Jesus Kristus.» (Joh. 17: 3, NW) Det at vi tar til oss den sanne kunnskap om Jehova Gud og hans Sønn og kommer sammen med dem som tilber Gud i ånd og sannhet, vil ikke føre til at vi blir forvirret eller får en overtroisk frykt for skjærsilden eller et brennende helvete. Det vil heller ikke frambringe et urett seksuelt begjær eller et ønske om å begå voldshandlinger mot våre medmennesker. Det vil hindre oss i å gå nedover den nedverdigende vei som fører til ødeleggelse, og som nasjonene går på. Det vil gjøre oss rene og føre til at vi oppnår fred og Guds gunst, noe som utgjør en forsikring om at vi får leve i hans nye, rettferdige ordning. — Joh. 4: 23, 24.

Spørsmål fra leserne

● Hvordan kan vi få Lukas’ beretning om Herrens aftensmåltid hvor han sier at det ble sendt rundt to begre, til å stemme overens med Matteus’, Markus’ og Paulus’ beretninger som sier at det bare var ett beger vin som ble sendt rundt? — R. D., USA.

Når en sammenligner forskjellige bibelske beretninger om den samme hendelse eller begivenhet, er det alltid bra å huske følgende: Selv om en skribent bare nevner én person eller gjenstand, betyr det ikke nødvendigvis at det ikke kan ha vært flere. Matteus nevner for eksempel to blinde og to demonbesatte som ble helbredet, mens både Markus og Lukas bare nevner én blind og én besatt. (Matt. 8: 28; 20: 30; Mark. 5: 2; 10: 46, 47; Luk. 8: 27; 18: 35) Både Matteus og Markus nevner også bare én engel ved Jesu grav, mens Lukas nevner to. — Matt. 28: 2—4; Mark. 16: 5—7; Luk. 24: 4, 5.

Slik er det også i spørsmålet om det antall begre som nevnes i Lukas 22: 17—20 (NW) hvor det står: «Idet han tok imot et beger, takket han og sa: ’Ta dette og la det gå fra den ene til den andre iblant dere, for jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.’ Han tok også et brød, takket, brøt det, og ga det til dem idet han sa: ’Dette betyr mitt legeme som skal gis til gagn for dere. Fortsett å gjøre dette til minne om meg.’ Også begeret på samme måte, etter at de hadde spist aftensmåltidet, idet han sa: ’Dette beger betyr den nye pakt i kraft av mitt blod, som skal utgytes til gagn for dere.’»

Det første beger som nevnes her (vers 17), ble drukket i forbindelse med påskemåltidet, noe som framgår av vers 15. På Jesu tid ble det drukket vin til påskemåltidet. Ifølge The Jewish Encyclopedia, bind 9, side 552, og M’Clintock og Strongs Cyclopædia, bind 7, side 739, brukte jødene minst fire begre vin i forbindelse med feiringen av påsken. Den jødiske Misjna sier meget bestemt: «Selv ikke den fattigste i Israel må spise med mindre han sitter til bords, og en må ikke gi dem mindre enn fire begre vin å drikke.» (Pesahim 10: 1) Det beger vin Lukas omtaler i vers 17, er derfor et av de begre som ble sendt rundt under påskemåltidet, og som Jesus selv drakk av idet han sa: «Fra nå av skal jeg ikke drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.» — Luk. 22: 18, NW.

Fra vers 19, som i New World Translation er begynnelsen til et nytt avsnitt, tales det ikke lenger om påskemåltidet, men om innstiftelsen av Herrens aftensmåltid. Jesus brukte noe av det usyrede brød og et av de vinbegre som allerede var for hånden. Det beger som nevnes i vers 20, det som ble brukt ved Herrens aftensmåltid, er det eneste som blir nevnt av Matteus (26: 27) og Markus (14: 23) og av Paulus i 1 Korintierne 11: 25. Herrens aftensmåltid var imidlertid ingen del av påskemåltidet, men det var noe nytt som Jesus her innstiftet.

Opplysninger

Ukentlig studium ved hjelp av «Vakttårnet»

Uken fra 7. mars: «Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel.» Side 101.

Uken fra 14. mars: Hvorfor en ikke skal frykte for dem som slår legemet i hjel. Side 107.