Vær beredt!

«Vær også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.» — LUKAS 12: 40.

1. Hva sa Kristus om nødvendigheten av å holde seg våken?

JESUS KRISTUS oppfordret sine etterfølgere til å være årvåkne. Han sa for eksempel: «Vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd. . . . Og de skal se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. . . . Men den dag eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen. Vær på vakt og våk! For dere vet ikke når tiden er inne. Det er som når en mann skal reise utenlands: Før han drar hjemmefra, overlater han styre og stell til tjenerne og gir hver av dem en oppgave, og pålegger dørvokteren å våke. Våk da! For dere vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om kvelden, midt på natten, ved hanegal eller om morgenen. Når han plutselig er der, må han ikke finne dere sovende. Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!» — Markus 13: 23—37.

2. Hvordan forutsetter mønsterbønnen at det er nødvendig å være på vakt, men hvordan har kristenhetens kirkesamfunn tatt kraften ut av forventningen om Riket?

² Som vi har sett, har kristenhetens kirkesamfunn ikke vært påpasselige med å ’våke’. Ifølge et katolsk oppslagsverk (The Catholic Encyclopedia) har de tatt kraften ut av forventningen om Riket ved å hevde at «Guds rike betyr . . . Guds herredømme over våre hjerter», og derved har de også fått mønsterbønnen, Fadervår, til å virke meningsløs. Men et annet oppslagsverk (The New Encyclopædia Britannica) sier: «Anmodningene i Fadervår forutsetter den sterkt foruroligende tilstand at Guds navn og vilje blir krenket, og at hans rike ennå ikke er kommet.» Ja, mønsterbønnen forutsetter at det er nødvendig å være på vakt. Hva skulle de kristne spesielt holde seg våkne for?

Hvorfor ’våke’?

3. Hvorfor bør ikke de kristne overse tidsmomentet?

³ En grundig undersøkelse av Bibelens profetier om «de siste ting» bringer for dagen nøyaktig hva de kristne bør holde seg våkne for og speide etter. For det første skulle de ikke tape tidsmomentet av syne, for Jesus Kristus talte om en «tid» eller ’fastsatt tid’ (NW) som bare hans Far kjente. (Markus 13: 32, 33) Dessuten fortalte Jesus sine disipler at Jerusalem skulle bli «tråkket ned av nasjonene inntil nasjonenes [hedningefolkenes] fastsatte tider er til ende». (Lukas 21: 24, NW) Det er opplagt at Jesus gav sine etterfølgere denne opplysningen for å hjelpe dem til å oppfatte når endens tid begynte, for den er et ledd i svaret på spørsmålet: «Mester, når skal dette skje, og hva er tegnet på at det forestår?» — Lukas 21: 7.

4. Hvilket «tegn» skulle de kristne være opptatt av?

⁴ I tillegg til at de kristne skulle gi akt på tidsmomentet, skulle de også våkent speide etter det «tegnet» de hadde spurt etter, og som også er nevnt i Matteus 24: 3 og Markus 13: 4. Dette omfattende tegnet dreier seg blant annet om internasjonale kriger, hungerkatastrofer, jordskjelv og pestsykdommer og forfølgelse av sanne kristne, og det skulle passe inn med den profetiske tidsregningen og tjene til å identifisere den «slekt» eller «generasjon» (NW) som ikke skulle «forgå» før alt det var skjedd som skulle skje i endens tid. — Lukas 21: 10—12, 32.

5. Hvordan skulle Kristus være med sine sanne etterfølgere i århundrenes løp? Siktet han til noe mer enn dette da han fortalte om tegnet på sitt «nærvær»?

⁵ Hvilke viktige begivenheter med tilknytning til «avslutningen på tingenes ordning» skulle dette tegnet fortelle om? Jesu disipler spurte ham: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær [gresk: parousía]?» (Matteus 24: 3, NW) Hva ville Kristi «nærvær» innebære? Det ville innebære noe langt mer enn at han i åndelig forstand skulle være med sine sanne etterfølgere når de kom sammen til møter eller arbeidet for å gjøre disipler i lydighet mot det oppdraget de hadde fått. Slik støtte skulle han gi sine etterfølgere hele tiden i århundrenes løp. (Matteus 18: 20; 28: 18—20) Til og med kristenhetens teologer medgir at ordet «nærvær» fikk en spesiell betydning. Vi siterer fra et teologisk oppslagsverk (The New International Dictionary of New Testament Theology): «Begrepet parousía blir nå knyttet til kirkens forventning om Kristi ankomst ved tidsalderens ende.» Fra begynnelse til slutt inneholder de kristne greske skrifter formaninger til de kristne om å leve i forventning med hensyn til Kristi nærvær. — Matteus 24: 3, 27, 37, 39; Jakob 5: 7, 8; 2. Peter 3: 3, 4; 1. Johannes 2: 28; Åpenbaringen 1: 7; 22: 7.

6. a) Hva skulle Kristi nærvær bety for den nåværende onde tingenes ordning? b) Hva skulle Kristi nærvær bety for de salvede kristne som hadde dødd i trofasthet, og for de salvede som fremdeles levde på jorden?

⁶ Kristi nærvær skulle innebære intet mindre enn «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3, NW; Markus 13: 4) Det skulle innebære at den nåværende onde tingenes ordning hadde gått inn i sin ’endetid’ eller sine «siste dager». (Daniel 12: 4, 9; 2. Timoteus 3: 1—5) Det skulle innebære at Kristus hadde fått befaling av sin Far om å utøve herredømme over jorden og ’herske blant sine fiender’. (Salme 110: 2; 2: 6—9; Åpenbaringen 11: 15—18) Før Kristus dømte verden i sin alminnelighet, skulle han inspisere sin egen menighet og oppreise de salvede kristne som hadde dødd i trofasthet. (1. Korinter 15: 21, 23; 1. Tessaloniker 2: 19; 3: 13; 4: 13—17; 2. Tessaloniker 2: 1) De salvede kristne som fremdeles levde på jorden og trofast virket som Kristi «slave» ved å holde seg åndelig våkne og skaffe til veie «mat i rette tid», skulle Kristus sette «over alt det han eier», over Rikets interesser på jorden. (Matteus 24: 45—47; Lukas 12: 42—44, NW) Denne «tro og kloke slave» skulle ha til oppgave å delta i og føre tilsyn med et verdensomfattende arbeid som gikk ut på å forkynne «evangeliet om riket», og så ’skulle enden komme’. — Matteus 24: 14.

7. Hvilket annet tegn skulle de kristne ha øynene åpne for under Kristi nærvær, og hvorfor skulle de fortsette å be om at Guds rike måtte «komme»?

⁷ Sanne kristne skulle ’være på vakt’ og speide etter alt det som skulle vise at de levde i tiden for Kristi nærvær og «avslutningen på tingenes ordning». Men også i løpet av «endetiden» skulle de våke og speide etter «Menneskesønnens tegn», hans «komme» for å fullbyrde dommen over Satans onde tingenes ordning. (Matteus 24: 30, 44; Markus 13: 26, 35; Lukas 12: 40; 21: 27; 2. Tessaloniker 1: 7—10) Selv mens hans nærvær var en realitet og hans rike allerede var opprettet, skulle altså fremdeles den begivenhet gjenstå at både han og hans rike skulle «komme» og «knuse og gjøre ende på» alle nasjoner og riker i Satans verden. (Daniel 2: 44) Dette forklarer hvorfor Jesus kom med følgende tilføyelse etter at han hadde nevnt de enkelte trekk ved tegnet på sitt nærvær: «Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at Guds rike er nær.» (Lukas 21: 31) Ja, i løpet av Kristi nærvær skulle de kristne fremdeles be om at Guds rike måtte komme, og de skulle fremdeles ’være på vakt’ og ’våke’ og speide etter den fastsatte tid for «enden» og for deres «forløsning». — Markus 13: 7, 29, 32—37; Lukas 21: 9, 28.

Hvem har vist seg å være «på vakt»?

8. Repeter hva de kristne skulle ha et våkent øye for.

⁸ Vi har nå sett at de kristne skulle leve i forventning når det gjaldt enden på «nasjonenes fastsatte tider». De skulle være våkne og speide etter ’tegnet på Kristi nærvær og avslutningen på tingenes ordning’. De skulle vente at de salvede kristne som hadde dødd i trofasthet, skulle få sin oppstandelse, og de skulle vente at det tydelig skulle bli tilkjennegitt hvem som utgjorde «den tro og kloke slave»-klasse, som skulle settes over Kristi rikes jordiske interesser. Endelig skulle denne «slave» stadig tilveiebringe åndelig føde og samtidig ta ledelsen i forkynnelsen av «evangeliet om riket . . . i hele verden» før «enden». «Menneskesønnens tegn» skulle vise seg når han ’kom’ for å tilintetgjøre Satans onde tingenes ordning.

9. Hvem viste seg å være på vakt og speide etter enden på «nasjonenes fastsatte tider», og hvordan fikk kristne mennesker hjelp til å holde seg åndelig våkne?

⁹ Hvem har vist seg å være «på vakt» og speide etter alle disse ting? Så tidlig som i 1876 hadde Charles T. Russell fra Pittsburgh i Pennsylvania i USA en våken interesse for enden på «nasjonenes fastsatte tider» eller «hedningefolkenes tider» (LB). Det året publiserte han en artikkel med tittelen «Hedningenes tider: Når utløper de?» I denne artikkelen hevdet han at «de sju tider vil ende i 1914 e.Kr.». I tiden fra 1880 ble den samme opplysningen bekjentgjort i Zion’s Watch Tower. Vi siterer fra marsnummeret i 1880: «’Hedningenes tider’ varer fram til 1914, og det himmelske rike får ikke fullstendig herredømme før da.» De bibelstudentene som skrev disse artiklene, hadde riktignok ikke den gang den nøyaktige bibelske og historiske forståelse av hva slutten på «nasjonenes fastsatte tider» egentlig ville innebære, slik som vi har i dag.a Men det vesentlige er at de var «på vakt» og hjalp sine medkristne til å være åndelig våkne.

10. Hvordan ble det brakt klarhet i hva Kristi «nærvær» egentlig er?

¹⁰ Den gruppen bibelstudenter som var knyttet til Charles Russell og bladet Zion’s Watch Tower, hjalp også andre oppriktige kristne til å forstå at Kristi «nærvær» skulle være usynlig, og at Kristus ikke skulle komme tilbake til jorden for å herske som en kjødelig konge. De gjorde stadig Mesterens «tjenestefolk» oppmerksom på verdensbegivenheter som hadde tilknytning til «tegnet» på Kristi nærvær og «endetiden».

11. a) Hva var tidligere ikke helt klart når det gjaldt de jordiske riker og det at de salvede kristne skulle «bli rykket opp»? b) Hvilken bedre forståelse har vi nå av Daniel 2: 44 og 1. Tessaloniker 4: 15—17?

¹¹ De trodde riktignok at de jordiske riker straks skulle bli ødelagt når Riket ble opprettet i himmelen, og de forstod det slik at salvede kristne samtidig skulle «bli rykket opp» for å være sammen med de avdøde salvede som ville få sin oppstandelse når tiden for Kristi nærvær var kommet. (2. Tessaloniker 2: 1) Men hvem kan klandre dem for at de den gang ikke fullt ut forstod at et stort innsamlingsarbeid måtte finne sted mellom begynnelsen og slutten på oppfyllelsen av Daniel 2: 44, eller at den ’opprykking’ som er nevnt i 1. Tessaloniker 4: 15—17, sikter til en øyeblikkelig oppstandelse som venter de salvede som dør etter at den første oppstandelsen har begynt? — 1. Korinter 15: 36, 42—44; Romerne 6: 3.

12. a) Hva ventet Kristus å finne at hans trofaste «slave» skulle være opptatt med da han kom for å inspisere sin husstand, og hvem var opptatt med dette arbeidet? b) Hva har den trofaste «slave»-klasse fortsatt å gjøre siden?

¹² Vi forstår alt dette i dag, takket være det stadig tiltagende lys som er blitt kastet over Guds Ord under medvirkning av «den tro og kloke slave»-klasse. (Ordspråkene 4: 18) Jesus sa følgende om denne «slave»: «Hvem er egentlig den tro og kloke slave som hans herre har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Lykkelig er denne slaven hvis hans herre finner at han gjør det når han kommer. Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt det han eier.» (Matteus 24: 45—47, NW) Da Herren Jesus fra sin trone inspiserte sin husstand i 1919, fant han at den gruppen kristne som hadde tilknytning til bladet Vakttårnet, lojalt anstrengte seg for å ’være på vakt’ ved hjelp av åndelig «mat i rette tid». Helt fram til denne dag har denne «slave»-klassen trofast fortsatt å skaffe til veie åndelig føde som kan gjøre det mulig for Mesterens «tjenestefolk» og deres medarbeidere å ’være på vakt og våke’. — Markus 13: 33.

Årvåkenhet eller sløvhet?

13. Hvilke spørsmål bør de som kritiserer Jehovas vitner, stille seg selv?

¹³ Det er lett for de etablerte kirkesamfunn i kristenheten og andre mennesker å kritisere Jehovas vitner fordi deres litteratur av og til har framholdt at bestemte begivenheter skulle finne sted på bestemte tidspunkter. Men har ikke tilbøyeligheten til å være opptatt av slike spørsmål harmonert med Kristi formaning om å ’våke’? (Markus 13: 37) På den annen side: Har kristenhetens kirkesamfunn stimulert folk til å vise kristen årvåkenhet ved å lære at Riket er «Guds herredømme over våre hjerter»? Har de ikke snarere forårsaket åndelig sløvhet ved å betrakte forventningen om «enden» som et fenomen «uten mening» eller som «en uvesentlig myte»? Har de frafalne bidratt til kristen årvåkenhet ved å påstå at «de siste dager» begynte på pinsedagen og strekker seg over hele den kristne tidsalder? Har de ikke tvert imot fremkalt åndelig søvnighet?

14. Hvilke trofaste tjenere for Jehova har i tidligere tider vært overdrevent ivrige etter å se at Guds hensikter blir virkeliggjort?

¹⁴ Det er nok så at enkelte forventninger som det tilsynelatende var støtte for i bibelsk kronologi, ikke ble innfridd på det forventede tidspunkt. Men er det ikke langt bedre å begå noen feil fordi man er overdrevent ivrig etter å se at Guds hensikter blir virkeliggjort, enn det er å sove i åndelig forstand med hensyn til oppfyllelsen av Bibelens profetier? Regnet ikke Moses 40 år feil da han prøvde å gå til handling for å gjøre ende på Israels lidelser før tiden var moden? (1. Mosebok 15: 13; Apostlenes gjerninger 7: 6, 17, 23, 25, 30, 34) Var ikke Kristi apostler overdrevent oppsatt på å få se at Riket ble opprettet, for ikke å snakke om at de fullstendig misforstod hva Riket egentlig er? (Apostlenes gjerninger 1: 6; se også Lukas 19: 11; 24: 21.) Var ikke de salvede kristne i Tessalonika utålmodige etter å se sin «Herre Jesu Kristi komme» og «Herrens dag»? — 2. Tessaloniker 2: 1, 2.

15. Hvilke eksempler viser at det ikke er ubibelsk å benytte seg av kronologi for å prøve å finne ut når Guds hensikter skal virkeliggjøres, og hva har mange av Jehovas trofaste tjenere spurt om både før i tiden og nå?

¹⁵ Det er ikke noe fundamentalt ubibelsk i å benytte seg av kronologien i sine anstrengelser for å finne fram til «den fastsatte tid» for oppfyllelsen av Guds hensikter. (Habakkuk 2: 3, NW) Daniel beregnet når Jerusalems øde tilstand skulle opphøre. (Daniel 9: 1, 2) Den rest av trofaste jøder som levde i det første århundre, var i forventning om Messias’ komme, for de hadde regnet ut når en bestemt tid skulle ende, på grunnlag av en profeti. (Daniel 9: 25, EN; Lukas 3: 15) Kristne mennesker i slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre kunne også leve i forventning. De så fram til Guds rikes styre i god tid før 1914, for de hadde regnet ut når «nasjonenes fastsatte tider» skulle ende. (Lukas 21: 24, NW; Daniel 4: 16, 17) Det var derfor forståelig at det ble nedlagt arbeid i å granske andre bibelske tidsangivelser i et forsøk på å finne ut når de gamle forhåpningene kunne bli til virkelighet. Trofaste tjenere for Jehova i fortiden spurte: «Hvor lenge, [Jehova]?» — Jesaja 6: 11; Salme 74: 10; 94: 3.

Hvorfor ’være beredt’?

16. a) Bør vi forstå Markus 13: 32 slik at vi ikke må vise noen interesse for når enden kommer? b) Hvilket «tegn» er tydelig, men hvilket annet «tegn» venter vi fremdeles på?

¹⁶ Jesus sa jo uttrykkelig at ikke noe menneske skulle ha kjennskap til «den dag» eller «time» da Faderen skulle befale sin Sønn å «komme» mot Satans onde tingenes ordning. Derfor vil noen kanskje stille dette spørsmålet: ’Hvorfor er det da så viktig å leve i forventning om enden?’ Det er viktig fordi Jesus praktisk talt i samme åndedrag tilføyde: «Vær på vakt og våk! . . . Våk da!» (Markus 13: 32—35) ’Tegnet’ på Jesu parousía har vært tydelig siden 1914. Vi venter nå på «Menneskesønnens tegn», hans «komme» som Jehovas domsfullbyrder.

17, 18. a) Hvorfor sa Jesus at de kristne i det første århundre skulle flykte fra Jerusalem med det samme de så tegnet på byens forestående ødeleggelse? b) Hvorfor vil det være farlig å undervurdere hvilken alvorlig tid vi lever i?

¹⁷ Da Jesus gav de jødiske kristne i det første århundre et tegn som skulle vise dem når tiden var inne til å flykte fra Jerusalem, understreket han at de måtte handle raskt. (Lukas 21: 20—23) Hvorfor hastet det slik, når det gikk nesten fire år fra tegnet viste seg i 66 e.Kr., og til Jerusalems ødeleggelse fant sted i 70 e.Kr.? Fordi Jesus var klar over at hvis de nølte, ville de stadig utsette flukten og til slutt bli overrumplet av de romerske hærstyrkene.

¹⁸ På samme måte vil det i vår tid være meget farlig hvis de kristne ikke forstår hvilken alvorlig tid vi lever i, og holder en bedagelig «marsjfart», som røper at de tviler på at enden er nær.

19. Hvilken advarsel kom Peter og Jesus med?

¹⁹ Kristi parousía eller nærvær har nå vart i 70 år, og den tid nærmer seg raskt da han skal «komme» for å fullbyrde dommen over Satans verden på «Jehovas dag». Apostelen Peter sier at denne dag «skal komme som en tyv», og han tilføyer at vi bør ’vente på og alltid ha Jehovas dags nærvær i tankene’. (2. Peter 3: 10—12, NW) Jesus har også gitt oss denne formaningen: «Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. . . . Våk hver tid og stund.» — Lukas 21: 34—36.

20. Hva bør vi være takknemlige for, og hvordan vil det utgjøre en beskyttelse for oss å ha den rette kristne forventning?

²⁰ Jehovas vitner kan være lykkelige og takknemlige for at den trofaste og årvåkne «slave»-klassen har holdt dem åndelig våkne. Det vil utgjøre en beskyttelse for oss nå i de farefulle «siste dager» å ha den rette kristne forventning, og det vil også anspore oss til å delta nidkjært i forkynnelsen av «evangeliet om riket». På den måten vil vi hjelpe andre til å være på vakt og få overleve og komme inn i den nye tingenes ordning, hvor «rettferdighet bor». — 2. Timoteus 3: 1—5; Matteus 24: 14; 2. Peter 3: 13.

[Fotnote]

Husker du?

◻ Hvorfor bør ikke de kristne overse tidsmomentet i Bibelens kronologi?

◻ Hvilken spesiell betydning fikk ordet «nærvær»?

◻ Hvorfor er det fremdeles riktig å be om at Guds rike må komme?

◻ Hvordan kan du svare dem som kritiserer Jehovas vitner i forbindelse med spørsmål om kronologi?

◻ Hvorfor er det farlig å undervurdere hvilken alvorlig tid vi lever i?

[Ramme på side 30]

Hva de kristne skulle være våkne for

Slutten på «nasjonenes fastsatte tider». — Lukas 21: 24, NW.

«Tegnet» på Kristi nærvær «og på avslutningen på tingenes ordning» (NW). — Matteus 24: 3 til 25: 46.

Den tydelige tilkjennegivelse av hvem som er «den tro og kloke slave»-klasse. — Matteus 24: 45—47, NW.

«Menneskesønnens tegn», når han ’kommer’ for å fullbyrde Jehovas dommer. — Matteus 24: 30.

[Bilde på side 29]

C. T. Russell og hans medarbeidere var på vakt