De unge spør . . .
Er det virkelig Djevelen som styrer?
VILLE du med vilje la være å spise, så du til slutt døde? Ville du forgifte deg selv? Ville du utfordre noen til å utkjempe en duell som ingen av dere kunne ha håp om å overleve?
«Nei,» sier du. «Jeg er da ikke sprø.»
Hva mener du da om en verden med et økonomisk system og en samfunnsordning som lar god mat råtne og gå til spille mens millioner sulter? Eller hva mener du om nasjoner som forurenser jordens miljø mens de ruster med tanke på en kjernefysisk krig?
For en tid siden var det populært å gi «The Establishment» eller det bestående samfunn skylden for verdens sinnssvake oppførsel. Men Bibelen retter oppmerksomheten mot en usynlig gud, «denne verdens gud», som kalles Satan, og som har «blindet de vantros sinn». Kan det være at noen, en Djevel, virkelig gjør menneskene blinde, slik at de ikke ser sitt eget beste? Eller er en slik oppfatning «en flukt fra det ansvar vi har som mennesker, en uholdbar krykke», som den katolske presten Peter J. Riga en gang kalte troen på Djevelen? — 2. Korinter 4: 4.
I Newington i Connecticut i USA satt 14 år gamle Bruce i historietimen og grundet over samfunnets selvødeleggende tendenser. En klassekamerat viste ham senere hvilken forklaring Bibelen gir. «Foreldrene mine trodde ikke på en Djevel,» sier Bruce, «men hvordan skulle jeg ellers kunne forklare at verden er så vanvittig som den er?»
Hvordan ville du forklare det?
«Det ville være umulig å forstå historien hvis vi utelot det element» hevder den romanske skuespillforfatteren Eugéne Ionesco. Han redegjør for sitt syn i en vesttysk avis og argumenterer på denne måten: «Men hvis det finnes et demonisk element, ville det få oss til å trekke den slutning at det også finnes et guddommelig Vesen, en Gud. Det er denne Gud jeg skulle ønske å tro på. Vi kan ikke vente noe mer fra menneskenes side. Hvis menneskene blir overlatt til seg selv, går de uvegerlig mot ødeleggelsen. Det er det jeg tror, og det er det jeg frykter.» — Welt am Sonntag, 2. september 1979.
Tom, en ung universitetsstudent, var svært nedtrykt på grunn av den håpløse tilstand i verden. Han holdt på å utdanne seg til ingeniør, men avbrøt sin utdannelse og slo seg ned i en hytte i skogen i Sequoia nasjonalpark i California. «Jeg husker tydelig at jeg mente at den som trodde på Djevelen, var innskrenket, og at tanken om en Djevel ble brukt for å skremme folk, akkurat som helveteslæren.» Men så begynte Tom selv å lese hva Bibelen har å si om Djevelen.
Et system i galskapen
Bibelen viser klart og tydelig at Satan er en velorganisert, intelligent person. Han var en gang fullkommen og tilhørte de myriader av åndeskapninger som Gud skapte i himmelen. (Job 38: 7) Men han gjorde seg selv til en opprører. Du har kanskje lest i 1. Mosebok om hvordan han fikk Adam og Eva til å vende seg bort fra Gud. Hvilke planer hadde han? Å få hele verden til å følge hans handlemåte. Gud sa til Satan at selv om det ville være noen som fulgte ham, ville hans planer til slutt mislykkes. — 1. Mosebok 3: 15.
Hans etterfølgere kan derfor bli som «små sataner» — eplet faller ikke langt fra stammen. Som Jesus sa til noen motstandere på sin tid: «Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen . . . han er en løgner og løgnens far.» (Johannes 8: 44) Dette forklarer det hykleri, den grådighet og den sinnssvakhet du ser i de voksnes verden.
Ville det så forbause deg å høre at Djevelen ville komme med noen store løgner for å skjule sin virkelige identitet? I Egypt, Babylon, Persia og Hellas brukte han helveteslæren som et skremmemiddel. Tanken om en Djevel med horn, hale og ildgaffel til å kaste folk inn i ilden med skriver seg fra Pluto, underverdenens gud i klassisk gresk mytologi, og fra Pan, en annen gresk gud. Slike mystiske forestillinger leder folk bort fra det som er Djevelens virkelige hensikt.
«Etter hvert som jeg studerte Bibelen,» fortalte Tom etter at han hadde forlatt sin hytte i skogen, «ble jeg klar over at den tydelig lærer at det finnes en Djevel. Det Bibelen lærer om at en meget slu og intelligent åndeskapning fikk verden til å følge en vanvittig handlemåte, appellerte til meg. Da jeg ble klar over at verken kristenhetens helvetesild eller dens myte om en Djevel med ildgaffel, horn og hale og så videre var bibelsk, syntes jeg det hele virket fornuftig.» Men hvordan viser Bibelen at Satan, hvis navn betyr «motstander», står bak en verdensomfattende ordning som forkaster Gud?
En mektig, politisk skikkelse
Djevelen tilbød Jesus alle de riker som fantes i datidens verden, hvis Jesus ville foreta en tilbedelseshandling overfor ham. Men Jesus nektet å gjøre det. Tenk likevel over hvilken stor makt som var inne i bildet i en slik politisk handel: «[Djevelen] sa: ’Jeg vil gi deg makten over alt dette og la deg få all denne herlighet. For det er gitt i min hånd, og jeg gir det til hvem jeg vil.’» — Lukas 4: 6, 7.
Da Janet leste dette i Bibelen, ble hennes øyne åpnet. «Selv om jeg trodde på Gud da jeg vokste opp, tenkte jeg aldri noe særlig på Djevelen,» innrømmet hun, «inntil jeg ble 24 og leste det bibelske hjelpemidlet Den sannhet som fører til evig liv.a Det som gjorde størst inntrykk på meg da jeg leste denne boken, var å se hvor mektig Djevelen er. Det at jeg leste kapittel 10 i Daniels bok, var det som gjorde utslaget.»
Daniels bok omtaler Satans opprørske engler som ’fyrster’. Det blir vist at disse fyrstene hadde makt over slike verdensriker i historien som Babylon, Persia og Hellas. Det kapitlet i Bibelen som gjorde så stort inntrykk på Janet, kan gi deg et visst innblikk i Satans usynlige organisasjon: «Nå må jeg nok,» sier en engel ved navn Gabriel, «vende tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia. Og når jeg har gjort det, kommer fyrsten over Javan [Hellas]. . . . Det er ikke en eneste som hjelper meg mot dem unntatt Mikael [en annen engel].» (Daniel 10: 19, 20) Det er bare Jehova Gud som kan sette en stopper for Satans virksomhet og rydde opp i den uorden Satans verdensordning har skapt.
En ende på galskapen
Ville det glede deg hvis Gud fjernet Satan og hans ordning i din levetid? Bibelen viser at den tiden vi lever i, er en tid med ulykkelige tilstander fordi ’djevelen er kommet ned i stor vrede, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen’. — Åpenbaringen 12: 12.
I 1914 brøt det for første gang i historien ut en verdenskrig. Dette resulterte i vanskelige forhold jorden over. Så kom den annen verdenskrig og krigene i Korea, Vietnam, Midtøsten og andre steder, kriger som flere nasjoner var innblandet i. Verdens ledere frykter nå en tredje verdenskrig hvor menneskene kommer til å ødelegge seg selv. Denne tiden med verdenskriger savner sidestykke i historien. Bibelen omtaler krig sammen med uroligheter på det samfunnsmessige plan (’lovløshet’, ulydighet mot foreldre, en uforsonlig holdning), hungersnød og jordskjelv. Jesus forbandt disse begivenhetene med ’tegnet på avslutningen på tingenes ordning’ (NW). — Matteus 24: 3, 7, 12, 34; 2. Timoteus 3: 1—3.
Filosofen og matematikeren Bertrand Russell var øyenvitne til disse bemerkelsesverdige forandringene som fant sted etter 1914. Selv om han som agnostiker verken trodde på Gud eller på Djevelen, bemerket han at menneskene siden det året hadde hatt en tendens til å følge en handlemåte som ville føre til deres egen utryddelse:
«Helt siden 1914 har alle som har vært oppmerksom på tendensene i verden, vært bekymret på grunn av noe som har sett ut som en skjebnebestemt og forutbestemt marsj mot en stor katastrofe. Mange tenkende mennesker har fått følelsen av at det ikke er noe som kan gjøres . . . De ser hvordan menneskeheten i likhet med helten i en gresk tragedie blir drevet framover av vrede guder og ikke lenger er herre over sin skjebne.» — New York Times Magazine for 27. september 1953.
Hva betyr så dette? At Djevelen virkelig har «kort tid igjen», for Jesus la til: «Denne generasjon [den generasjon som levde i 1914] skal slett ikke forgå før alle disse ting skjer.» En av «disse ting» som skal skje, er at Gud tilintetgjør Satans ordning. Deretter vil Gud bruke Jesus Kristus til å «gjøre ende på» Satan selv. — Matteus 24: 21, 34, NW; Hebreerne 2: 14.
En fornuftig ordning til slutt!
Hvordan bør du reagere når du får vite at det i virkeligheten er Djevelen som styrer som «denne verdens gud»? «Det er ikke en skremmende tanke,» sier Janet. «Tvert imot. Den gir deg forklaringen på det som skjer i vår tid.» Bruce sier: «Den gir deg et sikkert håp. Du vet at Guds himmelske regjering, hans rike, vil gå av med seieren.» Tom spør: «Hvordan skulle en ellers kunne vente at jorden vil bli et paradis?» — Salme 37: 9—11.
Den amerikanske komedieforfatteren Flip Wilson skrev en linje i en komedie som er blitt svært populær. Den lyder: «Det var Djevelen som fikk meg til å gjøre det.» Men bør du se det slik at vi mennesker må gi Satan skylden for alle de feilene vi begår? Det ville være høyst ufornuftig. Les selv hvilken forklaring Bibelen gir på forholdene i verden. Det er en fornuftig forklaring. Hvorfor ikke undersøke dette nærmere med en gang?
[Fotnote]
a Utgitt av Selskapet Vakttårnet.
[Ramme på side 23]
’Tenk litt nøyere øver dens årsaker’
En lederartikkel i The Wall Street Journal tok for seg det problem som terrorismen utgjør. «Det moderne, verdslige syn ønsker å legge skylden på samfunnet,» stod det i artikkelen. Men hva sa den i avslutningen? «Det første som må til for å bekjempe terrorismen, er å tenke litt nøyere over dens årsaker. Hva dette angår, lå våre forfedre foran oss. Du er lenger fra sannheten hvis du legger skylden på samfunnet enn om du legger skylden på Satan.» — 28. oktober 1977.
[Bilde på side 21]
Hornene, halen, de kløvde klauvene og ildgaffelen skriver seg fra gamle hedenske guder