Tilber alle den samme Gud?
«HVEM kan si at ett religionssamfunn har rett, og at et annet tar feil?» spurte en lærer et av Jehovas vitner i Vest-Afrika. «Her i Afrika ser vi mennesker som tilhører mange forskjellige religionssamfunn, gå til sin kirke eller til sitt tempel, og De forkynner som et av Jehovas vitner. Tilber ikke alle i virkeligheten den samme Gud?»
Hva mener du? Har alle religionssamfunn den allmektige Guds godkjennelse? Er det ikke under alle omstendigheter den samme Gud som blir tilbedt? Dette er en utbredt oppfatning.
’Samme Gud’-oppfatningen er utbredt
I hinduenes «hellige bok», Bhagavad Gita, heter det at Gud sier: «Selv de som fylt av tro er hengitt til andre guddommer og tilber dem, tilber også i virkeligheten Meg.» Den verdensomspennende Baha’i-bevegelsen betrakter alle de store trosretninger i verden som en del av den samme religion, med den samme kilde til visdom og åndelig styrke. En prest i kristenheten sa: «Jeg tror at Gud taler gjennom alle religionssamfunn.»
De som har en slik oppfatning, støtter ofte felleskirkelige bevegelser. En leder innen Baha’i-bevegelsen sa: «Alle må gi avkall på fordommer og må til og med besøke hverandres kirker og moskéer.» Kirkenes råd for hele Afrika ga i fjor uttrykk for sitt ønske om at nyomvendte måtte føle seg hjemme i et hvilket som helst kirkesamfunn. Den romersk-katolske kirke har også engasjert seg i felleskirkelige bevegelser. Det blir til og med gitt uttrykk for håp om at alle mennesker en dag vil oppnå enhet i tilbedelsen gjennom felleskirkelige bevegelser.
Det er naturligvis mange som fortsatt mener at deres form for tilbedelse er den riktigste. Andre sier at ’en bør holde seg til det religionssamfunn som en er oppdratt i’, uansett hva det lærer. Det er for eksempel få mennesker som påberoper seg å være kristne, som ville finne seg til rette ved å tilbe i et buddhistisk tempel eller i en hinduisk helligdom. Men skulle ikke det komme ut på ett, hvis det var den samme Gud som ble tilbedt?
Det er tydelig at det rår forvirring med hensyn til hvilken form for tilbedelse det er Gud godkjenner. Finnes det noen kilde en kan gå til for virkelig å få vite sannheten angående dette?
Hvorfor gå til Bibelen?
Det finnes mange religiøse bøker i verden. Noen av dem gjør krav på å være åpenbaringer fra Gud. Det finnes imidlertid én bok som virkelig skaper tillit hos sine lesere. Denne boken er Bibelen. I hvilken forstand skiller Bibelen seg ut fra andre «hellige» bøker?
Bibelen er en bok som inneholder kjensgjerninger. Dens historiske beretninger har på grunn av sin nøyaktighet vakt beundring hos vitenskapsmenn. Bibelen er full av navn på personer og steder og beskrivelser av begivenheter som er blitt bekreftet ved arkeologiske undersøkelser. Skapelsesberetningen i 1 Mosebok inneholder ikke noen av de fantasifulle myter som finnes i hedenske nasjoners litteratur, men framholder tingene på en direkte og enkel måte som er i samsvar med vitenskapelige kjensgjerninger. Bibelen inneholder hundrevis av forutsigelser som er blitt oppfylt i alle detaljer. Dens veiledning angående menneskenes forhold til hverandre er uforlignelig. Det at Bibelen ikke bare forteller om dydene til de personer den omtaler, men også på en ærlig måte redegjør for de feil de begikk, anbefaler den også som en sannhetens bok. I tillegg til dette kan en også nevne den enestående indre harmoni som preger Bibelens 66 bøker, trass i at de ble nedskrevet av om lag 40 skribenter i løpet av en periode på 1600 år.
Tilber alle den samme Gud?
Lærer Bibelen at alle tilber den samme Gud? Legg merke til det som står skrevet i 1 Korintierne 10: 20: «Det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud.»
Hvor meget av menneskenes religion er en slik fordervet form for tilbedelse? Åpenbaringen 12: 9 viser at Satan Djevelen «forfører hele jorderike». Det er også verdt å merke seg følgende ord av Jesus Kristus: «Den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den; for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matt. 7: 13, 14) Dette betyr at selv om flertallet av menneskene utøver en eller annen form for religion, tilber de ikke Gud på en antagelig måte.
Felleskirkelige bevegelser eller sann tilbedelse?
Kan en i betraktning av dette si at Jehova Gud godkjenner felleskirkelige bevegelser? I sin lov til israelittene i fortiden forbød Jehova dem på det strengeste å ha noe religiøst samkvem med de folkeslag som bodde omkring dem. (2 Mos. 22: 20; 23: 32, 33) Gjelder det samme for de kristne? Legg merke til det Guds Ord sier i 2 Korintierne 6: 14, 16, 17: «Dra ikke i fremmed åk med vantro! . . . hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? . . . Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren.»
En må vende seg til Bibelen for å få vite hva det er som kjennetegner sann tilbedelse. La oss ta for oss noen av dens særtrekk.
Gud sa til Moses: «En profet vil jeg oppreise for [israelittene] av deres brødres midte, likesom deg . . . Og enhver som ikke hører på mine ord, som han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap for det.» (5 Mos. 18: 18, 19) Andre bibelske profetier viser at denne «profet» skulle komme gjennom Juda stamme i Israel, i kong Davids slektslinje, og at han skulle bli født i Betlehem. — 1 Mos. 49: 10; 2 Sam. 7: 12—16; Mika 5: 1.
Jesus Kristus oppfylte disse kravene. (Heb. 7: 14; Matt. 1: 1; 2: 1) Ved sine mirakler og sin lære beviste han at han var «Messias, den levende Guds Sønn». (Matt. 16: 16) Han sa selv: «Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh. 14: 6) Utøvere av sann religion må derfor godta Jesus Kristus som Guds fremste talsmann i spørsmål som har med tilbedelsen å gjøre.
Baha’i-bevegelsens tilhengere godtar for eksempel Jesus, men de tror at senere talsmenn for Gud ville etterfølge ham, og at deres lære ville overgå Jesu lære. De mener at den som skulle etterfølge Jesus, var en viss Baha’u’llah som levde i det 19. århundre. For andre mennesker er denne bare en annen religiøs leder. En slik rekke av profeter som skulle etterfølge Jesus, er imidlertid ikke nødvendig ifølge det som er skrevet om Kristus Jesus i Hebreerne 7: 24, 25:
«Denne har et uforgjengelig prestedømme [sitt prestedømme uten noen etterfølgere, NW], fordi han blir til evig tid, og derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem.»
Det er imidlertid ikke nok bare å hevde at en tror på Jesus, eller å tilhøre et kirkesamfunn som bærer hans navn. Jesus sa: «Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.» (Joh. 13: 35) Jesus la for dagen en enestående kjærlighet til menneskene, ja, han ga til og med sitt liv for dem. Viser de som tilhører det samme kirkesamfunn som du, at de har en slik ekte kjærlighet til hverandre, selv i krigstid? Forsøker de å gjøre de ting Jesus gjorde?
Hva gjorde Jesus til gagn for andre? Bibelen beretter ikke bare om hans mirakler, men den sier også: «Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket.» (Matt. 9: 35) Han lærte sine etterfølgere at de også skulle gjøre dette. (Mark. 1: 35—39; Luk. 8: 1; 9: 1—6; 10: 1—11) De som i vår tid virkelig følger i Kristi fotspor, lærer også folk offentlig og privat at Guds rike, hans himmelske regjering, er menneskenes eneste håp og det som vil løse verdens problemer. (1 Pet. 2: 21) Lærer det kirkesamfunn du tilhører, dette? Henleder din prest stadig oppmerksomheten på Guds rike?
Noe som er nøye knyttet til dette, er også følgende kjennetegn på sann tilbedelse: «En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: . . . å holde seg selv uplettet av verden.» (Jak. 1: 27) De som i Guds øyne utøver en «ren . . . gudsdyrkelse», viser troskap mot Guds himmelske rike, og derfor tar de ikke del i denne verdens nasjonalisme, kriger og politikk. Oppfyller kristenhetens kirkesamfunn disse kravene? Hvordan er det med det kirkesamfunn du tilhører? — Se også Johannes 15: 19; 17: 16.
Noe som også særmerket Jesu virksomhet, var at han ’åpenbarte Guds navn’ for menneskene. (Joh. 17: 6) Han hjalp dem til å lære å kjenne Gud som en person. De som etterligner Jesus, gjør også Guds navn kjent for andre ved å hjelpe dem til å utvikle et personlig forhold til Skaperen. Gjør det kirkesamfunn du tilhører, kjent Guds navn, Jehova? Du kan finne dette navnet 6970 ganger i den hebraiske tekst til «Det gamle testamente». Når var siste gang du hørte at din prest nevnte det?
Trass i at kristenheten har sviktet, finnes det mennesker på jorden i dag som lever i samsvar med de krav Bibelen stiller til dem som skal utøve sann tilbedelse. På grunn av sin kjærlighet til Jehova Gud og sine medmennesker nekter disse menneskene å ta del i verdens kriger. Gjennom et verdensomfattende offentlig vitnearbeid gjør de menneskene kjent med at Guds rike er den eneste løsning på vanskelighetene i verden. Disse menneskene kunngjør også Guds navn, Jehova. På de fleste steder i verden kan en faktisk knapt nevne navnet Jehova uten å tenke på denne gruppen av mennesker. Du vet uten tvil hvem de er.
Ikke alle mennesker tilber den samme Gud, og det er heller ikke alle religioner som er antagelige for den sanne Gud. Bibelen understreker at det er bare «én tro» som Gud godkjenner. Denne tro er den religion som blir åpenbart av ham i hans eget Ord, Bibelen. — Ef. 4: 5.
Jehova Gud ønsker at menneskene skal studere hans Ord grundig. Når de lærer hva som er antagelig tilbedelse for Gud, krever han at de skal leve i samsvar med den. Dette kan gjøre det nødvendig for en å foreta betydelige forandringer i sitt liv, ja, at en til og med skifter religion hvis den religion en har, ikke er i samsvar med Bibelens norm for sann tilbedelse. Vil du være villig til å gjøre dette for å behage Gud? Dette er det eneste rette å gjøre, for Jakob 4: 17 sier: «Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.»