Frykt — et tegn på at enden er nær?

LEVER vi i avslutningen på en tidsalder med usikkerhet og engstelse, en tid da mennesker «[forgår] av redsel og gru for det som kommer over jorden»’? Et raskt tilbakeblikk på verdensbegivenhetene siden 1914 og på det som siden da har vært årsakene til folks frykt, vil friske på hukommelsen og hjelpe oss til å bedømme hvorvidt vi nærmer oss den forutsagte «enden». — Lukas 21: 9, 25, 26.

Frykt og krig

Monumenter i Frankrike over de falne fra den første verdenskrig bærer ordene «la Grande Guerre». Ja, det vi nå kaller den første verdenskrig (1914—18), ble opprinnelig kalt Den store krigen. Den var så stor og forferdelig hva død og ødeleggelse angår, at menneskene forhåpningsfullt kalte den krigen som skulle gjøre ende på all krig. Etter en slik fryktelig lærepenge var en sikker på at siviliserte mennesker ’ikke lenger skulle lære å føre krig’. (Jesaja 2: 4) Etter bare 18 år gikk denne illusjonen tapt, for da brøt den grusomme spanske borgerkrigen ut. I denne krigen, som varte fra 1936 til 1939, mistet over en halv million spanjere livet. Også tyskere og italienere deltok i denne konflikten, som tjente som en øvelse foran det som måtte bli kalt den annen verdenskrig (1939—45). Den verdenskatastrofen endte med tragediene i Hiroshima og Nagasaki.

I og med disse atombombeeksplosjonene over Japan oppstod det plutselig en ny kilde til frykt og engstelse — frykt for atomkrig. Hvor sant var ikke det professor Albert Einstein sa i desember 1945: «Verden ble lovt frihet fra frykt, men i virkeligheten har frykten tiltatt kolossalt siden krigen sluttet»! Han sa videre at «bildet av vår verden i etterkrigstiden ikke fortoner seg særlig lyst».

Denne tiltagende frykten blir i dag gjenspeilt av de millioner av mennesker over hele verden som demonstrerer er mot kjernefysiske våpen. Til og med presteskapet begynner å bli involvert i dette spørsmålet. Ja, kjernevåpnene har endret verdenspolitikken og den militære strategi. Som historikeren E. P. Thompson for ikke lenge siden skrev i sin bok Beyond the Cold War: «Disse våpnene opererer på det politiske, ideologiske og strategiske plan. De blir oppfattet som en trusel, og det er også meningen. De fremkaller frykt, og de forsterker aggressive følelser på samme tid som de demper slike.» — Uthevet av oss.

Denne frykten for kjernefysisk krig er verdensomfattende. I en brosjyre som for en tid siden kom ut i Sovjetunionen, står det: «Sovjetunionen er av den oppfatning at en kjernefysisk krig ville være en verdensomfattende katastrofe, og at en slik krig høyst sannsynlig ville bety slutten på sivilisasjonen og kanskje også føre til utslettelse av hele menneskeheten.» Nå står de to store ideologiske blokkene overfor hverandre i en spent situasjon der ingen av dem kan gå til angrep uten selv å bli ødelagt. Det er ikke rart at menneskene er preget av «redsel og gru for det som kommer over jorden», akkurat som Jesus forutsa.

Frykt og kriminalitet

Det finnes en annen slags frykt som gjør seg gjeldende nærmere hjemmet. Hva er det? Frykt for kriminalitet i ens eget nabolag. Før i tiden nøyde innbruddstyver og ranere seg med å ta verdigjenstander. Nå tar de også liv. I dag er det liten respekt for loven, og forbrytelser lønner seg svært så bra for mange. Derfor gjør frykt seg sterkt gjeldende i de store byene og i de velstående forstedene. For eksempel er antall trafikanter på undergrunnsbanen i New York det laveste siden 1917. Hvorfor? En av hovedgrunnene er frykt for å bli rant eller drept. Og i en rapport fra Storbritannia heter det: «Den sårt tiltrengte samfunnsånden er i ferd med å bli ødelagt av frykten for kriminalitet, som får mange mennesker til å holde seg hjemme.» Også i tidligere trygge byer som Barcelona i Spania har salget av forsterkede dører økt, og i mange hjem er det nå minst to eller tre låser og slåer på døren. I De forente stater er det mange kvinner som lærer seg å bruke skytevåpen med tanke på selvforsvar. En undersøkelse viser at 52 prosent av amerikanske familier har skytevåpen! Denne rapporten sier også at «frykt for kriminalitet langsomt lammer det amerikanske samfunn».

Bibelskribentene, som skrev under inspirasjon, visste at det ville være slike ekstreme forhold i endens tid. Apostelen Paulus kunne følgelig skrive: «Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, fare med sladder, mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode.» (2. Timoteus 3: 1—3) Hvor mange forbrytelser er det ikke som blir forårsaket av det apostelen nevner her! Og hvor mye frykt er det ikke som blir skapt av det stadig økende antall forbrytelser!

Frykt og arbeidsløshet

En annen faktor som er årsak til frykt og engstelse nå i det 20. århundre, er den ustabile verdensøkonomien, som resulterer i perioder med relativt stor velstandsøkning avløst av perioder med depresjon som har gjort millioner av mennesker arbeidsløse. Selv de som har arbeid, føler seg ofte utrygge. ’Hvem er den neste som blir sagt opp?’ er det nagende spørsmålet. Ettersom så mange mennesker lever i slik uvisshet, forårsaker denne truselen stadige bekymringer. I den vestlige verden finnes det over 30 millioner arbeidsløse. En kommentator antydet til og med den dystre mulighet at mange av dem som nå er arbeidsløse, kanskje aldri vil få seg arbeid igjen!

Internasjonale bankfolk holder pusten mens de ser det ene landet etter det andre gå regelrett konkurs. Som avisen The Guardian rapporterte: «I de siste tre årene har omkring 25 land måttet be banker og regjeringer om mer tid til å betale gjelden sin, og de fleste av dem kommer tilbake flere ganger for å be om dette.» Den økonomiske situasjon er derfor nok et trekk ved oppfyllelsen av Jesu ord om at ’mennesker skulle forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden’.

Frykt og verdensrommet

Menneskenes frykt og engstelse skriver seg ikke bare fra deres jordbundne problemer. Siden 1914 har skremmende ødeleggelsesvåpen regnet fra himmelen i to verdenskriger og i mange andre større konflikter. Men nå lurer det også en trusel mye høyere oppe fra — fra verdensrommet. Den spanske avisen El País brakte for en tid siden denne overskriften: «Rommet holder på å bli gjort om til en skueplass for militære operasjoner.» Artikkelen fortsatte: «Både De forente stater og Sovjetunionen tar på denne måten enda et skritt i romkappløpet, hvis militære sider har kommet i søkelyset på en iøynefallende måte i de siste måneder. Det kan sies at tidsalderen med offensiv militarisering av verdensrommet har begynt.»

At truselen fra verdensrommet er reell, blir bekreftet av denne uttalelsen av generalløytnant Richard C. Henry, nestkommanderende for De forente staters romkommando: «Rommet er ikke bare romfart, det er også et sted. Det er en skueplass for operasjoner. Det er nå på tide at vi behandler det som en skueplass for operasjoner.» Og general Robert T. Marsh, sjefen for USAs luftforsvarskommando, levner ingen tvil: «Romferjen vil endre vår fremgangsmåte. Vi vil være avhengig av den for å få sendt opp så å si all den nyttelast som har med nasjonens sikkerhet å gjøre [les: militært utstyr].» Disse uttalelsene viser at rommet ikke lenger kan betraktes som et harmløst vakuum. Som FNs generalsekretær sa: «Vi må på det sterkeste motarbeide den økende militariseringen av verdensrommet. Vi har litt tid på oss — men slett ikke mye.» Bare tiden vil vise hvilke ytterligere tegn som vil komme til syne i «sol og måne og stjerner» og forårsake redsel og gru. — Lukas 21: 25.

Annerledes enn tidligere generasjoner?

Noen er tilbøyelige til å se med skepsis på Bibelens advarsler. De sier at tidligere generasjoner har opplevd lignende kriser, og at den frykt og engstelse som vi nå ser, ikke er et tegn på enden, slik Jesus forutsa. Ja, det er sant at tidligere generasjoner også hadde sine katastrofer. I det 14. århundre herjet svartedauden Europa, og over hele kontinentet levde folk i frykt for pest, hungersnød og krig. Men sammenlign nå dette med den størrelsesorden tingene har i vårt århundre.

Vitenskapsmannen René Dubos skrev for en tid siden: «Jeg er like bekymret som alle andre over dagens sosiale, teknologiske og miljømessige kriser. . . . Jeg er også klar over at flere sider ved de nåværende verdensproblemene både i omfang og natur gjør dem annerledes enn de som fantes før. For eksempel . . . er dagens problemer ikke lenger isolerte og begrenset til små befolkningsgrupper.» (Uthevet av oss) Han nevnte også de skadevirkningene slike ting som radioaktivitet, sur nedbør og pesticider har i verdensomfattende målestokk. En annen faktor er at nasjonene nå er mer avhengige av hverandre innbyrdes, noe som fører til at de alle blir berørt av slike kriser som den som ble utløst av prisstigningen på olje i 1973. Slikt var ikke tilfellet i tidligere generasjoner.

Det stemmer derfor rett og slett ikke at tidligere generasjoner er blitt hjemsøkt av frykt og engstelse i like høy grad, og at årsakene til deres frykt har vært de samme som dem Jesus omtalte i Lukas, kapittel 21. Ingen av generasjonene før 1914 opplevde noen gang en verdenskrig, for ikke å snakke om to. Ingen tidligere generasjon har noen gang stått overfor vanviddet med «gjensidig tilintetgjørelse» ved atomvåpen. Ingen tidligere generasjon har noen gang holdt på å ødelegge jordkloden med så mye forsøpling og forurensning. — Åpenbaringen 11: 18.

Og en viktig faktor til — ingen tidligere generasjon har noen gang sett en så omfattende forkynnelse av ’dette evangelium om riket i hele verden til et vitnesbyrd’. (Matteus 24: 14) Jehovas vitner utfører nå dette forkynnelsesarbeidet effektivt i over 200 land, i hver eneste nasjon der Gud har gjort det mulig. Det er en av grunnene til at du nå leser dette bladet. Guds budskap om håp og om dom blir kunngjort i rett tid. Det er et sikkert tegn på at enden snart vil komme. Hva gjenstår så? Jesus svarer: «Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at Guds rike er nær.» — Lukas 21: 29—33.

Hvis du vil ha flere opplysninger om dette interessante emnet, må du føle deg fri til å skrive til dette bladets kontor eller til å kontakte menigheten av Jehovas vitner på det stedet du bor, i deres Rikets sal. Da vil du få svar på spørsmålene dine, uten at du forplikter deg til noe.

[Uthevet tekst på side 6]

«Tidsalderen med offensiv militarisering av verdensrommet har begynt»

[Bilde på side 5]

Ifølge en undersøkelse har 52 prosent av amerikanske familier skytevåpen

[Bilde på side 7]

’Rommet er ikke bare romfart — det er en skueplass for operasjoner’