Kristen nøytralitet mens Guds krig nærmer seg
Når en profet spår fred og lykke, og det går som han har sagt, da kan en vite at han virkelig er sendt av [Jehova].» — Jer. 28: 9.
1. Hvorfor er ordene i Jeremia 27: 9 om okkultisme høyst aktuelle i vår tid?
«DERE skal ikke høre på profetene hos dere, og heller ikke på spåmennene, drømmerne, tegntyderne og trollmennene deres, som sier: ’Dere kommer ikke til å trelle for kongen i Babylonia.’» Disse ordene, som ble uttalt i det babyloniske verdensrikets tid, er like aktuelle i dag. Hvorfor det? Fordi verden fremdeles er full av drømmere, tegntydere, spåmenn og trollmenn. (Jer. 27: 9) Verdens hovedsteder, for eksempel Washington, D.C., er alminnelig kjent for sine spiritister, og de rådville politikerne rådfører seg gjerne med dem. Fordi slike spåmenn, synske personer, spiritistiske medier og drømmetydere gir råd og veiledning til dem som styrer, kan disse menneskene, som beskjeftiger seg med det okkulte, øve stor innflytelse på verdenspolitikken. Men de blander seg ikke direkte opp i den.
2. Kan det sies at Bibelen blander seg opp i politikk, ettersom den har forutsagt utviklingen i verden? Hvilket svar gir 1. Johannes 2: 15—17?
2 Det finnes en gammel bok som advarer sine lesere mot alle former for okkultisme. Den inneholder imidlertid mange forutsigelser om hvordan forholdene i verden skulle utvikle seg nå i det 20. århundre. Den har mye å si om vår tids politiske anliggender. Men kan vi av den grunn si at denne boken blander seg opp i vår tids politikk? Oppfordrer denne boken sine lesere til å blande seg opp i det de politiske herskere holder på med? Noen politikere prøver å anklage Bibelen for å være en slik bok, men svaret er et ettertrykkelig nei! I en av de siste bøkene i Bibelen skriver den kristne apostelen Johannes:
«Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Faderen i seg. For alt her i verden — sanselig begjær og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom — det er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» — 1. Joh. 2: 15—17.
Bibelens aller siste bok, som også ble skrevet av apostelen Johannes, beskriver hvordan denne verden og dens politikk vil forgå.
3. Hvilken holdning til politikken oppfordrer de religiøse ledere de kristne til å ha, og hvem peker de på som bibelske eksempler til støtte for sitt syn?
3 Religiøse ledere, til og med paver, patriarker og erkebiskoper, har imidlertid argumentert imot kristen nøytralitet og sagt at det er hver enkelt kristens simple plikt å ta aktivt del i verdens politiske anliggender. For å finne bibelsk støtte for sitt syn peker de på de hebraiske profetene i gammel tid, for eksempel Jeremia, presten Hilkias sønn, som levde i det sjuende århundre før vår tidsregning. Ja, de ordene som står i Jeremia 27: 9, og som ble sitert i begynnelsen av denne artikkelen, var en del av det Jehova Gud bad Jeremia om å si til diplomatiske sendemenn fra Edom, Moab, Ammon, Tyrus og Sidon. (Jer. 27: 1—4) La oss derfor, i betraktning av at «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon hurtig nærmer seg, undersøke hvordan Gud brukte Jeremia på den tiden. Viser Jeremias eksempel at sanne kristne i vår tid kan bryte sin kristuslignende nøytralitet og blande seg opp i verdslig politikk av noe slag? La oss se.
4. Hva sa Jehova gjennom Jeremia at han ville gjøre med templet og Jerusalem under visse omstendigheter?
4 Vi går tilbake til år 628 f. Kr., 21 år før babylonierne ødela Jerusalem. Dette var det første året Jojakim, den tredjesiste kongen i Jerusalem, regjerte. I Jojakims fjerde regjeringsår kom Jeremia med sin profeti om kong Nebukadnesar av Babylon og det Jehovas «beger» som skulle serveres for over 20 konger og riker, Edom, Moab, Ammon, Tyrus og Sidon innbefattet. (Jer. 25: 1—3) Profeten tidfester begivenhetene for oss, idet han sier:
«Kort tid etter at Jojakim, sønn av Josjia, var blitt konge i Juda, kom dette ordet fra [Jehova]: Så sier [Jehova]: Still deg i forgården til [Jehovas] hus og tal til folket fra alle byene i Juda, som kommer dit for å tilbe. Si fram alt det jeg byr deg å tale til dem, og hold ikke tilbake et eneste ord! Kanskje vil de da alle høre og vende om fra sin onde ferd. Og så skal jeg endre mitt forsett og spare dem for den ulykken jeg har tenkt å sende over dem fordi de har båret seg så ille at. Du skal si til dem: Så sier [Jehova]: Dersom dere ikke vil adlyde meg og følge den loven jeg har lagt fram for dere, så dere hører på mine tjenere profetene, som jeg sender dere sent og tidlig — enda dere ikke vil høre, da gjør jeg med dette templet som med Sjilo, og denne byen gjør jeg til en forbannelse for alle folkeslag på jorden.» — Jer. 26: 1—6.
5. Hvorfor kan vi ikke si at Jeremia blandet sammen prestetjeneste og politikk da han overleverte dette budskapet?
5 Jeremia var prest, og han gjorde ikke noe forsøk på å blande sammen prestetjeneste og politikk da han adlød denne guddommelige befalingen. Han forkynte bare en advarsel fra Jehova til gagn for folket. Han overlot til de styrende og til folket å gi akt på den guddommelige advarselen. Jehova hadde rett til og plikt til å advare Juda rike, for dets innbyggere hadde inngått en nasjonal pakt med ham som sin Gud. I den lov han gav dem gjennom Moses, advarte han dem om hvordan det ville gå hvis de brøt denne pakten mellom Gud og mennesker. Guds profet Jeremia prøvde derfor ikke å blande sammen prestetjeneste og politikk, men gav bare folket en advarsel fra den Gud som de hadde inngått en pakt med. Hvis de brøt denne pakten ytterligere, ville deres tempel i Jerusalem miste Jehovas paktskiste, akkurat som tabernaklet i Sjilo hadde mistet den.
6. Hvorfor kan Jeremia-klassen ikke delta i kristenhetens politikk, og hvilke ord av Jesus følger den i denne forbindelse?
6 Jeremia viste ikke med dette at kristenhetens presteskap i vår tid skal blande seg opp i nasjonenes politikk. De som tilhører Jeremia-klassen i vår tid, er klar over at de ikke har noen rett til å blande seg opp i noe lands eller noen blokk av nasjoners politikk, ikke engang i kristenheten. De vet at kristenheten til tross for de påstander den kommer med, ikke står i noe paktsforhold til Jehova. Den hevder kanskje at den er tatt med i den nye pakt, som ble inngått med den større Moses, Jesus Kristus, som mellommann, men kjensgjerningene viser at en slik påstand er falsk. De som tilhører Jeremia-klassen, vet utmerket godt at de ikke har fått noe påbud fra Jehova Gud om å dirigere kristenhetens nasjoner eller ta aktivt del i deres politikk. Det at de trofast kunngjør Jehovas advarsel til kristenheten og de ikke-kristne nasjoner, er ikke det samme som å delta i verdslig politikk. De elsker verken ’verden eller det som er i verden’, men lever i samsvar med Jesu ord: «De er ikke av verden.» (Joh. 17: 14, 16; 1. Joh. 2: 15) De har inntatt en strengt nøytral holdning og avholder seg fra alle former for politikk.
DE RELIGIØSES REAKSJON
7. Hva sa Jeremia da han avsluttet sitt forsvar for domstolen i Jerusalem, ifølge Jeremia 26: 12—15?
7 De andre prestene og de såkalte profetene halte Jeremia fram for en domstol av høvdinger og fram for folket ved en av inngangene til templet. De anklaget ham for å føre opprørsk tale. «Denne mannen er skyldig til døden,» sa de, «for han har spådd mot byen vår, som dere selv har hørt.» (Jer. 26: 7—11) I avslutningen av sitt forsvar sa Jeremia til denne domstolen: «Men det skal dere vite at dersom dere dreper meg, blir både dere og byen og innbyggerne der skyldige i en uskyldig manns død. For [Jehova] har sannelig sendt meg til dere for å tale alt dette så dere må høre det.» — Jer. 26: 12—15.
8. Hvordan har kristenhetens presteskap oppført seg på samme måte som Jerusalems «patrioter» overfor Jeremia-klassen?
8 For en nasjonalistisk ånd de som ville ta livet av Jeremia, la for dagen! Den skulle ha gjort domstolen vilt begeistret, slik lignende patriotiske påstander i rettssalene har gjort i nyere tid. De ignorerte Jehovas oppfordring til dem om å forandre seg. De enste ikke den skyld de hadde i hans øyne, og beroliget sin samvittighet. Noe lignende har skjedd i saker som har berørt den salvede Jeremia-klasse i nyere tid. Kristenhetens religiøse ledere har framsatt det samme krav om drastiske tiltak. Det er de religiøse lederne som roper høyest om at Jeremia-klassen må dø, slik at de kan bli kvitt sin egen dårlige samvittighet.
9. Gav dommerne på Jeremias tid etter for religiøst press? Hvordan ønsket de å unngå ulykken?
9 En av de høvdingene som arbeidet for at Jeremia ikke skulle bli drept, var Ahikam, Sjafans sønn. Høvdingene gav ikke etter for presset fra de religiøse. De anerkjente Jeremia som Jehovas talerør. De ville ikke at Jehova skulle kreve dem til regnskap for at hans trofaste tjeners uskyldige blod var blitt utgytt. De avsa en dom i Jeremias favør: ikke skyldig! Hans forsvar fikk dem til å gjenkalle historiske eksempler i erindringen. De hadde for eksempel kommet nesten 100 år nærmere det Mika hadde profetert mot Juda og Jerusalem. Kong Hiskia (Esekias) holdt seg fri for blodskyld ved at han ikke lot Mika bli henrettet fordi han etter sigende hadde ført opprørsk tale som kunne være skadelig for staten. «Skal da vi føre så stor ulykke over oss selv?» sa de eldste da de argumenterte for å fare varsomt med Jeremia. — Jer. 26: 16—19, 24; Mi. 3: 9—12.
10. Hvordan oppførte kong Jojakim seg overfor profeten Uria, som en skarp kontrast til kong Hiskias oppførsel?
10 Jojakim, som nå satt på tronen i Jerusalem i sitt første år, handlet helt annerledes enn sin tippoldefar Hiskia, som la seg Jehovas advarsel gjennom Mika på hjertet. Allerede i sitt første regjeringsår gjorde Jojakim seg skyldig i blodsutgytelser ved å sørge for at Uria, Sjemajas sønn, ble drept. Profeten Uria hadde flyktet til Egypt for å unnslippe kong Jojakims vrede. Men øyensynlig uten noen avtale med Egypt om å få Uria utlevert sendte den hevngjerrige kongen noen menn til Egypt for å finne Uria. De tok ham med makt og førte ham tilbake til Juda land, hvor han led martyrdøden. (Jer. 26: 20—23) Senere det samme året hadde Jeremia således enda en grunn til å profetere det han gjorde, på Jehovas befaling. I denne forbindelse bør vi merke oss at farao Neko hadde gjort Jojakim til konge over Juda. (2. Kong. 23: 34, 35) Det kan derfor være at farao Neko samarbeidet med Jojakim om denne forbrytelsen.
11. Hvilken ulykke brakte Jojakim over seg selv?
11 Jojakim brakte ulykke over seg selv. I hans åttende regjeringsår beleiret kong Nebukadnesar Jerusalem og gjorde Jojakim til vasallkonge under den nye verdensmakten Babylon. Tre år senere led Jojakim tydeligvis en altfor tidlig død. Den døde kroppen hans ble slengt utenfor Jerusalems mur, og han fikk en «gravferd som et esel». Det var nøyaktig det Jeremia hadde profetert. (Jer. 22: 18, 19; 2. Krøn. 36: 5—8; 2. Kong. 24: 1—6) For et forferdelig endelikt!
12. Hvordan er Jeremia-klassen i vår tid blitt utfridd av sine religiøse motstanderes vold, i likhet med Jeremia i gammel tid?
12 I likhet med Jeremia, Hilkias sønn, er Jeremia-klassen i det 20. århundre blitt reddet fra døden. Domstolene har ikke i alle tilfelle og ikke i alle land gitt etter for det ondsinnete ønske som er blitt framsatt av de mektige religiøse elementer innen kristenheten. Det har vært dommere som har anerkjent de religiøse rettigheter og den frihet som tilkommer Jeremia-klassen, som her på jorden representerer Jehova Guds hustru-lignende organisasjon. Det som har skjedd, er mye likt det som ble billedlig fremstilt i Åpenbaringen 12: 15, 16. ’Jordens’ populære, demokratiske elementer kom representantene for Guds ’kvinne’ til hjelp og motvirket de bestrebelser Satan Djevelens religiøse håndlangere gjorde seg for å ødelegge Jeremia-klassen for bestandig.
13. Hva fortsetter Jeremia-klassen å forkynne, uten å inngå kompromiss?
13 De som tilhører Jeremia-klassen, fortsetter å kunngjøre alt det Gud befaler dem å kunngjøre mot vår tids motstykke til Juda og Jerusalem og mot alle andre, politiske deler av denne tingenes ordning. Selv om de i visse områder blir drevet «under jorden», arbeider de ikke for å undergrave de bestående myndigheter og på den måten sørge for at det de sier, går i oppfyllelse. De motstår alt press som har til hensikt å få dem til å inngå kompromiss med noe politisk parti. De vil ikke gi slipp på sin kristne nøytralitet.
14. Hvis krig erkjenner Jeremia-klassen at det er, og hva slags sted vil jorden bli å bo på for dem som får overleve?
14 De er således kompromissløse og holder seg atskilt fra verden. De vet at Jehova Gud, den Allmektige, klarer seg selv. Det er hans krig! Det er ikke deres krig! De holder fast ved sin kristne integritet i visshet om at «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» er nær, ettersom de usynlige demoner med deres okkulte krefter samler jordens herskere til den verdenssituasjon som symbolsk kalles Harmageddon. (Åp. 16: 13—16) Jeremia-klassen gleder seg derfor over at den med sin ubøyelige kristne nøytralitet støtter Jehovas universelle overherredømme. For et storslagent sted jorden vil bli for Jeremia-klassen og dens nøytrale medkristne etter at de har vært vitne til at Jehovas overherredømme har seiret i Harmageddon!
SAMMENSVERGELSE MOT JEHOVAS TJENER OG KONGE
15. Hvorfor er dette en tid da den største internasjonale sammensvergelse i historien har kommet i stand, og hva vil dette ifølge Åpenbaringen 14: 12 bety for gudfryktige kristne?
15 Det er imidlertid nå sanne kristne blir spesielt prøvd hva deres nøytralitet og ulastelighet angår. Det er i vår tid det største internasjonale komplott i historien har kommet i stand, for det er i vår tid De forente nasjoner, som nå har 152 medlemmer, er blitt dannet. Men hvorfor kaller vi FN et internasjonalt komplott eller en sammensvergelse? Fordi FN er en menneskelaget organisasjon som er opprettet i den hensikt å motarbeide Jehovas rikes rettmessige herredømme ved Kristus og holde det på avstand så lenge som mulig. Hvem kommer til å seire — Jehovas messianske rike eller De forente nasjoner? Alle menneskers fred og sikkerhet er berørt. Åpenbaringen 14: 12 forutsier at den tiden da De forente nasjoner skulle opptre som verdensbeskytter, ville bli en vanskelig tid: «Her gjelder det at de hellige står fast, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.» — Jevnfør Jesaja 8: 12, 13.
16. Hvilken internasjonal sammensvergelse fant sted for 1900 år siden, og hva pekte den delvise oppfyllelsen av Salme 2: 1—4 fram til?
16 For 1900 år siden kom det i stand en internasjonal sammensvergelse mot Kristus, og Gud tillot at den førte til at Jesus led martyrdøden. (Apg. 3: 13; 4: 27; 13: 28, 29; 1. Tim. 6: 13) Dette var forutsagt i Salme 2: 1—4. Både denne salmen og den delvise oppfyllelse den fikk for 1900 år siden, pekte fram til den internasjonale sammensvergelse mot Jehova og hans Kristus nå i denne tiden, da den fulle rett til «herredømmet over verden» tilhører disse to. — Åp. 11: 15—18.
17. Hvem forstår Jehovas vitner at den nåværende verdensorganisasjonen er i opposisjon til, og hvilket standpunkt holder de fortsatt fast ved?
17 De sanne kristne forstår at det nå har kommet i stand en internasjonal sammensvergelse mot Jehova og hans Kristus. De vil derfor fortsette å holde ut og være nøytrale, lik Kristus. De vil stå fast ved det standpunkt de inntok i 1919 på de internasjonale bibelstudenters stevne i Cedar Point i Ohio, da de forkynte at Jehovas rike ved Kristus var imot det foreslåtte Folkeforbundet, som skulle trygge verdens fred og sikkerhet, og som senere er blitt etterfulgt av De forente nasjoner. De har inntatt det samme standpunkt som det profeten Jeremia ville ha inntatt i dag. Han kom med en inspirert advarsel om en lignende sammensvergelse mot Jehovas kongelige «tjener».
18. Hva fikk Jeremia befaling om å lage i Jojakims første regjeringsår, og hvem skulle han sende dette til sammen med et budskap?
18 Profetien i Jeremia, kapittel 27, er følgelig svært aktuell for oss. Den profetiske beretning lyder:
«Kort tid etter at Sidkia, sønn av Josjia, var blitt konge i Juda, kom dette ordet til Jeremia fra [Jehova]: Så sa [Jehova] til meg: Lag deg reip og åkstenger og legg dem over nakken din. Send dem til kongene i Edom, Moab, Ammon, Tyrus og Sidon, med de sendemennene som er kommet til Juda-kongen Sidkia i Jerusalem. By dem å si til sine herrer: Så sier [Jehova], Allhærs Gud, Israels Gud: Tal således til deres herrer.» — Jer. 27: 1—4.
19. Når kan Jeremia ha fått Jehovas budskap, og når fulgte han befalingen?
19 I vers 1 har New World Translation navnet «Jojakim» som navnet på kongen i Juda og Jerusalem i stedet for Sidkia, som regjerte etter Jojakim og hans sønn Jojakin. Hvis navnet Jojakim er korrekt i Jeremia 27: 1, må Jeremia ha fått denne profetien i 628 f. Kr. (da Jojakim ble konge) og holdt den for seg selv i 11 år før han handlet i samsvar med den. Men tre hebraiske håndskrifter og den syriske og den arabiske versjon av Jeremia 27: 1 sier «Sidkia» i stedet for «Jojakim», og mange moderne bibeloversettelser gjengir det slik. Det at Jeremia gikk til handling i lydighet mot Jehovas befaling, er i hvert fall henlagt til kong Sidkias regjeringstid, nærmere bestemt den gang da sendemenn fra fem naboland, Edom, Moab, Ammon, Tyrus og Sidon, kom til Jerusalem for å forhandle med kong Sidkia. På dette tidspunkt hadde Nebukadnesar regjert i verdensriket Babylon i minst åtte år. Han hadde ført kong Jojakin til Babylon og innsatt hans onkel Sidkia på tronen i Jerusalem. I egenskap av vasallkonge måtte Sidkia vise Babylon troskap.
20. Hvem stod bak de fem sendemennene og hvorfor ble det sagt til dem at de ikke måtte høre på dem som praktiserte okkulte kunster?
20 De fem nabolandene hadde i fellesskap planlagt å sende sine sendemenn. Det var en samlet aksjon som stod bak. Det Jeremia fikk befaling om å si til disse sendemennene, viser at det var i gang en sammensvergelse som tok sikte på et samlet opprør mot verdensherskeren Nebukadnesar. Spåmennene og de som praktiserte okkulte kunster, var stemt for et opprør. Det er derfor Jeremia fikk befaling om å si til sendemennene: «Dere skal ikke høre på profetene hos dere, og heller ikke på spåmennene, drømmerne, tegntyderne og trollmennene deres, som sier: ’Dere kommer ikke til å trelle for kongen i Babylonia.’ Det er løgn det de spår for å få dere vekk fra deres eget land; og jeg driver dere bort og lar dere gå til grunne.» — Jer. 27: 9, 10.
21. Hva oppfordret demonene nasjonene til å gjøre på den tiden?
21 Akkurat som demonene i vår tid leder de politiske herskere til Harmageddon, til «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag», oppfordret demonene på den tiden de politiske herskere i de landene som sendemennene kom fra, til å sette i gang et forent opprør mot Jehovas «tjener», Nebukadnesar. (Åp. 16: 13—16) Disse nasjonene kom naturligvis ikke med innvendinger da kong Sidkia av Juda gjorde opprør i sitt niende regjeringsår.
22. Hvorfor var det ikke å blande seg opp i politikk at Jeremia overbrakte Jehovas budskap til disse sendemennene, og hvordan understreket Jehova at han er den Høyeste?
22 Da Jeremia overbrakte budskaper fra Jehova til sendemennene fra femmaktsforbundet, var ikke det å blande seg opp i politikk, for hans Gud, Jehova, var «folkenes konge», og det var en gunstbevisning fra hans side å gi de fem landene en advarsel av nasjonal betydning. Jehova understreket sitt eget universelle overherredømme og sa at Jeremia skulle si til dem:
«Det er jeg som har skapt jorden og menneskene og dyrene som lever der, med min store kraft og min utstrakte arm. Jeg kan gi det til den jeg holder for skikket. Og nå overgir jeg alle disse land til babylonerkongen Nebukadnesar, min tjener. Selv de ville dyr i marken gir jeg ham for at de skal tjene ham. Alle folkeslag skal trelle for ham, for hans sønn [Evilmerodak] og sønnesønn [Belsasar], helt til tiden kommer også for hans eget land, da mange folkeslag og store konger skal gjøre ham til trell.» — Jer. 27: 5—7; 2. Kong. 25: 27; Dan. 5: 1, 11, 18, 22.
23. Hvor lenge skulle folket være slaver under Babylon og hvordan ville det gå med dem som motsatte seg Jehovas dekret?
23 Ifølge Jehovas dekret skulle de nasjonene som ble oppslukt av det babyloniske verdensrike, bære slaveriets åk i lang tid — ja, i 70 år. Dette slaveriet ble illustrert ved de reipene og åkstengene som Jehova sa at Jeremia skulle lage og gi til de utenlandske sendemennene som besøkte kong Sidkia. Guds dekret kunne ikke oppheves ved at disse nasjonene gjorde opprør.
«Dersom et folk eller rike ikke vil tjene babylonerkongen Nebukadnesar . . . straffer jeg det folket med sverd, hunger og pest, til jeg får gjort ende på dem ved hans hånd, lyder ordet fra [Jehova].» — Jer. 27: 8.
24. Hvorfor må Jehovas Tjener og Konge, Jesus Kristus, nå herske blant sine fiender?
24 Det ville ha vært bedre den gang på kong Sidkias tid å følge universets suverene Herres råd enn å følge demonenes råd, og det vil også være bedre i dag, på Jeremia-klassens tid. (Jer. 27: 9—11) Vi ønsker absolutt ikke å bli innblandet i en internasjonal sammensvergelse mot Jehovas Tjener og Konge, Jesus Kristus. De politiske herskere, særlig de i kristenheten, er blitt underrettet ved utallige proklamasjoner som den salvede Jeremia-klasse har kommet med, men herskerne foretrekker å bli i De forente nasjoner. (Jer. 27: 12—15; Åp. 17: 12, 13) De holder fast ved sin nasjonale suverenitet og nekter blankt å bøye nakken under Jehovas Tjeners og Konges kongelige åk. De politiske herskere tar ikke det at hedningenes tid endte i 1914, alvorlig og erkjenner ikke at de har del i en verdensomfattende sammensvergelse mot Jehovas Tjeners og Konges verdensomfattende herredømme. De politiske herskere, innbefattet herskerne i kristenheten, befinner seg i samme stilling som Sidkia, som Jehovas «tjener», Nebukadnesar, tillot å være konge i Juda. De har fått lov til å drive sin politikk siden 1914. Jehovas Tjener og Konge må nå følgelig herske blant sine fiender, som sammensverger seg mot ham.
25. a) Hvem må Jeremia-klassen vende seg til med budskapet ettersom herskerne ikke vil gi akt på det? b) Hva skulle de profetene som forkynte en snarlig utfrielse, be om angående de karene som var igjen, hvis de var virkelige profeter?
25 Hva må så Jeremia-klassen gjøre, i betraktning av at de politiske herskere viser at de ikke vil bøye nakken under ’åket’ til Jehovas Tjener, hans Sønn, som hersker i himmelen? Den må vende seg til folket, til enkeltpersoner. Jeremia-klassen må avsløre dem som får i stand sammensvergelsen, for folket.
«Så sier [Jehova]: Hør ikke på profetene når de spår for dere og sier: ’De hellige kar fra [Jehovas] hus skal nå snart føres tilbake fra Babylon.’ For det er løgn det de spår. Hør ikke på dem, men tjen babylonerkongen, så skal dere få leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin? Men er de virkelig profeter, er [Jehovas] ord med dem, så la dem be inderlig til [Jehova], Allhærs Gud, at de kar som ennå er igjen i [Jehovas] hus, i Juda-kongens slott og ellers i Jerusalem, ikke må komme til Babylon.» — Jer. 27: 16—18.
26. Hvordan gikk det med det tempelutstyret som var igjen, ifølge Jehovas ord?
26 Templet i Jerusalem med dets søyler stod fremdeles. I templets forgård stod det fortsatt et stort vaskekar som ble kalt «bronsehavet», og understellene til mindre, flyttbare vaskekar og mange andre ting som prestene og levittene brukte. Hva skulle skje med alt dette tempelutstyret?
«Så sier [Jehova], Allhærs Gud, Israels Gud, om de kar som er igjen i [Jehovas] hus, i Juda-kongens slott og ellers i Jerusalem: Til Babylon skal de føres, og der skal de være helt til den dagen jeg tar meg av dem, lyder ordet fra [Jehova]. Da henter jeg dem og fører dem tilbake til dette sted.» — Jer. 27: 19—22.
27. a) Hva betydde Jehovas ord med hensyn til den internasjonale sammensvergelsen? b) Hvilken handlemåte vil derfor føre til at vi får nyte fruktene av Jehovas feltmarskalks seier?
27 Hva betydde Jehovas ord? Jo, at den internasjonale sammensvergelse mot hans ’tjeners’ styre ville mislykkes. De religiøse profeter og utøvere av okkultisme som forutsa begivenhetene, ville vise seg å være løgnere som førte det godtroende folket i ødeleggelsen. Det vil være til vårt eget beste at vi ikke hører på slike mennesker. Vi må ikke sette vår lit til De forente nasjoner eller noen annen internasjonal organisasjon, men til Jehovas rike ved hans Tjener og Konge, Jesus Kristus. Vi vil bevare vår kristne nøytralitet i verdens politiske anliggender og konflikter, og vi vil bøye vår nakke under åket til ham som Jehova har utvalgt, og som han støtter som sin feltmarskalk i den kommende «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon. Det vil føre til at vi får del i fruktene av hans herlige seier i Jehovas rettferdige, nye ordning.