Årets store høytid — kommer du til å være til stede?

Du innbys herved til HØYTIDEN til minne om Jesu Kristi død, tirsdag 17. april, etter kl. 18.

I alle Jehovas vitners Rikets saler og forskjellige andre steder i over 200 land

Fri adgang Ingen kollekt

EN HØYTID som en venter at over tre og en halv million mennesker vil være til stede ved, må i sannhet være en meget viktig begivenhet. Og det er det da også. Du sier kanskje at du aldri har vært til stede ved en slik høytid. Da vil du uten tvil være interessert i å få vite noe mer om denne begivenheten. Hvem er det som står bak den? Av hvilken betydning er den? Hvorfor er det så viktig å være til stede?

Om våren i år 33 ifølge vår tidsregning (det vil si torsdag kveld eller den 14. nisan ifølge den jødiske kalender) feiret Herren Jesus Kristus påske sammen med sine 12 apostler. Etter denne feiringen og mens de fortsatt var samlet rundt påskebordet, innstiftet Jesus noe nytt, noe som hans trofaste etterfølgere har feiret like til denne dag. Denne høytiden kalles «minnehøytiden» eller «Herrens aftensmåltid», og den blir feiret hvert år «til minne om» Jesu gjenløsningsoffer. — Mark. 14: 22—26; 1 Kor. 11: 23—26.

Noe av det som skjedde på denne historiske kvelden for 1940 år siden, er av spesiell interesse. Et øyenvitne, apostelen Matteus, gir en beskrivelse av det som skjedde. «Mens de fortsatte å spise, tok Jesus et brød, og etter å ha uttalt en velsignelse brøt han det, ga det til disiplene og sa: ’Ta, spis! Dette betyr mitt legeme.’ Han tok også et beger, og da han hadde takket, ga han dem det og sa: ’Drikk av det, alle sammen, for dette betyr mitt «paktens blod», som skal utgytes til gagn for mange til forlatelse for synder. Men jeg sier dere: Jeg skal fra nå av slett ikke drikke noe av denne vintreets frukt før den dag da jeg drikker den ny med dere i min Fars rike.’ Etter at de til slutt hadde sunget lovsanger, gikk de ut til Oljeberget.» — Matt. 26: 26—30, NW.

Hva betyr emblemene?

Hva mente Jesus da han ga disiplene brødet og vinen og ifølge den vanlige norske oversettelsen av 1930 sa: «Dette er mitt legeme. . . . dette er mitt blod»? (Matt. 26: 26, 28) Når Matteus her gjengir hva Jesus sa, bruker han det greske ordet es·tin’, som vanligvis blir gjengitt med ordet «er», men han bruker det i betydningen «betegner», «står for», «innebærer», «representerer» eller «betyr». I samsvar med Moffatts oversettelse gjengir New World Translation derfor disse ordene med: «Dette betyr mitt legeme . . . dette betyr mitt . . . ’blod’.» Charles B. Williams’ oversettelse sier dette «representerer mitt legeme . . . dette representerer mitt blod».a

Var brødet et passende symbol på Jesu bokstavelige, kjødelige legeme? Ja, det var det, for det var usyret påskebrød. Det var ikke bakt med gjær eller surdeig, som undertiden var et bilde på synd og hykleri. (Matt. 16: 6, 11, 12; Luk. 12: 1; 1 Kor. 5: 7—11) Det usyrede brød var et passende symbol på Jesus, som var hellig og fullkommen, «uskyldig, ren, skilt fra syndere» og fri for alt hykleri. — Heb. 7: 26; Luk. 1: 35; 1 Pet. 2: 22.

Da Jesu trofaste apostler spiste av brødet, tilførte det dem en del næring. Og næring er forbundet med liv og eksistens. Det å godta det brødet representerer, kan derfor sammenlignes med det å ta til seg livgivende føde. Jesus sa om seg selv ved en anledning da han omtalte de gagnlige virkningene som hans ofrede, kjødelige legeme ville ha: «Jeg er livsens brød. . . . dette er det brød som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om noen eter av dette brød, skal han leve evinnelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.» — Joh. 6: 48—51; Heb. 10: 10.

Det var imidlertid også noe annet enn Jesu legeme som skulle minnes ved denne årlige høytid. Jesus sendte derfor deretter et beger vin rundt til sine disipler, idet han sa: «Dette betyr mitt ’paktens blod’, som skal utgytes til gagn for mange til forlatelse for synder.» (Matt. 26: 27, 28, NW) I likhet med den gamle mosaiske lovpakt kunne den ’nye pakt’, som Kristus Jesus var mellommann for, bare tre i kraft ved at det ble utgytt blod. Og i forbindelse med denne nye pakt kunne ikke menneskene få tilgivelse for sine synder hvis ikke Jesu dyrebare blod ble utgytt. (Heb. 9: 17—20, 22; 2 Mos. 24: 7, 8) Begeret med vin ved minnehøytiden representerer og minner de tilstedeværende om den vidunderlige foranstaltning som Jehova har truffet til frelse for menneskene, ved og gjennom Herren Jesu Kristi offerdød. — Heb. 9: 12, 14, 15; 10: 28, 29.

Hvorfor så få forsyner seg av emblemene

Hvis du tar imot innbydelsen til å være til stede ved den årlige feiring av minnehøytiden, vil du legge merke til at det ikke er mange, hvis det i det hele tatt er noen, som forsyner seg av emblemene, brødet og vinen. I fjor var det for eksempel over hele verden gjennomsnittlig bare tre som forsynte seg av emblemene, for hver 1000 som var til stede. Hvem er berettiget til å forsyne seg av emblemene? For det første må en være en døpt tilbeder av Jehova og tjene aktivt som et av hans vitner i likhet med Kristus Jesus, «det troverdige vitne», og hans apostler. Betyr dette at alle Jehovas kristne vitner forsyner seg av emblemene? Nei. Det er bare en liten prosentdel av dem som gjør det. — Åpb. 1: 5; 3: 14; Joh. 18: 37.

Dette forstår en når en tar i betraktning hva det var som fant sted da minnehøytiden ble innstiftet i år 33 e. Kr. Ved denne anledning var det bare 11 trofaste apostler til stede, og Jesus innbød dem til å inngå en pakt om Riket med ham. «Men det er dere som har holdt ut hos meg i mine prøvelser; og jeg gjør en pakt med dere, liksom min Far har gjort en pakt med meg, om et rike, så dere kan spise og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner for å dømme Israels tolv stammer.» Jesus sa også til dem: «Jeg går bort for å berede eder sted; . . . for at også I skal være der jeg er.» (Luk. 22: 28—30, NW; Joh. 14: 1—3; Matt. 19: 28) De som utgjør denne «lille hjord» av Kristi Jesu medarvinger og medarbeidere i himmelen, er bare 144 000. — Luk. 12: 33; Åpb. 14: 1—3.

I dag er det bare noen tusen av denne himmelske klassen, en levning, igjen på jorden, og disse er de eneste som er berettiget til å forsyne seg av emblemene. Det finnes imidlertid «en stor skare» på over en og en halv million mennesker som er knyttet til denne levningen, og de har det håp å få leve evig på jorden som undersåtter under Riket med dets 144 001 herskere. (Åpb. 7: 9, 10) Alle disse menneskene som har et jordisk håp, er lykkelige over å kunne være til stede ved den årlige feiringen av minnehøytiden, for de er interessert i den regjering som vil sørge for at Guds vilje skjer på jorden. Men ettersom de vet at de ikke er tatt med i pakten om Riket, forsyner de seg ikke av emblemene. På denne måten viser de at de forstår hva saken dreier seg om, og at de har den rette respekt for høytiden.

Vær til stede!

Tenk på det — i løpet av mindre enn den tid det tar jorden å foreta en omdreining om sin egen akse, vil mennesker som taler over 160 språk og bor i over 200 land, komme sammen for å feire denne storslåtte høytid. I mange land hvor tilbedelsen av Jehova er forbudt, vil titusener av mennesker komme sammen i all hemmelighet for å feire denne høytiden, med fare for å miste sin frihet og kanskje også sitt liv.

Tror du at disse menneskene ville løpe en slik risiko bare på grunn av den bokstavelige føden, som de fleste av dem som er til stede, ikke engang forsyner seg av? Nei, naturligvis ikke. Det er den åndelige siden ved denne viktige feiringen som får dem til å være til stede. Hele deres oppmerksomhet vil bli rettet mot livets Kilde, Jehova, og den storslåtte foranstaltning han har truffet for å gi menneskene anledning til å vinne evig liv gjennom hans elskede Sønns, vår Herres og frelsers, Jesu Kristi, gjenløsningsoffer. Jesu død på torturpelen vil bli minnet, ikke bare fordi det derved ble skaffet til veie en gjenløsning for menneskeheten, men også fordi den var et vitnesbyrd om Jesu kjærlighet, hengivenhet og lydighet overfor Jehova. På denne måten viste Jesus at Djevelen er en løgner, og opphøyde Jehovas Ord og navn.

Alle som med fullt overlegg holder seg borte fra denne høytiden den 17. april, gjør derfor vel i å tenke over følgende spørsmål: Når en som med vitende og vilje unnlot å holde påske i gammel tid, ble straffet med døden, vil ikke da en som kaster vrak på Herrens aftensmåltid og tramper på den foranstaltning som brødet og vinen representerer, få en enda strengere straff? Du ønsker helt sikkert å ta imot innbydelsen til å være til stede ved denne høytiden og i tro godta den foranstaltning som Jesu gjenløsningsoffer er. — 4 Mos. 9: 13; Heb. 10: 26—31.

[Fotnote]