Er det et liv etter døden?
DE FLESTE mennesker vil gjerne tro på et liv etter døden. Uten liv finnes det ingen bevissthet og følgelig heller ikke glede av noe slag.
Det er imidlertid stadig flere mennesker som gjør krav på å være realistiske, som hevder at døden gjør slutt på alt. De sier at det ikke finnes noe grunnlag for å tro på et liv etter døden.
Det store flertall av menneskene i vår tid er ikke overbevist om noen av delene. De tror kanskje at døden ikke gjør slutt på menneskenes tilværelse, men de er ikke helt sikre på hvordan det forholder seg. De tenker en del på dette og har mange spørsmål. Slik er det kanskje også med deg.
Hvorfor folk vil vite svaret
Det er bare naturlig at dette spørsmålet interesserer oss, for døden berører alle mennesker. Etter hvert som en blir eldre og organismen begynner å svekkes, er en klar over at døden nærmer seg. Til og med unge mennesker innser at den etter alt å dømme er uunngåelig. Som Bibelen sier: «De levende vet at de skal dø.» — Pred. 9: 5.
Det er følgelig naturlig at du undres på hva som vil skje når du eller noen av dine kjære dør. Gjør døden virkelig slutt på alt? Eller finnes det noe grunnlag for å tro på et liv etter døden? Er det noe håp om at en som dør, kan få leve igjen?
Den tradisjonelle oppfatning
Det har lenge vært en alminnelig oppfatning at mennesket har en udødelig, usynlig sjel, som lever videre når kroppen dør. De gamle egyptere trodde dette. Denne tradisjonelle oppfatning kommer imidlertid opprinnelig fra de gamle grekere. Den katolske presten Anthony Kosnik skrev følgende i The Michigan Catholic for 23. januar 1969:
«De [de gamle grekere] trodde at mennesket besto av to atskilte deler — et kjødelig, dødelig legeme og en åndelig, udødelig sjel. Når disse to elementene ble forent, utgjorde de en levende person. Når de ble atskilt, førte det til at døden inntrådte. En visste at legemet gikk i oppløsning ved døden, og en trodde at sjelen levde videre atskilt fra legemet i en annen verden.»
Fordi kirkens ledere i de århundrene som fulgte etter Kristi død, ble påvirket av gresk tenkning, ble dette synet også antatt av kristenheten. Kosnik skriver: «Denne filosofiske forklaringen tiltalte St. Thomas av Aquino [en berømt kirkelærer], som lånte en hel del fra disse gamle filosofene.» Etter hvert ble det således en fremtredende lære i kristenheten at menneskesjelen ikke forgår sammen med legemet, men lever videre for å bli belønnet eller fordømt. Du har kanskje også trodd på denne læren.
Finnes det noe grunnlag for en slik oppfatning?
Finnes det noe sikkert grunnlag for å tro på et liv etter døden? Er det en realistisk oppfatning, en oppfatning som er helt og fullt i harmoni med Bibelen? Det er interessant å merke seg at trass i at den katolske kirke holder fast på den tradisjonelle oppfatning, innrømmer den katolske presten Kosnik:
«Det Bibelen sier om mennesket, er noe helt annet [enn det den tradisjonelle oppfatning går ut på]. Bibelen framstiller aldri mennesket som en kombinasjon av ’legeme og sjel’. Både i Det gamle og Det nye testamente blir mennesket alltid oppfattet som én helhet. . . . Denne helhet av legeme og sjel ble dessuten betraktet som noe som egentlig var dødelig. Mennesket har ikke udødelighet — hverken i sin helhet eller i en del av sitt vesen . . . Døden er derfor ensbetydende med tilintetgjørelse. Det finnes ikke noen udødelig sjel som lever videre.»
Bibelen lærer ikke noe sted at sjelen er udødelig. Denne oppfatningen skriver seg fra ikke-kristne filosofer. En spesiell komité som var blitt utnevnt av Canadas forente kirke, og som besto av 43 protestantiske teologer, kom med følgende uttalelse: «Læren om at mennesket består av to atskillelige deler, av sjel og legeme, skriver seg . . . ikke fra Bibelen. Den skriver seg fra de greske filosofer.» — Life and Death — A Study of the Christian Hope, utarbeidet av Committee on Christian Faith of the United Church of Canada.
De fleste presbyterianere tror også på menneskesjelens udødelighet, men ifølge Melbourne-avisen The Age for 8. desember 1967 uttalte en presbyteriansk prest:
«I forbindelse med vår teologiske opplæring ble det nokså klart påpekt, noe som for meg ble helt avgjørende, at læren om sjelens udødelighet ikke skriver seg fra Det nye testamente; at det var en oppfatning som ser ut til å ha sin opprinnelse i gresk filosofi, særlig hos Platon.»
Den oppfatning at mennesket har en sjel som lever videre etter døden, savner ethvert grunnlag i Bibelen. Guds Ord sier: «Den sjel, som synder, den skal dø.» «De døde vet ikke noen ting.» (Esek. 18: 4, 20, eldre norsk overs.; Pred. 9: 5) Det er en ukristen myte at sjelen lever videre, og at det bare er legemet som dør. Denne myten er i strid med Bibelens sannhet.
Et virkelig grunnlag for håp
Betyr så dette at det ikke finnes noe håp for de døde? Er de evig tilintetgjort?
Nei, slik er det ikke, for menneskets Skaper er kjærlighetens Gud. (1 Joh. 4: 8) Og det er simpelthen ikke fornuftig å tro at en slik kjærlig Gud skulle skape mennesket med et sterkt ønske om å leve og så ikke gi det noen mulighet til å få dette ønsket oppfylt.
Da Jesus Kristus var på jorden, oppreiste han mennesker fra de døde, nettopp for å vise at de døde kan få liv igjen. Lasarus hadde for eksempel vært død i fire dager, og hans søster sa derfor: «Herre! han stinker allerede.» Lasarus ble imidlertid levende igjen. Jesus brakte ham tilbake til livet ved Guds kraft. — Joh. 11: 17—44.
Da Jesus senere hang på torturpelen, sa han til den angrende ugjerningsmannen: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.» (Luk. 23: 43, NW) Jesus ga ikke rom for tvil. Mannen ville få leve igjen. Det løftet Jesus ga ham, er i harmoni med det han tidligere hadde sagt: «Den time kommer da alle de som er i gravene [minnegravstedene, NW], skal høre hans røst, og de skal gå ut.» — Joh. 5: 28, 29.
Det finnes altså virkelig et håp om at de døde skal vende tilbake til livet! De vil imidlertid ikke oppnå liv ved at en såkalt «udødelig sjel» blir frigjort. Nei, de vil komme tilbake til livet ved en oppstandelse fra de døde.
Tenk over følgende: Kan mennesker som holder fast ved urette oppfatninger, oppfatninger som er i strid med Guds Ord, Bibelen, ha Guds godkjennelse? Har han behag i slike som åpenlyst erkjenner at kirkens lære er i strid med Bibelens lære, men som likevel holder seg til kirken? Vil ikke du foretrekke å komme sammen med mennesker som virkelig har respekt for Guds Ord? Ditt liv avhenger av at du gjør det.