«sauene», slik at de blir spart i den ’store trengsel’, må vise at de er «rettferdige», ved at de aktivt hjelper og støtter Kristi salvede «brødre», som utgjør den ’tro og kloke tjener’-klasse. (Matteus 25: 33, 40, 46; 24: 45—47) De eneste som Bibelen gir håp om å overleve den ’store trengsel’, er Kristi «brødre» eller de «utvalgte» og den ’store skare’ av ’sauer’, som uten opphold tjener Gud og kunngjør for alle at «frelsen er fra vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet». Denne ’store skare’ av døpte disipler fra «alle folkeslag» blir røktet av Lammet, Kristus Jesus, som leder dem til «kilder med livets vann». «Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.» — Matteus 24: 21, 22, EN; 25: 34; 28: 19, 20; Åpenbaringen 7: 9—17.

REPETISJONSSPØRSMÅL

□ Hva mener kristenhetens kirkesamfunn med en «alminnelig oppstandelse», men er denne læren bibelsk?

□ Hvilke skriftsteder viser at ikke alle døde vil få en oppstandelse?

□ Hva er «Gehenna»?

□ Hva er det som viser at Jehova feller endelige dommer over enkelte allerede i den nåværende verden?

□ Hva skal skje på «Jehovas dag», og kan de som dommen da blir fullbyrdet over, vente å få noen oppstandelse?

□ Hva må vi gjøre for å få overleve, og hvilket arbeid er derfor mer presserende enn noensinne?

Spørsmål fra leserne

◼ Hvorfor sier Lukas 2: 22—24 (NW) at Maria brakte Jesus opp til Jerusalem «da deres renselsesdager ifølge Moseloven var forbi», når Jesus også som spedbarn var fullkommen?

Jesus trengte ikke å bli renset, for han var født som en fullkommen, menneskelig sønn av Gud. (Hebreerne 7: 26; 1. Peter 1: 19; 2: 22) Uttrykket «deres» i Lukas 2: 22—24 (NW) omfatter derfor ikke ham. Vi leser: «Da deres renselsesdager ifølge Moseloven var forbi, brakte de ham opp til Jerusalem for å fremstille ham for Jehova, som det er skrevet i Jehovas lov: ’Alt mannkjønn som åpner et morsliv, skal kalles hellig for Jehova,’ og for å frembære offer ifølge det som er sagt i Jehovas lov: ’Et par turtelduer eller to dueunger.’»

Josef og Maria ønsket med rette å handle i samsvar med det som loven krevde i forbindelse med en barnefødsel. Et av kravene gikk ut på at en førstefødt sønn skulle fremstilles for Gud i templet og løses ut mot betaling. Maria og Josef drog til Jerusalem for å gjøre dette. (4. Mosebok 18: 15, 16) Et annet krav, som understreket at menneskene var syndige og brakte ufullkommenhet videre til sine barn, gikk ut på at en kvinne skulle gjennomgå en renselsestid etter fødselen. Hvis barnet var en gutt, var hun uren i 40 dager, og hvis barnet var en pike, var hun uren i 80 dager. Når renselsestiden var omme, skulle det frembæres offer. (3. Mosebok 12: 1—8) Da Maria og Josef drog til Jerusalem, ville de også oppfylle dette kravet.

Lukas 2: 22 har imidlertid reist visse spørsmål fordi det tales om «deres renselsesdager». Hvem er det det menes med ordet «deres»? Noen bibelmanuskripter har det greske ordet for «hennes», som om det bare var tale om Marias renselse. Denne forandring i teksten ble antagelig innført av avskrivere som ble forvirret når de leste «deres». Nå blir imidlertid ordet «deres» godtatt som den korrekte ordlyden, ettersom den støttes av de beste av de gamle manuskripter. Hvem sikter da ordet «deres» til?

Som nevnt kan det ikke ha innbefattet Jesus, for han trengte ikke å bli renset. Noen teologer hevder imidlertid at det innbefattet Jesus på grunnlag av at han ble ’løst ut’ på den samme turen til templet. Denne påstanden står imidlertid svakt, for ’renselsen’ og ’utløsningen’ var to forskjellige krav i loven. Det er mer sannsynlig at ordet «deres» også omfatter Josef.

For det første sies det videre i skriftstedet at ’de brakte ham [Jesus] opp til Jerusalem’. Det var Josef og Maria som gjorde det. Og selv om renselsesritualet utelukkende gjaldt moren, ordnet Josef med reisen, og som familiens overhode var han ansvarlig for at offeret ble frembåret. Lukas kan derfor ha innbefattet Marias mann (Jesu stefar) i ordet «deres». Lukas 2: 22 kan derfor forstås slik: ’Da renselsestiden var forbi, brakte Maria og hennes mann, som var forpliktet til å sørge for at loven ble fulgt, Jesus opp til Jerusalem for å fremstille ham for Jehova.’