som menneskehetens eneste håp, og fordi de gjør dette, lider de under fryktelige forfølgelser, akkurat som Jesus forutsa.

Er ikke dette nettopp de ting som like tydelig som knopper på trærne skulle fortelle oss at «Guds rike er nær»? Jo, det er de. Det er tydelig at den generasjon som Jesus ba oss være oppmerksom på, er den som så begynnelsen til alle disse tingene i 1914!

Denne generasjons framtid

Hva vil det endelige resultat av disse hendelsene bli? Hva kommer til å skje med vår generasjon? Jesus antydet noe om dette da han sa: «Sannelig sier jeg dere: Denne generasjon [som har levd siden 1914] skal slett ikke forgå før alle ting skjer.» Det er absolutt nødvendig å få rede på hva disse «alle ting» som Jesus omtaler, innbefatter. — Luk. 21: 32, NW.

Det spørsmål som apostlene stilte Jesus for å få ham til å oppgi alle disse tegn, gir oss en pekepinn. Ifølge apostelen Matteus spurte de: «Når skal disse ting skje, og hva skal tegnet være på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» De ville vite noe om «avslutningen på tingenes ordning», eller «verdens ende» som noen oversettelser sier. Jesus sa blant annet at det gode budskap om riket skulle forkynnes tilstrekkelig mye, «og så skal enden komme». — Matt. 24: 3, 14, NW.

Den ende som Jesus snakket om, skulle ikke komme som et resultat av at nasjonene kastet seg ut i en katastrofal atomkrig — et såkalt kjernefysisk Harmageddon. Nei, «enden» sikter til den fullstendige ende for den nåværende onde tingenes ordning som skal ødelegges av Guds himmelske eksekusjonsstyrker. Da Jesus sa at ’denne generasjon ikke skulle forgå før alle ting skjer’, mente han derfor at denne generasjon skulle være vitne til at Gud tok hevn, og det på en måte som ville være like ødeleggende som vannflommen på Noahs tid, som utslettet en hel generasjon av onde mennesker. — Es. 61: 2; Matt. 24: 37—39.

Jesu profeti om en verdensomfattende ødeleggelse av det onde er virkelig bemerkelsesverdig, kanskje til og med utrolig for enkelte, men vi kan ha tillit til Jesu ord. Han fortsatte med å gi en forsikring om at vi kan stole på hans ord, for han sa: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.» — Luk. 21: 33.

Det er Guds fiender i himmel og på jord som skal forgå når Gud fullbyrder dommen over denne onde tingenes ordning. Det er disse fiendene som utgjør «de himler som nå er, og jorden» som apostelen Peter sa er «spart til ilden, idet de oppholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt». Men selv om de nåværende onde himler og den onde jord skal forgå for å gi plass til ’nye himler og en ny jord’, skal ikke Jesu ord forgå, men bli oppfylt. Vi kan være fullstendig overbevist om at denne generasjon vil få oppleve at Gud demonstrerer sin makt over det onde på den mest storslagne måte siden Noahs tid. — 2 Pet. 3: 7, 13.

Det angår deg

Det at du tilhører denne bemerkelsesverdige generasjon, er noe som berører deg selv og din framtid. Du kan ikke komme utenom det. Du må treffe et valg, og du må gjøre det snart. Bevisene blir flere og flere, og de viser tydelig hva framtiden vil bringe, like tydelig som når knoppene på trærne varsler at sommeren kommer. Ettersom Jesus talte sin himmelske fars uforgjengelige ord, kan vi være forvisset om at alt som er forutsagt, skal bli oppfylt, innbefattet. Guds rettferdige krig som skal gjøre ende på alle hans motstandere.

Det er derfor nødvendig at du treffer et rett valg. Du ønsker sikkert ikke å få samme skjebne som den som rammet den ulydige generasjon på Noahs tid. Du ønsker ikke å bli ødelagt med ild slik Sodoma og Gomorra ble. Du ønsker ikke å bli fordømt av Gud i likhet med den generasjon av jøder som høstet fruktene av sine gjerninger i år 70. Det finnes bare en vei til frelse. Du må være villig til å la Gud bruke deg i samsvar med sine hensikter ved at du slutter deg til hans trofaste folk på jorden, hans vitner, og deltar i det arbeid som de utfører. De vil med glede hjelpe deg til å ta alle skritt som er nødvendige for å oppnå Guds godkjennelse og få overleve, slik at du kan komme inn i hans vidunderlige nye tingenes ordning.

’Praktfulle gudstjenester’, men Guds Ord mangler

Et brev til bladet Church and Home, som blir utgitt av kirkesamfunnet Evangelical United Brethren Church, ble gjengitt i nummeret for 1. juli 1964. I brevet sto det: «Mange av våre ledere og noen av våre medlemmer synes å mene at botemidlet mot at medlemstallet i vårt kirkesamfunn stadig synker, rett og slett er at vi slår oss sammen med metodistkirken. Men det å slå sammen to døde kirkesamfunn vil ikke hjelpe noen av oss, det vil bare føre til at det trengs en større grav til begravelsen. Vi trenger ikke flere programmer, komitéer, tilstelninger. . . . Vi trenger alle sammen å studere mer i Guds Ord. . . . Mange av våre gudstjenester er praktfulle, men det er også begravelser.»