Arbeid — en Guds gave til hans tjenere
«Jeg har forherliget deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du gav meg å gjøre.» — Johannes 17: 4.
1. Hva gjorde Jesus med det arbeid han ble sendt til jorden for å utføre?
JESUS KRISTUS, Guds enbårne Sønn, tjener himmelens og jordens Skaper. Da Jehova sendte ham til jorden for at han skulle opphøye hans universelle overherredømme og gjenløse menneskeheten, ble mange forferdet over ham. Det var som det var blitt forutsagt i Jesaja 52: 13, 14: «Se, min tjener skal ha fremgang, han skal stige, løftes og opphøyes. Likesom mange ble forferdet ved synet av ham — han var verre tilredt enn noen mann og så ikke ut som et menneske.» Han fullførte trofast dette spesielle arbeid, slik han sa i en bønn til Jehova Gud: «Jeg har forherliget deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du gav meg å gjøre.» (Johannes 17: 4) Han er et eksempel for alle Guds medarbeidere.
2. I hvilken forstand er vi skapt i Guds bilde?
2 Menn og kvinner har behov for å arbeide. Det kommer av den måten vi ble skapt på. «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss,» sa Jehova Gud da han skapte mennesket som sin tjener på jorden. (1. Mosebok 1: 26) Det at menneskene er skapt i Guds bilde, betyr ikke at de ligner Gud i fysisk henseende. Gud er ånd og usynlig for menneskene. Det betyr at det fullkomne menneske ble utstyrt med visse gudlignende attributter, slike egenskaper som rettferdighet, visdom, kjærlighet og andre, som skilte menneskene fra dyrene. Kolosserne 3: 9, 10 (NW) viser at dette er den korrekte oppfatningen. Jesu Kristi medtjenere får der høre at de må forandre sin personlighet. «Legg av den gamle personlighet med dens gjerninger og ikle dere den nye personlighet, som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av Ham som skapte den.»
3, 4. a) Hva viser de første ordene i Bibelen at Gud er? b) I hvilken forstand ble han forfrisket da han hadde fullført sin skapergjerning?
3 Et trekk ved Guds «bilde» er det å være en arbeider. Jehova har fullstendig frihet til å gjøre som han ønsker, og det han ønsker, er å arbeide. De første ordene i Bibelen presenterer ham for oss som en utrettelig arbeider: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» (1. Mosebok 1: 1) Dette arbeidet gjorde ham ikke utmattet, for «[Jehova] er den evige Gud som skapte den vide jord. Han blir ikke trett eller utmattet». — Jesaja 40: 28.
4 Det kunne derfor ikke være fordi han trengte å komme til krefter, at han forfrisket seg ved slutten av den sjette skapelsesdag: «På seks dager gjorde Jehova himlene og jorden, og på den sjuende dag holdt han opp og begynte å forfriske seg.» (2. Mosebok 31: 17, New World Translation, fotnote, 1963-utgaven) Gud hvilte ikke fra alt slags arbeid, men bare fra dette spesielle skapelsesarbeidet. Da det var fullført, tok han et overblikk over det og så at det var overmåte godt. Det nådde opp til hans fullkomne norm, og han ble forfrisket og var tilfreds med å ha fullført dette arbeid av høyeste kvalitet. Jehova, som hadde skapt alt dette, ble forfrisket og fant glede og tilfredshet i å se dette gode arbeidet fullført. (1. Mosebok 1: 31; Johannes 5: 17) Alt dette viser oss at menneskene, som er skapt i Guds bilde, har et medfødt behov for ikke bare å arbeide, men også for å bli forfrisket av følelsen av å ha fullført et godt arbeid.
Menneskenes behov for et meningsfylt arbeid
5. a) Hva mer er Gud, og hva viser dette? b) Hva kan delvis forklare at arbeidsmoralen har sunket?
5 Jehova Gud er dessuten en Gud som har en hensikt, og hans arbeid er meningsfylt. «Alt [Jehova] har skapt, har sin bestemmelse [hensikt, NW].» Dette innbefatter også menneskene. (Ordspråkene 16: 4) Det arbeid menneskene utfører, må derfor også ha en hensikt. Psykiateren Viktor Frankl skriver: «Menneskets søken etter mening er en primær kraft i dets liv. . . . Jeg våger å hevde at ikke noe i verden gir en så effektiv hjelp til å overleve endog de verste forhold, som forståelsen av at det er en mening med ens liv.» Men mange finner det ensformig å utføre den samme operasjonen om og om igjen på et samlebånd ved fremstillingen av et produkt som de ikke er interessert i eller stolt av. Det er dette som for en stor del er årsaken til den synkende arbeidsmoralen — mye av det arbeid som blir utført i dag, dekker ikke menneskenes psykiske behov for en mening med livet, og det gir dem ikke en følelse av å utrette noe.
6. Hvilket meningsfylt arbeid fikk det første mennesket?
6 Ettersom det var en hensikt med alt det Gud skapte, ble menneskene også skapt i en bestemt hensikt. De ble skapt og satt på jorden for å arbeide. Det arbeid Gud gav menneskene, var et meningsfylt arbeid som krevde at de brukte både sitt sinn og sine hender på en produktiv måte. «Så tok [Jehova] Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen.» De fullkomne menneskene skulle «råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden», og «[Jehova] Gud tok jord og formet alle dyrene på marken og alle fuglene under himmelen, og han førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mannen gav hver levende skapning, det skulle den ha». — 1. Mosebok 2: 15; 1: 26; 2: 19.
7, 8. a) Hvorfor kan det å arbeide i tjenesten for Gud med rette kalles en gave fra ham? b) Hvorfor er hobbyer ikke en erstatning for arbeid?
7 Det var for at menneskene skulle oppnå glede og tilfredshet at Jehova gav dem et passende arbeid å utføre. Arbeidet skulle fylle deres liv og utelukke muligheten for at de kjedet seg eller kom til å føre en ensformig tilværelse. Det ville dessuten gi dem en tilfredsstillende følelse av at de gjorde nytte for seg. Det ville være et arbeid som hadde en hensikt, for det var et arbeid som de fikk av ham som hadde skapt jorden og universet, den allmektige Gud. De gudlignende egenskapene ble ikke undertrykt eller hindret i å komme til utfoldelse fordi de ikke ble brukt, slik tilfellet ofte er når det gjelder verdslig arbeid. Den arbeidsoppgaven Jehova tildelte den første mann og kvinne, Adam og Eva, gav dem anledning til å utfolde seg fritt. Og selv etter at menneskene var blitt vist ut av Edens hage, og etter at Gud hadde sagt til mannen at han skulle arbeide «med svette i ansiktet», var det fortsatt til menneskets beste å arbeide. — 1. Mosebok 3: 19.
8 Nyere, vitenskapelige undersøkelser bekrefter den bibelske sannhet at mennesket ble skapt for å arbeide. Disse undersøkelsene viser at de fleste eldre som har god helse, ikke ønsker å trekke seg tilbake, og at det å bli pensjonert ofte er til mer kjedsomhet enn til glede. Forskerne mener at folk som er uvirksomme og kjeder seg, mister viljen til å leve når de blir pensjonert, og at dette i virkeligheten forkorter levetiden deres. Hobbyer er ingen tilfredsstillende erstatning for arbeid i pensjonistenes liv. En hobby kan være til glede noen få timer i uken som en forandring og avkobling fra det vanlige arbeid, men den blir trettende når en skal holde på med den hele tiden. En hobby får oss ikke til å føle at vi gjør nytte for oss. Den vise kong Salomo skrev: «Hjertet gledet seg over alt mitt strev, og det var lønnen for all min møye. Det beste et menneske kan gjøre er å spise og drikke og unne seg gode dager midt i alt sitt strev. Men jeg fikk se at også dette kommer fra Guds hånd.» Å arbeide i tjenesten for Gud er en gave fra ham. — Forkynneren 2: 10, 24.
Arbeideren skal nyte fruktene av sitt arbeid
9, 10. a) Hvilke eksempler viser at mennesket skal få nyte fruktene av sitt arbeid? b) Hvilke rop hører Jehova?
9 Jehova ønsker ikke å berøve menneskene fruktene av sitt arbeid. «Bonden som har hatt arbeidet, skal først få av avlingen,» skrev apostelen Paulus. Et annet sted kommer han mer utførlig inn på dette guddommelige prinsippet og sier: «Hvem planter en vingård uten å få spise av frukten? Eller hvem er gjeter uten å leve av melken som flokken gir? Sier jeg dette bare ut fra en rent menneskelig tankegang, eller sier ikke loven det samme? I Moseloven står det: Du skal ikke ha muleband på en okse som tresker. Men er det oksene Gud tenker på? Er ikke dette sagt med tanke på oss? Jo, for vår skyld er dette skrevet. For den som pløyer og den som tresker, skal gjøre det i håp om å få sin del.» — 2. Timoteus 2: 6; 1. Korinter 9: 7—10.
10 Selv arbeidsdyrene skulle få nyte fruktene av sitt arbeid. Hvis Gud verner om arbeidsdyrs interesser, hvor mye mer vil han da ikke forsvare menneskelige arbeideres sak! Han viser tydelig at han har til hensikt å gjøre det: «Men hør: Den lønn dere holdt igjen for arbeiderne som skar åkrene deres, roper høyt, og høstfolkenes nødrop har nådd fram til Herren Sebaot.» — Jakob 5: 4.
Jesus og hans etterfølgere arbeider
11. Hvilken oppfatning hadde Jesus av arbeid, og hvorfor må vi legge oss på sinne hans syn på det?
11 Jesus arbeider sammen med sin himmelske Far, Jehova. Han sa: «Min Far arbeider til denne dag; også jeg arbeider.» (Johannes 5: 17) Han utfører det arbeid Jehova har tildelt ham. Han utfører det villig og gleder seg over å gjøre det. Han finner det like nærende, tilfredsstillende og forfriskende som mat. Ja, mer enn det, for ved en anledning da disiplene oppfordret ham til å spise, svarte han: «Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg, og fullføre hans verk.» (Johannes 4: 34) Gleden ved å utføre et arbeid og fullføre det virket så forfriskende og oppmuntrende på ham at all tretthet forsvant. De som påberoper seg å være kristne, bør legge seg på sinne den handlemåte Kristus Jesus fulgte, og den innstilling han hadde. Hvorfor? Fordi Bibelen viser at Kristus ’etterlot dem et eksempel for at de skulle følge i hans spor’. — 1. Peter 2: 21.
12, 13. a) Hvilken lignelse viser at det er rett å rose gode arbeidere, og hvilken lønn fikk de gode arbeiderne som er omtalt i lignelsen? b) Hvordan gikk det med den late tjeneren? c) Hvilken hensikt tjener en ferie?
12 Jesus viste i en lignelse at gleden ved å arbeide i seg selv er en lønn. En mann skulle dra ut på en reise. Han kalte til seg sine tjenere og fordelte det han eide, mellom dem i samsvar med hva hver enkelt hadde evner til. Han forlangte ikke mer av dem enn de var i stand til å yte, men han ventet at de skulle arbeide i samsvar med sine evner. Etter lang tids fravær kom han tilbake for å holde regnskap. Den som hadde fått fem talenter, hadde tjent fem til, og den som hadde fått to talenter, hadde tjent to til, men den som hadde fått en talent, hadde ikke gjort noe med den. Hvordan ble de to flittige arbeiderne belønnet? Med en ferie? Nei, av alle ting fikk de mer arbeid! Herren roste begge tjenerne og sa til hver av dem: «Det er bra, du gode og tro tjener,» og så tilføyde han: «Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!» Herren hadde sin glede i dette arbeidet, og ved å få mer av det å utføre kom de flittige tjenerne mer fullstendig inn til denne gleden. Men hva med den late tjeneren? Hva ham angår, ble det sagt: «Ta . . . talenten fra ham og gi den til ham som har de ti!» — Matteus 25: 14—30.
13 Nå kunne den late tjeneren gå og drive. Men var han lykkelig? Nei, det endte med at han ’gråt og skar tenner’. For å være lykkelige trenger vi å ha et nyttig arbeid. Vi trenger imidlertid også hvile. I motsetning til Jehova blir vi trette. Men når vi etter en ferie har gjenvunnet våre fysiske og psykiske krefter og føler oss fornyet, er vi parat til å påta oss mer arbeid — ja, vi er ivrige etter å komme i gang igjen. Slik er det, med mindre arbeidet er kjedelig og monotont og ikke har noen hensikt eller betydning for arbeideren, noe som ofte er tilfelle med et verdslig arbeid i dag.
14. Har en materialistisk handlemåte noen varig verdi?
14 Men i tillegg til et uinteressant arbeid, som gjør sitt til å senke arbeidsmoralen, er mange i dag blitt oppslukt av materialismen. Men hvilken varig verdi har det å samle seg materielle eiendeler ut over det en virkelig har behov for? Som folk sier: «Du kan ikke ta det med deg.» Salomo uttrykte det slik: «Som han kom fra mors liv, like naken som han kom, skal han gå bort igjen. Han har ingen ting igjen for sitt strev, ingen ting som han kan ta med seg. Også dette er sørgelig og vondt: Nøyaktig som han kom, må han gå herfra. Hva har han da igjen for sitt strev og sitt jag etter vind?» — Forkynneren 5: 14, 15.
15. Hvilken tomhet lar noen seg oppsluke av?
15 Noen blir opptatt av noe annet som er tomt og nytteløst: De arbeider for å «være på høyde med naboen», som det heter. Eller snarere for å overgå naboen. Salomo sa: «Jeg så at alt strev og all dyktighet kommer av at den ene misunner den andre.» Eller at de «konkurrerer med hverandre». (Forkynneren 4: 4, Today’s English Version; NW) Ja, de ondes liv og gjerninger er tomhet: «Dere skal bli som en eik med vissent løv, som en hage uten vann. Den sterke skal bli til stry, hans verk skal bli en gnist, og begge skal brenne opp uten at noen slokker.» — Jesaja 1: 30, 31.
Det tilfredsstillende arbeid som ligger foran
16. Hvilket tilfredsstillende arbeid ligger foran lydige mennesker?
16 Arbeid vil ikke alltid være jag etter vind for menneskene på jorden. Det vil bli like meningsfylt som det arbeid det første menneskepar opprinnelig fikk tildelt i Eden. Jehova vil gjennomføre sin hensikt, som går ut på å opprette et verdensomfattende paradis på jorden som rettferdige mennesker skal ta seg av. (Jesaja 55: 11) Guds rike med Kristus som konge skal herske over en jord som er bebodd av fullkomne mennesker. Livet i den nye ordning vil aldri bli ensformig eller kjedelig, for det vil være nok arbeid å utføre. Det vil ikke være et tomt og nytteløst arbeid i likhet med mye av det arbeid som blir utført i denne gamle verden, og som gjør arbeidsuken til et ork og får folk til å kalle den første dagen av den for blåmandag. Nei, det vil bli et interessant og spennende arbeid med å forskjønne jorden, utøve et kjærlig herredømme over dyrene, oppdra barn og undervise mennesker som kommer opp i oppstandelsen, inntil jorden er full av rettferdige mennesker, og mange andre gleder som en neppe kan forestille seg. Travle mennesker skal da «få nyte frukten av sitt arbeid». — Jesaja 65: 22.
17. Hvorfor vil livet på en paradisisk jord aldri bli ensformig og kjedelig?
17 Foruten å arbeide med hendene vil det også bli problemer å løse for mennesker som har et fullkomment sinn og kan bruke sin tenkeevne fullt ut. Menneskene vil aldri komme til å vite alt, for «de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist». «Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier!» (Forkynneren 3: 11; Romerne 11: 33) Det vil alltid være nye utfordringer og nye ukjente ting å granske og undersøke. Selv om Jehovas tjenere kommer til å leve evig, vil evigheten i seg selv ikke være nok for dem til å lære alt det er å vite om jorden og universet, som Jehova har skapt.
18. Hva må først utføres før vi kan få anledning til å arbeide på en paradisisk jord?
18 Før det vil bli vår lodd å utføre dette tilfredsstillende arbeid, er det imidlertid et annet arbeid som vi må utføre nå, hvis vi skal få anledning til å leve på den paradisiske jord. Det er nå livsviktig for oss å bli klar over hva dette betydningsfulle arbeid er.
□ Hvorfor har menneskene behov for å arbeide?
□ I hvilken forstand hvilte Jehova etter at han hadde skapt himmelen og jorden?
□ Hvilket meningsfylt arbeid gav Jehova opprinnelig mennesket å utføre?
□ Hvorfor kan det sies at det er godt for menneskene å arbeide selv i deres ufullkomne tilstand?
□ Hva er det som viser at det var meningen at menneskene skulle få nyte fruktene av sitt arbeid?
□ Hvordan viste Jesu sin innstilling til arbeid?
□ Hvilket storslått arbeid ligger foran Guds tjenere?
[Bilde på side 13]
Gud gav mennesket et meningsfylt arbeid å utføre