«Åndens enhet» i en hurtig voksende hjord
1. a) Hvilken passende veiledning angående enhet kommer Paulus med i Efeserne 4: 1—6? b) Hvorfor er dette en passende veiledning også i vår tid?
DA APOSTELEN Paulus skrev til de kristne i menigheten i Efesos, la han vekt på enhet og oppfordret dem til å være ydmyke, bære over med hverandre i kjærlighet og legge vinn på å «bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen». (Efeserne 4: 1—6) Paulus hadde tilbrakt over to år i Efesos, og han kjente til at brødrene der hadde forskjellig bakgrunn. Han visste også at den forenende påvirkning som Jehova hadde øvd på sitt folk, kunne hjelpe dem til å overse slike ulikheter, og han oppfordret dem til å verdsette denne kraften og samarbeide med den. Det er like viktig å gjøre dette i vår tid. Hvorfor? Jo, fordi det nå blir samlet inn en stor skare mennesker «av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål» til Jehovas organisasjon. — Åpenbaringen 7: 9, 10.
2. Hvordan verner Jehova om enheten i sin synlige organisasjon?
2 I samsvar med sin hensikt har Jehova forent sine tjenere «som en hjord i kveen». (Mika 2: 12, NW) For å verne om denne enheten sørger han for at de får den nødvendige veiledning. Hvordan? Han har personlig utnevnt sin egen Sønn, Jesus Kristus, som hode for den kristne menighet. Han har sørget for at detaljer om hans hensikt er blitt nedskrevet i Bibelen, og gjennom sin synlige organisasjon leder han sine tjeneres bestrebelser i retninger som er i harmoni med denne hensikt. Det er trosstyrkende å tenke over bevisene for denne guddommelige veiledningen i moderne tid, særlig siden 1919.
Forberedt til å avlegge et verdensomfattende vitnesbyrd
3. Hvilken virksomhet til gagn for Rikets arvinger forutsa Bibelen skulle finne sted i avslutningen på denne tingenes ordning?
3 I forbindelse med en drøftelse av avslutningen på tingenes ordning forutsier Bibelen at det skulle finne sted en gjeninnsamling av de atspredte «utvalgte». De skulle bli ført inn i en organisert enhet. Samtidig skulle det finne sted en innhøstning av de siste medlemmer av den klassen som skulle arve Riket. (Matteus 24: 31; 13: 37—43, 47—50) Hvordan har dette foregått?
4. a) Hvilke konkrete midler brukte Kristus og englene for å få i stand gjeninnsamlingen og innhøstningen av resten? b) Hvilke to ting benyttet Jehova seg av for å forene sine tjenere?
4 Bibelen sier at Kristus skulle sende ut sine engler, og at de skulle utføre denne innhøstningen. Ingen på jorden kan se disse åndeskapningene i arbeid, men virkningene av deres aktivitet i Jehovas synlige organisasjon er helt tydelige. Etter den harde forfølgelsen Jehovas tjenere hadde opplevd under den første verdenskrig, fikk de fornyet styrke gjennom noen artikler i Vakttårnet som het «Salige er de som ikke frykter», og som ble utgitt i 1919. Jehova hadde mer arbeid for dem å utføre. Ved det stevnet som ble holdt i Cedar Point i Ohio det året, ble det i foredraget «Forkynnelsen av budskapet om Riket» gitt opplysning om en ny publikasjon med tittelen «The Golden Age» (som på norsk het «Den Gylne Tidsalder», og som nå er kjent som Våkn opp!). Dette bladet skulle distribueres vidt og bredt og rette folks oppmerksomhet mot «Messiasrikets herlige gullalder». Alle de «utvalgte» ble oppmuntret til å ta del i denne virksomheten. I 1922 ble det holdt enda et stevne i Cedar Point. Der ble det gitt en sterk tilskyndelse til å følge oppfordringen «Forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike». I 1925 fikk Jehovas tjenere i lys av Åpenbaringen, kapittel 12, forståelse av betydningen av det arbeid de skulle utføre i etterkrigstiden. Dette satte enda mer fart i arbeidet. På et stevne i Columbus i Ohio i 1931 og ved ytterligere 50 stevner andre steder i verden ble det vedtatt en resolusjon hvor stevnedeltagerne antok navnet «Jehovas vitner». Dette skilte disse kristne ut fra alle kristenhetens sekter og understreket deres gudgitte arbeid. (Jesaja 43: 10—12, NW) Jehova forente således sine tjenere 1) gjennom en fremadskridende forståelse av Bibelen og 2) ved å tilskynde dem til nidkjær virksomhet som hans tjenere.
5. Hva var blitt utrettet inntil 1935 ved forente anstrengelser under Jehovas ledelse?
5 Selv om de var få i antall, førte deres forente virksomhet under Jehovas ledelse til at budskapet om Riket nådde jordens ender. Fra 1921 til 1935 leverte de 205 217 917 innbundne bøker og brosjyrer på mange språk. I tillegg til dette ble det distribuert millioner av traktater og gjort utstrakt bruk av radioen. Som følge av dette var det tusener som innviet seg til Jehova, ble døpt og ble salvet med den hellige ånd etter hvert som innsamlingen av den himmelske klasse nærmet seg sin avslutning. Deres offentlige forkynnelse var imidlertid ikke fullført. Jehova hadde forberedt dem med tanke på det som lå foran dem.
Styrket til å møte motstand
6. Med tanke på hva styrket Jehova også sine salvede tjenere?
6 Under den første verdenskrig var de salvede blitt spredt av fienden. Flere forsøk på å knuse deres arbeid var i vente. Men Jehova styrket dem, slik at de aldri mer skulle bli en atspredt hjord. Hvordan ble dette gjort?
7. Hvordan hjalp Jehova under gjenoppbyggingen av templet sitt folk til å gå forent framover da de møtte motstand?
7 Da gjenoppbyggingen av Jehovas tempel ble hindret på grunn av motstand etter at de landflyktige jøder hadde vendt tilbake fra Babylon, styrket Jehova sitt folk ved å oppreise profeter, synlige talsmenn, som han fikk til å overbringe budskaper fra ham i rette tid. Ved hjelp av Jehovas ånd overvant hans tjenere dessuten fjellignende hindringer og arbeidet som en forent organisasjon. — Haggai 1: 1—8; Sakarja 4: 1—14.
8. Hvordan styrket Jehova brødrene i det første århundre?
8 Når sanne tilbedere ble utsatt for fiendtlige angrep i det første århundre, sørget Jehova for at apostlene skrev brev som inneholdt veiledning og formaninger. I disse brevene ble det tydelig vist at det var Satan Djevelen som i første rekke stod bak denne motstanden. Hans mål er å få satt en stopper for forkynnelsen av det gode budskap. Dette går han inn for å gjøre enten ved forfølgelse eller ved å ødelegge enheten i menighetene gjennom falske brødres innflytelse. Denne veiledningen hjalp alle til å få en klar forståelse av hva stridsspørsmålet gjaldt. (Efeserne 6: 10—13; 2. Korinter 11: 12—15; 1. Peter 5: 5—8) De ble på en kjærlig måte oppmuntret til å ’holde stand i én Ånd og med samme sinn kjempe for troen på evangeliet uten å la seg skremme av motstanderne på noen måte’. — Filipperne 1: 27, 28.
9. a) Hvordan har Jehova gitt slik hjelp i vår tid? b) Nevn eksempler.
9 Jehova har fortsatt å gi sine tjenere den nødvendige hjelp også i vår tid. Dette gjør han gjennom den ’tro og kloke tjener’, gjennom den rest som befinner seg på jorden i dag, og som Jesus er hodet for. Denne hjelpen kommer akkurat i rette tid. (Matteus 24: 45—47) I 1925 hjalp således denne «tjener»-klassen gjennom Vakttårnet sine lesere til å forstå at Guds rike hadde vært i virksomhet i himmelen siden 1914, og at det egentlig bare finnes to organisasjoner — Jehovas organisasjon og Satans organisasjon. I 1929 ble det sterkt understreket at de kristne er forpliktet til alltid å adlyde Guds lov og betrakte den som overordnet menneskenes lover. Gradvis ble det foretatt organisasjonsmessige justeringer inntil alle utnevnelser av menighetenes tilsynsmenn i 1938 ble gjort på teokratisk vis i stedet for ved valg i menighetene. Alt dette tjente til å forene og styrke Jehovas tjenere, og det skjedde akkurat i rette tid.
10. a) Hvordan viste denne hjelpen seg å være høyst betimelig? b) Hvilken ytterligere hjelp sørget Jehova for da forfølgelsen tiltok?
10 I 1930-årene og under den annen verdenskrig ble Jehovas vitner utsatt for hard forfølgelse i mange land. Tusener ble ført fram for domstolene. I mange land ble deres arbeid forbudt. Mange av dem ble holdt innesperret i flere år i konsentrasjonsleirer. Etter hvert som denne forfølgelsen tiltok, styrket Jehova sine tjenere ytterligere. På Vakttårn-studiene i 1931 drøftet de hvordan jødene på dronning Esters tid ikke bare kjempet for sitt liv, men også gikk offensivt til verks overfor sine fiender. Det ble også drøftet hvordan dette får sin anvendelse i dag i den åndelige krigføringen. I artiklene om «smelteovnen» i 1934 ble beretningen om de tre hebreerne i den glødende ovnen anvendt for å gjøre Jehovas vitner fast bestemt på å holde stand i full tillit til Jehova. (Daniel 3: 17, 18, 28) Jehova hadde ennå et stort arbeid som skulle utføres, og motstanden fra Satan skulle ikke få lov til å hindre at det ble utført.
Innsamlingen av en ’stor skare’ som vil overleve
11. a) Hvilket omfattende forkynnelsesarbeid hadde Jehova forberedt sine tjenere på å utføre? b) Nevn noen av trekkene i dette guddommelige forberedelsesprogram.
11 Da innsamlingen av den «lille hjord» av Rikets arvinger nærmet seg sin avslutning, henledet Jehova oppmerksomheten på et enda større arbeid, undervisningen av en ’stor skare’ som skulle overleve den «store trengsel» og leve på jorden i et gjenopprettet paradis. I 1918 holdt presidenten for Selskapet Vakttårnet et foredrag i Los Angeles som het «Verden har endt — Millioner av nålevende mennesker skal aldri dø», et foredrag som behandlet et tema som senere ble gjentatt av hundrevis av andre foredragsholdere. I 1923 pekte Vakttårnet på at de «andre sauer» som er nevnt i Johannes 10: 16, er de samme som de «sauene» som Jesus nevner i sin lignelse om sauene og geitene, og at de allerede hadde begynt å vise seg. I 1931 ble det vist at disse ble forbilledlig fremstilt i Esekiel 9: 1—11 som dem som fikk et merke i pannen, og som overlevde. I 1932 ble det åpenbart at denne samme klassen ble forbilledlig fremstilt ved Jonadab, som forstod hvor viktig det er å vise Jehova udelt hengivenhet. Dette guddommelige forberedelsesprogram nådde sitt høydepunkt i 1935, da det på et stevne i Washington, D. C., kom fram at den ’store skare’, som er omtalt i Åpenbaringen 7: 9—17, også tilhørte denne jordiske klassen, og hundrevis i forsamlingen gav til kjenne at de hørte til denne gruppen. Under ledelse av Jehovas ånd skred innsamlingen av denne gruppen nå raskt framover.
12. a) Hvorfor har det at en jordisk klasse er blitt samlet inn og ført sammen med dem som har et himmelsk håp, ikke resultert i uenighet? b) Hva har deres forente anstrengelser resultert i inntil nå?
12 Har det at en jordisk klasse er blitt samlet inn og ført sammen med dem som har et himmelsk håp, resultert i uenighet i organisasjonen? Nei, på ingen måte. Som Jesus forutsa, er begge klasser blitt «én hjord» med ham som den ’ene hyrde’. (Johannes 10: 16) De er klar over at det håp de har, enten det er et himmelsk håp eller et jordisk håp, er et vitnesbyrd om Jehovas ufortjente godhet, at de alle har det privilegium og det ansvar å vitne om Jehovas navn og rike, og at den samme kristne norm for trofasthet gjelder dem alle. De utgjør virkelig et forent folk. De gjør seg alle sammen iherdige anstrengelser for å avlegge vitnesbyrdet om Riket på hele den bebodde jord, noe som har resultert i en stor innsamling. Etter den første verdenskrig var det bare noen få tusen som tok del i forkynnelsen av Jehovas rike. Først i 1941 var det nærmere 100 000 som tok del i dette arbeidet over hele verden. I dag er det i alt 2 652 323 som er forent i den offentlige kunngjøringen av Rikets budskap. Det er blitt som Jehova forutsa gjennom profeten Jesaja: «Den minste skal bli til en ætt på tusen, den ringeste til et mektig folk. Jeg er [Jehova]. Når tiden kommer, vil jeg la dette skje i hast.» — Jesaja 60: 22.
Forente anstrengelser for å skaffe til veie nødvendig utstyr
13. Hvilken virkning har denne veksten hatt på Selskapet Vakttårnets trykking av litteratur, og hvordan er behovet blitt dekket?
13 Denne store økningen i antallet av Jehovas vitner har gjort det nødvendig å skaffe større lokaler med nødvendig utstyr. I 1920-årene ble det meste av den bibelske litteraturen vitnene brukte, trykt i Brooklyn i New York. Nå blir denne litteraturen også trykt i omkring 30 andre land. Frivillige bidrag har skaffet til veie de nødvendige midler, og hvis ett land har manglet midler, har andre land trådt til og vist gavmildhet. — Jevnfør 2. Korinter 8: 14.
14. Hvordan er behovet for Rikets saler blitt dekket siden 1935?
14 Samme år som den ’store skare’ med rette ble identifisert som en jordisk klasse, gav Selskapet Vakttårnets daværende president, J. F. Rutherford, et møtelokale Jehovas vitner hadde på Hawaii, navnet Rikets sal. Fra da av er dette navnet blitt brukt om Jehovas vitners møtelokaler. Fra 1940 og til nå har antallet av menigheter vokst fra 5118 til godt og vel 46 000. For å kunne ta hånd om den verdensomfattende økningen er det blitt bygd tusenvis av nye Rikets saler og store stevnehaller. Dette har krevd forente anstrengelser, både med hensyn til finansieringen og med hensyn til selve byggearbeidet. Jehovas forente folk har støttet dette helhjertet.
15. Hvorfor er det viktig at vi har passende møtelokaler?
15 I dag er antallet av mennesker som kommer til Jehovas vitners Rikets saler, større enn noensinne, og det øker raskt. Vi tar med glede imot alle som virkelig er interessert i å lære om Jehovas veier, så de kan ferdes på hans stier. (Jesaja 2: 2, 3; Hebreerne 10: 23—25) Vi ønsker også å ha passende møtelokaler så vi kan ta oss av dem som viser verdsettelse av den foranstaltning Jehova har truffet. Hvordan kan det ordnes med det?
16. a) Hvilken innstilling bør vi ha til det arbeid og de utgifter det innebærer å bygge en ny Rikets sal, enten vi personlig kommer til å bruke den nye salen eller ikke? b) Hvordan kan det bli mulig å bygge nye Rikets saler på steder hvor det er stor økning, men høye byggeomkostninger?
16 Selv om vi kommer sammen i mange lokale menigheter, er vi «én hjord», ett forent folk. Interesse for utbredelsen av den rene tilbedelse og kjærlighet til våre brødre vil tilskynde oss til å hjelpe til på den måten vi er i stand til, uansett hvor behovet måtte være. Er det nå der hvor du bor, så mange menigheter som benytter den samme Rikets sal, at det er blitt behov for å bygge en ny Rikets sal? Hvor fint ville det ikke da være at de som kommer til å fortsette å bruke det gamle møtelokalet, yter den form for hjelp som er mulig, slik at det kan bygges en Rikets sal til den menigheten som har behov for et nytt møtested! Noen steder har brødre stilt seg til rådighet for å hjelpe til med byggingen av Rikets saler der hvor det er behov for det. Omhyggelig planlegging og forente anstrengelser har gjort det mulig å bygge mange fine, nye Rikets saler i løpet av to dager eller mindre enn det. I noen land har skyhøye priser på fast eiendom i byområdene gjort det umulig for enkelte menigheter å finansiere nye prosjekter. Men det som én menighet ikke kan greie, kan oppnås ved forente anstrengelser. Hvordan reagerer vi når vi får høre at vi kan hjelpe til?
17 Hvilke bibelske prinsipper kan anvendes når det gjelder å dekke et slikt behov?
17 Da israelittene ble oppfordret til å yte sitt bidrag til byggingen av Jehovas hellige tabernakel, gav de av et villig hjerte mer enn det var behov for. (2. Mosebok 35: 5—9; 36: 5—7) Det er ikke bare store bidrag til støtte for den sanne tilbedelse som blir verdsatt. Jesus roste den gavmildhet som kom til uttrykk ved det lille bidraget som en fattig enke gav. (Lukas 21: 1—4) Apostelen Paulus skrev angående det å hjelpe sine kristne medtjenere i materiell henseende: «Når den gode vilje er der, skal den verdsettes etter det en har, ikke etter det en ikke har. . . . Denne gang er det dere som har overflod og kan hjelpe dem som lider nød . . . slik det står skrevet: Den som fikk mye, hadde ingen overflod, og den som fikk lite, led ingen mangel.» (2. Korinter 8: 12—15) Dette prinsippet kan med rette anvendes når vi samarbeider for å bygge nye eller større Rikets saler der hvor det er behov for det, enten vi selv bor på stedet eller ikke.
18 a) Hva lå til grunn for vår Erklæring om enhet ved områdestevnet i fjor sommer? b) Hva betyr det første punktet i denne erklæringen? c) det andre? d) det tredje? e) Hvilken bønn blir denne erklæringen avsluttet med?
18 «Åndens enhet» kjennetegner Jehovas organisasjon, og vi har selv det privilegium å kunne gi levende uttrykk for denne enheten. På vårt områdestevne i fjor vedtok vi en erklæring i rette tid angående dette. Den er gjengitt på side 23. Vi vil oppmuntre deg til å repetere denne erklæringen nå og således gi deg selv anledning til å tenke over hvordan du kan leve opp til den i tiden framover.
Hvordan vil du besvare disse spørsmålene?
◻ Hvordan verner Jehova om sine tjeneres enhet?
◻ Hvordan ledet Jehova forholdene slik at innhøstningen av Rikets klasse kunne bli fullført?
◻ Hvordan ble Jehovas vitner styrket til å kunne møte den sterke forfølgelsen før og under den annen verdenskrig?
◻ På hvilken måte forberedte Gud sine vitner med tanke på den innsamlingen som begynte i 1935?
◻ Hvilken andel kan vi ha i å skaffe til veie hardt tiltrengte Rikets saler?
[Ramme på side 23]
ERKLÆRING OM ENHET
Vi, Jehovas vitner, som er samlet til vårt områdestevne med temaet «Enhet under riket», vil gi uttrykk for vår dype verdsettelse av alt det Jehova har gjort for oss. Vi er i sannhet takknemlige for det offer Guds elskede Sønn har brakt, og for at Jehova har utvalgt oss som et folk for sitt navn.
VI ERKLÆRER derfor at vi er fast besluttet på for det første å bevare den enhet som Jehova har ført oss inn i som en hjord i hans kve, og stole ubetinget på hans ledelse og på hans hellige ånds ledelse; for det andre å bestrebe oss på å bevare en god oppførsel til enhver tid blant nasjonene mens vi nidkjært forkynner håpet om Riket for alle som vil høre, og for det tredje å være på vakt mot ethvert forsøk på å vende oss bort fra Jehovas sak, uansett hvem det er som forsøker å øve en urett innflytelse på oss.
Og VI BER om at vi må fortsette å vise oss verdige til å være gjenstand for den kjærlighet som Jehova har lagt for dagen overfor oss, og alltid verdsette det privilegium vi har — å kunne bære hans navn og forkynne det gode budskap om hans rike ved Kristus.
[Bilde på side 25]
Å skaffe til veie nok Rikets saler krever forente anstrengelser, både med hensyn til finansiering og med hensyn til byggearbeid