På samme måte er det nå, etter 1914, etter at hedningenes tid har utløpt, en alvorlig ting hvis salvede, døpte «tjenere» for den nå regjerende Konge, Jesus Kristus, forsømmer den plikt de har til å øke folks kunnskap om og troskap mot hans rike. De er forpliktet til å «kjøpslå» med de symbolske pund som han har betrodd dem, inntil han krever dem til regnskap.
24. a) Hvilke privilegier ønsker disse kristne tjenere ikke skal bli tatt fra dem? b) Hva vil det bety for dem hvis det symbolske pundet blir tatt fra dem?
24 De bør ikke ønske at deres privilegier i forbindelse med Kristi rike skal bli tatt fra dem og gitt til en slik nidkjær Rikets forkynner som den tjeneren som vant ti pund. Hvis det symbolske pundet blir tatt fra dem, betyr det at de ikke får en plass i det himmelske rike, hvor de billedlig talt ville ha fått råde over «ti byer» eller «fem byer». Det betyr at de mister alt. Det betyr at de vil bli ødelagt sammen med dem som direkte er fiender av Guds messianske styre, dem som ikke ønsker at Jesus Kristus skal herske over dem som konge i tusen år. (Åpb. 20: 4, 6) Den tid da de hellige engler som følger Jesus Kristus ved hans komme, vil fullbyrde Guds hevn over alle som er i opposisjon til eller ikke støtter det messianske rike, kommer stadig nærmere. Den tiden vil begynne før Harmageddon-slaget.
25. a) Hvorfor vil fullbyrdelsen av Guds hevn begynne før Harmageddon-slaget? b) Hva vil det bety for oss hvis vi tilhører den klassen av såkalte kristne som blir billedlig framstilt ved den «dårlige tjener»?
25 Den vil begynne med ødeleggelsen av Babylon den store, samtidig med at den ’store trengsel’ kommer. Denne ødeleggelsen ble forbilledlig framstilt ved beleiringen og ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e. Kr. (Åpb. 17: 1—16; Matt. 24: 15—22) Ve oss hvis vi tilhører den klassen av såkalte kristne som ble billedlig framstilt ved den «dårlige tjener», som lot sitt pund ligge i et tørkle og som følge av det mistet det til slutt! Det betyr at vi vil bli tilintetgjort for evig i den ’store trengsel’ sammen med Kongens «fiender».
26. Hvilke to klasser vil bli spart for å bli hogd ned sammen med Kongens fiender, og hvorfor?
26 De salvede kristne «tjenere» som vinner åndelig rikdom for sin himmelske Herre, Kongen Jesus Kristus, vil ikke bli hogd ned sammen med Kongens fiender. Det vil heller ikke de bli som tilhører den «store skare», de som reagerer positivt på Kongens trofaste og nyttige ’tjeneres’ virksomhet, og som lojalt stiller seg foran tronen til Jehova Gud og hans Lam, Jesus Kristus, og begeistret roper ut for at alle skal høre det: «Seier for vår Gud, som sitter på tronen, og for Lammet!» — Åpb. 7: 9, 10, 14, 15, The New English Bible.