Interlineare oversettelser av Bibelen

1. Hva slags tospråklige bibelmanuskripter har skriftlærde personer utarbeidet, og hvilken verdi har de?

SKRIFTLÆRDE personer har utarbeidet bibelmanuskripter hvor den inspirerte greske tekst står på den ene halvparten av siden og teksten i den latinske oversettelsen Vulgata på den andre. Dette har gjort det lett å sammenligne teksten på de to språk. Benyttet den katolske bibeloversetteren Hieronymus seg av «sannhets ord» da han oversatte hele Bibelen til latin? De som kan latin og gresk, kan jo sammenligne de to tekstene og se selv.

2. a) Hvilken oversettelse ble utarbeidet av Sanctes Pagninus, og hvor og når utga Servet en ny utgave av den? b) Hvem ble Antwerpen-polyglotten utarbeidet av, under beskyttelse av hvem ble den utarbeidet, og hvem trykte den?

² I 1528 utga en italiensk munk ved navn Sanctes Pagninus en bibeloversettelse i Lyon i Frankrike som han hadde arbeidet med i 30 år. Dens latinske tittel lyder i norsk oversettelse: «En ny oversettelse av Det gamle og Det nye testamente.» Dette var naturligvis en latinsk oversettelse. Senere, i 1542, ble en ny utgave av denne oversettelsen utgitt i Lyon av Servet. Så kom den spanske presten og orientalisten Arias Montanus med en oversettelse. Kong Filip II av Spania hadde gitt ham i oppdrag å utarbeide en flerspråklig bibeloversettelse, en såkalt polyglott. Det var den berømte boktrykkeren Plantin som hadde foreslått at kongen skulle få laget en slik bibel. I årene 1569—1572 ble denne bibelen trykt i Antwerpen. Dens latinske tittel lyder i norsk oversettelse: «Den hellige skrift på hebraisk, kaldeisk, gresk og latin, av Filip II, konge, katolsk i pietet og lærdom, for den sakrosankte kirkes bruk.» Oversettelsen ble trykt av Plantin i åtte bind i folioformat. Fordi den ble trykt i Antwerpen, blir den vanligvis kalt «Antwerpen-polyglotten». Undertiden kalles den «Den kongelige bibel», fordi kong Filip II var dens beskytter, og undertiden «Plantins bibel» etter ham som trykte den.a

3. a) Hvilken latinsk bibeloversettelse ble tatt med i Antwerpen-polyglotten? b) Hvordan ble denne oversettelsen brukt som grunnlag for en interlinear oversettelse, og hvilke originalutgaver har Selskapet Vakttårnet?

³ I Antwerpen-polyglotten tok den spanske presten Arias Montanus med en rettelse i Sanctes Pagninus’ latinske bibeloversettelse. I 1598 døde Arias Montanus. I 1599 og i årene 1610—1613 kom det nye utgaver av Pagninus’ latinske bibeloversettelse, og i disse utgavene sto en ord-for-ord-oversettelse av de hebraiske skrifter mellom linjene, det vil si, de hebraiske vokalpunktene og den latinske oversettelsen sto over den hebraiske teksten. Det var med andre ord en interlinear oversettelse. Denne hebraisk-latinske bibelen ble lenge ansett for å være den hebraiske bibel som egnet seg best for dem som begynte å lære seg hebraisk. Selskapet Vakttårnet har originalutgaver av denne interlineare oversettelsen, som ble trykt i Plantins trykkeri, og de 11 bindene er datert 1610, 1611, 1612, 1613 og 1615. Bind I, som inneholder 1 og 2 Mosebok, bærer en latinsk tittel som i norsk oversettelse lyder: «Hebraisk bibel med interlinear latinsk oversettelse av Sanctes Pagninus fra Lucca.»

4. Hvordan ble spanjeren Arias Montanus’ latinske oversettelse benyttet i denne utgaven?

⁴ Det tiende bindet, som begynner med Matteus evangelium, bærer en tittel som oversatt til norsk lyder: «Gresk nytestamente med den alminnelige latinske oversettelse satt inn mellom linjene i den greske tekst, og denne oversettelsen, . . . som tydeligvis gjengir tanken snarere enn ordene, er å gjenfinne ved siden av, i bokens marg, sammen med salig Arias Montanus’, spanjerens, oversettelse, . . . » I dette bindet står den latinske oversettelsen over den greske teksten, ord for ord.

5. a) Hva slags bibeloversettelse ble således til på denne tiden? b) Hvordan ble dette interlineare materialet senere benyttet av den britiske prelaten dr. Brian Walton?

⁵ Denne interlineare ord-for-ord-oversettelsen av Bibelen ble således til i slutten av det 16. århundre og i begynnelsen av det 17. århundre. I Polyglot Bible, som ble utgitt i årene 1654—1657 av den berømte britiske prelaten dr. Brian Walton, ble det foregående interlineare materiale tatt med. Selskapet Vakttårnet eier en originalutgave av dette omfattende verket, som består av åtte store bind. I overskriften over den interlineare del av den hebraiske tekstb og i overskriften over den interlineare del av den greske tekstc blir den italienske munken Pagninus og den spanske presten Arias Montanus nevnt; dette for å vise hvor materialet er hentet fra.

6. a) Hvilken oversettelse ble utgitt i 1864, og hva betyr dens navn? b) Hvem ble forlagsretten og avstøpningene til oversettelsen gitt til i 1902?

⁶ To hundre år senere kom en interlinear oversettelse som var mer praktisk for bibelinteresserte mennesker i sin alminnelighet. I 1857 utga Benjamin Wilson, en avisredaktør i Geneva i Illinois i USA, den første delen av sin interlineare oversettelse av de inspirerte greske skrifter. Den siste delen ble utgitt i 1863. Oversettelsen ble utgitt i ett bind i 1864 under navnet «The Emphatic Diaglott». Navnet «Diaglott» betyr bokstavelig oversatt «gjennom språk», men det blir oppfattet i betydningen «interlinear». I 1902 ble forlagsretten og avstøpningene til Diaglott kjøpt av Fowler & Wells Company i New York og deretter gitt som gave til Selskapet Vakttårnet, hvis president da var Charles Taze Russell. I 1927 begynte Selskapet å utgi en utgave av Diaglott som var trykt på dets egne presser, og det utgir fremdeles denne oversettelsen.

7. Hva finner en i den venstre og i den høyre spalten i denne oversettelsen?

⁷ I den brede spalten til venstre på hver side i Diaglott står den greske teksten, den reviderte tekst som tyskeren dr. J. J. Griesbach utarbeidet i årene 1775—1777, og under hvert gresk ord står det tilsvarende engelske ordet. I den smale spalten til høyre på hver side står en moderne engelsk oversettelse av Benjamin Wilson.

8. a) Hvilken sannhet ble C. T. Russell oppmerksom på da han leste Diaglott og hva kalte han derfor sitt tidsskrift? b) Hvilken annen oversettelse, som var blitt utgitt tidligere, var i harmoni med denne sannhet?

⁸ Det var ved å lese The Emphatic Diaglott Selskapets første president, C. T. Russell, ble klar over at de inspirerte greske skrifter taler om Kristi annet «nærvær», for i Diaglott blir det greske ordet parousía korrekt oversatt med «nærvær» og ikke med «komme», slik det blir gjort i den autoriserte engelske oversettelsen av 1611, King James Version. Da C. T. Russell utga et nytt bibelsk tidsskrift i juli 1879, kalte han det i samsvar med denne forståelsen Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence (Sions Vakttårn og forkynner av Kristi nærvær). I dag, nesten 91 år senere, bærer dette bladet tittelen «Vakttårnet — forkynner av Jehovas rike». Det kommer nå ut på 72 språk. Da Russell i 1879 satte navn på tidsskriftet, var han tydeligvis ikke klar over at dr. Robert Young året før The Emphatic Diaglott ble fullført, nemlig i 1862, hadde utgitt en bibeloversettelse i Edinburgh i Skottland som ble kalt «Youngs bokstavelige oversettelse av Bibelen», og at han også hadde oversatt det greske ordet parousía med «nærvær» og ikke med «komme». Young utarbeidet dessuten Analytical Concordance to the Bible, som på side 188, spalte 1, viser at parousía betyr «det å være ved siden av» eller «nærvær».

9. a) Hvilke interlineare oversettelser ble utgitt av aksjeselskapet Samuel Bagster and Sons i 1877 og i 1960? b) Hvilken interlinear oversettelse av en del av de hebraiske skrifter ble utgitt i Chicago i 1896?

⁹ Etter The Emphatic Diaglott kom det andre interlineare oversettelser av de hellige skrifter. I 1877 utga aksjeselskapet Samuel Bagster and Sons i London en oversettelse som ble kalt «Engelskmannens greske nytestamente». Den hadde en interlinear ord-for-ord-oversettelse av Stephanus’ greske tekst av 1550, og i den ytre spalten på hver side sto den autoriserte engelske oversettelsen. Senere, i 1960, utga det samme selskapet The Interlinear Greek-English New Testament. Høyre spalte på hver side inneholdt den greske tekst som den tyske språkforskeren Eberhard Nestle offentliggjorde i 1898, og under denne teksten sto en ord-for-ord-oversettelse som var utarbeidet av dr. Alfred Marshall. Venstre spalte på hver side inneholdt den autoriserte engelske oversettelsen.d En interlinear oversettelse av en del av de hebraiske skrifter ble utgitt i Chicago i 1896, og den het «The Interlinear Literal Translation of the Hebrew Old Testament». Det har bare kommet ut ett bind, som inneholder 1 og 2 Mosebok, og den interlineare oversettelsen er utarbeidet av dr. philos. George Ricker Berry.e

En ny interlinear oversettelse

10. a) Hvilken ny, interlinear oversettelse ble frigitt på Jehovas vitners internasjonale stevner i 1969? Nevn noen trekk ved denne oversettelsen. b) Hva vil vi kunne avgjøre ved hjelp av den?

¹⁰ Og på Jehovas vitners internasjonale stevner i 1969 med mottoet «Fred på jorden» ble The Kingdom Interlinear Translation of the Greek Scriptures (Rikets interlineare oversettelse av de greske skrifter) frigitt. Dette er en bok på 1184 sider i sjirtingbind. Den greske teksten er den som ble utarbeidet og utgitt av Westcott og Hort i 1881. Under denne teksten står en ord-for-ord-oversettelse. Den høyre spalten på hver side inneholder teksten fra den reviderte utgaven av den moderne engelske oversettelsen New World Translation of the Holy Scriptures. I den interlineare engelske oversettelsen er ordene imidlertid ikke tatt direkte fra New World Translation og satt under det tilsvarende greske ordet. Nei, under hvert gresk ord står dets grunnbetydning, alt etter hvilken grammatisk konstruksjon det har, uansett om denne betydningen er bokstavelig lik den betydning New World Translation uttrykker, eller ikke. Det vi bør være interessert i, er hva den greske grunntekst sier. Vi må kjenne grunnbetydningen av et ord eller uttrykk hvis vi skal kunne avgjøre hvorvidt New World Translation eller andre bibeloversettelser gjengir det riktig.

11. Hva viser den interlineare oversettelsen i forbindelse med ordene «offiser», «hærførere» og «forsamling»?

¹¹ I Matteus 8: 5 bruker for eksempel New World Translation ordet «offiser», men under det greske ordet i den interlineare oversettelsen står det «centurion», for det er det denne offiseren blir kalt i den greske teksten. I Markus 6: 21 forekommer ordet «hærførere» i New World Translation, men under det greske ordet står det «kiliarker», for det er det de blir kalt på gresk. «Kiliark» er betegnelsen for en som har kommandoen over 1000 soldater. I Apostlenes gjerninger 19: 41 bruker New World Translation ordet «forsamling», men i den interlineare oversettelsen er ordet «ecclesia» brukt, som på gresk. I dette bestemte verset betyr ikke dette ordet «kirke» eller «menighet», slik det gjør andre steder. På denne måten får vi nøyaktig kunnskap om detaljer.

12. Hva er tatt med i The Kingdom Interlinear Translation, og hvilken betydning har det?

¹² The Kingdom Interlinear Translation inneholder både det forord og det tillegg som finnes i New World Translation of the Christian Greek Scriptures, 1950-utgaven. Dette er meget viktig, for The Kingdom Interlinear Translation inneholder fotnoter hvor leseren blir henvist til forordet og tillegget og også til en forklaring av de symboler som blir benyttet i marginalhenvisningene. Fotnotene henviser for eksempel leseren til forordet for at han skal få rede på hvorfor Guds navn, Jehova, blir brukt i de greske skrifter i New World Translation.

13. Hvilket uttrykk, som i virkeligheten er hebraisk, inneholder Westcott og Horts greske tekst? Hvordan blir uttrykket gjengitt i The Kingdom Interlinear Translation i den interlineare teksten og i oversettelsen til moderne språk? Hva sier fotnotene?

¹³ Den tekst som Westcott og Hort utarbeidet, inneholder naturligvis ikke Guds navn, Jehova eller Jahve. I Åpenbaringen 19: 1, 3, 4 og 6 inneholder imidlertid den greske tekst ordet Hallelouiá, og under dette greske ordet står det i den interlineare oversettelsen hver gang «halleluja». Dette er i virkeligheten et hebraisk uttrykk og betyr «pris Jah dere», og «Jah» er en forkortelse av Jehova. I New World Translation, i den høyre spalten, blir uttrykket derfor gjengitt: «Pris Jah, dere folk!» Andre steder hvor det i New World Translation står Jehova, står det i den interlineare, bokstavelige oversettelsen «Gud» eller «Herre» eller «Herren» under det tilsvarende ord på gresk i teksten til Westcott og Hort. Fotnotene viser imidlertid hvor hebraiske oversettelser av de inspirerte greske skrifter bruker Guds navn, Jehova. Det framgår også av fotnotene at The Emphatic Diaglott bruker navnet Jehova på en rekke steder i den moderne oversettelsen, men ikke i den interlineare oversettelsen.

14. Hvordan bidrar The Kingdom Interlinear Translation til å klargjøre spørsmålet om hva en «sjel» er?

¹⁴ Ordet «sjel» blir ofte misforstått, og de fleste religiøse mennesker tror at Bibelens bruk av ordet viser at mennesket har en udødelig, usynlig sjel inne i seg som forlater kroppen ved døden. Ved hjelp av The Kingdom Interlinear Translation kan en finne ut at dette ikke er tilfelle, for når det greske ordet psy·kheʹ forekommer, står det i den interlineare teksten alltid «sjel». I 1 Korntierne 2: 14 og 15: 44, 46 og andre steder er den adjektiviske formen «sjelelig» brukt i den interlineare oversettelsen, for det tilsvarende greske ordet er psy·khy·kosʹ, som i New World Translation blir gjengitt med «fysisk», ikke «psykisk». I Matteus 10: 28 står det at sjelen kan ødelegges, og av Åpenbaringen 16: 3 framgår det at sjelen kan dø. Menneskesjelen er ikke udødelig.

15. a) Hva viser The Kingdom Interlinear Translation med hensyn til den ubestemte artikkel? b) Hva viser den med hensyn til den bestemte artikkel?

¹⁵ Det framgår tydelig av The Kingdom Interlinear Translation at det fellesgresk som Jesu disipler skrev de inspirerte greske skrifter på, ikke hadde ubestemt artikkel. Hvordan det? Det er nemlig slik at en ikke noe sted i den interlineare, engelske oversettelsen finner den ubestemte artikkel. Dette er meget viktig, for den ubestemte artikkel kan forandre meningen. Det er for eksempel forskjell på «Gud» og «en gud», ikke sant? Noen ganger står den bestemte artikkel foran tittelen «Gud» på gresk. I slike tilfelle står det «Guden» (eller «guden») i den interlineare oversettelsen. Når det på gresk står «Guden», og dette sikter til den som treenighetslærens tilhengere kaller «Gud Fader», blir imidlertid den bestemte artikkel utelatt i den interlineare oversettelse som er utgitt av Samuel Bagster and Sons, selv om den står i den greske teksten. I The Emphatic Diaglott blir den bestemte artikkel («the» på engelsk) alltid ført opp under den bestemte artikkel på gresk når den står foran tittelen «Gud».

16. Hvordan blir Johannes 1: 1, 2 gjengitt i den interlineare oversettelsen og i den moderne oversettelsen i Diaglott?

¹⁶ La oss i denne forbindelse ta for oss det omstridte skriftstedet Johannes 1: 1, 2, som kristenhetens prester tyr til i et forsøk på å bevise treenighetslæren, som går ut på at Gud er én Gud i tre personer, nemlig Gud Fader, Gud Sønn og Gud den Hellige Ånd. I disse versene betyr det greske ordet Logos «Ord». Den interlineare oversettelsen i Diaglott lyder derfor: «I en begynnelse var Ordet, og Ordet var hos Guden, og en gud var Ordet. Det var i en begynnelse hos Guden.» I den moderne oversettelsen i Diaglott blir imidlertid den bestemte artikkel sløyfet, og tittelen «GUD» blir skrevet med bare store bokstaver. Artikkelen «en» blir også sløyfet foran «begynnelse» og foran «gud». I stedet blir den bestemte artikkel satt foran «begynnelse», slik at en får betydningen «begynnelsen», og «gud» blir skrevet med stor forbokstav, slik at en får «Gud». Den moderne oversettelsen i Diaglott lyder derfor slik: «I Begynnelsen var ORDET, og ORDET var hos GUD, og ORDET var Gud. Det var i Begynnelsen hos GUD.» Det er derfor bare de store og de små bokstavene som viser forskjellen mellom «Guden» og «en gud».

17. Hvordan blir Johannes 1: 1, 2 gjengitt i den autoriserte engelske oversettelsen?

¹⁷ Andre oversettelser gjør overhodet ikke bruk av den ubestemte artikkel, men setter ordet «begynnelse» i bestemt form og sløyfer den bestemte artikkel foran Gud. Den autoriserte engelske oversettelsen har for eksempel følgende ordlyd, som for øvrig temmelig nøyaktig tilsvarer ordlyden i den vanlige norske oversettelsen: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Det var i begynnelsen hos Gud.» — Joh. 1: 1, 2.

18. a) Hvordan gjengir The Kingdom Interlinear Translation disse versene, både i ord-for-ord-oversettelsen og i selve teksten? b) Hvilke andre oversettelser kan heller ikke brukes til støtte for treenighetslæren?

¹⁸ The Kingdom Interlinear Translation har imidlertid følgende ordlyd i den interlineare ord-for-ord-oversettelsen: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var nær Guden, og gud var Ordet. Denne var i begynnelsen nær Guden.» Det framgår av denne bokstavelige oversettelsen at skribenten, apostelen Johannes, taler om to forskjellige personer og viser at den ene, som var hos den andre, ikke er identisk med den andre. Oversetterne av New World Translation of the Holy Scriptures har derfor bestrebet seg på å få fram denne forskjellen, og deres oversettelse er følgelig både grammatikalsk og læremessig korrekt når den sier: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var en gud. Denne var i begynnelsen hos Gud.» For å unngå uttrykket «en gud» sier andre bibeloversettelser, for eksempel An American Translation og dr. James Moffatts oversettelse, «guddommelig». Lyder Bruns oversettelse bruker uttrykket «av guddomsart». En kan følgelig heller ikke bruke disse bibeloversettelsene hvis en skal forsøke å bevise treenighetslæren.

19. Hvorfor har treenighetslærens tilhengere ingen grunn til å protestere mot bruken av «en» foran «gud»?

¹⁹ Treenighetslærens tilhengere har ingen grunn til å protestere mot bruken av «en» foran «gud», for alle andre bibeloversettelser bruker den ubestemte artikkel hundrevis av ganger foran andre ord, selv om det ikke finnes noen ubestemt artikkel i den greske grunntekst. Og ikke nok med det, men i disse oversettelsene forekommer det gjentatte ganger at ord som ikke har noen bestemt artikkel foran seg på gresk, likevel blir satt i bestemt form. Dette er for eksempel ofte tilfelle når uttrykket «ånd» eller «hellig ånd» forekommer. Noen steder i den greske tekst står ikke den bestemte artikkel foran disse ordene. Oversettere som er tilhengere av treenighetslæren, lar imidlertid sin oversettelse bli farget av deres syn ved å skrive «ånden» og «den hellige ånd». I slike tilfelle skriver de også «Ånd» med stor forbokstav for at leseren skal få inntrykk av at ordet sikter til en person, den tredje person i en treenighet.

20. Hvordan blir ordet «ånd» gjengitt i The Kingdom Interlinear Translation, og hva viser det?

²⁰ I slike tilfelle framgår det av ord-for-ord-oversettelsen i The Kingdom Interlinear Translation at det ikke finnes noen bestemt artikkel på gresk, og i New World Translation er det derfor ikke satt inn noen bestemt artikkel. Ordet «ånd» er heller ikke skrevet med stor forbokstav, men det står rett og slett «ånd» og «hellig ånd». Apostlenes oppfordring til menigheten i Jerusalem, som er gjengitt i Apostlenes gjerninger 6: 3, lyder derfor slik i denne oversettelsen: «Velg ut blant dere sju menn med [godt] vitnesbyrd som er fulle av ånd og visdom.» Og i Matteus 3: 11 sier døperen Johannes angående den kommende Jesus Kristus: «Han skal døpe dere med hellig ånd og med ild.» Denne gjengivelsen av den greske teksten er i samsvar med den bibelske sannhet at Guds ånd er Guds usynlige, virksomme kraft, som brukes til et hellig formål, på en hellig måte.

21. Hva sier den interlineare ord-for-ord-oversettelsen i 2 Timoteus 3: 16?

²¹ Gud ledet nedskrivningen av Bibelen ved hjelp av sin hellige ånd. I 2 Timoteus 3: 16 (NW) står det: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til opplæring.» Den interlineare ord-for-ord-oversettelsen sier imidlertid ikke «inspirert av Gud», men viser at det greske ordet som blir brukt her, bokstavelig oversatt betyr «Gud-åndet», det vil si åndet av Gud. En kan på en måte si at Gud åndet på de menn som han ledet til å skrive Bibelen.

22. a) Hvorfor spilte muntlig undervisning en viktig rolle på apostlenes tid? b) Hva viser den interlineare ord-for-ord-oversettelsen i forbindelse med Galaterne 6: 6?

²² På apostlenes tid fantes det ikke så mange håndskrevne eksemplarer av de hellige skrifter, og det fantes heller ikke bøker om dem eller bøker som forklarte dem. Når en skulle undervise noen ut fra skriftene, måtte en derfor lese skriftsteder høyt for dem og forklare dem forskjellige ting muntlig. I Galaterne 6: 6 (NW) står det derfor: «Dessuten bør en som blir muntlig undervist i ordet ha del i alle gode ting med den som gir slik muntlig undervisning.» Den interlineare oversettelsen overbringer imidlertid grunnbetydningen av de greske ordene som er brukt, for den sier: «Den som det bli tont imot» og «den som toner imot». Dette viser tydelig at lyden fra lærerens munn nådde inn i elevens ører. Undervisningen var altså muntlig.

En beskyttelse mot urette oppfatninger

23. a) Hvem vil særlig kunne sette pris på de ovennevnte punktene? b) Hvordan har oversetterne bestrebet seg på å etterligne «forsamleren», og av hva er de blitt ledet?

²³ Vi kunne her ha drøftet mange andre ting som viser at The Kingdom Interlinear Translation of the Greek Seriptures får fram den nøyaktige betydningen av den greske teksten i sin ord-for-ord-oversettelse, som står under den greske teksten. De som har New World Translation of the Christian Greek Scriptures på engelsk, fransk, hollandsk, italiensk, portugisisk, spansk eller tysk, vil spesielt kunne sette pris på dette. De vil kunne se at de som har oversatt New World Translation, har bestrebet seg på å gjengi Guds Ord, slik det finnes i den greske grunntekst, med «sannhets ord» på hvert av disse språkene. Det er ingen som hevder at disse moderne oversettelsene er blitt til under inspirasjon. Oversetterne har måttet gjøre det samme som «forsamleren», kong Salomo, måtte gjøre, nemlig søke å «finne liflige ord, . . . sannhets ord». (Pred. 12: 10) I all denne sin søken har de imidlertid stolt på at de ville bli ledet, ikke inspirert, av Guds hellige ånd. Salomo benyttet virkelig «liflige ord» i de bibelske bøker som han skrev. Disse oversetterne har prøvd å følge hans eksempel.

24. Mot hva utgjør The Kingdom Interlinear Translation en beskyttelse?

²⁴ Fordi The Kingdom Interlinear Translation er en bokstavelig oversettelse fra Bibelens opprinnelige språk, kan den utgjøre en beskyttelse mot urette oppfatninger i vår tid, da det er så mange religiøse ledere som lærer urette ting og til og med forvrenger Guds skrevne Ord. Enkelte av kristenhetens prester forsøker å ta motet fra oppriktige mennesker som studerer Bibelen, ved å hevde at de kjenner de språk Bibelen ble skrevet på, og at de derfor vet hva Bibelen virkelig sier. Men ved hjelp av The Kingdom Interlinear Translation of the Greek Scriptures kan en selv gå til den bibelske grunntekst og undersøke den interlineare, bokstavelige oversettelsen fra gresk. En kan derved undersøke om det slike selvsikre prester sier, er sant eller ikke. På denne måten kan en som studerer Bibelen, bli hjulpet til å finne motargumenter og beskytte seg mot oppfatninger som er i strid med Bibelens sannhet.

25. Hvordan vil de som leser Selskapets publikasjoner på andre språk enn engelsk, på en indirekte måte få glede av denne oversettelsen?

²⁵ De som kan engelsk, vil naturligvis få størst utbytte av The Kingdom Interlinear Translation. Denne nye bibeloversettelsen vil imidlertid bli brukt av utgiverne, Selskapet Vakttårnet, under utarbeidelsen av blad, bøker, brosjyrer og andre publikasjoner. Derved vil også de som ikke leser engelsk, men som leser et annet språk som Selskapets litteratur blir utgitt på, få glede av denne oversettelsen, selv om det blir på en indirekte måte. Alle som elsker Guds skrevne Ord, kan derfor takke Gud for at vi har fått denne nye oversettelsen, som vil hjelpe oss til å forstå Bibelen bedre.

[Fotnoter]

[Bilde på side 204]

En interlinear oversettelse av 1613. Vi ser 1 Mosebok, kapittel 1, med latinsk oversettelse over den hebraiske tekst

[Bilde på side 205]

Første Mosebok, kapittel 1, i Waltons «Polyglot Bible» med hebraisk, latinsk, gresk og syrisk tekst

[Bilde på side 208]

Johannes 1: 1—4 i Benjamin Wilsons oversettelse av 1864, «The Emphatic Diaglott». Navnet «Diaglott» betegner «interlinear»

[Bilde på side 209]

Johannes 1: 1—9 i «The Kingdom Interlinear Translation of the Greek Scriptures» av 1969, med engelsk ord-for-ord-oversettelse under den greske tekst