Hva sier Bibelen?

Hvem er klippen?

«DU ER Peter;» sa Jesus Kristus, «og på denne klippe vil jeg bygge min menighet.» (Matt. 16: 18) Hvem var det menigheten skulle bygges på? Vi kan få svar på dette spørsmålet ved å se på den sammenheng Jesu ord står i, og andre skriftsteder som taler om «klippen».

Guds Sønn hadde spurt sine disipler: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremias eller en av profetene.» «Men I, hvem sier I at jeg er?» fortsatte Jesus. Peter svarte: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Da sa Jesus: «Salig [lykkelig, NW] er du, Simon, Jonas’ sønn! for kjød og blod har ikke åpenbart deg det, men min Fader i himmelen. Og jeg sier deg at du er Peter; og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Og jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike.» — Matt. 16: 13—19.

Legg merke til hva det var som ble drøftet, nemlig hvem «Menneskesønnen» var. Peter sa at Jesus var «Messias, den levende Guds Sønn», og det var riktig. Fordi Faderen hadde åpenbart dette for Peter, tydeligvis gjennom sin hellige ånd, kunne Guds Sønn omtale Simon Peter som «lykkelig». Peters lykke var av et åndelig slag, for den vitnet om at han hadde Faderens godkjennelse.

Deretter kom uttalelsen om klippen. Men først sa Jesus: «Og jeg sier deg at du er Peter.» Betyr det at Guds Sønn nå skiftet emne, at han ikke lenger drøftet hvem han selv var, men hvem Peter var? Det ser ikke slik ut. Hvorfor ikke? Fordi Jesus like etter at han hadde vendt seg til Peter, ifølge den bibelske beretning «bød . . . sine disipler at de ikke skulle si til noen at han var Messias». (Matt. 16: 20) Det er således tydelig at det som ble drøftet, fortsatt var hvem Jesus, «Menneskesønnen», var.

Men hva mente Jesus da han sa: «Du er Peter»? Navnet «Peter» var ikke et navn «Simon, Jonas’ sønn» opprinnelig hadde. Han fikk det av Guds Sønn da han ble kalt til å være en disippel. Johannes 1: 43 sier: «Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes’ [Jonas’] sønn; du skal hete Kefas, det er utlagt: Peter.» Akkurat som Simon Peter hadde vist hvem Jesus var, ved å omtale ham som «Messias, den levende Guds Sønn», viste nå Jesus hvem Simon var, ved å omtale ham ved det navn han hadde gitt ham, nemlig «Peter». I betraktning av at Simon bekjente sin tro på Jesus, var navnet «Peter» (som betyr «stein» eller «klippe», det vil si en enkelt stein eller steinblokk) svært passende. Det viste at Simon på grunn av den overbevisning han hadde gitt uttrykk for, hadde en slik fasthet som den som kjennetegner en stein, og derfor kunne være et godt redskap i Guds Sønns tjeneste. Navnet «Peter» viste hvem Simon var, akkurat som uttrykket «Messias, den levende Guds Sønn» viste hvem Jesus var.

Men Guds Sønn sa ikke nå: ’Og på deg, Peter, vil jeg bygge min menighet.’ Nei. Han sa: «På denne klippe vil jeg bygge min menighet.» Ettersom det emnet som ble drøftet, var hvem Jesus var, må «klippen» ha vært den som Peter anerkjente som «Messias, den levende Guds Sønn».a Jesus sa med andre ord: ’På klippen, som du, Peter, har bekjent din tro på, vil jeg bygge min menighet.’

Denne forståelsen blir også bekreftet av Jesu ord om at «dødsrikets porter» ikke skal få makt over menigheten. I en åpenbaring til apostelen Johannes sier Guds Sønn: «Jeg har nøklene til døden og til dødsriket [hades, NW].» (Åpb. 1: 18) Ettersom menigheten er bygd på ham som kan utfri dens medlemmer av dødsriket eller hades og døden, kan dødsriket eller hades følgelig ikke få makt over den eller for evig beholde dens medlemmer.

Det er derfor tydelig at «nøklene til himlenes rike», som ble gitt til Peter, ikke kan ha vært «nøklene til døden og til dødsriket [hades, NW]». De må ha hatt tilknytning til at det ble mulig for mennesker å komme inn i Riket. Jesu ord i Lukas 11: 52 viser hva disse «nøklene» er. Han sa til de jødiske ledere, som nektet å benytte seg av muligheten til å komme inn i Riket: «I . . . har tatt kunnskapens nøkkel til eder! Selv er I ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har I hindret.» I samsvar med den kjensgjerning at «nøklene» ble overgitt til Peter, var det denne apostelen som på pinsedagen i år 33 gjorde de forsamlede jøder og jødiske proselytter kjent med muligheten til å gå inn i himlenes rike, og som i år 36 gjorde de første hedninger som ble omvendt til kristendommen, Kornelius og hans hus og hans nærmeste venner, kjent med disse viktige opplysningene. — Ap. gj. 2: 14—41; 10: 19—48.

Andre deler av Bibelen bekrefter ytterligere at klippen er Kristus. Apostelen Peter oppfordrer sine medtroende til å komme «til [Jesus Kristus], den levende stein, som vel ble forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud». Disse kristne er «levende steiner» som er bygd opp til et «åndelig hus». (1 Pet. 2: 4, 5) Apostelen Paulus framholdt det samme da han skrev til de kristne i Efesos: «I . . . er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.» (Ef. 2: 20) Paulus henviste til den klippen som israelittene ved to forskjellige anledninger på mirakuløst vis fikk vann fra, og skrev: «De drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var [et profetisk bilde på] Kristus.» — 1 Kor. 10: 4; 2 Mos. 17: 5—7; 4 Mos. 20: 1—11.

Hele Bibelen viser således tydelig at Jesus, som Peter anerkjente som «Messias, den levende Guds Sønn», er klippen. Det er ham menigheten er bygd på, mens apostlene, Peter innbefattet, tjener som sekundære grunnsteiner.

[Fotnote]