Hva er ditt mål i livet?

DAG etter dag hadde Kenichi bare én tanke i hodet: ’Å finne det gullet som måtte være et eller annet sted i disse fjellene.’ I 35 år var han utrettelig på leting i fjellene omkring den japanske hjembyen sin. «Jeg har ikke tid, verken til kone eller venner,» kunne han si. Han ble en ensom mann, drevet av ønsket om å finne det skjulte gullet.

I en alder av 65 år fant Kenichi det han lette etter. Endelig var det verdifulle gullet hans! Hvordan reagerte han etter at han hadde nådd det målet han hadde brukt så mange år av sitt liv for å nå? Han sa: «Til å begynne med ønsket jeg bare å bli rik. Men nå betyr gullet egentlig ikke så mye for meg lenger.»

Du forstår kanskje hvorfor Kenichi følte det slik. Han var riktignok rik, men han hadde brukt 35 av de beste årene i sitt liv — år han aldri ville få tilbake — til å lete etter gull. Denne ensomme mannen fant ut at å nå det målet han hadde satt seg, ganske enkelt ikke var verdt anstrengelsene. Har du hatt mål i livet som du har arbeidet for å nå, bare for å bli skuffet da du nådde dem? Etter å ha studert livet til noen «som har realisert sine drømmer», rapporterte psykolog Daniel Levinson at de ofte «begynner å spørre: ’Er dette alt? Var det verdt alt jeg måtte ofre?’»

På den annen side kan det hende at du er en av dem som har sett tomheten i å strebe etter å nå materialistiske mål, og som følge av dette ikke har noen bestemte mål. At en ikke har noe bestemt mål i livet, kan være like ille som å strebe etter å nå et verdiløst mål. Dr. Bennett Leventhal, som er barnepsykolog, hevder at atferdsproblemene til mange velstående barn skyldes at foreldrene ikke kan gi dem noe annet mål «enn materiell velstand». Chicagos forsteder, der dr. Leventhal praktiserer, har en av de høyeste selvmordsrater i De forente stater, spesielt blant de unge. Ifølge en lederartikkel i den velkjente tyske avisen Frankfurter Allgemeine (12. september 1981) ligger hovedårsaken til den dramatiske økningen i stoffmisbruk, kriminalitet, depresjon og umotiverte forbrytelser blant ungdommen i «en stadig økende følelse av at det ikke er noen mening med tilværelsen». Ja, de har egentlig ikke noe mål i livet.

Hva er et verdifullt mål?

Det eneste mål mange har, er å skaffe seg det daglige brød. En undersøkelse som nylig ble foretatt, og som omfattet 1000 amerikanske ungdommer av forskjellige raser og økonomisk bakgrunn, viste at det viktigste mål de hadde satt seg, var «å få en jobb jeg liker». Som du sikkert forstår, kan et slikt mål likevel ofte bringe skuffelser og være ganske utilfredsstillende. Til tross for dette er det å skaffe seg mat, klær og husly det eneste mål mange har.

Den største Lærer som noen gang har vært på jorden, henledet oppmerksomheten på et annet mål. Han sa: «Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv.» Han oppmuntret menneskene til å sette seg høye mål og bestrebe seg på å få nyte godt av de foranstaltninger som kan føre til evig liv. Hvem er det som vil få en slik belønning? Ifølge Jesus var det de som Gud hadde godkjent eller ’satt sitt segl’ på. (Johannes 6: 27) Det målet Jesus holdt fram for sine disipler, bestod derfor i å arbeide for å oppnå Guds godkjennelse og derved få evig liv i lykke. — 2. Peter 3: 13.

Et mål som innebærer store forandringer

Jesu etterfølgere forandret fullstendig sin livsstil, for de gjorde dette høyeste av alle mål til sitt eget. En av dem, apostelen Paulus, hadde tydeligvis velstående foreldre i en velrenommert by i Midtøsten. Han hadde fått en høyere utdannelse. Han var blitt undervist av en høyt aktet jødisk lærer og dommer og gjorde større fremskritt mot en lysende karriere enn mange andre på hans alder. Men fordi han ’jaget fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til’, betraktet han alt dette som «skrap» og gikk inn for å gjøre det som hadde Guds godkjennelse. Det var åpenbart for alle at Paulus i likhet med andre kristne var meget hengiven og oppriktig. — Apostlenes gjerninger 22: 1—3; Galaterne 1: 14; Filipperne 3: 5—8, 14.

En lignende nidkjærhet og oppriktighet blir også lagt for dagen av sanne kristne i vår tid. Etter å ha iakttatt et av Jehovas vitners stevner skrev en kanadisk journalist i en avis at hovedårsaken til vitnenes vekst lå i «den sterke pliktfølelse og hengivenhet som blir lagt for dagen». Mange av dem har funnet sann lykke ved å bestrebe seg på å nå det mål som består i evig liv, i stedet for å gå inn for andre ting.

Nittenårige Mark hadde nådd sitt mål ved å bli en av de beste motorsykkelkjørere i staten California. «Jeg hadde nådd det stadium da jeg vant mange løp. Jeg var berømt, jeg hadde så mange penger som jeg bare kunne ønske meg, og jeg kunne få en hvilken som helst pike i byen,» sa Mark. «Men etter at jeg hadde vunnet et stort løp, spurte jeg meg selv: ’Er dette alt? Her har jeg nådd toppen, men hvor er den storslåtte følelsen av å ha utrettet noe?’» Andre iakttok oppmerksomt hans lysende karriere og gjorde hans kurs i livet til sitt eget mål. «De prøvde å få det jeg hadde, men det hele var meningsløst. Jeg hadde ingenting, og så ønsket de seg det!» Med tiden begynte Mark for alvor å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner og så verdien av å sette seg et meningsfylt mål. Etter at han var blitt et vitne, bestrebet han seg på å oppnå Guds godkjennelse og viet sitt liv til å hjelpe andre åndelig sett. Etter å ha sett tilbake på livet sitt sa den 27 år gamle Mark: «Jeg fant nå sanne venner og gledet meg over å kunne hjelpe andre åndelig sett. Endelig følte jeg at jeg var med på å utrette noe som var av varig verdi for folk.»

Men hvilken innvirkning har denne streben etter å nå et mål på en kristens liv? Hvilke anstrengelser må en kristen gjøre seg for å nå et slikt mål? Hvordan kan en oppnå tilfredshet ved å bestrebe seg på å nå dette målet? Hvilke foreløpige mål må en arbeide for å nå mens en streber etter å nå det endelige målet, som består i evig liv? Dette er spørsmål som vil bli drøftet i den neste artikkelen.

[Uthevet tekst på side 4]

«Jeg fant nå sanne venner og gledet meg over å kunne hjelpe andre åndelig sett. Endelig følte jeg at jeg var med på å utrette noe som er av varig verdi for folk.» — En tidligere motorsportmester