Hvis vi svikter i denne henseende for å unngå forfølgelse, er det selvfølgelig ingen hjelp i å fortsette å be. Det ville ikke bare være et tegn på at vi manglet tro, men det ville også føre til at vi ikke lenger hadde det kjennetegn som viser at vi er en av Guds kristne tjenere. — 2. Kor. 11: 23—27; 2. Tim. 3: 12.

16. Hvordan kan vi med fordel betrakte spørsmålet i Lukas 18: 8 som en personlig utfordring?

¹⁶ Det kan virke underlig at Jesus avsluttet sine bemerkninger med følgende spørsmål: «Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» (Luk. 18: 8) Han lot det være et åpent spørsmål. Dette kan tyde på at troen ikke ville være så svært utbredt på denne tiden, men vi kan ikke trekke den slutning at det overhodet ikke ville finnes tro noe sted på jorden. Vi bør heller ta det som en personlig utfordring. Vi bør ikke ta noe for gitt når det gjelder oss selv, uansett hvor lenge vi har vært Jehovas innvigde tjenere. (1. Kor. 10: 12, 13) Vi må gi akt på formaningen i Lukas 11: 9 om å ’fortsette å be, lete og banke på’, og vi må dessuten huske at Jesus understreket at det ville være nødvendig for oss som lever nå, å ’være på vakt og våke’. Dette krever utholdenhet på alle områder, slik at vi kan motstå press som skyldes likegyldighet og motstand, og slik at vi kan overvinne våre egne svakheter. — Mark. 13: 32—37; 14: 38.

17. Hvordan og i overensstemmelse med hvilket eksempel bør vi be?

¹⁷ Fortsett å be i tro om at du må kunne forbli trofast og ikke trekke deg tilbake. (Hebr. 10: 39) Hvis du kommer ut for alvorlige prøvelser, må du be vedholdende om at Guds vilje først og fremst må skje, slik Jesus gjorde i nødens stund. (Matt. 26: 38—44) Gud har behag i slike bønner. Han lar oss vise hvor dypt vår interesse stikker, og hvor sterke våre ønsker og hvor oppriktige våre motiver er. Selv om han er tålmodig, vil han la rettferdigheten skje hastig når tiden er moden. — Sal. 55: 17, 18; Rom. 1: 9—12.

«VÅK HVER TID OG STUND, OG BE»

18. a) Hvilken advarsel og formaning kom Jesus med som en avslutning på sin profeti? b) Hvordan kan vi komme velberget fra «alt dette som skal hende»?

¹⁸ I tråd med det ovenstående forteller Lukas’ evangelium at Jesus som en avslutning på sin profeti om sin tid og vår tid advarte mot sløvende overdrivelser: «La dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen [den endelige dommens dag] plutselig kommer over dere som en snare.» Deretter sa han uttrykkelig: «Våk hver tid og stund, og be [om hva?] om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.» (Luk. 21: 34—36) Dette betyr ikke at vi blir rykket bort fra skueplassen for begivenhetene, men at vi må unngå å havne i en snare eller på fiendens side. Det vi må gjøre, er å be oppriktig til enhver tid og bestrebe oss på å handle i overensstemmelse med våre bønner om at vi må bli «stående [godkjent] for Menneskesønnen».

19. Hvilke spørsmål kan vi med fordel stille oss selv i forbindelse med bønn, og hvordan kan Nehemjas eksempel være til hjelp for oss?

¹⁹ Med tanke på alle de påminnelser vi får om å være utholdende og ikke gi opp, kan du jo spørre deg selv hvor ofte du ber. Skjer det bare til bestemte tider, for eksempel ved måltider eller møter? Kommer dine bønner bare fra ditt sinn og gjennom dine lepper, eller ber du inntrengende av hjertet, av og til kanskje med «sukk som ikke kan uttrykkes i ord»? (Rom. 8: 26) Uansett hvilket behov som kan oppstå, kan du gjøre som Nehemja da han sto for kongen og ba ubemerket: «Da bad jeg til himmelens Gud.» (Neh. 2: 4) Den bønn han ba i tro, ble hørt. Husk også at selv om du kan bli hjulpet ved andres bønner, så er det egentlig ingen som kan be i stedet for deg.

Bevar et godt forhold til Gud

«Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» — Jak. 4: 8, NW.

1, 2. a) På hvilken måte er Jehova gavmild? b) Hvilken fare er den i som tviler, og hvordan kan en unngå å komme i en slik situasjon? c) Kan vår tro vokse, og er tro bare noe som har med vårt sinn å gjøre?

JEHOVA er gavmild. Vi har allerede lært av Lukas’ beretning at Jehova besvarer bønnene til dem som er utholdende i bønn, og som holder seg våkne. Andre bibelskribenter ga også under inspirasjon praktisk veiledning angående slike ting som er nøye knyttet til hverandre, nemlig bønn og tro.

² I begynnelsen av sitt brev minner Jakob oss for eksempel om at vi bør «fortsette å be Gud» om visdom til å møte og utholde forskjellige prøvelser. Han formaner og advarer: «Men han må be i tro, uten å tvile.» Den som tviler, er «splittet [gresk: tosjelet]» eller ’ubesluttsom’ (NW) og får ikke noe av Jehova. Vi ønsker å ha en slik prøvd tro som Jakob nevner, for «når troen prøves, fører det til utholdenhet». (Jak. 1: 3—8, vers 5 fra NW)a Selv om vår tro til å begynne med kanskje ikke er så stor som Abrahams tro var, kan den vokse, og den må alltid være ekte. Måtte det som Paulus sa, kunne sies om oss: «Troen vokser stadig hos dere, og den innbyrdes kjærlighet blir større hos hver og en av dere.» Sann tro er ikke bare noe som har med vårt sinn å gjøre, men som Paulus skrev, må en også ’tro i sitt hjerte’. Vi må ha gode motiver, som resulterer i gode gjerninger. — Rom. 4: 20; 10: 9, 10; 2. Tess. 1: 3.