Nyheter som gir grunn til ettertanke

Når en føler seg stresset

● «Et saktmodig [rolig, NW] hjerte er legemets liv,» sier Bibelen. (Ordspr. 14: 30) Det stress som det moderne liv fører med seg, gjør at mange har vanskelig for å finne en slik ro. Hva skjer med ’legemet’ når det blir utsatt for den slags press?

Hjertet begynner å slå kraftigere, blodtrykket stiger, fordøyelsen blir dårlig, og det inntreffer en rekke andre forandringer. Ifølge en nylig utkommet bok med tittelen «Stress» fortsetter disse reaksjonene når det ikke inntreffer noen lindring, og det oppstår en kumulativ virkning. «Kroppens motor blir utslitt, uten at vi kommer noen vei.»

Langvarig spenning kan medføre alvorlige fysiske skader — fra magesår til kraftig hodepine og problemer med hjertet. Hva er løsningen?

Mange benytter seg av beroligende piller. Men som forfatterne av «Stress» påpeker: «Disse pillene løser ikke noe problem — de bare skjuler det.»

Botemidlet er ifølge forskerne å finne årsaken til at en blir stresset, og enten forandre sin livsførsel eller forandre sin innstilling for å redusere den virkning det en opplever, har på kropp og sinn.

Enkelte ting er av en slik natur at det ikke står i menneskelig makt å forandre dem. For å kunne forandre innstilling må en forstå hva som er årsaken til livets problemer, og ha et solid håp å se fram til. Boken «Stress» sier: «Religionens avtagende innflytelse er en av grunnene til at livet i den vestlige verden medfører så mye stress.» Men den religion som er grunnlagt på sannheten, taper ikke sin innflytelse. Denne sannhet finnes i Guds Ord og viser hvordan en kan oppnå den ’ro i hjertet’ som vil gi en en sunn kropp og et sunt sinn. — Ordspr. 3: 4—8; Matt. 6: 25—34; Fil. 4: 6, 7.

Er alkoholisme en sykdom?

● I Sovjetunionen er alkoholisme et alvorlig problem. Den offisielle publikasjonen «Literaturnaya Rossiya» slo nylig til lyd for at alkoholisme skulle betraktes som en «sykdom», og ikke bare som en ’levning fra tsar-tiden’.

Også andre steder er det populært å kalle alkoholisme en sykdom. Til og med Anonyme alkoholikere og den amerikanske legeforening godkjenner en slik betegnelse. Når alkoholisme blir kalt en sykdom, befrir det alkoholikeren for en betydelig skam og får andre til å vise større medfølelse. I De forente stater får organisasjoner som behandler alkoholikere, således offentlig støtte, en støtte som bare blir gitt når det er tale om å behandle sykdommer, ikke for å løse problemer som har med personligheten å gjøre. Det er imidlertid ikke alle leger som er enig i at alkoholisme er en «sykdom».

I sin avisspalte er dr. Theodore R. Van Dellen enig i at alle som overdriver sitt alkoholforbruk og ødelegger leveren, hjernen eller hjertet, virkelig er «syke». «Men,» sier han, «et eller annet sted kommer vaner, personlighet, karakter og ansvar inn i bildet.»

Dr. David M. Gimlett advarer i bladet «American Medical News» om at når en kaller alkoholisme en sykdom, «løper en den risiko å gi pasientene og behandlingspersonalet det inntrykk at den enkelte ikke er ansvarlig for sin tilstand, og at det å påta seg et personlig ansvar ikke er en nødvendig del av ’behandlingen’».

I det første århundre siterte en lege som het Lukas, følgende ord av Kristus Jesus: «Vokt eder at ikke eders hjerte noen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag [den dag Jehova dømmer menneskene] kommer uventet over eder som en snare!» (Luk. 21: 34) Ja, hjertet er løsningen på problemet. De som i sitt hjerte bestemmer seg for å overvinne det problem som alkoholisme er, kan overvinne det.