«Ditt Ord er sannhet»
Guds ånd — en påminner og en lærer
DEN hellige ånd virker både som en påminner og som en lærer. Jesus sa til sine disipler: «Talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære eder alle ting, og minne eder om alle ting som jeg har sagt eder.» — Joh. 14: 26.
I løpet av de tre og et halvt år Jesus utførte sin jordiske tjeneste, lærte han sine apostler opp til å fortsette det arbeid han hadde påbegynt. Ettersom de var ufullkomne mennesker, hadde de ingen mulighet for å huske alle de detaljer han hadde lært dem. Men det løftet Jesus ga dem, innebar en forsikring om at Guds ånd ville lære dem det de trengte å vite for å kunne fullføre sin tjeneste. Den ville spesielt hjelpe dem til å forstå ting som de hadde hørt tidligere, men ikke hadde forstått. I egenskap av påminner ville den hellige ånd minne dem om ting som Jesus hadde sagt mens han var sammen med dem. Og i egenskap av lærer ville den vise dem hvordan hans ord fikk sin anvendelse. — Se Johannes 2: 19—22.
Når Jesu disipler måtte tre fram for offentlige forsamlinger, konger og andre menn i høye stillinger, kunne de ha full tillit til at Guds ånd ville tjene som en påminner og en lærer til gagn for dem. Den ville tjene som en venn som ville minne dem om hva de skulle si, og hjelpe dem til å si det på rette måte. Dette ville føre til at det ble avlagt et godt vitnesbyrd, samtidig som det ville bringe motstanderne til taushet. (Matt. 10: 18—20; Luk. 12: 11, 12; 21: 13—15) Peter og Johannes var derfor i stand til å tale med stor frimodighet da de ble forhørt av Sanhedrinet, den jødiske høyesterett, i forbindelse med at de hadde helbredet en mann som hadde vært vanfør fra fødselen av. Det var ingen som hadde ventet å finne en slik frimodighet hos ulærde og lege menn. Det fikk Sanhedrinets medlemmer til å undre seg. Da disse lærde mennene hadde hørt Peters ord og sett den helbredede mannen, hadde de ikke noe å si. — Ap. gj. 4: 5—14.
Selv om Guds ånd tjente som en påminner og en lærer for de enkelte kristne, underviste den ikke hver enkelt i lærespørsmål og organisasjonsmessige spørsmål. Men fordi Guds hellige ånd virket på apostlene og andre modne menn i menigheten i Jerusalem, ble dens lære tilgjengelig, ofte i skriftlig form, til veiledning og oppbyggelse for alle.
Et eksempel på dette er den måten som spørsmålet om omskjærelse ble behandlet på. Da noen mente at ikke-jøder burde omskjæres, og forlangte at Moseloven skulle adlydes, ventet ikke de som tilhørte menigheten i Antiokia, på å få en personlig åpenbaring fra Gud. Nei, for å få det rette syn på saken sendte de Paulus og Barnabas til Jerusalem, til den første kristne menighets styrende organ, som besto av apostlene og andre modne menn. — Ap. gj. 15: 1, 2.
Spørsmålet ble grundig drøftet på et møte som ble ledet av disippelen Jakob. Etter at det hadde vært et skarpt ordskifte, påpekte Peter at de første ikke-jøder som han hadde forkynt for, hadde mottatt den hellige ånd uten at de var blitt omskåret. Paulus og Barnabas fortalte så «hvor store tegn og undergjerninger Gud hadde gjort blant hedningene ved dem». (Ap. gj. 15: 7—12) Det er verd å merke seg at alle disse tre hadde handlet under ledelse av den hellige ånd da de forkynte for hedningene. Peter hadde til og med fått et syn hvor det var blitt vist ham at det var riktig å forkynne for dem. Guds ånd hadde således lært dem at uomskårne mennesker kunne bli et folk for Guds navn. — Ap. gj. 10: 9—48; 13: 2—4.
Disippelen Jakob forsto at Guds hellige ånd hadde ledet tingene på denne måten, og at det som hadde skjedd, var en oppfyllelse av en av Bibelens profetier. Han sa: «Brødre! Hør på meg: Simeon har fortalt hvorledes Gud fra først av dro omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn. Og dermed stemmer profetenes ord overens, således som det er skrevet: Deretter vil jeg vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte, og det nedbrutte av den vil jeg atter oppbygge, og jeg vil igjen oppreise den, for at alle andre mennesker skal søke Herren, ja alle hedningefolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren, som gjør dette som er kjent av ham fra evighet av.» — Ap. gj. 15: 13—18; se til sammenligning Amos 9: 11, 12.
Profetien om at mennesker av hedningefolkene skulle bli et folk for Guds navn, var blitt nedskrevet under den hellige ånds ledelse. Og Guds ånd hjalp Jakob til å huske denne profetien og forstå hvordan den fikk sin anvendelse. Den avgjørelse som Jakob traff, nemlig at det ikke var nødvendig at de hedningekristne ble omskåret, var følgelig i harmoni med Guds ånds lære. — Ap. gj. 15: 19, 20.
I det brevet hvor avgjørelsen ble bekjentgjort, het det derfor: «For den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen tyngsel på eder enn disse nødvendige ting: at I avholder eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor.» (Ap. gj. 15: 28, 29) Menighetene ble styrket i troen og vokste når de holdt seg til det som den hellige ånd lærte, og som det styrende organ hadde vedtatt. — Ap. gj. 16: 4, 5.
Hele Guds Ord ble nedskrevet under inspirasjon. (2 Tim. 3: 16, NW). Det er utelukkende det som inneholder åndens lære. Dette betyr at alt som ikke er i harmoni med Guds Ord, heller ikke er i harmoni med ånden. Sammenhengen viser tydelig at det var med tanke på falske lærere apostelen Johannes skrev: «I trenger ikke til at noen skal lære eder; men som hans salvelse lærer eder alt, så er det og sannhet og ikke løgn; og bli i ham, således som den lærte eder!» — 1 Joh. 2: 27.
De kristne i det første århundre var blitt salvet med Guds ånd. De hadde lært Jehova Gud og hans Sønn, Kristus Jesus, å kjenne. De kjente Guds sannhet fullt ut. De trengte derfor ikke lærere som fornektet Faderen og Sønnen. Slike lærere ville bare lede dem bort fra det de visste var sant, bort fra Guds ånds lære, som var tydelig uttrykt i de hellige skrifter. — 1 Joh. 2: 18—26.
Jehovas tjenere i vår tid trenger heller ikke veiledning fra mennesker som fornekter Gud og hans Ord og således motarbeider den hellige ånds lære. Ettersom Jehovas tjenere kjenner sannheten, kaster de ikke bort tiden med å fordype seg i gudløse menneskers skrifter, som tar sikte på å ødelegge troen. Akkurat som de kristne i det første århundre ble styrket i sin tro av de brevene de fikk fra det styrende organ eller dets medlemmer, blir Jehovas vitner i vår tid oppbygd av de hjelpemidler til bibelstudium som blir utgitt av Selskapet Vakttårnet, og som inneholder den hellige ånds lære, som finnes i Bibelen. Også som enkeltpersoner kan de være forvisset om at Guds ånd vil minne dem om Bibelens sannheter og den rette anvendelse av dem, slik at de kan forsvare seg overfor enhver som krever dem til regnskap for det håp de har. Ja, Guds ånd er fremdeles en påminner og en lærer for Guds folk.