ikke ignorerer deres materielle behov. Og disse lojale tilbedere av den Gud som er all fullkommen gaves giver, setter stor pris på de redskaper de kan benytte seg av når de gjør seg forente anstrengelser for å gi sine gaver til dem som hungrer og tørster.

Ja, vi som tilber en slik Gud, har et enestående privilegium! Vi kan etterligne hans gavmildhet og vise at vi er hans sønner og døtre. Vi gleder oss over at den inspirerte beskrivelsen av en gavmild mann kan anvendes på oss: «Lykkelig er den mann som forbarmer seg og låner ut. . . . Han har strødd ut, han har gitt de fattige; hans rettferdighet står fast evinnelig.» — Sl. 112: 5, 9.

Spørsmål fra leserne

● Er gjengivelsen av Johannes 1: 1 i New World Translation en krenkelse av greske grammatiske regler og i strid med tilbedelsen av én sann Gud?

New World Translation gjengir Johannes 1: 1 slik: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var en gud.» Noen har reist innvendinger mot oversettelsen «en gud» i slutten av verset. De hevder at det er galt å sette inn den ubestemte artikkelen «en» foran «gud». Er dette uttrykket virkelig galt oversatt?

Det greske språk har ingen ubestemt artikkel som svarer til den norske «en», men det har en bestemt artikkel, ho, som settes foran. For eksempel: ho Khristosʹ, «den Salvede», det vil si Messias, Kristus; ho Kyʹri·os, «Herren»; ho The·osʹ, «Guden», men bare gjengitt «Gud».

På gresk står substantivene ofte uten artikkel, og det er interessant å legge merke til at i den siste delen av Johannes 1: 1 står det greske ordet for «gud», the·osʹ, uten artikkelen ho. Hvordan gjengir så forskjellige engelske bibeloversettelser slike greske substantiver uten artikkel?

De tilføyer ofte den ubestemte artikkel på engelsk for å få fram den rette betydningen. I den siste delen av Johannes 9: 17 står det for eksempel ordrett i den greske tekst ifølge teologen Alfred Marshalls interlineare, ordrette oversettelse: «Og han sa[:] — En profet han er.» Det greske ordet for «profet» står her uten artikkel. Oversetteren har derfor gjengitt det med «en profet», noe mange andre engelske oversettelser også gjør, for eksempel den autoriserte engelske oversettelsen (King James Version) og The New English Bible. Det blir også gjengitt slik i den vanlige norske oversettelsen av 1930 og andre norske oversettelser.

Dette betyr imidlertid ikke at en hver gang substantivet står uten artikkel på gresk, setter den ubestemte artikkel på engelsk (eller norsk) foran. Oversettelsene varierer. Undertiden settes på engelsk til og med den bestemte artikkel foran, selv om den bestemte artikkel mangler på gresk, idet oversetterne oppfatter ordet som bestemt. Flere engelske bibeloversettelser sier for eksempel i Matteus 27: 40 «the Son of God», selv om det greske ordet for sønn står uten den bestemte artikkel.

Hvordan er så Johannes 1: 1 blitt gjengitt? Marshalls interlineare oversettelse lyder: «I begynnelse[n] var Ordet, og Ordet var hos — Gud, og Gud var Ordet.’ Marshalls oversettelse setter ikke den bestemte artikkelen foran «Gud» noen av stedene, men som tidligere nevnt blir den bestemte artikkel på gresk bare utelatt foran det siste the·osʹ. Den komitéen som står bak den engelske oversettelsen New World Translation, har her valgt å bruke den ubestemte artikkelen «a», som svarer til «en» på norsk. Dette hjelper leseren til å skille mellom «Ordet», Jesus Kristus, i hans egenskap av gud eller en guddommelig person med stor makt og den Gud som han var «hos», nemlig Jehova, den Allmektige. Noen greskkyndige hevder imidlertid at oversetterne derved krenker en viktig grammatisk regel. Hvordan?

Det er ordstillingen det kommer an på, sier de. I 1933 offentliggjorde den greskkyndige E. C. Colwell en artikkel som het «En bestemt regel for bruken av artikkelen i det greske Nye Testamente». Han skriver: «Et predikatsord i nominativ som sikter til noe bestemt, har artikkel når det følger etter verbet; det har ikke artikkel når det står foran verbet. . . . Et predikatsord i nominativ som står foran verbet, kan ikke oversettes ubestemt eller som et ’kvalitativt’ substantiv bare fordi artikkelen mangler; hvis det framgår av sammenhengen at predikatsordet sikter til noe bestemt, bør det oversettes bestemt, selv om artikkelen mangler.»

I Johannes 1: 1 står predikatsordet the·osʹ foran verbet og har ikke artikkel, idet ordstillingen på gresk er slik: «Gud [predikatsord] var [verb] Ordet [subjekt].» Angående dette verset sier Colwell: «Det første verset i Johannes’ evangelium er et av de mange steder hvor predikatsordet ifølge denne regelen bør gjengis bestemt.» Noen lærde hevder derfor at den eneste rette måten å oversette den siste delen av dette verset på er: «Og Ordet var Gud.»

Viser disse uttalelsene av Colwell at oversettelsen «en gud» i Johannes 1: 1 er feilaktig? Kanskje du la merke til at Colwell sier at et predikatsord uten artikkel som står foran verbet, skal oppfattes som om det sikter til noe bestemt «hvis det framgår av