jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.» — Luk. 19: 22, 23.

20, 21. a) Var det upassende og ubarmhjertig å kalle denne tjeneren ’dårlig’? b) Hva viser lignelsen med hensyn til om den «dårlige tjener» fortjente å få en ny sjanse?

²⁰ Det var ikke upassende, ukjærlig eller ubarmhjertig å kalle denne tjeneren ’dårlig for ved å være redd for å arbeide med si herres verdifulle pund, hadde han forsettlig påført sin herre tap. Det dreide seg om kostbar tid og en stor pengeverdi, og tjeneren hadde ikke vært trofast mot sin herre eller vist at han ønsket at hans herres eiendom skulle forøkes. Det sømmet seg ikke for en tjener å ønske en konge velkommen hjem ved bare å la ham få tilbake det han som tjener hadde fått for lang tid siden! Hvor respektløst og vanærende var ikke det! Det vitnet om at han ikke gledet seg og var begeistret over at hans herres rike nettopp var blitt opprettet! Han hadde fullstendig unnlatt å yte sin herre noen form for tjeneste i en tid da han hadde anledning og midler til å gjøre det. Fortjente han å få en ny sjanse nå da regnskapets time hadde kommet? Vi leser:

²¹ «Og han [herren] sa til dem som sto ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund! — De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! — Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. Men disse mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hogg dem ned for mine øyne!» — Luk. 19: 24—27.

22. a) Hva mistet den dårlige tjener anledningen til? b) Hvilken side stilte denne tjeneren seg i virkeligheten på, og hvilke ord av hans herre tyder på at det gikk ille med denne tjeneren?

²² At pundet ble tatt fra den unyttige tjeneren, betydde at han mistet anledningen til å vise seg verdig til å «råde over ti byer» eller til å være «herre over fem byer» og på den måten herske sammen med sin herre, som nå var blitt konge. (Luk. 19: 17, 19) Han kunne ikke bli betrodd ansvar i Riket. Han inntok en negativ holdning til sin herres rike og stilte seg derved på deres side som direkte var imot at denne mannen skulle herske som konge over dem. Det framgår ikke av lignelsen hvorvidt han ble hogd ned sammen med sin herres fiender, som ikke ønsket at kongen skulle herske over dem. Like etter at herren har sagt at en tjener som ikke er nidkjær for eller interessert i sin herres rike, vil bli fratatt de anledninger han har, sier han imidlertid til sine undersåtter at de skal hogge ned hans fiender for hans øyne.

23. a) Hva var ikke grunnen til at den unyttige tjeneren ble stemplet som ’dårlig’? b) Hva har Kristi salvede døpte «tjenere» vært forpliktet til å gjøre siden hedningenes tid utløp i 1914?

²³ Vi bør legge merke til at denne unyttige tjeneren ikke ble stemplet som ’dårlig’ fordi han hadde mishandlet sine medtjenere, eller fordi han hadde gjort seg skyldig i umoral, for eksempel ved å drive utukt, begå ekteskapsbrudd eller gjøre seg skyldig i homoseksuelle handlinger. Nei, han ble fordømt fordi han ikke støttet sin herres rike, fordi han ikke arbeidet for å forøke den rikdom som tilhørte hans herre. Ettersom han ikke var for at hans herre skulle være konge, var han imot det. (Matt. 12: 30; Luk. 11: 23) På samme måte er det nå, etter 1914, etter at hedningenes tid har utløpt, en alvorlig ting hvis salvede, døpte «tjenere» for den nå regjerende Konge, Jesus Kristus, forsømmer den plikt de har til å øke folks kunnskap om og troskap mot hans rike. De er forpliktet til å «kjøpslå» med de symbolske pund som han har betrodd dem, inntil han krever dem til regnskap.

24. a) Hvilke privilegier ønsker disse kristne tjenere ikke skal bli tatt fra dem? b) Hva vil det bety for dem hvis det symbolske pundet blir tatt fra dem?

²⁴ De bør ikke ønske at deres privilegier i forbindelse med Kristi rike skal bli tatt fra dem og gitt til en slik nidkjær Rikets forkynner som den tjeneren som vant ti pund. Hvis det symbolske pundet blir tatt fra dem, betyr det at de ikke får en plass i det himmelske rike, hvor de billedlig talt ville ha fått råde over «ti byer» eller «fem byer». Det betyr at de mister alt. Det betyr at de vil bli ødelagt sammen med dem som direkte er fiender av Guds messianske styre, dem som ikke ønsker at Jesus Kristus skal herske over dem som konge i tusen år. (Åpb. 20: 4, 6) Den tid da de hellige engler som følger Jesus Kristus ved hans komme, vil fullbyrde Guds hevn over alle som er i opposisjon til eller ikke støtter det messianske rike, kommer stadig nærmere. Den tiden vil begynne før Harmageddon-slaget.

25. a) Hvorfor vil fullbyrdelsen av Guds hevn begynne før Harmageddon-slaget? b) Hva vil det bety for oss hvis vi tilhører den klassen av såkalte kristne som blir billedlig framstilt ved den «dårlige tjener»?

²⁵ Den vil begynne med ødeleggelsen av Babylon den store, samtidig med at den ’store trengsel’ kommer. Denne ødeleggelsen ble forbilledlig framstilt ved beleiringen og ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e. Kr. (Åpb. 17: 1—16; Matt. 24: 15—22) Ve oss hvis vi tilhører den klassen av såkalte kristne som ble billedlig framstilt ved den «dårlige tjener», som lot sitt pund ligge i et tørkle og som følge av det mistet det til slutt! Det betyr at vi vil bli tilintetgjort for evig i den ’store trengsel’ sammen med Kongens «fiender».

26. Hvilke to klasser vil bli spart for å bli hogd ned sammen med Kongens fiender, og hvorfor?

²⁶ De salvede kristne «tjenere» som vinner åndelig rikdom for sin himmelske Herre, Kongen Jesus Kristus, vil ikke bli hogd ned sammen med Kongens fiender. Det vil heller ikke de bli som tilhører den «store skare», de som reagerer positivt på Kongens trofaste og nyttige ’tjeneres’ virksomhet, og som lojalt stiller seg foran tronen til Jehova Gud og hans Lam, Jesus Kristus, og begeistret roper ut for at alle skal høre det: «Seier for vår Gud, som sitter på tronen, og for Lammet!» — Åpb. 7: 9, 10, 14, 15, The New English Bible.

Erklæring og resolusjon

1. Hvem var samlet til internasjonalt stevne, og i hvis navn var det de kom med en erklæring og vedtok en resolusjon?

VI, EN gruppe mennesker som har gjort oss til talsmenn for den best mulige regjering menneskeheten kan få, og som er samlet i dag, lørdag den . . . (dato), under det internasjonale stevne med mottoet «Guds seier» som Jehovas kristne vitner holder her i . . . (by) . . . (land), erklærer hermed offentlig og vedtar følgende i navnet til universets Overherre, han som er den eneste kilde til et rettferdig styre:

2. Hva har studium av Bibelen vist med hensyn til menneskehetens nåværende nød og trengsler, og hva kan sies angående Gud når det gjelder menneskenes anliggender?

² Som medlemmer av den menneskelige familie er vi dypt bedrøvet i vårt hjerte på grunn av den vedvarende og tiltagende nød hele menneskeheten har lidt siden den første verdenskrig brøt ut i 1914. Vi som tilhører den generasjon som opplevde og overlevde denne første verdensomfattende konflikt, har søkt en forklaring på menneskehetens nød ved å granske det inspirerte, skrevne Ord vi har fått fra Kilden til alt fullkomment styre, det vil si Den hellige skrift eller Bibelen. Ved å studere den i lys av vår tids begivenheter er vi blitt klar over at den nød og trengsel som gjør seg gjeldende over hele verden, ikke fikk sin begynnelse i 1914 ved en tilfeldighet, uten noen bestemt hensikt og uten at tidspunktet var forutbestemt. Den store nød som menneskeheten opplever i dag, begynte i virkeligheten på et tidspunkt som var nøyaktig fastsatt av universets Overherre, som passer tiden med den største nøyaktighet, han som er Skaperen av solen, månen og stjernene, som alle måler tiden nøyaktig. Han er ikke død når det gjelder menneskenes anliggender, men han er sterkt interessert i hele menneskehetens velferd. Han er fullt ut oppmerksom på menneskehetens behov.

3. Hva avmerket året 1914, og hvem er ansvarlig for den nød menneskeheten har lidt siden da?

³ Verdens historikere omtaler året 1914 som et år som markerte enden på en epoke. Menneskets Skaper, som ved forskjellige anledninger har gjort seg gjeldende i menneskenes historie, bestemte at dette året skulle avmerke slutten på «hedningenes tid». Utløpet av hedningenes tid var lenge blitt imøtesett, for i år 33 e. Kr., for over 1900