Vis likevekt og oppnå glede i brylluper

1, 2. a) Hvorfor bør vi drøfte brylluper i vår tid? b) Er det nødvendig å arrangere bryllupsfester?

DU HAR sannsynligvis sett nok av eksempler på at folk nå i de «siste dager» er «mer glad i nytelser enn i Gud». (2. Timoteus 3: 1—4, NW) Dette fremgår tydelig av den måten mange betrakter brylluper på, og av deres oppførsel i brylluper.a Hvilket syn bør vi ha? Bør de kristne la være å arrangere eller å overvære brylluper? Eller er poenget det at vi som ’elsker Gud’, må unngå visse fallgruver?

² Uansett hvor vanlig det er på ens hjemsted å arrangere et selskap rett etter vielsen, er de kristne på ingen måte bibelsk forpliktet til å gjøre det. Noen brudepar foretrekker i stedet bare å komme sammen med sin nærmeste familie eller noen få nære venner og nyte et måltid sammen med dem. Det er ikke dermed sagt at de som er til stede i et bryllup, nødvendigvis er slike som er «glad i nytelser», for Jesus og disiplene hans var til stede i et bryllup i Kana.

3. Hvor alminnelig var det med brylluper i bibelsk tid?

³ Et bryllup er en gledesstund for de nygifte og for deres slektninger og venner. Glederike brylluper har vært vanlige i lange tider. (1. Mosebok 29: 21, 22; Dommerne 14: 3, 10, 17) Fordi jødene var kjent med brylluper, kunne Jesus bruke dem som illustrasjoner i tre av sine lignelser. (Matteus 22: 2—14; 25: 1—13; Lukas 14: 7—11, vers 8 fra EN) Og den siste boken i Bibelen sier: «Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» — Åpenbaringen 19: 9.

4. Hvordan har mange brylluper vært?

⁴ Guds tjenere i fortiden — blant annet Jesus og disiplene — gledet seg over å være til stede i brylluper. Tusener av kristne i vår tid har også gjort det. En ikke-troende slektning som var til stede ved et bryllup i Sør-Afrika, sa: «Jeg visste ikke at Jehovas vitner har så fine brylluper. Vi er lei av all drikkingen og den støyende musikken som preger brylluper i våre dager.» Mange, mange kristne brylluper fortjener en lignende rosende omtale.

5. Hva slags problemer har oppstått?

⁵ Men det press verden øver for å få folk til å bli «glad i nytelser», er sterkt. Det er bakgrunnen for at noen kristne eldste har dette å fortelle:

«En hel del benytter anledningen til å koble av [i brylluper]. De resonnerer som så at det ikke er mange slike anledninger, så de ønsker å få mest mulig ut av dem ved å slå seg løs og gi slike følelser som de holder i sjakk resten av tiden, fritt løp. Det er ikke overraskende at atmosfæren er urolig.» — Europa.

«Det ser ut til at et bryllup består av en tale, litt mat og så dansing til langt ut i de små timer. Enkelte har den oppfatning at i brylluper kan de drikke mer enn vanlig, og ofte drikker de altfor mye.» — Latin-Amerika.

«En bryllupsfest kan innbefatte ’dansing til den lyse morgen’. Enkelte av disse festene er i høy grad verdslige — de er støyende, og det foregår mye drikking og verdslig dansing. Mange forsøker å vise seg fram på en iøynefallende måte med kostbare klær og med en hel del kartonger med øl.» — Afrika.

Nødvendig å vise måtehold

6. Hva kan vi lære om jødiske brylluper på grunnlag av noe som ble sagt i Kana?

⁶ De fleste vet at Jesus gjorde vann om til vin i bryllupet i Kana. Men merk deg dette: «Han [kjøkemesteren] smakte på vannet som var blitt til vin. . . . Da bad han brudgommen komme og sa: ’Andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene er drukne, kommer de med den dårlige.’» (Johannes 2: 9, 10) Han sa ikke at gjestene i dette bryllupet ble «drukne».b Det er utenkelig at Jesus ville tolerere drukkenskap og øke den ved å lage mer vin. Men denne mannen var klar over at det var vanlig å drikke for mye i jødiske brylluper.

7. Hva bør en kristen ta i betraktning når det gjelder servering av alkohol?

⁷ I noen brylluper eller mottagelser har vertskapet ikke servert alkohol i det hele tatt fordi en overdreven nytelse av alkohol har vært så vanlig der på stedet, og derfor har de villet unngå å friste eventuelle gjester som måtte ha problemer med alkohol. Visse afrikanske brødre sa til og med at ved å unngå å servere alkohol gjorde de bryllupet til et «rent, kristent bryllup». Og det er sant at det kan være tilrådelig ikke å servere alkoholholdige drikkevarer på steder hvor lokalbefolkningen er sterkt imot at kristne drikker alkohol. (Romerne 14: 20, 21) Likevel er det nødvendig å vurdere situasjonen på en likevektig måte. Spør deg selv: Var det bryllupet som Jesus var til stede i, ’urent’ fordi det ble servert vin? Det Bibelen fordømmer, er drukkenskap, ikke et moderat forbruk av alkoholholdige drikker. — Ordspråkene 23: 20, 21; 1. Peter 4: 3.

8, 9. a) Hvordan kan det bli vist måtehold hvis det blir servert alkohol? b) Hva sa en eldste om dette problemet?

⁸ Hvis et brudepar ønsker å ha alkoholholdige drikker i sitt bryllup, er det forstandig og hensynsfullt av dem å sørge for at det blir vist måtehold. (1. Timoteus 3: 2; Matteus 23: 25) Hvordan ble for eksempel gjestene i bryllupet i Kana servert? Tydeligvis av «tjenerne». (Johannes 2: 5, 9) Derfor vil kanskje et brudepar gi noen i oppdrag å servere (og kanskje begrense mengden av) drikkevarer. Og selvfølgelig bør det i ethvert kristent bryllup være alkoholfrie drikkevarer til dem som bør ha det, eller til dem som foretrekker det.

⁹ En eldste i Mellom-Amerika sa: «Et problem er at bryllupene er for store, slik at det ikke er mulig å holde styr på alle dem som er til stede. Enkelte ganger har verdslige mennesker kommet uten at de har vært invitert. De har hatt med seg flasker med brennevin og gjort skandale.» Vi kan derfor spørre: Hvem skal føre tilsyn eller ta ledelsen? Hvor mange skal være til stede? Hva skal foregå på slike fester?

Hvem skal ta ledelsen?

10. Hvilket eksempel fra Bibelen viser hvordan en lettere kan føre tilsyn i brylluper?

¹⁰ I bryllupet i Kana var det en ’kjøkemester’ som førte tilsyn med forskjellige ting. (Johannes 2: 8) En kan ha en lignende ordning i dag. En dyktig, ansvarsfull bror kan få i oppdrag å føre tilsyn med detaljene. Fordi han er kjent med de nygiftes ønsker, kan han gi instrukser til musikerne, dem som serverer, og andre, eller han kan rådføre seg med brudeparet og så gi sine instrukser. Han kan for eksempel føre tilsyn med ordensvaktene. Sammen kan de hjelpe gjestene og ta seg av eventuelle fremmede som ikke er invitert. Angående det å føre tilsyn med gjestene er det interessant å merke seg hva Jesus sa i en av sine lignelser om en gjest som viste åpenbar mangel på respekt i et bryllup. — Matteus 22: 11—13.

11. Hva bør tas i betraktning når en skal velge ut en som kan hjelpe brudeparet med å føre tilsyn?

¹¹ I mange verdslige brylluper er det den som leier ut lokalet, eller orkesterlederen som fungerer som seremonimester. Han kjenner kanskje den vanlige rutinen, og sannsynligvis har han innøvd en eller annen tale eller noen uanstendige vitser. Men hvis du ønsker å ha et bryllup som er i harmoni med kristne prinsipper, vil du da ha en verdslig — en som verken er din åndelige bror eller et medlem av din familie — til å tale til gjestene eller bli gjenstand for oppmerksomhet? Ville det være i harmoni med det rådet som går ut på at vi skal «gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen»? — Galaterne 6: 10.

12. Hva viser Bibelen om hvem som er hovedansvarlig for det som foregår i et bryllup?

¹² Noen ganger hjelper brudens eller brudgommens foreldre paret ved å betale bryllupet. I slike tilfelle mener kanskje foreldrene at de i vesentlig grad bør kunne bestemme hvem som skal inviteres, hva slags mat og drikke som skal serveres, eller hvordan programmet skal være. Bibelen sier ingenting om hvem som betalte bryllupet i Kana, men den sier at da det oppstod et viktig spørsmål, «bad [kjøkemesteren] brudgommen komme». (Johannes 2: 9) Bibelsk sett er brudgommen overhode i den nydannede familien i et bryllup. (Efeserne 5: 22, 23) Så selv om han bør ta kjærlig hensyn til brudens og familienes ønsker på denne spesielle dagen, er det først og fremst han som har ansvaret for det som foregår, og for det som ikke bør foregå.

Hvem skal være til stede?

13. Hvor store var brylluper i bibelsk tid?

¹³ Vi vet ikke hvor store brylluper det var i bibelsk tid. I Samsons bryllup var foreldrene hans til stede, foruten 30 av brudens bekjente og sannsynligvis andre venner og slektninger. (Dommerne 14: 5, 10, 11, 18) Gjestene i jødiske brylluper var medtilbedere fra byen og besøkende. Jesus og disiplene drog til bryllupet i Kana fra et annet sted i Galilea. Den mengde vin som ble laget, antyder at det var nokså mange til stede. — Johannes 2: 1, 2, 6.

14, 15. Hva slags brylluper har enkelte arrangert, men hvilke problemer kan oppstå?

¹⁴ I dag varierer bryllupene både hva form og størrelse angår, alt etter skikk og bruk og personlige ønsker. Noen steder er det vanlig å ha åpent hus; alle medkristne som er venner av de nygifte, er velkomne. Det serveres kanskje lette forfriskninger. Hensikten er ikke å tilfredsstille alles appetitt, men å la dem overbringe gode ønsker og få del i et oppbyggende samvær. Andre steder der selskapet er åpent for alle venner, er det mange som tar med seg litt mat — en ferdiglaget rett, litt drikkevarer eller en dessert. Alle som bidrar frivillig på denne måten, har gleden av å være med, og alle kan nyte et variert måltid uten at ekteparet eller andre må bære hele byrden. — Apostlenes gjerninger 20: 35.

¹⁵ Av det vi leser i Jesu lignelser, ser det ut til at det ofte ble servert et stort måltid i jødiske brylluper. (Matteus 22: 2; Lukas 14: 8, EN) Å servere et fullstendig måltid til alle gjestene i et bryllup i dag krever selvsagt mye planlegging. En mor i Nord-Amerika fortalte denne sørgelige opplevelsen:

’Da det ble kjent at det skulle holdes et bryllup, kom det ungdommer fra fjern og nær for å få gratis mat og en anledning til å danse. Mens de som var invitert, var i Rikets sal, drog andre til bryllupslokalet og satte seg ved alle de ledige bordene. Da jeg kom, kunne jeg ha satt meg rett ned og grått, for det var ikke mer plass. Jeg ble fryktelig såret over den mangel på kjærlighet som ble vist av dem som kom uten å være invitert, og som spiste opp den maten som vertskapet hadde satt fram for nære venner og slektninger.’

16. Hva kan vi lære av det Bibelen sier om bryllupsgjester?

¹⁶ Maria, Jesus og disiplene kom ikke uinnbudt til bryllupet i Kana. De ’var innbudt’. (Johannes 2: 1, 2) Jesus sa: «Når du blir buden av noen til bryllups . . .» (Lukas 14: 8, 9, 16, 17, EN) Og i lignelsen om kongesønnens bryllup, snakket Jesus også om «de innbudte». (Matteus 22: 3, 9, 10) Dessuten ble tjenerne bedt om å kaste ut en mann som viste mangel på respekt. I en annen lignelse var det fem jomfruer som ønsket å være med i et bryllup, men som ble hindret i å komme inn. (Matteus 22: 11—13; 25: 10—12) Det bør derfor ikke virke underlig hvis et bryllup er begrenset til inviterte gjester og det kreves at disse skal være pent kledd. Og det er forståelig at en verts gavmildhet ikke behøver å omfatte dem som først og fremst er opptatt av mat og nytelser. — Filipperne 3: 18, 19; Forkynneren 5: 11.

17. Hvilket problem har oppstått i forbindelse med størrelsen på brylluper?

¹⁷ Hvis et brudepar eller deres slektninger ønsker å servere et fullstendig måltid for mange gjester, kan det bli svært kostbart. (Jevnfør Markus 6: 35—37.) Fra stillehavsøyene kommer denne rapporten:

«Det er en tendens til å arrangere overdådige brylluper. Noen setter seg i gjeld for å kunne ha en stor fest og innleder derved sitt ekteskap med gjeld. Det ser ut til at mange har et ønske om å unngå å tape ansikt, og derfor arrangerer de et bryllup som koster mer enn de har råd til.»

Så trist det er når et ungt par begynner sitt ekteskap nedtynget av gjeld. Dette kan utgjøre en belastning for deres forhold. Eller hvordan ville de føle det hvis de visste at foreldrene deres hadde problemer med å betale utgiftene til et stort bryllup? Verdslige mennesker kan naturligvis ta på seg en kjempestor gjeld på grunn av stolthet og et ønske om å imponere andre eller å unngå å tape ansikt. (Ordspråkene 15: 25; Galaterne 6: 3) Men bør de kristne gjøre det samme, i betraktning av det vi leser i Lukas 12: 29—31?

18, 19. a) Hva kan være grunnen til at noen har bestemt seg for å ha store brylluper? b) Hvordan bør vi reagere hvis vi ikke blir invitert i en venns bryllup? (Lukas 14: 12)

¹⁸ Det som har fått enkelte til å arrangere svært store fester, har vært et ønske om å nå opp til eller overgå andre. Noen eldste i Vest-Afrika sa:

«Enkelte påfører seg selv store utgifter til mat og drikke. Den som arrangerer det mest kostbare bryllupet, er den som fastsetter normen. Dette har skapt problemer for dem som ikke har mot nok til å være annerledes. Den iøynefallende fremvisningen av ens midler kan få andre til å ta anstøt, og det er ikke nødvendig å forsøke å holde seg på høyden med alle andre.» — Se 1. Johannes 2: 15—17, NW.

¹⁹ Andre har følt seg presset til å arrangere et kjempebryllup av frykt for å vekke anstøt. De tenker som så at hvis noen av deres venner og bekjente ikke blir invitert, kommer de til å bli fornærmet. Følgelig blir det invitert flere enn det er forstandig å invitere. Men hvem av oss ønsker egentlig at våre venner skal være så redde for å forbigå oss at de kommer til å bli nedsyltet i gjeld og kanskje ikke får anledning til å ta del i heltidstjenesten? Hvis vi ikke blir invitert, er det mye bedre å stole på at brudeparet har overveid alle faktorer, også de økonomiske. Når de ikke inviterer oss, kan de til og med vise at de har tillit til at vi er modne og ikke vil være snare til å ta anstøt. (Forkynneren 7: 9, NW; 1. Korinter 13: 4—7) Vi kan likevel dele deres lykke ved å være til stede under den bibelske bryllupstalen, som er den viktigste delen. Hvis vi betraktet den som noe av mindre betydning enn bryllupsfesten, kan det da være at vi er i ferd med å bli «mer glad i nytelser enn i Gud»? — 2. Timoteus 3: 4, NW.

20. Hva kan vi unngå hvis vi ikke arrangerer så store brylluper?

²⁰ Når bryllupenes størrelse og kostnader blir holdt på et rimelig nivå, er det også noe som hjelper oss til å unngå uønskede fremgangsmåter. Begjær etter penger har for eksempel fått enkelte til å kjøpe spesielt flotte bryllupsklær og så tilby dem til vennene sine til en høyere pris. I noen brylluper har gjestene måttet «kjøpe» stykker av bryllupskaken eller «kjøpe» en dans med bruden ved å feste penger til kjolen hennes. Det at det blir lagt så stor vekt på penger, kan også være årsaken til at enkelte gjester strør om seg med penger ved å kaste penger til musikerne eller gir kostbare gaver for å få spesielle plasser i nærheten av brudeparet. — Lukas 14: 8—11.

Hjelp alle til å glede seg

21. Hvilken rolle spiller musikken i brylluper?

²¹ Under makkabeerkrigene ble et jødisk brudefølge møtt av en gruppe med «pauker og spill». (1. Makkabeerbok 9: 39; jevnfør Salme 45: 9.) I dag er det også ofte musikk i brylluper. Den kan øke den kristne glede ved denne anledningen — eller den kan ta bort gleden. Hvorfor kan musikken ødelegge gleden? I en rekke brylluper har musikken vært nokså vill, og den er blitt spilt svært høyt. Noen musikere liker diskomusikk, eller de slår seg kanskje fullstendig løs og spiller helt vilt for å vise hvor flinke de er. Men ikke noe av dette hører hjemme i et kristent bryllup. Kan gjestene, enten de er unge eller gamle, glede seg over det kristne samvær hvis musikken er så høy at det er umulig å snakke med dem som sitter på den andre siden av bordet?

22. Hvordan kan problemer i forbindelse med musikken reduseres?

²² Det er tydelig at det er nødvendig å planlegge og føre tilsyn med musikken i brylluper. Dette gjelder særlig levende musikk. En bør helst ikke engasjere verdslige musikere. Hvis musikerne er leid, bør brudgommen eller den broren som er utvalgt til det, forklare musikerne på en bestemt måte hva slags musikk de kan spille, og hva slags musikk de ikke kan spille. (2. Mosebok 32: 6, 17, 18) Det bør avtales at de ikke kan spille melodier på oppfordring fra gjestene uten at det er godkjent av brudgommen eller av viseverten. Fordi det ofte oppstår problemer i forbindelse med levende musikk med hensyn til hva slags musikk en skal spille, og hvor høyt en skal spille, har mange par valgt å bruke plater eller lydbånd med nøyaktig det utvalg av melodier de ønsker skal spilles. Disse er så blitt spilt av en voksen som ikke så lett lar seg påvirke av det som er populært blant umodne ungdommer. — 1. Korinter 13: 11; Hebreerne 5: 14.

23—25. Hvilke andre praktiske skritt kan de nygifte ta for å sørge for at bryllupet blir et hyggelig kristent samvær?

²³ Kristne nygifte ønsker at deres gjester skal kunne se tilbake på bryllupet med glede. Derfor bør eventuell musikk og/eller dans være i harmoni med kristne prinsipper. Hvis noen blir bedt om å si noen ord, bør både de som blir valgt ut, og det de sier, passe til et kristent samvær.

²⁴ I lignelsen om de ti brudepiker begynte festen «ved midnatt» fordi bryllupet var blitt forsinket. (Matteus 25: 5, 6) En annen gang snakket Jesus om en konge som hadde bryllupsfesten klar. Det han sier om at tjenerne gikk ut på veiene og innbød til bryllupet, viser at festen ble holdt om dagen. (Matteus 22: 4, 9) I vår tid har enkelte bryllupsfester fortsatt til langt på natt, og kontrollen er blitt slappere etter hvert som modne kristne har dratt for å få en god natts søvn. For å forhindre dette har mange likevektige par bestemt et tidspunkt for når bryllupet skal begynne, og et tidspunkt for når det skal slutte. Derved kan alle legge sine planer, blant annet med tanke på den kristne virksomhet dagen etter et hyggelig bryllup.

²⁵ Et bryllup kan være en utmerket anledning for kristne å glede seg over samvær med hverandre på en sømmelig og likevektig måte. Men hvilken forbindelse bør bryllupet ha med det som kommer etterpå — et kristent ekteskap?

[Fotnoter]

Husker du dette?

□ Hvorfor bør de kristne være interessert i brylluper?

□ Hva er tilrådelig å gjøre hvis det serveres alkohol i brylluper?

□ Hvem er ansvarlig for det som foregår i brylluper?

[Bilde på side 19]

Kjøkemesteren snakket med brudgommen om vinen