Hvorfor vi ikke må være av denne verden

«De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» — JOHANNES 17: 16.

1. Hva slags behandling sa Jesus at hans etterfølgere kunne vente seg å få?

JESUS KRISTUS ble forkastet, hatet og til og med forfulgt av denne verden. Hva kan da hans etterfølgere vente seg? Han sa selv til dem: «Hvis verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden; jeg har jo utvalgt dere fra verden. Derfor hater verden dere. Husk at jeg sa: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres.» — Johannes 15: 18—20.

2. a) Hva er den «verden» som Jesu etterfølgere skiller seg sterkt ut fra? b) Hva gjør Jehova for Kristi disipler i stedet for å ta dem ut av verden?

² Ja, Jesu sanne etterfølgere skiller seg sterkt ut fra denne verden — det syndige menneskelige samfunn som er fremmed for Gud. Kristi disipler skiller seg så sterkt ut at de blir hatet og forfulgt av denne verden. Men når Jesu etterfølgere ikke er verdslige, følger de hans utmerkede eksempel, og Jehova Gud våker over dem i overensstemmelse med Kristi bønn: «Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde [våke over dem på grunn av den onde, NW]. De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. Hellige dem i sannheten; ditt ord er sannhet.» — Johannes 17: 15—17.

3. Hvilke spørsmål angående denne verden trenger vi å få et svar på?

³ Hva innebærer det at de «ikke er av verden»? Vil det si at Jesu etterfølgere må unngå all kontakt med ikke-kristne?

De kristne skal ikke isolere seg

4. Hvilket arbeid påla Jesus sine etterfølgere å gjøre, slik at de ikke kan isolere seg?

⁴ Jesus ventet på ingen måte at hans etterfølgere skulle isolere seg i lukkede religiøse samfunn. Han gav dem tvert imot en verdensomspennende gjerning å gjøre. Han sa: «Dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.» (Apostlenes gjerninger 1: 8) Han gav dem også denne befaling: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag [mennesker av alle nasjoner, NW] til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matteus 28: 19, 20) Selv om «mennesker av alle nasjoner» derved ville komme til å bli disipler, var det ingen grunn til å vente at hele nasjoner skulle ta imot Jesu Kristi lære.

5. På hvilken måte skal folk bli omvendt til kristendommen ifølge Bibelen?

⁵ Noen vil kanskje si: ’Har ikke hele nasjoner gått over til kristendommen? Og utgjør de ikke det som kalles kristenheten?’ Det er sant at visse herskere har bestemt hvilken religion deres undersåtter skulle tilhøre, og de har ikke nølt med å gjennomtvinge sin beslutning ved hjelp av grusomme og barbariske metoder. Dessuten har frykten for pine i et mytologisk brennende helvete vært en sterkt medvirkende faktor ved «omvendelser» til den såkalte kristendom. (Jevnfør Forkynneren 9: 5, 10.) Men hvor fjernt alt dette er fra den eneste fremgangsmåten Bibelen godkjenner når det gjelder å utbre den sanne kristne tro! Denne opphøyde virksomhet skal finne sted ved at noen utfører aktivt vitnearbeid og underviser og gjør disipler. Eremitter eller munker og nonner som har trukket seg tilbake i klostre, kunne umulig utrette dette arbeidet eller følge Kristi befaling om å la sitt «lys skinne for menneskene». (Matteus 5: 14—16) Og tvangs-«omvendelser» har ikke noe til felles med det vitnearbeid og den forkynnelse og undervisning som hjelper oppriktige mennesker av alle folkeslag til å foreta en selvstendig og personlig innvielse til Jehova Gud.

Hvorfor «ikke av verden»

6. Hvordan kan det sies at Jehovas vitner passer til den beskrivelse Jesus gir av sine etterfølgere i Johannes 13: 35?

⁶ Betegnelsen «kristen» har ofte vist seg å være en falsk merkelapp. Tenk på hva de såkalte kristne folk og nasjoner er ansvarlige for i form av griske handlinger, erobringer, nedslaktning i kriger og undertrykkelse av de store masser! Hvor annerledes det er med Kristi sanne etterfølgere! Jesus sa: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Johannes 13: 35) Det finnes faktisk mennesker som passer til denne beskrivelsen i vår tid, nemlig Jehovas vitner. Den kjærlighet de har til hverandre, fører til at de ikke driver hensynsløs konkurranse med hverandre eller provoserer hverandre eller utnytter hverandre på en egoistisk måte. Den fører tvert imot til at de taler i overensstemmelse med hverandre, at det ikke er splittelse blant dem, og at de er ’forent i samme sinn og samme mening’. (1. Korinter 1: 10, EN; 13: 4—8) Jehovas vitner har lært å kjenne Guds og Kristi tenkemåte og lar seg lede av den. (Romerne 12: 1, 2; 1. Korinter 2: 16) Et vesentlig trekk ved denne tenkemåten er at de kristne må leve slik at de «ikke er av verden». — Jevnfør Jakob 1: 27.

7. Hvordan fremgår det av Paulus’ ord i Apostlenes gjerninger 17: 30, 31 at det er uriktig av de kristne å være av verden?

⁷ Det finnes meget gode grunner til at Jesu etterfølgere ikke må være ’av denne verden’. I omkring 4000 år var de aller fleste mennesker «uten håp og uten Gud i verden». (Efeserne 2: 12) Men den lange perioden da menneskene var fremmede for Jehova på grunn av synd, skulle ikke vare evig. For 1900 år siden sa apostelen Paulus at Gud «befaler . . . alle mennesker hvor de enn er, at de må vende om. For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet, og har til dette bestemt en mann», nemlig Jesus Kristus. Paulus tilføyde at Gud hadde gjort dette «troverdig for alle ved å oppreise ham [Jesus] fra de døde». (Apostlenes gjerninger 17: 30, 31) Denne «dag», da han skal utøve sitt tusenårige styre, er nær. Denne onde verden skal forgå. Den skal bli dømt og utslettet for bestandig. Derfor ville det også være uriktig av de kristne å være en del av denne verden.

8. Hvilket arbeid tyder på at «enden» er nær, og hvorfor utgjør dette en ytterligere grunn til at Jehovas folk ikke må være «av verden»?

⁸ Det har gått over 1900 år siden Jesu oppstandelse, og fullbyrdelsen av Guds dom over den frafalne kristenheten og resten av Satans verden er nær forestående. (2. Peter 3: 10; 1. Johannes 5: 19) Jehovas vitner kunngjør i mellomtiden Guds budskap overalt på jorden, og mennesker som vender om og viser verdsettelse, kan glede seg over «tider med lindring». (Apostlenes gjerninger 3: 19—21) I overensstemmelse med Jesu profetiske ord om vår tid er det nå over 2 842 000 Jehovas vitner som forkynner «evangeliet om riket» i 203 land. Når dette arbeidet har ført til at det er blitt avlagt «vitnesbyrd for alle folkeslag» i den utstrekning Gud ønsker, da «skal enden komme». (Matteus 24: 14) Når enden på den nåværende, onde tingenes ordning er så nær, er det innlysende at Jehovas folk har all god grunn til å sørge for at de «ikke er av verden».

9. a) Hvilket syn bør vi ha på Rikets interesser og krav i betraktning av at Satans verden snart skal ende? b) Hvilke spørsmål bør vi nå ta for oss?

⁹ Hvor viktig det er at vi forvisser oss om at vi virkelig søker Guds rike først nå når Satans verden snart skal ende! (Matteus 6: 33) Uansett alder eller utdannelse eller stilling og stand ’skal vi alle fram for Guds domstol’. (Romerne 14: 10) Har vi da begynt å oppfylle Rikets krav? Eller forsøker vi, når alt kommer til alt, fremdeles å være i harmoni med den nåværende verden, som hater sanne kristne? Har vi verdslige ambisjoner og forhåpninger? Etterligner vi verdens ubibelske moteluner? Og beundrer vi dens idoler? Husk at «vennskap med verden er fiendskap mot Gud». (Jakob 4: 4) Hvordan kan vi da unngå å bli besmittet av verden og forhindre at vi blir Guds fiender? Hva er det blant annet som er i verden, som vi må ta avstand fra?

Unngå å elske verden

10. Hvilke tre ting i denne verden må Jehovas folk ikke elske ifølge 1. Johannes 2: 15, 16?

¹⁰ Apostelen Johannes skrev: «Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Faderen i seg. For alt her i verden — sanselig begjær [kjødets begjær, NW] og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom — det er ikke av Faderen, men av verden.» (1. Johannes 2: 15, 16) Her nevner Johannes tre grunnleggende trekk i denne verden som Jehovas folk ikke må elske.

11. Hvorfor må kristne mennesker ikke gi etter for «kjødets begjær»?

¹¹ «Kjødets begjær» kan trekke oss inn i mange skadelige og dødbringende handlinger som er utbredt i denne onde verden, som Satan har herredømme over. Slike handlinger innbefatter de «gjerninger» som er knyttet til det syndige kjød — «utukt, urenhet, løsaktig oppførsel, avgudsdyrkelse, utøvelse av spiritisme, fiendskap, strid, sjalusi, vredesutbrudd, tretter, splittelser, sekter, misunnelse, drikking, festing og den slags». Vi kan ganske enkelt ikke ustraffet ignorere apostelen Paulus’ advarsel om at «de som praktiserer slike ting, skal ikke arve Guds rike». (Galaterne 5: 19—21, NW) De som praktiserer «kjødets gjerninger» uten å angre, er så avgjort av denne verden, og de vil ikke få del i det lovte rike, som skal opphøye Jehovas navn og forvandle jorden til et paradis. (Lukas 23: 43, NW) Det er derfor klart at kristne mennesker ikke må gi etter for «kjødets begjær».

12. a) Hva er «øynenes lyst», og hvordan kan den berøre vår åndelige stilling? b) Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv angående «øynenes lyst»?

¹² «Øynenes lyst» betegner et annet trekk ved dem som er av denne verden. Det virker som om de aldri får mettet sin trang til å samle seg rikdom og eiendeler. Til og med mange av dem som til en viss grad har vist interesse for Bibelens sannheter som blir spredt av Jehovas vitner, har til slutt gitt etter for «øynenes lyst», og derfor gjør de ikke fremskritt åndelig talt. Deres ønske om nye klær, biler, hus, tekniske hjelpemidler og mange andre ting som kan være en øyenslyst, blir så sterkt at «rikdommens bedrag og lysten på alle andre ting kveler ordet, så det ikke bærer frukt», som Jesus sa. (Markus 4: 18, 19) Det er interessant å merke seg at Satan fristet Eva ved å få henne til å begjære noe som var forbudt, og som hun kunne se med sine øyne. Men han anstrengte seg helt forgjeves da han forsøkte å få Jesus til å synde ved å trakte etter noe han kunne se med sine øyne. (1. Mosebok 3: 1—6; Lukas 4: 5—8) Hvordan er det så med deg? Følger du Jesu trygge eksempel? Eller har det å tilfredsstille «øynenes lyst» lagt så sterkt beslag på din tid, oppmerksomhet og energi at Rikets interesser er blitt forsømt? Hvis de åndelige interesser er blitt trengt i bakgrunnen, bør du snarest foreta deg noe for å rette på situasjonen!

13. Hva kan den grådige «øynenes lyst» føre til ifølge Paulus og forskjellige ordspråk?

¹³ Den grådige «øynenes lyst» kan føre til uærlighet, misunnelse, begjær og andre synder, som mishager Gud. Som Paulus sa, er «pengegriske» mennesker blant dem som ikke skal «arve Guds rike». (1. Korinter 6: 9, 10) I følgende visdomsord finner vi også passende advarsler: «En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster etter å bli rik, han blir ikke ustraffet. Den misunnelige haster engstelig etter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.» (Ordspråkene 28: 20, 22, EN) Selv om visse pengegriske og misunnelige mennesker ikke umiddelbart blir rammet av fattigdom, kommer de enten til å dø uten å ha Guds gunst eller til å møte en tragisk ende når den nåværende tingenes ordning går til grunne. — Matteus 24: 3; Lukas 12: 13—21.

14. a) Hvordan kan noen opptre på grunn av den rikdom de har skaffet seg? b) Hva er roten til slikt «hovmodig skryt» og statusjag? c) Hvorfor bør vi motstå fristelsen til å skryte av våre anskaffelser og bedrifter?

¹⁴ «Hovmodig skryt på grunn av rikdom» er også noe Jehovas tjenere må unngå. Hvor fristende det kan være å briske seg med kostbare anskaffelser! Et slikt urett ønske fører ofte til at folk prøver å holde tritt med hverandre, og ikke nok med dette, det fører også til at mange streber etter å overgå andre på det materielle område. Noe som er beslektet med dette, er den tendens enkelte har til å skryte av sine egne bedrifter. De som håper å oppnå en viss stilling eller status, går kanskje til og med inn for å dyrke vennskap med fremtredende personer og støtte dem. Men de som lar seg bruke på denne måten, er uforstandige, og de som har overdrevent store ambisjoner, kan til slutt bli som de «ugudelige mennesker» på Judas’ tid som ’skrøt og brukte store ord og smigret andre når de hadde fordel av det’. (Judas 4, 16) Roten til alt dette statusjag og hovmodige skryt er den form for stolthet som er synd. (Ordspråkene 8: 13; 16: 18; 21: 4) Vi må derfor virkelig motstå fristelsen til å skryte av våre anskaffelser og bedrifter. Følgende ordspråk kan passe her: «Å spise for mye honning, er ikke bra; og at folk søker sin egen ære, er det ære?» (Ordspråkene 25: 27, NW) Og ettersom de fleste mennesker vandrer på den brede vei som fører til tilintetgjørelse, er også følgende ord av Jesus meget betimelige: «Ve dere når alle taler vel om dere.» — Lukas 6: 26.

«Verden forgår»

15. a) Hvilken vesentlig grunn oppgir apostelen Johannes til at vi ikke må være «av verden»? b) Hva bør lojale kristne i første rekke bruke sine krefter til?

¹⁵ Johannes oppgir en vesentlig grunn til at vi ikke må være «av verden», når han tilføyer: «Og verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» (1. Johannes 2: 17) «Verden», det urettferdige menneskelige samfunn, nærmer seg sin ende i den nær forestående ’store trengsel’. (Matteus 24: 21, NW) I løpet av denne tidsperioden skal ethvert spor etter denne verdens politiske, kommersielle og falske religiøse elementer bli tilintetgjort. Hvordan kan da noen som virkelig er Jehovas vitner, bruke all sin tid og alle sine krefter og midler på disse elementer som snart skal forsvinne? Lojale kristne vil heller bruke sine krefter til å fremme Rikets interesser og de varige og evige verdier. Ved en slik lojalitet og tro vil dessuten Jehovas folk ’seire over verden’, over det urettferdige menneskelige samfunn, på samme måte som Jesus Kristus gjorde. (Johannes 16: 33) Ja, de vil også få overleve når denne verden forgår ved at den blir tilintetgjort av Gud, slik som Noah og hans familie fikk overleve vannflommen. — 2. Peter 2: 5.

16. Hvilke spørsmål skal vi behandle siden?

¹⁶ Hvordan bør kristne mennesker se på det å engasjere seg i verdens sosiale tiltak, i betraktning av at denne verden skal forgå? Hvilken holdning bør de ha til utdannelse, forretningsforetagender og fritidssysler? Disse spørsmålene skal vi også ta under omhyggelig overveielse.

Hva mener du?

◻ Hvilken verden er Jesu sanne etterfølgere ingen del av?

◻ På grunn av hvilken oppgave kan Kristi disipler ikke isolere seg?

◻ Nevn noen grunner til at Jehovas vitner ikke er «av verden».

◻ Hvilke tre grunnleggende ting i verden må Jehovas tjenere ikke elske hvis de skal følge veiledningen i 1. Johannes 2: 15—17?

[Bilde på side 22]

Jehovas vitner er «ikke av verden», men de er opptatt med å hjelpe mennesker av alle nasjoner i åndelig henseende

[Bilde på side 24]

Hvis vi «ikke er av verden», vil vi heller ikke gi etter for kjødets begjær eller øynenes lyst eller skryte på grunn av rikdom