Er du blitt døpt til liv?
Ville du ønske å få leve evig i det vakre paradiset i Guds nye verden? Hvis du gjør det, må du bli døpt til liv, og du må bli det før det er for sent!
JEHOVAS vitners internasjonale sammenkomst med mottoet «Guds vilje», som ble holdt sommeren 1958, vakte oppmerksomhet over hele verden på grunn av det store antall deltagere og andre enestående trekk ved sammenkomsten. Et av de trekk som ble meget omtalt, var dåpen. Det ble døpt 7136 kristne mennesker, og aviser og blad, lydfilmaviser og fjernsyn over hele verden brakte bilder av det.
Hvorfor vakte denne dåpen så stor oppmerksomhet? Sannsynligvis fordi den ble foretatt ved fullstendig neddukking i vann. Og hvorfor holder Jehovas vitner på fullstendig neddukking? Fordi det er gitt befaling om dåpen i Guds Ord, og fordi de ordene på det greske grunnspråket som er gjengitt med «døper», «dåp» og «døpe», ikke innebærer tanken om stenking, men om neddukking. Ordrette bibeloversettelser, som for eksempel Rotherhams og Benjamin Wilsons oversettelser, bekrefter dette. — Matt. 3: 11; Luk. 3: 3, 16; Ro, ED (interlineær tekst).
Døperen Johannes døpte ved neddukking i Jordan, og det gjorde også Jesu disipler. Det er grunnen til at Johannes døpte «i Ænon, nær ved Salim, fordi det var meget vann der». Religionshistorien viser at i de første århundrer av vår tidsregning døpte de kristne bestandig ved neddukking. Senere tydde man til stenking utelukkende av bekvemmelighetshensyn. — Joh. 3: 23.
Blant de 7136 som ble døpt ved sammenkomsten i 1958, var det mennesker av alle raser og mange nasjonaliteter og også av alle aldrer, fra tenåringer og opp til folk langt over de sytti. Det var imidlertid ingen spebarn blant dem. Hvorfor ikke? På grunn av Jesu befaling: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem.» En disippel er «en som mottar undervisning fra en annen». Et spebarn kan ikke motta bibelsk undervisning. Hverken dåp ved stenking eller dåp av spebarn ble praktisert av den første kristne menighet. — Matt. 28: 19, 20, NW.
Hva er betydningen og verdien av den kristne dåp i vann? Vasker den bort den synd vi har fått i arv fra Adam, som noen påstår? Det kan ikke være tilfelle, for Jesus selv satte eksemplet for de kristne i dåpen som i alt annet, og han var uten synd. Nei, dåpen er et symbol på at man har innvigd seg til å gjøre Guds vilje, og har derfor tilknytning til at man blir ordinert som en Ordets tjener. Apostelen Paulus viser således at da Jesus kom til Jordan for å bli døpt, sa han: «Se, jeg kommer for å gjøre din vilje.» — Heb. 10: 9.
Ved å la seg dukke under vannet i sin dåp døde Jesus på en symbolsk måte fra sin tidligere handlemåte, som gikk ut på å hjelpe til å underholde sin mor og hennes familie ved å arbeide som tømmermann, og han tok så opp den spesielle oppgaven som hans Far hadde sendt ham til jorden for. Hva var den spesielle oppgaven? «Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vitne for sannheten.» (Joh. 18: 37) Det at han ble dukket fullstendig under vannet, var også et bilde på at han var villig til å gå så langt i å gjøre sin himmelske Fars vilje som til å dø og bli begravd.
Før vi kan foreta en antagelig innvielse av oss selv til å gjøre Guds vilje, må vi imidlertid få kunnskap om Jehova Gud og vise tro på ham. Vi leser om dette: «Men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» For det annet må vi erkjenne at vi er syndere som følge av Adams overtredelse, og ’angre og vende om og få våre synder utslettet ved å vise tro på Lammets, Jesu Kristi, blod’. Først da er vi i den stilling at vi kan komme til Gud, slik Jesus gjorde, og innvie oss til ham og tjenesten for ham. Denne innvielse forplikter oss til å bli døpt i vann ved første anledning. — Heb. 11: 6; Rom. 5: 12; Ap. gj. 3: 19; Åpb. 7: 14.
Med den hellige ånd og ild
Døperen Johannes, som utførte et pionerarbeid med hensyn til dåpen, og som døpte Jesus, sa: «Jeg døper eder med vann til omvendelse; men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, han hvis sko jeg ikke er verdig til å bære; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild.» Når og hvordan utførte «han», Jesus Kristus, disse to former for dåp? — Matt. 3: 11.
Vi leser følgende om Jesus like før hans himmelfart: «Han [bød] dem at de ikke skulle vike fra Jerusalem, men bie på det som Faderen hadde lovt, som I, sa han, har hørt om av meg; for Johannes døpte vel med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.» Denne dåp med hellig ånd kom på pinsedagen, som Peter viste da han anvendte ordene i Joels profeti på den begivenheten. Denne dåp avmerket begynnelsen til den kristne menighet, Kristi legeme, og gjelder hare dem som skal bli en del av den. — Ap. gj. 1: 4, 5; 2: 16—18.
Når døpte Jesus med ild? Foregikk det også på pinsedagen, da tunger liksom av ild satte seg på hans 120 etterfølgere som var samlet på en sal i Jerusalem? Nei, det kan ikke være den rette forståelsen, for husk at dåp betyr neddukking, og disse 120 ble ikke neddukket i disse ildtungene. Når, hvordan og hvem døpte så Jesus med ild? Ild er et symbol på tilintetgjørelse. Dåp med ild minner derfor om dengang Sodoma og Gomorra ble utsatt for en dåp med ild som fullstendig tilintetgjorde disse byene og deres innbyggere. Døperen Johannes var inne på det samme da han sa at Jesus «skal . . . samle sin hvete i laden, men agnene skal han brenne opp med uslokkelig ild». Denne dåp med ild fant sted i år 70 da Jerusalem ble ødelagt av romerne og over en million jøder mistet livet og 97 000 ble tatt til fange. Ingen kristne ble utsatt for denne fryktelige massakren; for de hadde gitt akt på Jesu ord og flyktet fra Jerusalem da de så at den ble kringsatt av krigshærer. — Matt. 3: 12; Luk. 21: 20, 21.
Forbilder på dåp til liv
Vi ser altså at alle de jøder i det første århundre som viste tro på Jesus, og som innvigde seg og ble døpt, ble døpt med en dåp som var til liv, mens andre, som ble lignet med agner, ble døpt med ild og til ødeleggelse. Det samme er tilfelle i dag. Hvordan dette gjelder nå i vår tid, framgår av to profetiske forbilder i form av begivenheter som Jehova lot skje for lang tid siden. Den ene av disse fant sted i Noahs dager, noe Peter gjør oss oppmerksom på. Han forteller først at på grunn av Guds langmodighet ble åtte sjeler dengang «ført trygt gjennom vannet», og sier så videre: «Det som svarer til dette, frelser også nå dere, nemlig dåpen.» — 1 Pet. 3: 20, 21, NW.
Alle som ville bli frelst dengang, måtte bli døpt til Noah, det vil si, de måtte vise tro på og tillit til Guds profet. De måtte bli uløselig forbundet med Noah, og måtte fullstendig innordne seg under hans ledelse og førerskap. Det var ikke dåpen i vann som frelste Noahs familie dengang. Den ødela de onde. Det var deres forening med Noah som betydde frelse.
Et lignende profetisk forbilde ble dannet senere, på Moses’ tid. Det var da israels folk fulgte Moses gjennom Rødehavet. Igjen var det slik at det som frelste dem, var det at de ble døpt til Moses ved å anerkjenne Moses som sin leder, underordne seg ham og følge hans instrukser. Ved å følge Moses på den måten ble de døpt til Moses, som apostelen Paulus viser: «Våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet og ble alle døpt til Moses i skyen og i havet.» — 1 Kor. 10: 1, 2.
Dåp til liv i dag
Det er særlig det profetiske forbilde med Noahs familie som ble døpt til ham for å bli frelst og få liv, som er av så stor betydning for oss i dag. Oppfyllelsen av Bibelens profetier viser at vi lever i denne onde, gamle verdens siste dager, da atter en gang bare noen få vil benytte seg av dåpen til liv, mens det store flertall vil bli døpt til ødeleggelse. Dette framgår av Jesu profeti: «Som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være. . . . de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være.» — Matt. 24: 37—39.
Akkurat som Noah var den som man kunne finne frelse og redning hos fra fullbyrdelsen av Guds vrede dengang, er Jesus Kristus den som man kan finne frelse og redning hos fra den kommende fullbyrdelse av Guds vrede, Harmageddon. Ja, «det er ikke frelse i noen annen; for det er heller ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst», og det gjelder både frelse fra den forestående ødeleggelse og frelse til evig liv. — Ap. gj. 4: 12.
Vil det da være riktig å si at vanndåpen i dag er dåp til liv? Nei, for hvis den ikke blir utført som et bevis på ens innvielse, er den meningsløs. Er det dåpen med den hellige ånd som er dåp til liv? Nei, for Bibelen viser at det bare er Kristi legemes lemmer som får del i den dåpen, mens en «stor skare» av «andre får», som svarer til Noahs sønner og svigerdøtre, også har fått den dåp til liv i dag som Peter taler om. Er det da ens innvielse til Jehova Gud som er denne dåp til liv? Nei, men innvielsen inngår som et ledd i denne dåpen. Når vi innvier oss til Gud, slik Jesus gjorde, er det det samme som at vi følger den større Noah, akkurat som Noahs familie fulgte Noah og israelittene fulgte Moses. Det er Gud som da døper oss til den større Noah ved å føre oss inn under beskyttelse av den nye tingenes ordning som er forbilledlig framstilt ved Noahs ark. Dåpen til liv understreker vårt forhold til Jesus Kristus som den større Noah og den rolle han spiller for vår redning i Harmageddon. For å følge ham må vi ta standpunkt for Jehova og hans rike ved å innvie oss til å gjøre hans vilje, og derpå må vi symbolisere denne innvielse ved første anledning, og vi må underordne oss Jesus Kristus som den ’fyrste og hersker’ som er innsatt av Jehova. — Es. 55: 4.
Det er mange i dag som nøler med å innvie seg til Jehova Gud og symbolisere denne innvielse ved vanndåpen. De nøler derved med å følge den større Noah. Dette er en stor feil! Jesus viste at den nålevende generasjon vil få oppleve Harmageddon, og han understreket hvor alvorlig situasjonen er. Da må de som er på taket eller ute på marken, flykte øyeblikkelig, for ingen vet hvilken dag Harmageddon vil komme. — Matt. 24: 15—18, 34.
Selv om den større Noah, Jesus Kristus, ikke er synlig nærværende i dag, er Guds folk ikke overlatt til seg selv uten synlig ledelse. Kjensgjerningene viser at Kristus har en kollektiv ’tro og klok tjener’, levningen av Kristi legemes lemmer, som representerer ham. Denne tjener virker som Guds kanal for meddelelse. For å handle i samsvar med vår dåp til liv og til den større Noah må vi underordne oss denne tjener og samarbeide med den og dens lovformelige redskap, Selskapet Vakttårnet. Dette selskap utgir bibler og hjelpemidler til bibelstudium og arrangerer forskjellige slags møter til bibelsk undervisning, og det har satt i gang et opplæringsprogram for å hjelpe alle oppriktige kristne til å bli kvalifisert til å forkynne «dette gode budskap om riket». — Matt. 24: 14, 45—47, NW.
En ny tingenes ordning
Alle innvigde kristne som nå tjener under ledelse av den tro og kloke tjener, tilhører den nye verdens samfunn av Jehovas vitner. Vil det på bakgrunn av de profetiske forbilder være riktig å si at den arken som Noah og hans familie bygde, er et forbilde på dette nye samfunn? Nei, for det er Noahs familie som er et forbilde på dette samfunns medlemmer. Akkurat som Noah er et forbilde på Jesus Kristus, er Noahs hustru et forbilde på den kristne menighet, Kristi brud, som bare består av 144 000 medlemmer, hvorav det nå bare er en levning tilbake. Hvordan er det så med Noahs sønner og svigerdøtre? De er meget passende et forbilde på den «store skare» av «andre får», som i egenskap av Kristi Jesu, den ’evige faders’, barn skal få leve i det jordiske paradis. Alle som er blitt døpt til liv i dag, tilhører en av disse to klasser. — Es. 9: 6; Joh. 10: 16; Åpb. 7: 9; 14: 1.
Hva er så arken et forbilde på? På den nye tingenes ordning som er bygd av den større Noah, og som skulle tre i stedet for den gamle mosaiske tingenes ordning som endte da Jesus ble naglet til pelen i år 33. (Kol. 2: 14; Heb. 1: 2, NW) Denne nye tingenes ordning innbefatter også den nye kristne organisasjon for ren tilbedelse av Jehova, med dens normer for kristen oppførsel og kristen tjeneste, og den tjener som en beskyttelse for alle som tjener i tilknytning til den. Akkurat som Noahs familie samarbeidet med ham i å bygge arken, samarbeider medlemmene av den nye verdens samfunn med den større Noah i å bygge opp den nye tingenes ordning ved å hjelpe til med å utbre den sanne form for tilbedelse.
Er du blitt døpt til liv? Hvis du ikke er det, så vent ikke lenger, for Harmageddon nærmer seg med raske skritt. Ta til deg rett kunnskap. Følg Jesu Kristi eksempel. Innvi deg ubetinget til å gjøre Jehovas vilje, og bekjenn det offentlig ved å la deg døpe i vann. Fortsett så trofast i vår tids ark, den nye tingenes ordning med ren tilbedelse av Gud, ved at du både i din kristne tjeneste og i ditt daglige liv forøvrig handler slik at du kan ha en god samvittighet. Når du gjør det, kan du ha håp om å få overleve fullbyrdelsen av Guds vrede og få komme inn i det vakre paradis i hans nye verden, hvor rettferdigheten skal bo, og hvor døden ikke skal være mer.