tempel og gjøre soning for hele verdens synd.

26. a) Hva ble derved åpnet for alle jordens slekter? b) Når begynte spesielt den ’store skare’ av Jesu «andre får» å velsigne seg selv?

²⁶ På denne måten ble veien åpnet for alle jordens folk og slekter, slik at de kunne «velsigne seg» ved hjelp av Ham som i første rekke utgjorde «Abrahams ætt». (1. Mos. 12: 1—3; 22: 15—18) Den ’store skare’ av den gode Hyrdes «andre får» begynner å «velsigne seg» ved hjelp av ham når de innvier seg til Jehova Gud gjennom ham og symboliserer sin innvielse ved å bli døpt i vann. Deretter hører de den gode Hyrdes stemme og følger ham sammen med den salvede levning av Abrahams ætt. Dette begynte særlig på stevnet i Washington (D.C.) i 1935. Siden da har den salvede levning ønsket de «andre får» velkommen, og akkurat som Jesus forutsa, er det blitt «én hjord» under den ’ene hyrde’.

27. Hvem foruten den ’store skare’, som overlever den «store trengsel», kommer til å utgjøre den gode Hyrdes «andre får», og når?

²⁷ Under den ’ene hyrdes’, kongen Jesu Kristi, tusenårige styre vil alle de gjenløste døde bli oppreist fra dødens søvn og få mulighet til å «velsigne seg» ved å slutte seg til den gode Hyrdes «andre får». En av disse kommer til å være den tidligere «vaktmannen» for den ’fårekve’ som var et bilde på ordningen med Abrahamspakten, nemlig døperen Johannes. (Joh. 10: 1—3) Jesus vil lede de lydige til «kilder med livets vann». Den ’store skare’ av dem som overlever den kommende «store trengsel», vil være til velsignelse for de milliarder som kommer opp i_oppstandelsen, og hjelpe dem til å drikke av ’kildene med livets vann’. (Åp. 7: 9—17) Alle får-lignende mennesker vil da kunne slutte seg til den ’store skare’ og si: «Frelsen er fra vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.» — Åp. 7: 10; 20: 11—14.

Nyheter som gir grunn til ettertanke

Spådommer som slo feil

● I 1955 bad utgiverne av bladet Fortune framstående amerikanere om å spå om hvordan livet ville bli i 1980. For en stund siden offentliggjorde Boston-avisen Sunday Globe noen av disse spådommene på nytt. Avisen sa at «de er i høy grad preget av tro på de vitenskapelige og teknologiske vidundere, produktivitet og den amerikanske dollar».

George M. Humphrey, en tidligere amerikansk finansminister, sa i 1955: «Vi må arbeide for at en skal kunne kjøpe like mye, helst mer, mat og klær for dollaren i 1980 som for dollaren av i dag.» David Sarnoff, tidligere styreformann i det amerikanske selskapet RCA, uttrykte seg på denne begeistrede måten: «De stadig større mengder av mat og varer, den høyere levestandard, det høyere utdanningsnivå og den bedre helsetilstand — alt dette bør gjøre det lettere å demme opp for voldsbølgen i løpet av de kommende 25 år . . . Vi kan ikke vite når den ’ene verden’ vil være en realitet, eller hvilken form den vil få, men det ser ut til at en verdenslov som blir håndhevet av et verdenspoliti, vil være uløselig knyttet til vitenskapens og teknologiens tidsalder.» Og Henry R. Luce, tidligere sjefsredaktør av bladene Time, Life og Fortune, tilføyde: «Ettersom den enkelte i 1980 vil føle seg trygg hva liv, mat og muligheter angår, kan han innlede sin private streben fra et høyere nivå av jordiske, menneskelige prestasjoner.»

Nå har vi sett hva disse 25 årene virkelig førte med seg. Gir det oss grunnlag for å ha tillit til verdens lederes optimistiske løfter om at mennesker skal skape ideelle forhold på jorden? Eller bør det heller få dem som er nøkterne, til å innse at vi lever i de «siste dager», da det ifølge Bibelen skulle «komme vanskelige tider»? — 2. Tim. 3: 1: jevnfør Matteus 24: 3—22.