Verdsett det som hører Gud til
1, 2. Hvilket fint eksempel på en som viste verdsettelse, henledet Jesus sine disiplers oppmerksomhet på i templet i Jerusalem?
DA JESUS en dag var i templet i Jerusalem, gjorde han sine disipler oppmerksom på en som viste verdsettelse av det som hører Gud til. I folkets påhør hadde Jesus nettopp advart sine disipler mot «de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la seg hilse på torgene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene». Disse hadde ikke virkelig respekt for Guds hus for tilbedelse. I stedet søkte de å utnytte det til sin egen fordel, idet de henledet oppmerksomheten på seg selv. I dette tempel så Jesus hvordan de rike la sine gaver i tempelkisten. Han så også en fattig enke legge to små mynter av liten verdi i den, og han henledet sine disiplers oppmerksomhet på det som skjedde, idet han sa: «Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mer enn alle. For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.» — Luk. 20: 45—47; 21: 1—4.
2 Det er interessant å legge merke til at Jesus sa at denne kvinnen, som la to mynter av liten verdi i tempelkisten, hadde «lagt mer enn alle». Jesus visste at denne kvinnen verdsatte templet. Hun visste at templet måtte vedlikeholdes, og hun kom derfor med sitt bidrag. «Hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.» Hva var det med dette tempel som fikk den fattige enken til å vise en slik verdsettelse?
3. Hva var det enken verdsatte i forbindelse med dette tempel?
3 Det var til dette tempel at jøder fra alle områder i Israel kom minst tre ganger i året for å feire spesielle høytider i forbindelse med den sanne tilbedelse. Det var til dette tempel denne enken kunne komme med sine offer og be prestene om å frambære dem for Jehova, for at hun skulle få tilgivelse for sine synder, og for å gi uttrykk for sin takknemlighet. Det var her hun kunne få høre Guds Ord bli opplest og forklart. Det var her hun kunne få besvart sine spørsmål angående Jehova og hvordan hun kunne anvende hans lov. Her kunne hun ha fellesskap med de eldste i Guds menighet og med sine venner som også kom til templet for å tilbe Gud. Hun hadde stor verdsettelse av templet. Med tro på at Gud ville dekke hennes behov, satte hun tilbedelsen av ham på førsteplassen uten å bekymre seg om hvorvidt hun hadde det nødvendige til livets opphold. — Jevnfør Matteus 6: 31—33.
4. Hva er Guds store, åndelige tempel, og hvordan bør vi betrakte det?
4 Dette templet i Jerusalem, som en gang var sentret for tilbedelsen av Jehova her på jorden, eksisterer ikke lenger. Fordi det ble misbrukt og vanhelliget av det folk som hevdet at det tjente Gud, lot Gud romerne ødelegge det. Men dette jordiske tempel ga på en måte som mennesker var i stand til å fatte, et bilde av Guds store, åndelige tempel. Dette tempel er Guds åndelige byggverk hvor menneskene på jorden kan nærme seg den hellige og usynlige Gud, som bor i himmelen, og tilbe ham på grunnlag av Jesu Kristi soningsoffer. Det er i de jordiske forgårder til dette tempel at vi kan frambære lovoffer for Jehova. (Heb. 13: 15) Og det er gjennom dette åndelige tempel at vi får opplæring i Guds veier. Verdsetter vi fullt ut dette tempel? Føler vi det på samme måte som salmisten David, som sa angående Jehovas hus: «En ting har jeg bedt [Jehova] om, det stunder jeg etter, at jeg må bo i [Jehovas] hus alle mitt livs dager for å skue [Jehovas] liflighet og grunne i hans tempel»? — Sl. 27: 4.
5. Hva viser det at vi kommer på menighetens møter med hensyn til vår innstilling til Jehovas åndelige tempel?
5 Hvis vi gjør det, vil vi regelmessig komme sammen med dem som tilber Jehova, når de er til stede på menighetens møter. Den Rikets sal de kommer sammen i, er ikke Jehovas tempel. Men det er her de kan høre Guds Ord bli lest og drøftet, akkurat som i templet i Jerusalem i gammel tid. Det er her de lærer hvordan de skal anvende Guds Ords veiledning i sitt liv. Her kan de glede seg over å komme sammen med dem som er eldste i åndelig forstand, og med andre tilbedere av Jehova. Ved å være til stede på disse møtene, ved å gi nøye akt på det som blir sagt, og ved å anvende det de lærer fra Guds Ord, viser de på rette måte at de verdsetter Jehovas store, åndelige tempel. Verdsetter du det som hører Gud til? Det er opp til den enkelte å avgjøre hvilken vei han skal følge — om han skal følge en rettferdig handlemåte sammen med Guds folk, eller om han skal følge en urettferdig handlemåte sammen med verden. Hva verdsetter du? Hva mener du er av størst verdi? — 1 Joh. 2: 15, 17.
«En kostelig perle»
6. Hvilken lignelse gjorde Jesus bruk av for å vise hvilken verdsettelse en sann kristen må ha av Guds rike?
6 Jesus benyttet ofte lignelser når han skulle hjelpe sine disipler til å framelske verdsettelse av det som er av størst verdi, det som hører Gud til. En gang da han var i Galilea, sa han til dem: «Himlenes rike [er] likt en kjøpmann som søkte etter gode perler, og da han fant en kostelig perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte den.» (Matt. 13: 45, 46) Her var en kjøpmann som kjente verdien av perler. Da han fant en spesiell «kostelig perle», verdsatte han den høyere enn alt det han eide. Han solgte alt det han hadde, alt det som hadde noen verdi, for å kunne kjøpe denne ene ’kostelige perle’. De som ønsker å komme inn i Guds rike, må verdsette dette like mye; de må sette det så høyt. — Jevnfør Lukas 13: 24.
7. Hvordan viste Jesus selv at han verdsatte Riket?
7 Jesus satte selv et eksempel hva dette angår. Han gikk til fots fra den ene ende av Israel til den andre og forkynte: «Himlenes rike er kommet nær!» (Matt. 4: 17) Han lærte opp og sendte ut andre i dette forkynnelsesarbeidet. (Matt. 10: 7) Han sa ikke bare til sine apostler at de skulle være med ham i det himmelske rike, men han ofret også sitt liv for at det skulle bli mulig for dem å få del i dette rike. (Luk. 22: 19, 20, 28—30) Bibelen viser at antallet av dem som skulle bli medarvinger med Kristus i hans rike, og som skulle regjere med ham i 1000 år, skulle være 144 000, og at det på jorden skulle være en «stor skare», som ingen kunne telle, og som skulle være dette rikes lojale undersåtter. — Åpb. 7: 4—10; 14: 3—5; 20: 6.
8, 9. a) Hvor mye må Guds rike bety for dem som skal bli Kristi medarvinger? b) Hvordan ga Paulus uttrykk for hvor mye dette betydde for ham? c) Må også de som håper å oppnå evig liv på jorden under dette rike, vise en slik verdsettelse? Begrunn svaret.
8 Hvor mye betyr Guds rike for dem? De som skal få del i det himmelske rike sammen med Kristus, må til slutt være villige til å forlate alle sine jordiske eiendeler. De må gå så langt at de gir avkall på sitt liv, for å få del i det himmelske rike. Men de må ikke bare være villige til å dø for dette rike; de må også være villige til å leve for det. (Luk. 12: 31) I likhet med Kristus må de forkynne det gode budskap om dette rike. Apostelen Paulus ga uttrykk for hvor mye det betydde for ham å få være med Kristus i det himmelske rike, da han sa: «Jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn, for at jeg kan vinne Kristus og finnes i ham, ikke med min rettferdighet, den som er av loven, men med den som fås ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død, om jeg dog kan vinne fram til oppstandelsen fra de døde. Ikke at jeg allerede har grepet det eller allerede er fullkommen; men jeg jager etter det, om jeg og kan gripe det, ettersom jeg og er grepet av Kristus Jesus. Brødre! jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: idet jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som er foran, jager jeg mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.» (Fil. 3: 14) Ja, Paulus verdsatte virkelig det som hører Gud til. Gjør du det?
9 Akkurat som de som bestreber seg på å oppnå en plass i det himmelske rike, må vise at dette er av større betydning for dem enn alt det de eier, må også de som har håp om å oppnå evig liv som dette rikes jordiske undersåtter, vise at de har en like stor verdsettelse av denne storslåtte mulighet. De vil bli stilt på prøve hva dette angår. Hvordan?
Trofaste under motstand og forfølgelse
10. a) Hva kan vi vente fra verden hvis vi virkelig viser tro på Guds rike? b) Hvordan reagerte apostlene på en slik forfølgelse, og hvorfor?
10 Alle som virkelig viser tro på Guds rike og forkynner om det, vil møte motstand fra verden. Da Jesus talte til sine disipler om avslutningen på denne tingenes ordning, forberedte han dem på en slik motstand. Han sa: «De [skal] legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld; det skal falle ut til godt vitnesbyrd for eder.» (Luk. 21: 12, 13) Apostelen Peter var en av dem som hørte Jesus si dette, og han opplevde selv å bli forfulgt. Han og de andre apostlene ble ført fram for det jødiske sanhedrin. Ypperstepresten forhørte dem og sa: «Vi bød eder strengt at I ikke skulle lære i dette navn, og nå har I fylt Jerusalem med eders lære og vil føre dette menneskes blod over oss!» Uten å nøle og med full verdsettelse av det privilegium det var å representere Jehova Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, «svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker». — Ap. gj. 5: 27—29.
11, 12. a) Hva sa apostelen Peter ville bli utfallet av de «prøvelser» som ville komme over oss fordi vi tjener Gud? b) Hvordan kan Abrahams og Moses’ eksempel hjelpe oss til å ha det rette syn på tingene?
11 For å trøste og oppmuntre dem som vokste i verdsettelse av tjenesten for Gud, kom Peter inn på hva utfallet ville bli av de prøvelser de måtte gjennomgå. Han skrev: «Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en liten stund skal ha det tungt i mange slags prøvelser. Det skjer jo forat deres tro skal bli prøvd og bli enda kosteligere enn gull, som nok er forgjengelig, men står sin prøve i ild. Slik skal den vise seg å bli til lov og pris og ære når Jesus Kristus åpenbares.» — 1 Pet. 1: 6, 7, UO.
12 Den som virkelig verdsetter det som hører Gud til, avholder seg ikke fra å kunngjøre sannheten bare fordi det kan medføre «prøvelser» å gjøre det. Han vet at akkurat som Jesus ble forfulgt, skulle også hans etterfølgere bli det. Han er klar over at slike «prøvelser» ikke vil fortsette for evig. De har en begynnelse, og de har en ende. Akkurat som gull som skal prøves med ild, ikke blir liggende i ilden for godt, men blir tatt ut av ilden, kommer de kristne også ut av forfølgelsens hete. Men deres tro som er blitt prøvd, er blitt langt kosteligere enn forgjengelig gull. Da Abraham fikk høre at hans nevø Lot var blitt bortført av hedenske konger, unnlot han ikke å vise at han satte sin lit til Jehova. Han handlet i tro og ble velsignet. (1 Mos. 14: 13—20) Også Moses, som var blitt oppdratt ved det egyptiske hoff, viste at han hadde tro på Jehova, Abrahams Gud. «Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.» Han betraktet den vanære som var forbundet med det å være en utnevnt Guds tjener, for en større rikdom enn Egypts skatter. (Heb. 11: 21—26) Hvordan er det så med din tro? Tror du på Guds Ord? Verdsetter du det høyt? Betyr det så mye for deg at du vil fortsette å tro på Gud, uansett hvilke «prøvelser» du måtte bli utsatt for fordi du holder fast ved hans Ord? Alle som «kommer ut av den store trengsel» og derfor har mulighet for å oppnå evig liv i Guds nye ordning, må vise en slik verdsettelse. — Åpb. 7: 14—17.
13. Hvilken virksomhet tar Jehovas vitner del i fordi de har tro?
13 Det er en slik tro Jehovas vitner har vist verden over i det året som gikk. De verdsetter sannheten. De studerer den flittig. Men de beholder den ikke for seg selv. De bringer den nidkjært videre til andre, og det gjør de til tross for at det kan føre til at de blir forfulgt. De elsker livet, og de ønsker også at alle andre skal oppnå evig liv. Du vil sikkert være interessert i å få høre hva de gjorde i løpet av forrige tjenesteår for å vise at de verdsetter det som hører Gud til.
To millioner forkynner det gode budskap
14. Hvor mange tok del i forkynnelsen av det gode budskap i løpet av det siste tjenesteår, og hvilke resultater oppnådde de?
14 I løpet av forrige tjenesteår (fra 1. september 1973 til 31. august 1974) var det over to millioner som tok del i forkynnelsen av det gode budskap som Jehovas vitner. Det var 2 021 432 som leverte inn rapport til den menigheten de var tilsluttet, noe som viste at de ikke bare hadde tatt del i forkynnelsen av Rikets budskap, men også ønsket å fortsette å gjøre det. Når to millioner mennesker gjør det samme, det vil si, går fra hus til hus og benytter andre passende metoder for å forkynne det gode budskap om Guds rike, og når de virkelig verdsetter det privilegium det er å få gjøre det — bringer det resultater. I løpet av tjenesteåret 1974 hadde Jehovas vitner derfor den glede å se 297 872 verdsette Bibelens sannhet i en slik grad at de lot seg døpe som et symbol på at de hadde innvigd seg til Jehova Gud. Så mange mennesker sluttet seg til dem som allerede forkynte det gode budskap, og erklærte at de var Jehovas kristne vitner. De går nå også fra hus til hus med Bibelens budskap, foretar gjenbesøk hos dem som viser interesse for sannheten, og studerer Guds Ord med dem i deres hjem.
15. Hva kan sies angående den felttjeneste Jehovas vitner utførte i det forløpne tjenesteår?
15 Det er kanskje vanskelig å forestille seg det, men disse over to millioner (som alle tjener frivillig og ikke for å oppnå økonomisk utbytte, men av kjærlighet til Gud og sine medmennesker) har brukt 371 132 570 timer i dette evangeliseringsarbeid. De foretok 151 171 555 gjenbesøk hos dem som viste interesse for Guds Ord, og de ledet gjennomsnittlig 1 351 404 hjemmebibelstudier. Denne virksomheten ble utført i 207 land og øygrupper jorden over. I betraktning av at Jehovas vitner verdsetter det som hører Gud til, er det ikke så merkelig at de har oppnådd slike strålende resultater i forkynnelsen av det gode budskap i løpet av 12 måneder.
16. Hvor mye litteratur ble levert, og hvorfor?
16 For å hjelpe oppriktige mennesker til å få en nøyaktig kunnskap om Guds kjærlige hensikt med menneskene tilbyr Jehovas vitner dem bibler og bibelske hjelpemidler. I løpet av det siste året leverte de 27 581 852 innbundne bøker, 12 409 287 brosjyrer og 273 238 018 blad til interesserte mennesker som et ledd i dette bibelske undervisningsarbeidet. I tillegg til dette tegnet de 2 387 904 abonnementer på bladene Vakttårnet og Våkn opp!
17. Hva opptok ellers mye av deres tid, og hvorfor?
17 Jehovas vitner brukte imidlertid ikke all sin tid til å besøke andre mennesker i deres hjem for å tilby dem bibelsk litteratur og studere Bibelen sammen med dem. De brukte også tid til å drøfte Guds Ord sammen med sin familie og på menighetens møter. I løpet av det året som gikk, bygde de også mange nye Rikets saler, hvor de kommer regelmessig sammen hver uke for å bli åndelig oppbygd. De er klar over at slike møter er viktige i en kristens liv. Jesus sa: «Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» — Matt. 4: 4.
18. Hvor mange menigheter finnes det nå, og hva er Jehovas vitners møter basert på?
18 Jorden over er det nå 34 576 menigheter av Jehovas vitner. I alle disse menighetene er Bibelen den viktigste publikasjon, den publikasjon som oppmerksomheten blir henledet på, og som de forskjellige drøftelsene er basert på. I hver menighet finnes det eldste som er kvalifisert til å undervise i Guds Ord. Disse eldste står i kontakt med Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer — det finnes 96 slike avdelingskontorer — og fra disse mottar de oppbyggende studiemateriale for menigheten. Du er alltid velkommen til å overvære Jehovas vitners møter i deres Rikets saler. Hvis du ikke vet hvor den nærmeste Rikets sal er, vil vi oppfordre deg til å skrive til Selskapet Vakttårnet, Inkognitogaten 28 B, Oslo 2, og vi vil med glede gi deg de nødvendige opplysninger. I Rikets sal vil du treffe mange oppriktige mennesker, interessante mennesker, som virkelig har innvigd seg til Jehova Gud og bestreber seg på å gjøre hans vilje. I tro ber de: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» — Matt. 6: 9, 10.
19. Hvor mange var til stede ved minnehøytiden i fjor, og hva sier Bibelen om betydningen av det å komme regelmessig sammen på møter?
19 Jehovas vitner har hatt så mange som 4 550 457 mennesker samlet på den samme dag i sine Rikets saler jorden over. Det var den 7. april 1974, da de feiret minnet om Kristi død. Var du en av dem som var til stede? — Heb. 10: 24, 25, NW.
20. a) Hvilke land hadde spesiell stor økning i antall forkynnere i fjor, slik det framgår av tjenesterapporten? b) Hvordan er antallet av pionerer i forhold til antallet av forkynnere på slike steder som Hawaii, Indonesia, Japan og Korea? c) Hvilke land har gjennomsnittlig mer enn ett bibelstudium pr. forkynner?
20 For å gi deg nærmere opplysninger om det arbeid som Jehovas vitner utfører verden over, har vi på sidene 162 til 165 i dette nummer av Vakttårnet trykt en oversikt over deres virksomhet. Den viser alle de land hvor de har forkynt i løpet av det siste året, og oppgir antallet av forkynnere av det gode budskap som har tatt del i dette arbeidet. Den viser også hvor mange pionerforkynnere det er, det vil si, hvor mange som bruker minst 100 timer hver måned til å forkynne budskapet og undervise mennesker som ikke allerede er Jehovas vitner, i Bibelen. I denne oversikten vil du også finne hvor mange som ble døpt i løpet av det siste året, antall timer brukt i evangeliseringsarbeidet, hvor mange gjenbesøk som ble foretatt, og hvor mange bibelstudier det ble ledet. Alt dette arbeid blir utført frivillig. De som tar del i det, verdsetter det privilegium det er å få utføre det, og finner stor glede i det.
21. a) Hvis eksempel følger vi i vår forkynnelse? b) Hvordan kan menneskene høste gagn av det budskap vi bringer dem?
21 Neste gang du får besøk av Jehovas vitner, bør du lytte til det de har å si. De bringer deg det mest betydningsfulle budskap i verden — Guds budskap til menneskene i dag. Husk at Jesus i det forkynnelsesarbeid han utførte, henvendte seg direkte til menneskene og derved satte et eksempel for sine etterfølgere. Det er dette eksempel Jehovas vitner følger i dag. Den kristne disippelen Lukas sa om Jesus: «Han dro omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike, og de tolv var med ham.» (Luk. 8: 1) Jehovas kristne vitner følger i Jesu Kristi fotspor. Ettersom det nå er minst 2 021 432 som tar del i dette arbeid, vil en rekke byer og tettsteder bli besøkt i det kommende år, og det vil sikkert bli enda flere som begynner å ta del i denne kristne virksomhet. Hør på dem når de besøker deg, for det vil hjelpe deg til å «gripe det sanne liv». — 1 Tim. 6: 19.
22. Hva er hensikten med å drøfte Bibelen med mennesker som er villige til å lytte?
22 Nå i denne vanskelige tiden er det viktig å vende seg til Guds Ord og studere det. Hvis du sier at du verdsetter det som hører Gud til, bør du vise denne verdsettelsen ved å lese og studere Bibelen. Jehovas vitner vil med glede sette seg ned sammen med deg og vise deg Bibelens løsning på de problemer du personlig har, og de problemer som menneskeheten som et hele står overfor. Da kan du selv avgjøre på grunnlag av det du ser i din egen bibel, hvorvidt det budskap Jehovas vitner forkynner, er sant. Hvis du ser at det virkelig er i harmoni med Guds Ord, bør du tro det og vise at du ønsker å være en etterfølger av Guds Sønn, Jesus Kristus. Vi håper at du også med tiden med oppriktig verdsettelse vil si til Jehova: «Du er min tilflukt og min borg, min Gud, som jeg vil sette min lit til.» — Sl. 91: 2, NW.
[Oversikt på sidene 162 til 165]
JEHOVAS VITNERS VERDENSRAPPORT FOR TJENESTEÅRET 1974
(Se årgangen)