«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 42. bok — Lukas

Skribent: Lukas

Sted skrevet: Cesarea

Fullført: ca. 56—58 e. Kr.

Omspenner: 3 f. Kr.—33 e. Kr.

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

1. Hva slags evangelium skrev Lukas?

LUKAS’ evangelium ble skrevet av en mann med et våkent sinn og et godt hjerte, og denne fine kombinasjon av egenskaper har under Guds ånds veiledning resultert i en beretning som både er nøyaktig og full av varme og følelse. I de innledende vers sier han: «Også jeg [har] foresatt meg, etter at jeg nøye har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for deg.» Hans detaljerte, nøyaktige framstilling bekrefter fullt ut at han har gransket tingene nøye. — Luk. 1: 3.

2, 3. Hvilke ytre og indre beviser peker på legen Lukas som den som har skrevet dette evangeliet?

² Selv om Lukas’ navn ikke forekommer i beretningen, er autoriteter fra gammel tid enige om at det er han som har skrevet den. De indre beviser tyder også sterkt på at det er Lukas som er skribenten. Paulus taler om ham i Kolossenserne 4: 14 som «legen Lukas, den elskede», og hans verk er en lærd manns verk, som en også kunne vente av en velutdannet lege. Hans utsøkte språkføring og rikholdige ordforråd, som er større enn de tre andre evangelisters til sammen, gjør det mulig å foreta en ytterst nøyaktig og omfattende undersøkelse av hans viktige emne. Hans beretning om den fortapte sønn blir av noen betraktet som den beste novelle som noensinne er blitt skrevet.

³ Evangeliet inneholder over 300 medisinske ord og uttrykk som Lukas bruker i medisinsk betydning, og som ikke blir brukt på samme måte (hvis de i det hele tatt blir brukt) av de andre som var med på nedskrivningen av de kristne greske skrifter. a Når han for eksempel taler om spedalskhet, bruker han ikke alltid det samme uttrykket som de andre. For dem er spedalskhet spedalskhet, men for legen Lukas er det forskjellige stadier av spedalskhet, noe han for eksempel viser når han taler om «en mann som var full av spedalskhet». Han sier at Lasarus var «full av sår». Ingen av de andre evangelieskriverne sier at Peters svigermor hadde «sterk feber». (Luk. 5: 12; 16: 20; 4: 38) Selv om de andre tre forteller oss at Peter hogg av øret til yppersteprestens tjener, er det bare Lukas som nevner at Jesus helbredet tjeneren. (22: 51) Det ville være naturlig for en lege å si om en kvinne at hun «hadde hatt en vanmakts-ånd i atten år», og at «hun var krumbøyd og [ikke kunne] rette seg helt opp». Og hvem andre enn «legen Lukas, den elskede,» ville ha berettet så detaljert om den førstehjelp som en mann fikk av en samaritan, som «forbandt hans sår og helte olje og vin i dem»? — 13: 11; 10: 34.

4. Når ble Lukas’ evangelium sannsynligvis skrevet, og hva er det som støtter denne antagelse?

⁴ Når skrev Lukas sitt evangelium? Apostlenes gjerninger 1: 1 viser at han som skrev Apostlenes gjerninger (som også var Lukas), allerede hadde skrevet «den første bok», evangeliet. Apostlenes gjerninger ble sannsynligvis fullført omkring år 61 e. Kr., mens Lukas var i Roma sammen med Paulus og ventet på at denne skulle få sin sak lagt fram for keiseren. Evangelieberetningen ble derfor antagelig skrevet av Lukas i Cesarea omkring 56—58 e. Kr. etter at han sammen med Paulus hadde vendt tilbake fra Filippi etter den tredje misjonsreise, og mens Paulus ventet to år i fengsel i Cesarea før han ble ført til Roma, hvor hans sak skulle behandles. bI løpet av den tiden Lukas var der i Palestina, hadde han god anledning til ’nøye å granske alt sammen fra først av’ i forbindelse med Jesu liv og virksomhet. Lukas’ evangelium ble derfor tydeligvis skrevet før Markus’ evangelium.

5. Hvilke stoffkilder kan Lukas ha gjort bruk av i sine bestrebelser for ’nøye å granske’ begivenhetene i Jesu liv?

⁵ Lukas var naturligvis ikke øyenvitne til alle de begivenhetene han beretter om i sitt evangelium. Han var ikke en av de 12, og han ble sannsynligvis ikke en troende før etter Jesu død. Han var imidlertid meget nær knyttet til Paulus i misjonsvirksomheten. (2 Tim. 4: 11; Filem. 24) Som en kan vente, bærer derfor det han skrev, preg av Paulus’ påvirkning, noe en kan se ved å sammenligne beretningene om Herrens aftensmåltid i Lukas 22: 19, 20 og 1 Korintierne 11: 23—25. Som stoffkilder kan Lukas dessuten ha gjort bruk av Matteus’ evangelium og muligens av notater som Johannes’ døde bror, Jakob, hadde etterlatt seg, og han kan også gjennom Paulus ha dratt fordel av notater som var blitt tatt av Markus. For ’nøye å granske alt sammen’ kunne han selv intervjue mange som hadde vært øyenvitner til begivenheter i Jesu liv, for eksempel dem av disiplene som ennå levde, og muligens også Jesu mor, Maria. Vi kan være forvisset om at han gjorde seg alle mulige anstrengelser for å få tak i de nøyaktige detaljer.

6. Hvor mye av Lukas’ evangelium er særegent for ham, og hvem skrev han spesielt for? Begrunn svaret.

⁶ En undersøkelse av de fire evangelieberetningene gjør det klart at de ikke bare er gjentagelser av hverandre, og de er heller ikke skrevet for utelukkende å tilveiebringe flere vitnesbyrd om denne meget viktige bibelske beretning. Lukas’ beretning er meget særegen i sin behandling av stoffet. Hele 59 prosent av hans evangelium er særegent for ham. Han tar for seg 17 lignelser og sju mirakler som ikke blir nevnt i de andre evangelieberetningene. En tredjedel av evangeliet omhandler forskjellige hendelser, og to tredjedeler gjengir det talte ord. Hans evangelium er det lengste av de fire evangelier. Matteus skrev for jødene og Markus for romerne. Lukas’ evangelium var rettet til den «gjæveste Teofilus» og gjennom ham til «mennesker av god vilje» fra alle folkeslag. (Luk. 2: 14, NW) I samsvar med at han henvender seg til alle mennesker, fører han i sin beretning Jesu slektlinje tilbake til «Adam, Guds sønn», og ikke bare til Abraham, slik det blir gjort av Matteus, som skriver spesielt for jødene. Han nevner spesielt Simeons profetiske ord om at Jesus var det middel som skulle «fjerne sløret fra folkeslagene», og sier at «alt kjød skal se Guds frelsende middel». — 3: 38; 2: 29—32; 3: 6, NW.

7. Hva er det som utgjør et kraftig bevis for at Lukas’ evangelium er autentisk?

⁷ Lukas’ skrifter bærer preg av at han er en fremragende forteller, og hans beretninger er godt tilrettelagt og nøyaktige, noe som er et kraftig bevis for at de er autentiske. En juridisk utdannet skribent har uttalt: «Mens oppdiktede historier, legender og falske vitnesbyrd omhyggelig henlegger de begivenheter de omhandler, til fjerntliggende steder og et ubestemmelig tidspunkt — og derved bryter de første regler vi advokater lærer for å kunne føre en sak, nemlig at ’påstanden må inneholde steds- og tidsangivelse’ — angir Bibelen tidspunktet og stedet for de ting den forteller om, med største nøyaktighet.» cSom bevis for dette siterte han Lukas 3: 1, 2: «I det femtende år av keiser Tiberius’ regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, og Herodes fjerdingsfyrste i Galilea, og hans bror Filip fjerdingsfyrste i det itureiske og trakonittiske land, og Lysanias fjerdingsfyrste i Abilene, mens Annas og Kaifas var yppersteprester, da kom Guds ord til Johannes, Sakarias’ sønn, i ørkenen.» Det er ikke noe ubestemt i denne uttalelsen med hensyn til tid eller sted, for Lukas navngir ikke mindre enn sju offentlige embetsmenn, slik at vi kan fastslå tidspunktet for når Johannes’ (og Jesu) tjeneste begynte.

8. Hvordan angir Lukas det nøyaktige tidspunkt for Jesu fødsel?

⁸ Lukas gir oss også to ledetråder som hjelper oss til å fastsette tidspunktet for Jesu fødsel, når han sier i Lukas 2: 1, 2: «Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.» Dette var den gangen da Josef og Maria dro til Betlehem for å bli innskrevet i manntall, og Jesus ble født mens de var der. Vi er helt enig med den kommentatoren som sier: «Et av de sikreste beviser for Lukas’ historiske sans er det at han alltid klarer å oppnå fullkommen nøyaktighet.» dVi må erkjenne at det var berettiget av Lukas å hevde at han ’nøye hadde gransket alt sammen fra først av.

9. Hvilken profeti som Jesus kom med, og som Lukas beretter om, ble på en bemerkelsesverdig måte oppfylt i år 70?

⁹ Lukas, påpeker også hvordan profetiene i de hebraiske skrifter fikk sin nøyaktige oppfyllelse på Jesus Kristus. Han siterer Jesu inspirerte vitnesbyrd angående dette. (Luk. 24: 27, 44) Han gjengir dessuten nøyaktig Jesu egne profetier angående framtidige begivenheter, og mange av disse er på en bemerkelsesverdig måte blitt oppfylt selv i de minste detaljer. Jerusalem ble for eksempel omgitt av en befestning med spisse staker og ødelagt ved en fryktelig katastrofe i år 70, nøyaktig slik Jesus hadde forutsagt. (Luk. 19: 43, 44, NW; 21: 20—24; Matt. 24: 2) Den verdslige historieskriveren Flavius Josephus, som sammen med den romerske hær var øyenvitne til det som skjedde, bekrefter at alle trær innenfor en radius av nærmere 18 kilometer ble hogd ned for å bli brukt som staker, at beleiringsvollen var åtte kilometer lang, at mange kvinner og barn døde av sult, og at over en million jøder mistet livet og 97 000 ble tatt til fange. På Titusbuen i Roma kan en den dag i dag se en billedlig framstilling av det romerske seierstog med krigsbytte fra Jerusalems tempel. eVi kan være forvisset om at andre inspirerte profetier som er gjengitt av Lukas, vil få en like nøyaktig oppfyllelse.

INNHOLDET AV LUKAS’ EVANGELIUM

10. Hva forteller Lukas til å begynne med?

¹⁰ Lukas’ innledning (1: 1—4). Lukas forteller at han nøye har gransket alt sammen fra først av, og at han har foresatt seg å nedskrive det i sammenheng for at den «gjæveste Teofilus . . . kan lære å kjenne hvor pålitelige» disse lærdommene er.

11. Hvilke gledebringende begivenheter blir det fortalt om i det første kapittel i Lukas’ evangelium?

¹¹ De første årene av Jesu liv (1: 5—2: 52). En engel viser seg for den tilårskomne presten Sakarias og overbringer ham det gledebringende budskap at han skal få en sønn som han skal kalle Johannes. Inntil gutten blir født, skal imidlertid Sakarias ikke kunne tale. I samsvar med dette løfte blir hans hustru, Elisabet, fruktsommelig, trass i at også hun har «kommet langt ut i årene». Om lag seks måneder senere viser engelen Gabriel seg for Maria og sier til henne at ved «den Høyestes kraft» skal hun bli fruktsommelig og føde en sønn som skal kalles Jesus. Maria besøker Elisabet, og etter å ha blitt mottatt med en hjertelig hilsen utbryter hun jublende: «Min sjel opphøyer Herren [Jehova, NW], og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.» Hun taler om Jehovas hellige navn og hans store miskunnhet over dem som frykter ham. Da Johannes blir født, blir Sakarias’ tunge løst, og han forkynner om Guds miskunnhet og at Johannes skal være en profet som skal rydde Jehovas vei. — 1: 7, 35, 46, 47.

12. Hva blir sagt angående Jesu fødsel og barndom?

¹² Til fastsatt tid blir Jesus født i Betlehem, og en engel forkynner denne ’store glede’ for noen hyrder som holder nattevakt over sin hjord. Barnet blir omskåret i henhold til loven, og da Jesu foreldre ’stiller ham fram for Jehova’ i templet, taler den tilårskomne Simeon og profetinnen Anna om barnet. Etter at de har vendt tilbake til Nasaret, ’vokser barnet og blir sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag er over ham’. (2: 10, 22, 40) I en alder av 12 år, mens Jesus oppholder seg i Jerusalem sammen med sine foreldre, vekker han forundring blant lærerne på grunn av sin forstand og sine svar.

13. Hva forkynner Johannes, og hva finner sted ved Jesu dåp og umiddelbart deretter?

¹³ Forberedelse til tjenesten (3: 1—4: 13). I det 15. år av keiser Tiberius’ regjering kommer Guds ord til Johannes, Sakarias’ sønn, og han går i gang med å forkynne «omvendelses dåp til syndenes forlatelse» for at alt kjød skal få «se Guds frelse [frelsende middel, NW]». (3: 3, 6) Da alt folket lar seg døpe i Jordan, blir også Jesus døpt, og mens han ber, kommer den hellige ånd ned over ham, og hans Far kunngjør at han godkjenner ham. Jesus Kristus er nå omkring 30 år. (Lukas gjengir så hans slektlinje.) Etter at Jesus er blitt døpt, blir han av ånden ført ut i ørkenen, og i 40 dager frister Djevelen ham uten å klare å få ham til å gi etter, og deretter viker han fra ham «for en tid». — 4: 13.

14. Hvor gjør Jesus klart rede for hva som er hans oppdrag? Hva er hans oppdrag, og hvordan reagerer hans tilhørere?

¹⁴ Jesu tjeneste i Galilea (4: 14—9: 62). I synagogen i sin hjemby, Nasaret, gjør Jesus klart rede for hva som er hans oppdrag, ved å lese og anvende på seg selv profetien i Esaias 61: 1, 2: «Jehovas ånd er over meg, for han salvet meg til å kunngjøre et godt budskap for de fattige, han sendte meg ut til å forkynne en løslatelse for fangene og en gjenvinning av synet for de blinde, til å sende de undertrykte bort med en løslatelse, til å forkynne Jehovas antagelige år.» (4: 18, 19, NW) Den glede hans ord først vekker hos folket, går over til vrede etter hvert som han går videre i sin utredning, og de forsøker å få ryddet ham av veien. Han drar derfor ned til Kapernaum, hvor han helbreder mange mennesker. Folket følger ham og forsøker å holde på ham, men han sier til dem: «Også i de andre byer må jeg forkynne evangeliet om Guds rike; for dertil er jeg utsendt.» (4: 43) Han fortsetter å forkynne i synagogene i Judea (NW).

15. Beskriv hvordan først Peter, Jakob og Johannes og deretter Matteus blir kalt.

¹⁵ I Galilea lar han ved et mirakel Simon, Jakob og Johannes gjøre en stor fiskefangst. Han sier til Simon Peter: «Fra nå av skal du fange mennesker.» De forlater derfor alt og følger ham. Jesus fortsetter å be og undervise, og ’Jehovas kraft er hos ham til å helbrede’. (5: 10, 17) Han kaller Levi (Matteus), en foraktet toller, som ærer Jesus med et stort gjestebud, hvor også «en stor mengde tollere» er til stede. (5: 29) Dette fører til det første av en rekke sammenstøt med fariseerne, som rasende forlater ham og legger planer om å gjøre ham skade.

16. a) Hva gjør Jesus før han velger ut de 12 apostler? b) Hvilke punkter blir understreket av Lukas i hans gjengivelse av Bergprekenen?

¹⁶ Etter en hel natt i bønn til Gud velger Jesus ut 12 apostler av sine disipler. Flere helbredelser finner sted. Så holder han den prekenen som er gjengitt i Lukas 6: 20—49, og som er en kortere versjon av Bergprekenen, som vi finner i Matteus, kapitlene 5 til 7. Jesus stiller følgende motsetninger opp mot hverandre: «Salige [lykkelige, NW] er I fattige; for Guds rike er eders. Men ve eder, I rike! for I har allerede fått eders trøst.» (6: 20, 24) Han formaner sine tilhørere til å elske sine fiender, til å være barmhjertige, til å være gavmilde og til å bære det gode fram av sitt hjertes gode forråd.

17. a) Hvilke mirakler utfører Jesus deretter? b) Hvordan svarer Jesus døperen Johannes’ sendebud som kommer og spør ham om han er Messias?

¹⁷ Etter at Jesus har vendt tilbake til Kapernaum, ber en høvedsmann ham om å helbrede en syk tjener. Høvedsmannen føler seg ikke verdig til å ha Jesus under sitt tak og han ber Jesus «si et ord» der hvor han er. Jesus gjør det, og tjeneren blir helbredet, og Jesus føler seg tilskyndt til å si: «Jeg sier eder: ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.» (7: 7, 9) For første gang oppreiser Jesus en fra de døde, nemlig den eneste sønnen til en enke i Nain, for han ’ynkes inderlig over henne’. (7: 13) Da ordet om ham kommer ut i hele Judea, sender døperen Johannes fra fengslet disipler til ham for at de skal spørre: «Er du den som skal komme?» Jesus gir sendebudene følgende svar: «Gå bort og fortell Johannes det som I har sett og hørt: blinde ser, halte går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige; og salig [lykkelig, NW] er den som ikke tar anstøt av meg.» — 7: 19, 22, 23.

18. Med hvilke lignelser, gjerninger og råd fortsetter forkynnelsen av Riket?

¹⁸ Sammen med de 12 drar Jesus ’omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynner evangeliet om Guds rike’. Han framsetter lignelsen om såmannen og avslutter talen med å si: «Se derfor til hvorledes I hører! for den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han tykkes seg å ha.» (8: 1, 18) Jesus fortsetter å gjøre undergjerninger og mirakler. Han gir også de 12 myndighet over de onde ånder og til å helbrede sykdommer og sender dem ut «for å forkynne Guds rike og helbrede syke». På mirakuløst vis bespiser han 5000 menn. Han blir forklaret på fjellet, og dagen etter helbreder han en demonbesatt gutt som disiplene ikke kunne helbrede. Til dem som ønsker å følge ham, sier han: «Revene har huler, og himmelens fugler reir; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.» For å være skikket for Guds rike må en legge sin hånd på plogen og ikke se seg tilbake. — 9: 2, 58.

19. Ved hjelp av hvilken lignelse viser Jesus hva som er sann nestekjærlighet?

¹⁹ Jesu senere tjeneste i Judea (10: 1—13: 21). Jesus sender ut 70 andre til «høsten», og de er fylt av glede over de gode resultater de har oppnådd i sin tjeneste. Mens Jesus holder på å forkynne, får han følgende spørsmål av en mann som vil gjøre seg selv rettferdig: «Hvem er da min neste?» I sitt svar framsetter Jesus lignelsen om den barmhjertige samaritan. En mann som ligger ved veikanten halvt ihjelslått av røvere, blir ignorert av en prest og en levitt som går forbi. Det er en foraktet samaritan som stopper, som kjærlig forbinder hans sår, løfter ham opp på sitt esel og fører ham til et herberge og betaler for ham for at han skal bli pleid. Ja, «den som gjorde barmhjertighet imot ham», var hans neste. — 10: 29, 37.

20. a) Hva understreker Jesus ved å bruke Marta og Maria som eksempler? b) Hvor stor vekt legger han på bønn?

²⁰ I Martas hus kommer Jesus med en mild irettesettelse av Marta fordi hun er altfor opptatt av de huslige plikter, og han roser Maria fordi hun har valgt den bedre del ved å sette seg ned og høre på hans ord. Han lærer sine disipler en mønsterbønn og viser at det også er nødvendig å være vedholdende i bønnen, når han sier: «Fortsett å be, og det skal bli gitt dere; fortsett å søke, og dere skal finne.» (NW) Senere driver han ut onde ånder og sier at de «som hører Guds ord og bevarer det», kan være lykkelige. Under et måltid har han et sammenstøt med fariseerne angående loven og forkynner ve over dem fordi de holder «kunnskapens nøkkel» borte fra folket. — 11: 9, 28, 52.

21. Hvordan advarer Jesus mot havesyke, og hva anbefaler han sine disipler å gjøre

²¹ Da han igjen er sammen med folket, kommer en av dem med følgende inntrengende henstilling til ham: «Si til min bror at han skal skifte arven med meg!» Han trenger inn til selve kjernen av problemet ved å svare: «Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.» Deretter framsetter han lignelsen om den rike mannen som rev sine lader ned for å bygge større, men som døde den samme natten og etterlot sin rikdom til andre. Jesus kommer med følgende utvetydige uttalelse: «Således er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud.» Han oppfordrer sine disipler til å ha de himmelske skatter i tankene og sier til dem: «Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.» Han helbreder på sabbaten en kvinne som har vært syk i 18 år, men dette fører til et nytt sammenstøt med hans motstandere, som blir gjort til skamme. — 12: 13, 15, 21, 32.

22. Ved hvilke treffende lignelser rettet Jesus sine tilhøreres oppmerksomhet mot Riket?

²² Jesu senere tjeneste i Perea (13: 22—19: 27). Jesus benytter seg av fargerike lignelser for å rette sine tilhøreres oppmerksomhet mot Guds rike. Han viser at de som søker ære og berømmelse, skal bli fornedret. En som gjør gjestebud, bør innby de fattige, som ikke kan be ham igjen, for da vil han bli lykkelig og «få det igjen i de rettferdiges oppstandelse». Deretter framsetter han lignelsen om mannen som gjør en stor nattverd. Den ene etter den andre av de innbudte kommer med unnskyldninger: Én har kjøpt en åker, og en annen har kjøpt noen okser, og atter en annen har nettopp tatt seg en hustru. I sin harme sier husbonden til sin tjener at han skal føre inn «de fattige og vanføre og blinde og halte», og erklærer at de som først var innbudt, ikke engang skal få «smake» nattverden. (14: 14, 21, 24) Han framsetter lignelsen om det tapte får som blir funnet, og sier: «Jeg sier eder: Således skal det være glede i himmelen over en synder som omvender seg, mer enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse.» (15: 7) Lignelsen om kvinnen som feier sitt hus for å finne igjen en sølvpenning (cirka 1 krone), understreker den samme tanken.

23. Hva handler lignelsen om den fortapte sønn om?

²³ Jesus beretter deretter om den fortapte sønn, som hadde bedt sin far om å få sin del av boet og deretter ødte den «i et ryggesløst levnet». Da sønnen kom i stor nød, kom han til seg selv og vendte hjem i håp om at hans far skulle vise ham barmhjertighet. Hans far, som ynkedes inderlig over ham, «løp til og falt ham om halsen og kysset ham». Det ble skaffet til veie den beste kledning for ham, det ble gjort i stand et festmåltid, og «de begynte å være glade». Men hans eldre bror kom med innvendinger. Hans far hjalp ham på en mild måte til å få det rette syn på saken: «Barn! du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt; men vi burde fryde og glede oss fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.» — 15: 13, 20, 24, 31, 32.

24. Hvilke sannheter understreker Jesus i lignelsene om den rike mann og Lasarus og fariseeren og tolleren?

²⁴ Da de pengekjære fariseerne får høre Jesu lignelse om den utro husholder, spotter de ham for det han lærer, men Jesus sier til dem: «I er de som gjør eder selv rettferdige for menneskene; men Gud kjenner eders hjerter; for det som er høyt i menneskers øyne, er en vederstyggelighet for Gud.» (16: 15) Ved lignelsen om den rike mann og Lasarus viser han hvor stort svelget er mellom dem som Gud har behag i, og dem som hans mishag hviler over. Jesus advarer disiplene om at det skal komme forførelser, men «ve den som, de kommer fra!» Han taler om vanskeligheter som skal komme «da Menneskesønnen åpenbares». «Kom Lots hustru i hu!» sier han til dem. (17: 1, 30, 32) Ved å benytte en lignelse forsikrer han at Gud vil hjelpe «dem som roper til ham dag og natt». (18: 7) Ved å benytte en annen lignelse refser han de selvrettferdige: En fariseer som ber i templet, takker Gud fordi han ikke er som andre mennesker. En toller som står langt borte og ikke engang vil løfte sine øyne mot himmelen, ber: «Gud! vær meg synder nådig!» Hvordan vurderer Jesus dette? Han sier at tolleren er rettferdigere enn fariseeren, «for hver den seg selv opphøyer, skal fornedres, og den seg selv fornedrer, skal opphøyes». (18: 13, 14) Mens Jesus er i Jeriko, er han gjest hos tolleren Sakkeus, og han framsetter lignelsen om de ti pund, hvor han stiller resultatet av å forvalte det som blir en betrodd, på rette måte, opp som en motsetning til å unnlate å gjøre noe med det.

25. Hvordan innleder Jesus den avsluttende fase av sin tjeneste, og hvilke profetiske advarsler kommer han med?

²⁵ Den avsluttende fase av Jesu tjeneste i og omkring Jerusalem (19: 29—23: 25). Da Jesus rir inn i Jerusalem på en fole og blir hyllet av disippel-flokken som «kongen som kommer i Herrens [Jehovas, NW] navn», oppfordrer fariseerne ham til å irettesette disiplene. Jesus svarer: «Om disse tier, skal steinene rope.» (19: 38, 40) Han kommer med sin bemerkelsesverdige profeti om Jerusalems ødeleggelse og sier at byen skal bli omgitt av spisse staker, trengt fra alle sider og slått til jorden med sine barn, og at ikke stein skal bli levnet på stein. Jesus lærer folket i templet, forkynner evangeliet og besvarer ved hjelp av mesterlige lignelser og god argumentering yppersteprestenes, de skriftlærdes og sadduseernes listige spørsmål. Jesus kommer med en kraftfull redegjørelse for det store tegnet på endens tid og nevner igjen at Jerusalem skal bli kringsatt av krigshærer. Menneskene skal falle i avmakt av redsel over det som skal skje, men når dette begynner å skje, skal hans etterfølgere ’rette seg opp og løfte sitt hode, for deres forløsning stunder til’. De må våke hvis de skal kunne unnfly alt dette som skal komme. — 21: 28.

26. a) Hvilke pakter omtaler Jesus, og hva knytter han dem til? b) Hvordan blir Jesus styrket under prøvelsene, og hvilken irettesettelse kommer han med da han blir grepet?

²⁶ Det er nå den 14. nisan i år 33. Jesus feirer påsken og gjør deretter sine trofaste disipler kjent med «den nye pakt», idet han knytter den til det symbolske måltid som han befaler dem å nyte til minne om ham. Han sier også til dem: «Jeg gjør en pakt med dere, liksom min Far har gjort en pakt med meg, om et rike.» (22: 20, 29, NW) Da Jesus den samme aften ber på Oljeberget, ’åpenbarer en engel fra himmelen seg for ham og styrker ham. Og han kommer i dødsangst og ber enda heftigere, og hans svette blir som blodsdråper, som faller ned på jorden’. Det blir en spent stemning da forræderen Judas viser seg i spissen for en flokk som skal gripe Jesus. Disiplene roper: «Herre! skal vi slå til med sverd?» En av dem hogger også av øret til yppersteprestens tjener, men Jesus irettesetter dem og leger den sårede mannen. — 22: 43, 44, 49.

27. a) Hvordan kommer Peter til kort b) Hvilke anklager blir rettet mot Jesus, og under hvilke forhold blir han forhørt og dømt?

²⁷ Jesus blir dratt av sted til yppersteprestens hus for å bli forhørt, og i den kjølige natten setter Peter seg sammen med folket rundt en ild. Ved tre anledninger blir det sagt til ham at han er en etterfølger av Jesus, og tre ganger benekter han det. Så galer hanen. Herren vender seg og ser på Peter og Peter, som kommer i hu hvordan Jesus hadde forutsagt nettopp dette, går ut og gråter bittert. Etter å ha blitt slept inn i Sanhedrinets sal blir nå Jesus ført fram for Pilatus og beskyldt for å vill-lede folket og forby å gi keiseren skatt og si «om seg selv at han er Messias, en konge». Da Pilatus får vite at Jesus er fra Galilea, sender han ham til Herodes, som tilfeldigvis er i Jerusalem på den tiden. Herodes og hans krigsfolk spotter Jesus og sender ham tilbake til Pilatus for at han skal bli forhørt i nærvær av den opphissede folkemengden. Pilatus ’overgir Jesus til deres vilje’. — 23: 2, 25.

28. a) Hvilket løfte gir Jesus den velvillig instilte ugjerningsmannen? b) Hva beretter Lukas angående Jesu død, begravelse og oppstandelse?

²⁸ Jesu død, oppstandelse og himmelfart (23: 26—24: 53). Jesus blir pelfestet mellom to ugjerningsmenn. Den ene spotter ham, men den andre legger tro for dagen og ber Jesus om å huske ham i sitt rike. Jesus gir et løfte «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.» (23: 43, NW) Så blir det et usedvanlig mørke, forhenget i templet revner midtetter, og Jesus roper: «Fader! i dine hender overgir jeg min ånd!» Etter å ha sagt dette utånder han, og hans legeme blir tatt ned og lagt i en grav som er hogd i klippen. På den første dag i uken går de kvinner som hadde kommet med ham fra Galilea, til graven, men de kan ikke finne hans legeme. Akkurat som han selv forutsa, har han oppstått fra de døde på den tredje dag! — 23: 46.

29. Hvilken gledebringende beretning slutter Lukas’ evangelium med?

²⁹ Da to av Jesu disipler er på vei til Emmaus, viser Jesus seg for dem uten at de kjenner ham igjen, og han taler om sine lidelser og utlegger skriftene for dem. Plutselig kjenner de ham igjen, men han blir usynlig for dem. Nå sier de: «Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og opplot skriftene for oss?» De skynder seg tilbake til Jerusalem for å fortelle det til de andre disiplene. Mens de taler om dette, står Jesus plutselig midt iblant dem. De kan ikke tro det for bare glede og undring. Da ’opplater han deres forstand, så de kan forstå’ ut fra skriftene betydningen av alt som har skjedd. Lukas avslutter sin evangelieberetning med en beskrivelse av Jesu himmelfart og knytter den således til de innledende vers i sin annen bok, Apostlenes gjerninger. — 24: 32, 45.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

30, 31. a) Hvordan bidrar Lukas’ evangelium til å bygge opp troen på at de hebraiske skrifter er inspirert av Gud? b) Hvilke ord av Jesus siterer Lukas til støtte for dette?

³⁰ Lukas’ evangelium bygger opp tilliten til Guds Ord og styrker troen, slik at den kan holde stand mot anslagene fra en fiendtlig verden. Lukas nevner mange eksempler på hvordan profetier i de hebraiske skrifter er blitt nøyaktig oppfylt. Det blir vist hvordan Jesus understreker sitt oppdrag ved hjelp av spesielle uttrykk fra Esaias’ bok, og Lukas later til å ha brukt dette som et tema gjennom hele boken. (Luk. 4: 17—19; Es. 61: 1, 2) Dette var en av de gangene Jesus siterte fra profetene. Han siterte også fra loven, for eksempel da han tilbakeviste Djevelens tre fristelser, og fra salmene, for eksempel da han spurte sine motstandere: «Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn?» Lukas’ beretning inneholder mange andre sitater fra de hebraiske skrifter. — Luk. 4: 4, 8, 12; 20: 41—44; 5 Mos. 8: 3; 6: 13, 16; Sl. 110: 1.

³¹ Da Jesus red inn i Jerusalem på en fole, slik det var blitt forutsagt i Sakarias 9: 9, ropte folket av fryd og hyllet ham og anvendte skriftstedet i Salme 118: 26 på ham. (Luk. 19: 35—38) På ett sted er to vers av Lukas nok til å omtale seks ting som de hebraiske skrifter profeterte angående Jesu vanærende død og hans oppstandelse. (Luk. 18: 32, 33; Sl. 22: 8; Es. 50: 6; 53: 5—7; Jon. 2: 1) Etter sin oppstandelse understreket dessuten Jesus på en kraftig måte betydningen av alle de hebraiske skrifter. «Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennå var hos eder, at alt det måtte oppfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om meg. Da opplot han deres forstand, så de kunne forstå skriftene.» (Luk. 24: 44, 45) I likhet med disse Jesu Kristi første disipler kan også vi bli opplyst, og få en sterk tro ved å gi akt på de forskjellige oppfyllelser av de hebraiske skrifter som så nøyaktig blir forklart av Lukas og de andre som var med på å nedskrive de greske skrifter.

32. Hvordan legger, Lukas’ beretning vekt på Riket og den innstilling vi bør ha til Riket?

³² I sin beretning henleder Lukas til stadighet leserens oppmerksomhet på Guds rike. Fra begynnelsen av boken, hvor engelen lover Maria at det barnet hun skal føde, «skal være konge over Jakobs hus evinnelig», og at «det [ikke skall være ende på hans kongedømme», og til de siste kapitlene, hvor Jesus taler om å ta apostlene inn i pakten om Riket, legger Lukas vekt på håpet om Riket. (Luk. 1: 32; 22: 28, 29, NW) Han viser hvordan Jesus tar ledelsen i forkynnelsen av Riket og først sender ut de 12 apostler og deretter de 70 for at de skal utføre det samme arbeid. (4: 43; 9: 1, 2; 10: 1, 8, 9) Den udelte hengivenhet som blir krevd av dem som skal få komme inn i Riket, blir understreket i følgende klare uttalelser av Jesus: «La de døde begrave sine døde; men gå du av sted og forkynn Guds rike!» og «Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.» — 9: 60, 62.

33. Nevn noen eksempler som viser at Lukas svært meget befatter seg med bønn. Hva kan vi lære av dette?

³³ Lukas understreker også betydningen av bønn. Han forteller om folkemengden som ba mens Sakarias var i templet, om at døperen Johannes ble født som svar på en bønn om å få et barn, og om profetinnen Anna som ba natt og dag. Han nevner at Jesus ba da han ble døpt, at han ba en hel natt før han valgte seg ut de 12, og at han ba mens forklarelsen fant sted. Jesus formaner sine disipler til ’alltid å be og ikke bli trette’, og han illustrerer dette ved en utholdende enke som til stadighet bønnfalt en dommer inntil han hjalp henne til hennes rett. Det er bare Lukas som forteller oss at disiplene spurte Jesus om han ville lære dem å be, og at engelen styrket Jesus da han ba på Oljeberget, og han er alene om å gjengi disse ordene i Jesu siste bønn: «Fader! i dine hender overgir jeg min ånd!» (Luk. 1: 10, 13; 2: 37; 3: 21; 6: 12; 9: 28, 29; 18: 1—8; 11: 1; 22: 39—46; 23: 46) Akkurat som det var på den tiden da Lukas skrev sitt evangelium, er bønn også i vår tid en meget viktig foranstaltning som tjener til å styrke alle som gjør Guds vilje.

34. Hvilke av Jesu egenskaper understreker Lukas som egenskaper som Jesu etterfølgere også må bestrebe seg på å legge for dagen?

³⁴ Med sitt våkne sinn og sitt flytende og levende språk bidrar Lukas til å gi Jesu lære varme og liv. Jesu kjærlighet, vennlighet, barmhjertighet og medfølelse overfor de svake og undertrykte står i skarp kontrast til den kalde, formalistiske, trangsynte og hyklerske religion som ble utøvd av de skriftlærde og fariseerne. (Luk. 4: 18; 18: 9) Jesus gir stadig oppmuntring og hjelp til de fattige, de fangne, de blinde og de undertrykte og utgjør derved et enestående eksempel for dem som bestreber seg på å «følge etter i hans fotspor». — 1 Pet. 2: 21.

35. Hvorfor kan vi i sannhet være takknemlig overfor Jehova for at han har tilveiebrakt Lukas’ evangelium?

³⁵ Akkurat som Jesus, den fullkomne og undergjørende Guds Sønn, viste sine disipler og alle andre interesserte mennesker kjærlig omsorg, skulle også vi anstrenge oss for å forkynne Guds Ord i kjærlighet, ja, «for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld». (Luk. 1: 78) Lukas’ evangelium er i sannhet til stor nytte og hjelp for oss i denne tjenesten. Vi kan være meget takknemlig overfor Jehova for at han inspirerte «legen Lukas, den elskede», til å skrive denne nøyaktige, oppbyggende og oppmuntrende beretning, en beretning som viser hen til den frelse som skal bli mennesker til del gjennom Riket ved Jesus Kristus, «Guds frelsende middel». — Luk. 3: 6, NW.

[Fotnoter]