Har du et pålitelig håp?

«KAN du se noe?» «Ja, vidunderlige ting.»

Dette spørsmålet og svaret som fulgte, ble uttalt da en av de mest dramatiske oppdagelser i arkeologiens historie fant sted. Den som stilte spørsmålet, var lord Carnarvon, en rik engelskmann som samarbeidet med egyptologen Howard Carter. Carter, som besvarte spørsmålet, stirret inn i mørket gjennom en åpning som han hadde laget i en forseglet inngang til en nyoppdaget grav i den berømte «kongenes dal» i Egypt. I flere år hadde de foretatt utgravninger i dalen i tillit til Carters teori om at den ennå uoppdagede graven til kong Tut-Ankh-Amon, en av Egypts gamle faraoner, måtte befinne seg der. Og nå, etter mye hardt arbeid — de var faktisk på nippet til å gi opp — hadde de avdekket inngangen til en forseglet grav fra oldtiden. I spent forventning prøvde de å finne ut hva som skjulte seg innenfor. Carter beskriver det han så, på denne måten:

«Etter hvert som øynene mine vente seg til lyset, trådte detaljene i rommet innenfor litt etter litt fram av mørket: underlige dyr, statuer og gull — overalt glitret det av gull. En kort stund — det må ha fortonet seg som en evighet for de andre som stod ved siden av meg — var jeg stum av forundring, og da lord Carnarvon, som ikke klarte å utholde spenningen lenger, ivrig spurte: ’Kan du se noe?’, kunne jeg ikke få fram mer enn: ’Ja, vidunderlige ting.’ . . . Vi hadde aldri drømt om å få se noe slikt som dette. Det virket som et helt rom — et helt museum — fullt av gjenstander, noen kjente, men noen av et slag vi aldri hadde sett før, stablet oppå hverandre i en tilsynelatende endeløs mangfoldighet.»

I over 3000 år hadde disse skattene vært urørt. Nesten 5000 gjenstander i alt: statuer, møbler, båter, våpen, vaser, gull og juveler. Til og med mat, klær og spill, foruten kunstferdig utsmykkede likkister og balsamerte levninger av barnekongen Tut-Ankh-Amon, befant seg i dette gravkammeret på fire rom som var hogd ut i klippen. Her fantes en overflod av materiale som kastet lys over begravelsesskikkene til oldtidens egyptere.

Men hvorfor ble egentlig alle disse verdifulle skattene og bruksgjenstandene plassert og forseglet i dette underjordiske gravkammeret? Grunnen var den at oldtidens egyptere trodde på et liv etter døden. De trodde at døden bare var en overgang til et udødelig liv etter dette. Reisen til et land som var mye lik den verden en forlot, krevde proviant og utstyr. De trodde at deres ka eller livskraft der, på den andre siden, skulle bli gjenforent med legemet. Med tanke på det ble legemet omhyggelig beredt og balsamert. Til og med ushabti, det vil si statuer som skulle bli tjenere for kongen i det neste liv, ble anbrakt i graven. Deres tro på dette håpet kommer kanskje til uttrykk i disse ordene, som med hieroglyfer stod inngravert i et av gravkammerne over sarkofagen: «Jeg har sett gårsdagen; jeg kjenner morgendagen» — en uttalelse som kong Tut-Ankh-Amon selv sannsynligvis har kommet med.

Men kjente han egentlig framtiden? Eller var hans håp et falskt håp? Ingen vil benekte at de gjenstander som ble funnet, stod der nøyaktig slik som de ble plassert da graven ble forseglet for aller siste gang — urørt og ubenyttet. Til og med mumien var i høy grad oppsmuldret trass i at salver var blitt benyttet for å bevare legemet med tanke på livet etter dette. Hans håp om liv etter døden ble aldri realisert.

Hvordan forholder det seg med ditt håp for framtiden? Er ditt håp et pålitelig håp, eller er det et falskt håp? Vi kan ikke bestride det bibelskribentene for lang tid siden framholdt — at «alle dør», og at døden er ’den lagnad som venter menneskene’. (1. Kor. 15: 22; Fork. 3: 19, 20) Finnes det noe sikkert håp om et liv etter dette?

Mange i vår tid svarer bekreftende på det. De tror at menneskesjelen er udødelig, og håper på å få leve et behagelig liv i himmelen som en ånd. Andre håper å oppnå en tilstand som kalles nirvana, eller tror at deres sjel skal ta bolig i et annet legeme. I den senere tid har noen ved sin død fått sitt legeme dypfryst under meget lave temperaturer i håp om at vitenskapen en gang i framtiden vil bli i stand til å motvirke årsaken til deres død, slik at de kan bli gjenreist til liv igjen. Er slike forhåpninger velbegrunnet, eller er det motsatte tilfelle? Er det i det hele tatt mulig å få vite hvorvidt det finnes et pålitelig, godt fundert håp om liv i framtiden?

Ja, det er det. Et slikt håp framholdes i en bok som til og med går lenger tilbake i historien enn til oldtidens Egypt — nemlig i Bibelen. I den gir Gud, som har skapt menneskene og alt annet som eksisterer, til kjenne hva han vil gjøre for den døende menneskeslekt: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte. . . . Se, jeg gjør alle ting nye.» (Åp. 21: 4, 5) Vi må ikke tro at dette vil bli mulig på grunn av at en såkalt udødelig sjel fortsetter sin eksistens etter legemets død, for Bibelen erklærer utvetydig at selve mennesket er en sjel, og at sjelen kan dø. — 1. Kor. 15: 45; Jak. 5: 20.

Håpet for de døde er knyttet til «de dødes oppstandelse», for Bibelen forsikrer oss om at «den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram». (Matt. 22: 31; Joh. 5: 28, 29; jevnfør Apostlenes gjerninger 17: 32; 24: 15.) Hvordan kan vi være sikre på at dette er et pålitelig håp? Hvordan kan vi vite at det ikke er et falskt håp, i likhet med det kong Tut-Ankh-Amon hadde? Skaperen, Jehova Gud, forutså at vi hadde behov for et solid grunnlag for et slikt håp, og dette håpet «har han gjort troverdig for alle ved å oppreise ham [Kristus] fra de døde». (Apg. 17: 31) Dette mirakel ble bevitnet av over 500 mennesker som så den oppstandne Jesus. (1. Kor. 15: 3—8) At den Allmektige har makt til å oppreise døde, fremgår av Bibelens beretninger om mennesker som er blitt oppreist fra de døde, deriblant de tre som Jesus oppreiste. — Matt. 9: 18, 23—25; Luk. 7: 12—15; Joh. 11: 38—44.

Hva slags liv er det Bibelen viser at menneskene vil få del i etter oppstandelsen? Vil det bli likt det liv de tidligere levde? Som det fremgikk av Bibelens løfte i Åpenbaringen 21: 4, vil de sykdommer og lidelser som har hjemsøkt menneskene i tusener av år, da høre fortiden til. Og når Gud «gjør alle ting nye», vil han fjerne den nåværende onde, fordervede og undertrykkende tingenes ordning og alle former for urettferdighet og fordommer som hører den til. Skaperens opprinnelige hensikt med å skape menneskene vil bli gjennomført: En jord fylt med fullkomne mennesker som lever sammen i fred og harmoni, og som får nyte frukten av sitt arbeid i paradisiske omgivelser. Ikke noe av det mennesker kan gjøre, kan sammenlignes med det Gud vil gjøre for den lydige menneskehet i hans kommende rettferdige, nye ordning. — Dan. 2: 44; 1. Mos. 1: 28; Jes. 55: 11; 65: 17, 21—25; Mi. 4: 3, 4.

Kommer du til å være blant dem som får nyte godt av dette? Det vil du kunne være hvis du gjør dette håp til ditt eget ved å studere Bibelen og tilegne deg livgivende kunnskap om Gud og Kristus. (Joh. 17: 3) La dette bladets spalter hjelpe deg til å få et pålitelig håp for framtiden.