«Dette gode budskap om riket»
1. Hvilke spørsmål melder seg med hensyn til menneskenes framtidshåp?
HVILKET framtidshåp har du? Ser du bare fram til å leve noen få år på jorden i håpet om å oppnå et visst mål av glede og lykke i den korte tiden som er til rådighet før døden gjør ende på det hele? Nærer du noe håp om liv etter døden? Hvilke muligheter rommer framtiden for menneskene på jorden i sin alminnelighet? Vil det til slutt komme en ulykke som skal ødelegge jorden og alt livet på den?
2. a) Hvordan blir disse spørsmål besvart av mennesker på forskjellige steder i verden? b) Hva er det eneste fornuftige vi har å gjøre hvis vi vil ha et sikkert framtidshåp?
2 Mennesker på forskjellige steder i verden ville besvare disse spørsmålene på forskjellige måter. Det finnes mange forskjellige religioner og mange forskjellige forestillinger om hva framtiden vil bringe. Enkelte har gjort seg opp sin egen mening om hvordan framtiden kommer til å arte seg for dem. Det eneste fornuftige vi har å gjøre hvis vi ønsker å ha et sikkert framtidshåp, er å finne ut hvilken hensikt den suveréne og allmektige Gud har med menneskene og med jorden, som er menneskenes hjem. Etter som han har skapt menneskene, er det bare han som kan bestemme hvordan det vil gå oss, og det har han også gjort. De som behager Skaperen, har en lykkelig framtid i vente, og en spesiell representant for Skaperen, nemlig Jesus Kristus, kunngjorde denne lykkelige framtid for menneskene på jorden. Han kalte sitt budskap «dette gode budskap om riket». — Matt. 24: 14, NW.
3. Hvor finner vi alle de opplysninger vi trenger for å forstå alt i forbindelse med «dette gode budskap», og hvorfor finner vi dem bare der?
3 Hva er «dette gode budskap»? Forat vi skal forstå hva det går ut på, hvilket rike det her er tale om og hvordan det vil bringe menneskeslekten velsignelser, må vi vite en del om den høyeste Guds hensikter og om hvordan han går fram overfor menneskene. Disse opplysninger finner vi i en bok, nemlig i Bibelen. En som kan skape solen, månen og stjernene, jorden og alt det forunderlige som finnes på den — fisker, fugler, dyr, trær og blomster og mennesker — Han kunne også skape en bok. Etter som Skaperen har til hensikt å gjøre disse opplysninger tilgjengelige over hele verden på en slik måte at det er mulig for alle og enhver å granske dem, er det nødvendig med en skriftlig beretning som en kan søke beviser i. Den eneste skriftlige beretning om Skaperens hensikt med menneskene og jorden, er Bibelen, denne hellige Bok som Gud har bevart opp gjennom tidene, og som er blitt oversatt til mange hundre språk. I denne boken finner vi svarene på alle de viktige spørsmålene om vårt liv her på jorden og om våre framtidsutsikter.
4. Nevn noen av de viktige spørsmålene Bibelen besvarer for oss, og hva skal vi derfor gjøre nå?
4 Hvem er Gud? Hvordan og hvorfor skapte han menneskene? Hvorfor er det ondskap og lidelse på jorden? Når skal disse onder opphøre? Hvilken framtid går jorden og menneskene i møte, og hva må en gjøre for å få liv av Gud? Alle disse spørsmålene og mange med dem blir besvart for oss i Bibelen. Bibelen er Guds Ord, og gjennom det åpenbarer han seg selv og sine hensikter for oss. (Joh. 17: 17; 2 Tim. 3: 15—17) La oss derfor undersøke denne boken og stifte bekjentskap med dens innhold.
Den sanne Gud
5. Hva må vi erkjenne i forbindelse med Gud hvis vi ønsker liv, og hvorfor er det galt å prøve å lage et bilde av Gud til bruk i tilbedelsen?
5 Det er bare én sann Gud, bare én som er allmektig og suverén og som er den Skaper som «gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er». (Ap. gj. 4: 24) Alle som ønsker liv, også hans fremste Sønn, Kristus Jesus, må erkjenne hans overhøyhet og være ham underlagt. (1 Kor. 15: 28) Gud er usynlig for menneskeøyne, «ingen har noensinne sett Gud». (1 Joh. 4: 12) Det er derfor galt av menneskene å prøve å lage et bilde av Gud og tilbe det. Han kan ikke sammenlignes med noe. Han er uten like. Profeten Esaias skrev følgende om ham i sin bok, kapitel 40, versene 18 og 25: «Hvem vil I da ligne Gud med? Og hva for et bilde vil I sette ved siden av ham?» Han er kilden til alt liv, og det er derfor ham vi må se hen til i håp om å få evig liv i framtiden.
6. Hvorfor har Gud et navn, hva er det, og hvorfor må vi kjenne Gud ved hans navn?
6 Den allmektige Gud har et personlig navn for å skille seg ut fra de mange falske guder som blir tilbedt. Dette navn er Jehova. Salme 83: 19 (KJ) har følgende å si om ham: «Forat menneskene kan kjenne at du, hvis navn alene er JEHOVA, er den høyeste over all jorden.» Det er derfor påkrevet å lære ham å kjenne ved hans navn Jehova hvis en vil bli en sann tilbeder av ham.
Kristus Jesus
7. Hvem er den fremste av Guds skapninger, og hvorfor ble han kalt Ordet?
7 Den fremste av Guds skapninger, som står under Ham, er den av hans sønner som kom til jorden og der fikk navnet Jesus. Bibelen viser at han hadde levd som en åndeskapning i himmelen før han kom til jorden. På den tiden ble han kalt Ordet, hvilket vil si at han var Jehovas talsmann overfor alle andre skapninger som ble til. — Joh. 1: 1; Kol. 1: 16; Åpb. 19: 13.
8. Er Jesus og Jehova Gud den samme person, og er de like store? Hva sa Jesus om dette?
8 Jesus og Jehova Gud er ikke den samme person, og Jesus er heller ikke Guds like. Jehova alene er den høyeste. Derfor sa Jesus om Jehova: «Faderen er større enn jeg.» (Joh. 14: 28) Han er og har alltid vært lydig mot sin Far i himmelen, og har alltid vært i forening med ham, har alltid vært ett med ham, når det gjelder Guds rettferdige gjerninger. Fordi de var i harmoni med hverandre, kunne Jesus si: «Jeg og Faderen, vi er ett.» (Joh. 10: 30) Han mente ikke at de var en og samme person. Det ville være tåpelig å si noe slikt, for på et senere tidspunkt ba Jesus til sin Far og sa: «Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå meg forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!» — Matt. 26: 39; se også Johannes 17: 20—22.
9. Hva er Jesus nå blitt hersker i, og hva lærte han sine etterfølgere å be om?
9 Jesus er Guds fremste og mest elskede Sønn, og han er blitt Kongen i Guds rike, som skal sørge for at det kommer en ny verden med fred og rettferdighet. Da han var på jorden, lærte han sine etterfølgere å be om dette rike og rette denne bønn til Jehova, deres himmelske Far. «Derfor skal I be således: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 9, 10) Men før vi kommer nærmere inn på hvorfor Jesus kom til jorden som et menneske og døde, og hvorfor hans forkynnelse om Riket var et særlig godt budskap, skal vi kaste et blikk tilbake til den tiden da Gud skapte det første menneske i Edens hage.
Synden, døden og Djevelen
10. Hvordan ble den første mann og kvinne til, og hva fikk de befaling om å gjøre?
10 Gud skapte opprinnelig den første mann og den første kvinne, Adam og Eva. De var fullkomne, og Gud satte dem i en paradisisk hage i den del av jorden som ble kalt Eden. Han bød dem: «Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder,» og de skulle ha herredømme over alle andre skapninger på jorden. — 1 Mos. 1: 27—31.
11. Hvordan ble deres lydighet satt på prøve, og av hvilken skapning ble de forledet til å handle som de gjorde?
11 Hvis de var trofaste og lydige mot Skaperen, skulle de få leve evig i fred på jorden og ha alt deres hjerte kunne begjære. Men selv om de var fullkomne i kropp og sinn, var de ennå uprøvde, og Gud ga dem anledning til å bevise at de ville være lydige mot ham under prøve. Han ga Adam denne befaling: «Du må fritt ete av alle trær i hagen; men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.» (1 Mos. 2: 16, 17) Besto de denne troskapsprøven? Bibelens beretning viser at de ikke gjorde det. I 1 Mosebok, kapitel 3, står det om hvordan først kvinnen og deretter mannen sviktet og unnlot å holde Guds bud, og spiste av treets forbudne frukt. Hvem var det som bedro dem? Beretningen taler om en slange, men det må ha vært en usynlig, overmenneskelig makt som sto bak slangens handlinger. Vi skal snart se hvem denne usynlige makt var.
12. Hva skjedde med Adam og Eva etterat de hadde syndet, og hvem var den usynlige makt som sto bak slangen i Edens hage?
12 Da Gud ga Adam befaling om frukten på dette treet, sa han blant annet: «På den dag du eter av det, skal du visselig dø.» (1 Mos. 2: 17) Nå lot Gud denne dommen bli fullbyrdet. Først drev han Adam og Eva ut fra paradisets hage. Fra da av begynte de å dø, og i sin tid døde de fullstendig og vendte tilbake til støvet, som de var tatt fra. Deres ulydighetshandling overfor Gud, deres opprør mot Guds bud, førte til døden for dem, og etter som alle deres barn ble født etterat de syndet, overførte de synd og død til sitt avkom og videre ned til oss. «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden [trengte således] igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.» (Rom. 5: 12) Den usynlige makt som sto bak slangen, og som forledet dem til å gjøre opprør mot Gud, var derfor ansvarlig for deres død, og var følgelig en morder. Jesus viste oss hvem denne morder var da han sa følgende til noen andre tilhengere av denne onde makt: «I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.» (Joh. 8: 44) Det er altså Satan Djevelen som er den usynlige makt som sto bak slangen i Eden og som er den store opprører mot Gud og mot hans hensikter.
13. a) Hvordan ble Djevelen til? b) Hvem snakket sant med hensyn til hvordan det ville gå hvis de spiste den forbudne frukt, og hvordan har Djevelen prøvd å fastholde det han sa til Eva?
13 Djevelen var opprinnelig en av Guds åndesønner, og som sådan var han fullkommen, men han lot stolthet og maktbegjær, lyst til å bli Gud lik, få utvikle seg i sitt hjerte. Dette drev ham til å gjøre opprør og til å få Adam og Eva med seg i opprøret. Han ønsket å bli lik den høyeste Gud og bli tilbedt og tjent av andre skapninger. (Esek. 28: 14, 15, 17) Den metoden han benyttet seg av for å få Adam og Eva til å følge seg, var å fortelle dem en løgn. Som du husker hadde Gud sagt at det første menneskepar skulle dø hvis de spiste av den forbudne frukt, men Djevelen sa følgende gjennom slangen: «I skal visselig ikke dø; for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øyne åpnes, og I skal bli liksom Gud og kjenne godt og ondt.» (1 Mos. 3: 4, 5) Hvem talte sant, Gud eller Djevelen? Gikk det slik at Adam døde? Beretningen sier at han døde: «Og alle Adams levedager ble ni hundre og tretti år; så døde han.» (1 Mos. 5: 5) Satan ville imidlertid prøve å holde på sin første løgn, og fikk derfor utbredt den tanken at menneskene bare dør tilsynelatende når de dør, at det bare er kroppen som dør, men at noe inne i dem, en sjel eller ånd, lever videre — enten ved at den blir født på ny i et annet menneske eller dyr, eller ved at den kommer til en åndeverden av et eller annet slag. Er dette sant? Hva er det som skjer med menneskene når de dør?
14. Sa Gud da han advarte Adam, at det bare var kroppen som skulle dø, og hvilke bibelsteder viser hvorvidt et dødt menneskes sjel er i live et eller annet sted?
14 Da Gud sa at Adam skulle dø hvis han var ulydig, sa han ikke noe om at det bare var kroppen som skulle dø, og at hans sjel skulle fortsette å leve på et annet sted. Han sa ganske enkelt: ’Du skal visselig dø.’ Legg merke til følgende bibelsteder som tydelig viser at et menneske som dør, er fullstendig dødt, og ikke i live på noe sted. «Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse! Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.» (Sl. 146: 3, 4) «For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ikke noen ting, og de får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt. Alt det din hånd er i stand til å gjøre med din kraft, det skal du gjøre! For det finnes hverken gjerning eller klokskap eller kunnskap eller visdom i dødsriket [graven, KJ], dit du går.» (Pred. 9: 5, 10) «Se, alle sjeler hører meg til, så vel farens sjel som sønnens sjel; meg hører de til; den sjel som synder, den skal dø.» — Se Esekiel 18: 4, eldre norsk overs.
15. Er det da slik at ens sjel farer direkte til en eller annen usynlig verden når en dør, og hva er slike lærdommer basert på?
15 Når et menneske dør, farer altså ikke hans sjel rett til himmelen, og den kommer heller ikke til et pinested som heter «helvete», og heller ikke er den avdødes sjel i stand til å komme tilbake som en «ånd» eller et «spøkelse» for å oppsøke den avdødes slektninger. Alle slike lærdommer er basert på Satans første løgn om at menneskene ikke dør, og han har fått mange til å tro på slikt for å holde dem nede i frykt og hindre dem i å ha eller få den sanne forståelse av Guds hensikter.
16. Hva er folk blitt opplært til å tro om de dødes såkalte «ånder» og om åndemanere, og hva har Bibelen å si om alle slags trolldomskunster?
16 Mange mennesker er blitt opplært til å tro at sykdom og lidelser skyldes innvirkning fra de dødes «ånder», og slike mennesker har oppsøkt medisinmenn eller åndemanere, folk som hevder at de kan formilde «åndene». Det finnes åndemanere som påstår at de kan komme i kontakt med de døde og formidle budskaper fra dem til de levende, eller at de har overnaturlige krefter takket være de dødes «ånder». Også deres tro er basert på Djevelens løgn, og han har sørget for at denne tro er blitt utbredt forat menneskene skal være av den oppfatning at de ikke dør når døden inntrer. Bibelen advarer uttrykkelig mot å praktisere alle slags trolldomskunster. «Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, eller som gir seg av med spådomskunster, eller som spar av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann, ingen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen sannsiger, ingen som gjør spørsmål til de døde. For enhver som gjør slikt, er en vederstyggelighet for Herren, og for disse vederstyggelige tings skyld er det Herren din Gud driver dem bort for deg.» — 5 Mos. 18: 10—12.
17. Hva er det derfor som skjer med et menneske når det dør? Og hvilken foranstaltning har Gud av den grunn truffet for den døende menneskeslekt?
17 Sannheten om dette er ganske enkelt at når et menneske dør, så er det dødt og ubevisst, og vet ikke noe. Men nå vil du kanskje si: Det er da vel ingen framtid i det? Hvis menneskene går i graven når de dør og det er slutten på alt for dem, hvilket håp er det så for oss? Nettopp som svar på disse spørsmål henleder Bibelen vår oppmerksomhet på Jehovas mest storslagne og barmhjertige foranstaltning for menneskeslekten, og det er
Gjenløsningen
18. Hva er en løsepenge? Hvordan skaffet Gud til veie en løsepenge for menneskeslekten, og til hvilket gagn er det for mennesker som tror på den?
18 En løsepenge er noe som løsgjør, noe som bringer befrielse, noe verdifullt som blir betalt for å skaffe løslatelse fra trelldom. I Bibelen betegner uttrykket Guds foranstaltning for å utfri mennesker fra synd og fra døden, som er en følge av synd. Vi leser i Matteus 20: 28: «Menneskesønnen [er ikke] kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.» Da Jehova Gud sendte sin Sønn Jesus Kristus til jorden, tilveiebrakte han således ved sin Sønn og hans død en løsepenge. Mennesker som viser tro på denne foranstaltning, og som tjener Gud trofast, kan få livets gave og bli frigjort fra nedarvet synd og fra den evige død som er en følge av synden. Vi leser derfor i Romerne 6: 23: «For den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.»
19. Hva måtte til forat det kunne bli betalt en løsepenge, og hvordan ble denne verdi skaffet til veie i og med Jesus?
19 Som vi alt hat sett, kom synden og døden inn i verden da Adam gjorde opprør mot Gud. Adam tapte retten til å leve som et fullkomment menneske på en paradisisk jord både for seg selv og for sine etterkommere. Ved hjelp av løsepengen kjøpte Kristus Jesus tilbake det som var gått tapt, nemlig fullkomment menneskeliv og de rettigheter og muligheter i forbindelse med en jordisk tilværelse som det innebar. Ifølge 5 Mosebok 19: 21 krever Guds lov like for like, og derfor måtte det ofres et fullkomment menneskeliv for det fullkomne menneskeliv som var gått tapt. Ingen av synderen Adams etterkommere på jorden kunne gi en slik løsepenge, for hver eneste en av dem var selv under syndens og dødens fordømmelse på grunn av arv fra Adam. De hadde ikke noe fullkomment menneskeliv å ofre. Det var derfor bare Gud som kunne tilveiebringe løsepengen, og dette gjorde han ved å overføre sin enbårne, himmelske Sønns liv til den jødiske jomfru Marias morsliv. (Matt. 1: 23) Slik gikk det til at Jesus ble født på mirakuløst vis uten hjelp av noen jordisk far. På denne måten unngikk han å arve fordømmelse fra Adam. Dette barnet, Jesus, vokste opp og ble en fullkommen mann, og som sådan var han i besittelse av den verdi som kunne utgjøre en løsepenge, nemlig et fullkomment menneskeliv.
20. Hvorfor ble Jesu liv ofret, og hvordan ble det mulig for ham å frambære verdien av løsepengen? Når gjorde han det, og for hvem?
20 Da Johannes døperen så at Jesus kom bortover til ham, sammenlignet han ham med et offerlam og sa: «Se der Guds lam, som bærer [tar bort, KJ] verdens synd!» (Joh. 1: 29) Det fullkomne menneskeliv som Jesus ofret ved sin død, er den verdi som utgjør en løsepenge. Jesus ble oppreist tre dager etter sin død, og førti dager senere fór han opp til himmelen. Han tok ikke tilbake sitt menneskeliv ved sin oppstandelse, men ble oppreist som en åndeskapning. (1 Pet. 3: 18) Da han hadde fart opp til himmelen, frambar han for Gud verdien av sitt fullkomne menneskeliv som det offer som kunne bortta synder. — Heb. 9: 24, 26.
21. Hvem får gagn av løsepengen, og hvordan går det til at de får tro?
21 Hvem er det som får gagn av løsepengen? Svaret er: Bare de som tror. Johannes 3: 36 sier: «Den som tror på Sønnen, har evig liv; men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» Adam syndet med overlegg og ble med rette dømt til døden, og derfor vil ikke han få gagn av løsepengen. På samme måte forholder det seg også med alle andre som med vilje gjør opprør mot Jehova — de vil heller ikke få gagn av denne barmhjertige foranstaltning. Forat menneskene skal kunne bli frelst fra døden, som skyldes syndens virkninger, må de skaffe seg opplysninger om Guds barmhjertighet ved Kristus Jesus og deretter tro på den foranstaltning Han har gjort. En slik tro får man ved å studere Guds Ord, som klart gjør rede for den ordning Gud har truffet i forbindelse med løsepengen. Menneskene må erkjenne at de er syndere og at de befinner seg under dødens fordømmelse fordi de nedstammer fra Adam. De må erkjenne sitt behov for løsepengen.
22. Hvilket håp var det tilveiebringelsen av løsepengen muliggjorde, og hvor skulle menneskene få leve?
22 Tilveiebringelsen av løsepengen muliggjorde derfor håpet om evig liv. Bibelen viser at noen mennesker takket være løsepengen vil bli tilkjent liv i himlene, mens andre vil få liv på jorden. La oss nå se litt nærmere på hva Bibelen har å si om dette håp om liv i framtiden.
Himlenes rike
23. a) Hvordan bruker Bibelen ordet «himler»? b) Hvorfor bestemte Gud seg for å opprette et nytt herredømme over jorden, og hvem eller hvor mange skal få utøve dette herredømme?
23 Når ordet «himmel» blir brukt om fornuftsbegavede skapningers hjem, hentyder det til åndeverdenen. Det er der Gud bor med sine hellige engler. Uttrykket «himler» hentyder også til herskere som er høyere og mektigere enn menneskene, eller til visse åndemakters usynlige styre over jorden. Satan hadde opprinnelig myndighet over menneskene på jorden, og var da den usynlige «himmel» eller den usynlige herskermakt som var deres nærmeste overordnede. Dette var dengang Satan fremdeles var den «skjermende kjerub» og enda ikke hadde syndet. Da den skjermende kjerub gjorde opprør, bestemte Gud seg for å opprette et nytt himmelsk herredømme over jorden. Det skulle kalles «himlenes rike». (Matt. 3: 2) Israels folk var engang Guds utvalgte folk, og deres hovedstad Sion var et bilde på dette himmelske rike. Det himmelske rike, det himmelske Sion, skulle bestå av velprøvde skapninger som trofast ville følge i Kristi Jesu fotspor og bevare sin rettskaffenhet inntil døden. I Åpenbaringen, kapitlene 7 og 14, blir deres antall begrenset til 144 000, et ganske lite antall sammenlignet med jordens befolkning. Da Jesus var på jorden, begynte han å velge ut dem som skulle være knyttet til ham i dette himmelske rike. Han sammenlignet dem med får og sa: «Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.» (Luk. 12: 32) Utvelgelsen av det himmelske rikes medlemmer har pågått fra Jesu tid av og fram til våre dager, og nå i vår tid, etterat utvelgelsen har pågått i nitten hundre år, finnes det ennå en liten levning av de 144 000 på jorden.
24. Hvordan blir de kalt til det himmelske rike, og når blir dette rike fullstendiggjort?
24 De som hører med til denne klassen som skal være med i himlenes rike, blir «kalt» ved hjelp av Jehovas Ord og ånd, eller med andre ord: Gjennom Jehovas Ord får de kjennskap til dette håp om å få tjene i det himmelske rike, og ved at hans ånd virker på dem, gjør han dem til sine åndelige sønner og overbeviser dem om at dette håp gjelder dem. I Romerne 8: 16, 17 leser vi: «Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn; men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham.» (Se også Johannes 3: 3—5). Når de siste medlemmer av den klassen som skal være med i Riket, avslutter sin jordiske løpebane etter å ha vært trofaste inntil døden, blir det himmelske rike, som består av Kongen Kristus Jesus med de 144 000 under ham, fullstendiggjort ved at de blir oppreist fra de døde til liv i himmelen. Det skal herske over alle andre skapninger i himlene og over alle som får liv på jorden.
25. Hvem har fått i oppdrag å forkynne «dette gode budskap om riket», og hvorfor er dette budskap godt?
25 De medlemmene av denne klassen som fremdeles er tilbake på jorden i kjødet i vår tid (levningen), har fått i oppdrag av Gud å forkynne det «gode budskap om riket». Og hvor godt er ikke budskapet om Riket! Det er dette himmelske rike som skal slå ned alt opprør og gjenopprette fred og rettferdighet i universet. Det skal ødelegge Satan og alle hans redskaper. Under Rikets rettferdige styre skal Skaperens opprinnelige hensikt bli til virkelighet, for jorden skal da bli befolket med mennesker som vil tjene, prise og ære sin kjærlige Gud. Alt dette vil opphøye eller rense Jehova Guds navn, ord og hensikt. Det vil vise at han er den Høyeste. Etter som det er himlenes rike som skal utvirke alt dette, betyr det at Riket er av større betydning enn noe annet, og at læren om Riket er den viktigste lære i Bibelen.
Liv på jorden
26. Hvor har en håp om å få evig liv ifølge Salme 37: 11, 29? Hvordan stemmer den bønn Jesus lærte sine disipler å be, overens med dette?
26 For lang tid siden skrev salmisten profetisk: «De saktmodige skal arve jorden og glede seg ved megen fred. De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig.» (Sl. 37: 11, 29, KJ) Jesus siterte senere fra denne salmen, nemlig i Matteus 5: 5, og bekreftet derved at dette håp om evig liv på jorden er et sant håp. Angående menneskenes framtidsutsikter hevder enkelte religiøse organisasjoner at det finnes to muligheter, den ene er liv i himmelen, og den andre er evig pine i helvetes ild. Som vi alt har sett, støtter ikke Bibelen tanken om evig pine, og den lar ikke håpet om framtidig liv i fred og lykke utelukkende være begrenset til himmelen. Et ubegrenset antall mennesker vil bli velsignet med fullkomment menneskelig liv på jorden under det himmelske rike (som bare et begrenset antall mennesker blir kalt til). Derfor lærte Jesus sine etterfølgere å be til Gud på følgende måte: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» — Matt. 6: 9, 10.
27. Hva slags mennesker blir skilt ut og gitt dette håp om jordisk liv, og hvordan omtalte hyrden Jesus dem?
27 Kallet til den himmelske arv er nå ved å forstumme, men Bibelen viser tydelig at Jehova nå stiller ut en store skare mennesker som ønsker å tjene ham og hvis håp det er å få leve på en paradisisk jord under det himmelske rike, mennesker som blir sammenlignet med får, og at han skiller dem på gunstens side. Jesus uttalte seg om disse får som en hyrde i Johannes 10: 16: «Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre fram, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.»
28. a) Hvilke forandringer må finne sted før menneskene kan få disse velsignelser? b) Hva går derfor det «gode budskap» i dag ut på?
28 Men før disse velsignelser kan bli menneskene til del, må det store forandringer til, ikke sant? Forat freden og rettferdigheten skal få blomstre her på jorden, må ondskap, ødeleggelse, sykdom og død forsvinne. Når og hvordan kommer dette til å skje? Bibelen viser at alt dette skal finne sted etter Kristi Jesu annet komme og etterat hans rike er opprettet i himmelen. Det gode budskap i dag går ut på at Kristus Jesus er kommet igjen, at Guds rike med ham som konge er blitt opprettet og nå hersker i det himmelske og at Satan, hans onde engler og hans synlige tjenere på jorden om kort tid skal bli ødelagt i Harmageddon-slaget. Hvordan kan vi vite dette?
Jesu nærvær som konge
29. Kan Jesu annet komme oppfattes med menneskeøyne? Hvilke kjensgjerninger og skriftsteder gir oss svaret på dette?
29 Da Jesus sa at han skulle komme tilbake, mente han ikke at han skulle komme igjen i kjødet og være synlig for menneskene på jorden. Han har gitt avkall på sitt jordiske liv ved å ofre det som en løsepenge, og derfor kan han ikke ta jordisk liv tilbake igjen. Da han kom til jorden som menneske ved sitt første komme, var det en ydmykelse for ham. (Heb. 2: 9) Ved sitt annet nærvær kommer han imidlertid ikke som et menneske «ringere enn englene», men han kommer som en åndeskapning i all sin herlighet. (Matt. 25: 31) Derfor er han usynlig for menneskeøyne når han kommer tilbake med kongemakt. Før han forlot jorden, hadde han sagt til sine disipler: «Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke lenger.» (Joh. 14: 19) Jesus er nå blitt gjort til «avbildet» av sin Far, og han oppholder seg derfor hos sin Far i et lys som «intet menneske har sett eller kan se». (Heb. 1: 3; 1 Tim. 6: 16) Man kan derfor ikke se Jesu annet komme eller nærvær med det bokstavelige øye, men med forstandens øyne. — Ef. 1: 18.
30. Hva skulle hjelpe menneskene på jorden til å forstå at Jesus var til stede som konge?
30 Forat vi skulle ha et bevis på at Jesus er nærværende som regjerende konge, forutsa han bestemte oppsiktsvekkende hendelser som skulle utgjøre et stort «tegn». Ved å se disse synlige hendelser som utgjør «tegnet», og ved å forstå betydningen av dem, skulle de som lever på jorden, vite at Jesus hadde tiltrådt sitt kongedømme i himmelen og derfor var nærværende som konge i det rike som så lenge hadde vært lovt. Hva skulle så dette «tegn» være?
31. Hvordan formet Jesu apostler sitt spørsmål om dette, og hva skulle ifølge Jesus være begynnelsen til veene?
31 Dette spørsmål tenkte også Jesu apostler på, for de spurte: «Si oss: Når skal dette skje? og hva skal tegnet være på ditt komme og på verdens ende?» (Matt. 24: 3) Jesus svarte: «For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger [og pest, KJ] og jordskjelv både her og der. Men alt dette er begynnelsen til veene.» — Versene 7 og 8.
32. Hvordan ble denne forutsigelsen om «begynnelsen til veene» oppfylt, og hvordan har veene fortsatt etter den tiden, i overensstemmelse med Jesu forutsigelse?
32 Ifølge dette skulle altså begynnelsen til det store tegn være en verdenskrig. I årene 1914 til 1918 var tretti nasjoner i krig med hverandre, og denne krigen blir derfor kalt den første verdenskrig. Med krigen fulgte hungersnød og pest på mange steder, og disse onder fortsatte å skape veer og elendighet på jorden etterat den første verdenskrig var slutt. Ja, de som døde av pest, var flere enn de som ble drept i de fire årene krigen sto på. Siden 1914 er det også blitt meldt om flere jordskjelv enn noen gang før i historien, og de har voldt store ødeleggelser både på liv og eiendom. Likevel sa Jesus: «Alt dette er begynnelsen til veene.» Veene har da også fortsatt i tiden etter den første verdenskrig, og de har omfattet en ny verdenskrig som var enda mer redselsfull enn den første. I dag frykter menneskene for enda en krig, hvor det i tilfelle kommer til å bli brukt enda verre ødeleggelsesvåpen. Menneskeheten plages fremdeles av hunger, og likeledes av jordskjelv. Hele menneskeheten har en følelse av usikkerhet, og menneskene undrer seg på hva framtiden mon har i beredskap for dem. Jesus ga en god beskrivelse av disse forhold, som er en del av det tegn han forutsa. Han sa at «på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser, mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike». — Luk. 21: 25, 26.
33, 34. I hvilket år begynte derfor Jesus å herske, og hvilke begivenheter i himmelen fulgte etter Rikets fødsel?
33 Alle omstendigheter viser derfor at Jesus tok sin kongemakt og begynte å herske fra himmelen i året 1914. Men hvorfor skulle denne vidunderlige begivenhet bli ledsaget av veer og sorger på jorden? Åpenbaringsbokens 12. kapitel besvarer dette spørsmålet for oss.
34 Satan, den fremste av Jehova Guds motstandere, hadde inntil da hatt anledning til å ferdes blant Guds skapninger i himmelen. Satan ville ikke at Riket skulle begynne sitt styre, eller bli «født» som det heter i det symbolske språk i Åpenbaringen, kapitel 12. Satan ville ha herredømmet over jorden for seg selv, og da tiden var inne og Jehova befalte sin Sønn, Kristus Jesus, å herske, måtte det derfor bli en kamp mellom det nyfødte Riket og Satan. Vi leser i Åpenbaringen 12: 7—10: «Og det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen, og dragen stred, og dens engler. Men de maktet det ikke, heller ikke ble deres sted mer funnet i himmelen. Og den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike; han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham. Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og styrken og riket vår Gud, og makten hans salvede; for våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.»
35. Hvorfor er det da slik at veene og sorgene fortsetter på jorden, men hvorfor sa Jesus at vi ikke skulle miste håpet når vi så disse tilstander?
35 Selv om denne seier over Satan fikk himlene til å fryde seg, gjorde den ikke slutt på Satans innflytelse på jorden. Hans virkeområde ble nå begrenset til jorden, og etter som han visste at det nærmet seg slutten for ham, ville han gjøre alt som sto i hans makt for å vende jordens innbyggere bort fra Jehova. Vers 12 lyder slik: «Derfor fryd eder, I himler, og I som bor i dem! Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» Vi bør imidlertid ikke miste håpet når vi ser disse tilstander, for de er tegnet på at Riket, som så lenge har vært lovt, er blitt opprettet i himlene. Det betyr at Satans tid er kort, og at han og alle hans redskaper snart skal bli ødelagt i Harmageddon, sluttkampen. Derfor sa også Jesus: «Men når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.» — Luk. 21: 28.
36. Hvilket trekk ved «tegnet» er forutsagt i Matteus 24: 14, og hvordan har du selv fått se at det går i oppfyllelse?
36 Det er et annet trekk ved tegnet som vi ikke har nevnt ennå, og det blir omtalt i Matteus 24: 14: «Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.» (NW) Samtidig med at verden lider under veer og sorger og nærer frykt for framtiden, skulle det altså ifølge profetien finnes mennesker som går omkring blant alle folkeslag og forkynner, og de skulle forkynne «dette gode budskap om riket». De skulle fortelle folk om det opprettede Riket. Dette trekk ved tegnet blir også oppfylt, og du har selv sett dette. Har det ikke kommet noen til deg og fortalt deg om Riket? Og dette gode budskap om det opprettede Rike blir nå forkynt av Jehovas vitner over hele verden — i over 160 land og øysamfunn og på over hundre språk.
37. Hvilket annet trekk ved «tegnet» har kommet som en følge av denne forkynnelsen?
37 Jehovas vitner har vært utsatt for bitter forfølgelse i alle land på grunn av sin trofasthet i dette arbeid med å forkynne Riket. Også dette hadde Jesus forutsagt for dem: «I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.» — Matt. 24: 9.
38. Hva er hensikten med denne forkynnelsen, og hva blir de som gir akt på den, sammenlignet med? Hva blir de som ikke vil høre, sammenlignet med?
38 Hensikten med dette forkynnelsesarbeidet er å advare og rettlede dem som har en god vilje overfor Jehova og som ønsker å tilbe ham og derved unnslippe den ødeleggelse som kommer over Satans verden, slik at de kan få leve evig i en ny, rettferdig verden. Jesus sammenlignet dem som ville høre på budskapet og tro på det, med får. Dem som forkaster budskapet og kjemper mot det, sammenlignet han med gjeter. Forkynnelsen om Riket forårsaker således en splittelse i verden — fårene blir skilt fra gjetene. «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, liksom hyrden skiller fårene fra gjetene, og han skal stille fårene ved sin høyre side, men gjetene ved den venstre.» — Matt. 25: 31—33.
Enden på denne tingenes ordning
39. a) Hva beviser oppfyllelsen av de forskjellige trekk ved dette «tegnet»? b) Hva menes det med enden på «denne tingenes ordning»?
39 Vi ser altså hvordan alle de forskjellige trekk ved det tegnet Kristus omtalte, blir oppfylt: Verdenskrig, hungersnød, pest, fortvilelse over hele verden, veer på jorden, forkynnelsen av «dette gode budskap om riket», forfølgelsen av dem som forkynner det gode budskap, og atskillelsen av menneskene i to klasser. Oppfyllelsen av dette tegn beviser ikke bare at Kristus Jesus hersker fra himmelen, men også at enden på denne «tingenes ordning» er nær. (Matt. 24: 3, NW) Dette betyr ikke at det skal bli ende på vår bokstavelige jord, for Bibelen sier: «Jorden står evindelig.» (Pred. 1: 4) Det som kommer til å ende, er den onde verden som har Satan til gud, og både han og alle hans demoner og alle de som følger ham på jorden, skal bli ødelagt. (2 Kor. 4: 4) På den måten skal jorden bli renset for all ondskap.
40. Hvilken avgjørende krig er det fremdeles nødvendig å utkjempe, og hvorfor vil ikke Guds tjenere delta i den?
40 Fordi Satan fremdeles er fast bestemt på å holde fast på sin stilling som «denne verdens gud», må det enda en gang bli krig mellom ham og Jehova, og denne krigen er Harmageddon-slaget. (Åpb. 16: 14—16) Det blir absolutt ikke nødvendig for Guds tjenere på jorden å delta i kampen. Kristus Jesus skal lede de himmelske hærskarer, Jehovas engler, i det endelige angrep mot Satan og hans organisasjon, ødelegge den fullstendig og befri lydige mennesker, så de kan leve videre i en ny, rettferdig verden. (Åpb. 19: 11—16) Det er bare én måte å befri verden for ondskap på, slik at fred og rettferdighet kan få utvikle seg fritt, og det er ved å gjøre ende på denne tingenes ordning. Det er bare den allmektige Gud, Jehova, som kan utvirke dette.
41. Hva forkynner Jehovas vitner i tillegg til at de forkynner velsignelser for dem som elsker Gud, og hvorfor gjør de det?
41 Har menneskene i det hele tatt oppnådd noen framgang i retning av å fjerne ondskap og urettferdighet fra jorden? Har de klart å skape enhet og harmoni blant folkeslagene, som er så splittet på grunn av sine forskjellige språk, raser og religioner? Nei, det har de ikke. Det «gode budskap om riket» gjelder derfor det eneste varige botemiddel. «Dette gode budskap» er også et budskap om denne verdens ende, og av den grunn innskrenker ikke Jehovas vitner sin trofaste forkynnelse til å gjelde de velsignelser Jehova har i beredskap for dem som elsker ham og tjener ham, men de forteller også om hans ødeleggende dommer over dem som setter seg opp imot ham og er onde. Herren Gud har gitt dem i oppdrag å «forkynne et godt budskap for de saktmodige; . . . å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende». — Es. 61: 1, 2.
42. Hva kommer snart til å opphøre for alltid, og hvilke forhold skal ifølge profetiene råde blant dem som nå omvender seg til Gud?
42 Det er virkelig et godt budskap vi hører når vi får vite at ondskap, umoral, strid, krig og endog sykdom og lidelser og alle de sorger dette fører med seg, om kort tid skal forsvinne for bestandig. Bibelen forteller om de forhold som skal råde blant dem som vender seg til Jehova Gud nå i endens tid for denne tingenes ordning, og sier: «Og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære å føre krig, men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem; for Herrens, hærskarenes Guds munn har talt.» (Mika 4: 3, 4) Det er ikke bare menneskene det skal være fred mellom, men også mellom mennesker og dyr. «Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden ligge hos kjeet, og kalven og den unge løve og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal drive dem. Ku og bjørn skal beite sammen, deres unger skal ligge hos hverandre, og løven skal ete halm som oksen. Diebarnet skal leke ved huggormens hule, og over basiliskens hull skal det avvente barn rekke ut sin hånd. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg; for jorden er full av Herrens kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn.» — Es. 11: 6—9.
43. Hvordan harmonerer salmistens bønn om kongesønnen med det ovenstående?
43 Den rettferdige Konge Kristus Jesus, Sønn av den evige Konge Jehova Gud, skal da herske uforstyrret, og de som da lever på jorden, skal få nyte godt av hans rettferdige styre. Derfor ba den inspirerte salmist slik: «Gud, gi kongen dine dommer og kongesønnen din rettferdighet! Han skal dømme ditt folk med rettferdighet og dine elendige med rett. Fjellene skal bære fred for folket, og haugene for rettferdighets skyld. Han skal dømme de elendige blant folket, han skal frelse den fattiges barn og knuse voldsmannen. De skal frykte deg, så lenge solen er til, og så lenge månen skinner, fra slekt til slekt.» — Sl. 72: 1—5.
44. Hvordan kan du få leve i en slik fullkommen verden, og hva sa Jesus at du skulle gjøre når du ser «tegnet», med tanke på denne framtidsutsikt?
44 Hvilke vidunderlige framtidsutsikter! Har du lyst til å leve i en slik fullkommen verden? Du kan få gjøre det hvis du legger for dagen de typiske fårlignende egenskaper, nemlig saktmodighet og villighet til å følge den Rette Hyrde, Kristus Jesus, og hvis du også virkelig følger ham og stiller deg på Jehovas side ved å tro på «dette gode budskap om riket». De som blir sammenlignet med får og ser fram til en ny verden med slike forhold, kan rette seg etter de ord Kristus Jesus uttalte etter å ha drøftet tegnet på sitt nærvær: «Når disse ting begynner å skje, da rett dere opp og løft deres hoder, for deres befrielse nærmer seg. Sannelig sier jeg dere: Denne generasjon skal slett ikke forgå før alle ting skjer.» (Luk. 21: 28, 32, NW) Ja, du kan bli ett av de «får» som lever i denne generasjon, og som skal bli befridd under det endelige Harmageddon-slag og bli ført over på den rensede jord. Hva må en gjøre for å bli en av Herren Jesu «andre får» og oppnå hans velsignelse? La oss undersøke hvilke skritt Bibelen viser vi må ta.
Innvielse
45. Hva er det som er nødvendig før vi kan gjøre det Gud krever av oss?
45 Før vi kan gjøre det Gud krever av oss, må vi lære ham å kjenne, og vi må ha kunnskap om hans hensikter og vise tro på ham og hans Sønn, Kristus Jesus. Troen bygger på kunnskap, og den rette kunnskap finnes i Bibelen. Jehova har sørget for at de saktmodige på jorden i våre dager får stifte bekjentskap med hans Ord, for han får sine vitner til å gå ut blant folk og forkynne «dette gode budskap om riket» og hjelpe de velvillige til å studere Guds Ord og derved tilegne seg den kunnskap som fører til liv for dem. «Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord.» — Rom. 10: 17.
46. Hva vil det si å ha tro? Og hva vil det si å innvie seg?
46 At et menneske har tro, vil si at han på grunn av sin bibelkunnskap har en sikker forvissning om at Gud er til og vil lønne dem som søker ham i oppriktighet, og om at Bibelen er sann og er menneskenes sikre rettesnor. Det å ha tro innebærer også å anerkjenne Jesus som Frelser og Gjenløser. En slik tro bevirker at man forandrer sin livsførsel. En slutter med å gjøre etter denne verdens ondskap og tjene sine egne selviske lyster, og begynner å gjøre Guds vilje. Når en så erkjenner at en skylder Gud alt en har, og at det ikke er mulig å behage Gud på annen måte enn ved å tjene ham, innvier en seg til å gjøre Guds vilje. Det vil si at en bestemmer seg for å gjøre hva som helst Guds Ord oppfordrer en til å gjøre. Jesus sa: «Hvis noen ønsker å komme etter meg, da må han fornekte seg selv og ta opp sin torturpel og følge meg stadig.» — Matt. 16: 24, NW.
47. Hvordan bekjenner en sin innvielse offentlig i samsvar med det eksempel Jesus satte og den undervisning han ga?
47 Jesus innvigde seg til å gjøre sin Fars vilje, og han bekjente sin innvielse offentlig. Hvordan gjorde han det? Jo, ved at han ble døpt i vann. Han befalte sine etterfølgere å gjøre «disipler av mennesker fra alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn». (Matt. 28: 19, NW) Enhver som går inn for å gjøre Guds vilje, må derfor bli døpt. — Sl. 40: 9; Mark. 1: 9—11; Heb. 10: 7.
48. Hva tjener dåpen til, og hvordan bør den foregå?
48 Hva tjener egentlig dåpen til, og hvordan bør den foregå? Jesus ble døpt ved at han ble helt neddukket i vann i Jordan-elven. Derfor må dåpen foregå på samme måte i dag, nemlig ved at en blir helt neddukket i vann. En slik nedsenking renser ikke den som blir døpt, fra synd. Det er ikke hensikten med dåpen av de kristne. Når den som blir døpt, senkes ned under vannet, symboliserer det at han dør fra sin gamle livsførsel. Han har frivillig gitt avkall på å gjøre sin egen vilje for i stedet å gjøre Guds vilje. Det at han blir reist opp av vannet, er et bilde på at han kommer fram for å gjøre Guds vilje.
49. Hva må den innvigde og døpte deretter gjøre for å være blant dem Jehova ønsker å ha i sin nye verden?
49 Den som er innvigd og døpt, må deretter tjene Jehova Gud trofast. Han må fortsette med å studere Guds Ord for å lære Guds vilje å kjenne, og han må stole på at Jehovas ånd vil styrke ham til å følge denne vilje trofast. Hans håp dreier seg nå om Jehovas nye verden. Han vil nære ønske om å komme sammen med andre som har samme tro, og om å komme sammen med en av Guds folks menigheter regelmessig. Men for å oppnå Jehovas endelige godkjennelse, må han forbli trofast mot Jehova helt til Harmageddon og videre i den nye verden. Hvis du ønsker å være et slikt menneske, da må du vise at du er et menneske av det slag som Jehova ønsker å ha i sin nye verden.
50. Hva må vi slutte med å la oss forme etter, og hvilken personlighet må vi kle oss med? Hvordan?
50 Apostelen Paulus gir oss et råd i Romerne 12: 2: «Slutt med å la dere forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved at dere fornyer deres sinn, så dere kan bevise for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullstendige vilje.» (NW) Vi kan derfor ikke lenger være som menneskene i denne verden, som er gjennomsyret av stridbarhet og sjalusi og hat, og som er full av uærlighet og tyvaktighet, løgn og mord, urenhet og umoral. På grunn av slike ting «kommer Guds vrede. Også dere vandret engang i de selvsamme ting — dengang dere levde i dem. Men nå må dere virkelig avlegge dem alle — vrede, sinne, ondskap, skammelig tale og uanstendig snakk ut av deres munn. Lyv ikke for hverandre. Legg av den gamle personlighet med dens vaner, og kle dere med den nye personlighet som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av ham som skapte den». — Kol. 3: 6—10, NW.
51. a) Hvilke instrukser har kristne tjenere fått? b) Hvilke forandringer i hjemmet vil det bli for ektemenn, hustruer og barn når Bibelens prinsipper blir anvendt?
51 En kristen handler annerledes enn denne verden i alt han foretar seg. Vi ser ofte at mennesker i denne verden som er ansatt hos andre, prøver å snyte og bedra sine arbeidsgivere og ikke arbeider trofast for dem. Men Bibelen gir dette råd: «I tjenere, vær lydige i alle ting imot eders herrer etter kjødet, ikke med øyentjeneste, som de som vil tekkes mennesker, men i hjertets enfold, idet I frykter Herren! Det I gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.» (Kol. 3: 22, 23) Hvis du lar Bibelens prinsipper komme til anvendelse i ditt hjem, vil du få se at det skjer en forandring der også. Hvor mange hjem er det ikke som mangler fred og harmoni, hjem der mannen tyranniserer sin hustru eller hustruen er uregjerlig og ikke viser noen respekt for sin mann! «I hustruer! underordne eder under eders menn, som det sømmer seg i Herren! I menn! elsk eders hustruer og vær ikke bitre mot dem! I barn! vær lydige mot eders foreldre i alle ting! for dette er velbehagelig i Herren.» (Kol. 3: 18—20) Ja, barna må også lære å leve i harmoni med den nye verden nå, og det gjør de ved å være lydige mot sine foreldre som er blitt kristne, og som lærer dem hvordan de skal tjene Gud.
Avslutning
52. a) Hva har vi nå lært om Gud, om grunnen til at det finnes synd og død i verden, og om hva som skal til for å utfri menneskeheten? b) Hvorfor er dette gode budskap godt, og hva må du nå gjøre med budskapet?
52 I det korte studium av Guds Ord vi nå har hatt sammen, har vi fått vite svarene på de spørsmålene som ble stilt i begynnelsen av denne artikkelen. Vi har funnet ut hvem Gud er, at han er Skaperen, at hans navn er Jehova, og at han skapte menneskene til å leve på jorden i fred til evig tid, men at synden og døden kom inn i verden fordi Satan gjorde opprør og fordi den første mann og kvinne troløst sluttet seg til ham, og at dette har ført til mange sorger og stor ondskap. Du har også fått se at befrielsen fra synden og døden er mulig ved Kristi Jesu gjenløsningsoffer og ved Guds rike, som han står i spissen for, og at den endelige befrielsen finner sted når Gud ved Kristus Jesus ødelegger Satan og all ondskap i det forestående Harmageddon-slag. Da skal Guds rike i himlene bringe varige velsignelser til menneskene på jorden. De ting vi har studert, utgjør derfor et godt budskap, ikke sant? Det er det eneste gode budskap fordi det har å gjøre med den høyeste Guds, Jehovas, rike, et rike med evige velsignelser, et rike som aldri skal ta slutt. (Sl. 145: 13) Du skylder nå Gud og dine medmennesker å forkynne «dette gode budskap om riket» til andre.