«Ditt Ord er sannhet»

Grammatikk eller fortolkning?

NÅR en skal oversette Det nye testamente fra gresk og til et hvilket som helst moderne språk, finner en uttrykk som kan gjengis på mer enn én måte. Hvordan skal en avgjøre hva som er den rette måten å oversette disse uttrykkene på? I slike tilfelle er det tydelig at det ikke bare er gresk grammatikk som avgjør hvordan en moderne språkforsker vil formulere den teksten han skal oversette.

Det har for eksempel hersket stor strid omkring Johannes 1: 1. Ifølge den vanlige norske oversettelsen (1931) lyder dette skriftstedet slik: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» New World Translation (1971) sier imidlertid i siste del av dette skriftstedet: «Ordet var en gud.» Denne gjengivelsen er blitt sterkt kritisert av enkelte, ettersom den ser ut til å gjøre Ordet (Jesus i sin førmenneskelige tilværelse) til en mindre gud og ikke til den allmektige Gud selv. Disse kritikerne henviser til den greske grammatikk i et forsøk på å bevise at den sistnevnte gjengivelsen er feilaktig.

En teolog sier således angående den måten New World Translation gjengir dette skriftstedet på: «Den overser fullstendig en fastslått regel i gresk grammatikk som nødvendiggjør gjengivelsen: ’. . . og Ordet var Gud’.» En annen sier at oversettelsen «en gud» er «feilaktig og ikke støttes av noen som helst god gresk forskning . . . [og] forkastes av alle anerkjente forskere som studerer det greske språk». En tredje sier at den avslører «uvitenhet i gresk grammatikk». — Uthevet av oss.

Til støtte for sine sterke påstander henviser kritikerne undertiden til en regel i gresk grammatikk som er utarbeidet av E. C. Colwell. Beviser hans regel virkelig deres påstand? Legg merke til hva Colwell selv har sagt.

I 1933 offentliggjorde han en artikkel i Journal of Biblical Literature som het: «En bestemt regel for bruken av artikkelen i det greske Nye testamente.» I slutten av artikkelen kommer han inn på Johannes 1: 1. Den siste del av dette skriftstedet lyder slik bokstavelig oversatt fra gresk: «OG GUD VAR ORDET.» På gresk finner en her den bestemte artikkel foran «ORDET», men ikke foran «GUD». Colwells regel angående oversettelse av gresk sier: «Et bestemt predikatsord [for eksempel «GUD» i Johannes 1: 1] har den bestemte artikkel når det følger etter verbet; det har ikke artikkelen når det står foran verbet.» Denne regelen sier med andre ord, hvis den alltid holder stikk, at på det opprinnelige språk er den bestemte artikkel underforstått foran «GUD» i Johannes 1: 1, og at den derfor bør forekomme i moderne oversettelser.

Denne regelen ser ut til å holde stikk noen steder i den greske bibel. Colwell innrømmet imidlertid selv at det finnes unntagelser fra regelen, at den ikke er almengyldig. (Se for eksempel en interlinear oversettelse av Lukas 20: 33; 1 Korintierne 9: 1, 2.) Det ser i virkeligheten ut til å være så mange unntagelser at en gresk grammatikkbok, som ble utgitt 30 år etter at Colwell hadde utarbeidet sin regel, sier at denne regelen kanskje bare uttrykker en «vanlig tendens». Hva så med Johannes 1: 1? Får regelen sin anvendelse der?

Colwell sier selv: «Predikatsordet [«GUD»] . . . er ubestemt på dette sted bare når sammenhengen krever det.» Legg merke til at det ikke er en ukrenkelig «regel», men sammenhengen som er den avgjørende faktor.

Trass i de sterke, dogmatiske uttalelser noen har kommet med, «nødvendiggjør» ikke Colwells «regel» i seg selv én gjengivelse av Johannes 1: 1 framfor en annen. Det er tvert imot hvordan oversetteren fortolker de andre skriftstedene i sammenhengen, og resten av Bibelen, som er avgjørende for hvordan han vil oversette Johannes 1: 1.

Dette er grunnen til at de ovenfor nevnte skribentene er så dogmatiske i sine uttalelser. Ifølge deres oppfatning er Jesus Gud selv. En av dem henviser til «Jesus Kristus, som er sann Gud og sant menneske». En annen sier at «Kristus gjorde krav på å bli likestilt med Jehova». Er det ikke tydelig at de hvis de ble stilt overfor et valg, ville velge å oversette Johannes 1: 1 slik at det tilsynelatende støttet deres egen oppfatning?

En person som godtar Jesu uttalelse om at «Faderen er større enn jeg», vil på den annen side være klar over at Jesus ikke er likestilt med den allmektige Gud, Jehova. (Joh. 14: 28) Dette betyr imidlertid ikke at Jesus ikke kan omtales som «gud» i visse betydninger av dette ordet. Legg for eksempel merke til det som står i 2 Mosebok 4: 16. Her sier Jehova til Moses: «Og du skal være Gud for ham [Aron] .» Men dette gjorde ikke Moses til den allmektige Gud. Til og med Satan Djevelen blir omtalt som «gud», ettersom han er en mektig skapning som utøver sitt herredømme i den nåværende tingenes ordning. (2 Kor. 4: 4) Jesus, som er blitt opphøyd over alle andre skapninger, og som Faderen har gitt stor makt i himmel og på jord, kan med rette bli omtalt som «en gud». Ved å omtale Jesus på denne måten tilskriver en ham den verdighet og respekt som med rette tilkommer ham, og unngår samtidig å gi leseren inntrykk av at Jesus er den allmektige Gud selv.

Denne omtalte grammatikalske «regel» i forbindelse med Johannes 1: 1 er bare én av mange som det er blitt henvist til som en tilsynelatende støtte for visse religiøse oppfatninger. Men den tjener til å understreke at hele problemet ikke bare er et spørsmål om grammatikk.

For å kunne forstå et språk er det nødvendig med grammatikalske regler. Men de har sine begrensninger. Som det sies i Encyclopedia Americana: «Overalt finner vi grammatikk virke i et språk som allerede er laget . . . grammatikkens oppgave har vært, ikke å fastslå hva et språk skal eller må være, men å forklare hva et språk som allerede eksisterer, er. Grammatikken er forklarende og ikke skapende.»

En bør derfor huske, også i forbindelse med levende språk, at når alt kommer til alt, skriver språkenes grammatikk seg ikke fra grammatikkbøker. Som en lærer i engelsk ved Chicago universitet sa: «Det er det som er alminnelig i de innfødtes språkbruk, som er riktig.» Det er de som snakker språket, særlig de som har en ’høyere utdannelse’ — og ikke de som egenmektig setter opp regler — som i siste instans avgjør hva som er ’korrekt’ eller ’ukorrekt’.

Det samme prinsippet får sin anvendelse når det gjelder grammatikken i det greske språk i Bibelen. Hensikten med den er å forklare hvordan tingene blir sagt, og ikke å forsøke å påtvinge det opprinnelige språk det som moderne grammatikere mener bør sies. Grammatikken må derfor bli utledet av det som den greske teksten i Bibelen virkelig sier. Til og med andre skrifter på gresk, som skriver seg fra en annen tidsperiode eller fra andre deler av verden, har bare en begrenset verdi når det gjelder å finne fram til en forståelse av Bibelen. Som den fremtredende eksperten i gresk grammatikk A. T. Robertson en gang sa: «Det vi ønsker å vite, er ikke hva som var godt gresk i Athen på Perikles tid, men hva som var godt gresk i Syria og Palestina i det første århundre etter vår tidsregning.» Ja, det er særlig selve Bibelens tekst som må vise hva som kan godtas i spørsmålet om dens grammatikk.

En som ikke har studert de språk som Bibelen opprinnelig ble skrevet på, behøver således ikke å la seg imponere av dem som siterer grammatikalske regler. Ingen grammatikalsk regel vil kunne avsanne Bibelens generelle budskap. En ærlig bibelleser vet dessuten at Bibelens tekst er inspirert, mens grammatikkbøker ikke er det, selv om de kan være til hjelp.