De gleder det bringer å bevare ulasteligheten
1. Hvilken bibelsk støtte har vi for å tro at David var en ulastelig mann?
SÅLEDES vant David over filisteren «med slyngen og steinen, og han slo filisteren og drepte ham, enda David ikke hadde noe sverd i sin hånd.» (1 Sam. 17: 50) Hvilken stor glede må det ikke ha brakt David å vite at han vant over filisterkjempen Goliat takket være sin ulastelighet, sin helhjertete hengivenhet for Jehova! En tid etter sitt møte med Goliat ba David til Jehova og sa: «La ulastelighet og rettskaffenhet vokte meg.» (Sl. 25: 21, NW) Skribenten Asaf omtaler under inspirasjon David og hans «hjertes ulastelighet». (Sl. 78: 72, NW) I 1 Kongebok 9: 4 (NW) oppfordret Jehova Salomo til å følge den samme handlemåte som hans far hadde fulgt, ved å si: «Vandre for meg, akkurat som din far David gjorde, med hjertets ulastelighet og med rettskaffenhet ved å gjøre etter alt det jeg har befalt deg.» Selv om David var ufullkommen og gjorde feil, viste han således ved mange anledninger at han bevarte sin ulastelighet.
2. a) Hvorfor var Jesus villig til å dø på den måten han gjorde? b) Hvordan ble Jesus ifølge Filippenserne 2: 5—11 belønnet for sin ulastelighet?
2 Til fastsatt tid framsto en som var større enn David, på jorden, nemlig mennesket Jesus. Jesus var fullkommen og bevarte trofast sin ulastelighet overfor Jehova i hele sitt liv som menneske og satte derved et godt eksempel for oss. (1 Pet. 2: 21—23) Kan vi si at hans lojalitet overfor Jehova brakte ham lykke? Vi lar Guds Ord besvare dette spørsmålet: «På grunn av den glede som ble satt foran ham [Jesus], utholdt han en torturpel med forakt for skammen og har satt seg ned ved høyre side av Guds trone.» (Heb. 12: 2, NW) Ja, Jesus var villig til å lide en vanærende død fordi han ønsket å bevare sin ulastelighet, og fordi han så fram til den belønning som ventet ham. I Filippenserne 2: 5—11 (NW) sies det dessuten: «Bevar denne sinnsinnstilling i dere, som også var i Kristus Jesus, som, skjønt han var til i Guds skikkelse, ikke tenkte på å foreta et maktran, nemlig for at han skulle være Guds like. Nei, han uttømte seg og tok en slaves skikkelse og ble lik mennesker. Ja, mer enn det, da han befant seg i menneskeskikkelse, ydmyket han seg og ble lydig helt inntil døden, ja, til døden på en torturpel. Nettopp av denne grunn var det også at Gud opphøyde ham til en høyere stilling og i sin godhet ga ham det navn som er over ethvert annet navn, så at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen, og deres som er på jorden, og deres som er under jorden, og hver tunge skal åpent erkjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.»
3. Hva har også mange i vår tid gjort?
3 Nå i det 20. århundre er det verden over mange som bevarer sin ulastelighet, personer som ved den handlemåte de følger i små ting, viser at de er ærlige og ønsker å være rettskafne i Jehovas øyne. Og det er naturligvis også mange som er blitt stilt på store prøver, og som har bevart sin ulastelighet.
Eksempler fra vår tid
4. a) Hvilken handlemåte fulgte en 16 år gammel gutt i sine bestrebelser for å bevare ulasteligheten? b) Hva gjorde hans lærer til slutt?
4 I et land hvor det er et nært samarbeid mellom kirke og stat, fikk en kristen gutt på omkring 16 år vite at han ville bli utvist fra skolen hvis han ikke gjorde korsets tegn og var til stede i kirken under messen. Han skulle om kort tid opp til avsluttende eksamen, men han ville ikke få ta eksamen hvis han ikke gjorde dette. Læreren sa til ham at han kunne ta del i disse handlingene uten å tro på noe av det han gjorde, men gutten lot seg ikke rokke. Læreren beundret guttens tro og sørget derfor for at gutten sto bakerst i klasseværelset under bønnen, slik at ingen ville legge merke til at han ikke gjorde korsets tegn. (Læreren var redd for at han ville få vanskeligheter, og for at han ville miste sin stilling hvis han åpenlyst fritok gutten fra å ta del i denne religiøse handlingen.) Læreren ga ham dessuten forskjellige oppgaver som han skulle utføre når det var messe, slik at han kunne være opptatt med dem og ha en unnskyldning for ikke å overvære gudstjenesten i kirken. Kan vi ikke si at denne gutten ble belønnet fordi han bevarte sin ulastelighet!
5. Hvorfor led en skoleungdom fysisk overlast?
5 Det finnes også dem som har lidt fysisk overlast når de har adlydt de råd som blir gitt i Guds Ord. På en øy i Stillehavet nektet to unge vitner å ta del i en patriotisk seremoni som innbefattet en avguderisk handling. Læreren, som ikke viste noen forståelse for religionsfriheten, som ifølge loven innrømmes borgerne i dette landet, gikk så langt at han brakk den ene elevens hånd. Saken ble drøftet med læreren og med hans overordnede, og læreren fikk en kraftig reprimande. Han har siden vært meget samarbeidsvillig. Det er sant at dette unge vitnet led mye, men han var trofast og viste derved at han virkelig var lojal mot Jehova.
6. a) Hvorfor ble spørsmålet om blodoverføring brakt på bane i forbindelse med en 13 år gammel pike? b) Hvordan bevarte både hun og hennes mor sin ulastelighet og var lydig mot Jehovas lover?
6 Et annet eksempel på en som har bevart sin ulastelighet, har vi i en 13 år gammel pike i Berlin som hadde levkemi. Legen forklarte at blodoverføringer ville spare piken for mange lidelser og forlenge hennes liv. Moren, som var en gudfryktig kristen, visste hva Bibelen sier om det å spise blod. (1 Mos. 9: 4; Ap. gj. 15: 28, 29) Hun gikk derfor ikke med på at det ble foretatt blodoverføringer. Piken selv ville heller ikke gå med på det og sa: «Jeg ville heller være trofast mot Jehova Gud og dø enn å bryte hans bud for å få leve en liten stund til.» (Matt. 10: 39) Denne piken døde til slutt, men hun etterlot seg et brev som moren hennes skulle lese. Brevet var rettet til alle som hun kjente, og i det ble de bedt om at de ikke måtte klandre moren for at hun ikke hadde gitt tillatelse til blodoverføringer. Hun sa: «Jeg er like fast besluttet på å være lydig mot Guds Ord, og jeg vil ikke være en lovbryter . . . hvis den store Livgiver, Jehova, finner meg verdig til det, vil han gi meg en oppstandelse — som et menneske av kjøtt og blod på en renset, paradisisk jord i fryd og glede. Det er derfor det ikke var vanskelig for meg å dø. Forstår dere det?»
7. a) Hva må en tro på for å kunne bevare ulasteligheten når en blir stilt ansikt til ansikt med døden? b) Hvordan får en en slik tro?
7 Hvorfor var det ikke vanskelig for henne å dø? Det var fordi hun hadde tro, akkurat som Abraham, som «tenkte at Gud er mektig endog til å oppvekke [hans sønn Isak] fra de døde». (Heb. 11: 19) Ja, hun hadde en sterk tro på Guds lovte, nye tingenes ordning og på at de som er blitt gjenløst på grunnlag av Guds Sønns offer, vil få en oppstandelse. (Joh. 5: 28) Men hvordan kunne en slik ung pike få en tro som hjalp henne til å bevare ulasteligheten til og med når hun ble stilt ansikt til ansikt med døden? Ved studium av Guds Ord, Bibelen. En annen ung pike, som nå er heltidsforkynner, sa i forbindelse med noe hun hørte angående barneoppdragelse: «Jeg tenkte enda en gang på hvor glad jeg kan være for at mor gjorde seg den umak å lede et familiestudium. Jeg skulle ønske jeg kunne riste noen av disse barna som ignorerer sine foreldre og de råd de gir.»
8. a) Hvorfor må en forholde seg nøytral for å bevare ulasteligheten? b) Hvordan ble en mor og hennes sønn prøvd i forbindelse med spørsmålet om nøytralitet, og hva ble resultatet?
8 I Johannes 18: 36 sier Jesus: «Mitt rike er ikke av denne verden.» Hvis vi skal bevare vår ulastelighet, må vi være lojale mot dette rike og innta en strengt nøytral holdning til denne onde tingenes ordnings anliggender. Et Jehovas vitne på en øy fikk vite at hennes sønn var blitt truet med å bli utvist fra skolen fordi han på grunn av sin samvittighet nektet å være med på militæropplæring. Hun henvendte seg derfor til skolemyndighetene på vegne av sin sønn. En av tjenestemennene foreslo at hun skulle si at hennes sønn var tjenesteudyktig, slik at han kunne bli fritatt, men moren, som visste hvordan Gud ser på det å lyve, sa til dem at det ikke var sant. (Åpb. 21: 8) De foreslo da at gutten bare skulle gå i uniform og ikke gjøre noe annet enn å foreta navneopprop og levere ut tregeværene. Moren forklarte at det ville være ensbetydende med at gutten tok del i øvelsene. Tjenestemennene ble irritert og ba henne gå og sa at hennes religion var urimelig streng. Hun gikk stille og rolig, men hun hadde ikke kommet langt før hun ble kalt tilbake av dem. De ba om unnskyldning for det de hadde sagt tidligere, og sa at de i virkeligheten beundret henne på grunn av hennes faste religiøse overbevisning. Hvor takknemlig ble hun ikke mot Jehova da de sa til henne at gutten hennes kunne arbeide på rektors kontor når de andre hadde militærøvelse! Hun og hennes sønn ble i sannhet belønnet for de anstrengelser de gjorde seg for å bevare sin ulastelighet hva deres kristne nøytralitet angikk.
9. Hvorfor foretok en skuespillerinne og hennes mann forandringer i sitt liv, og hva førte det til?
9 Også de som nylig har begynt å utøve den sanne religion og ta del i den rene tilbedelsen av Jehova, har anledning til å vise at de er lojale mot Gud og ønsker å bevare sin ulastelighet. Mennesker fra alle samfunnslag kommer til en nøyaktig kunnskap om sannheten. En gift kvinne i Midtøsten som var skuespillerinne, begynte å studere Bibelen og godtok sannheten meget hurtig. Hun forsto fort nødvendigheten av å unngå roller i fjernsynet og på scenen som var i strid med kristne prinsipper. (1 Pet. 4: 3, 4) Hennes mann, som også var skuespiller, hadde større vanskeligheter når det gjaldt å foreta forandringer i sitt liv, ettersom verdslige omgangsfeller hindret ham i å gjøre framskritt. Fordi han ble oppmuntret av Jehovas vitner og foretok en selvransakelse, varte det ikke lenge før han tok et standpunkt som Gud hadde behag i. Han begynte så å innby alle sine venner og naboer til å studere Bibelen. De spurte hva som hadde fått ham til å forandre seg, og han svarte ved å sitere Johannes 8: 32: «I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» Fordi denne mannen og hans hustru lojalt bestrebet seg på å innrette sitt liv i samsvar med Jehovas Ord og dets prinsipper, kunne de glede seg over de forandringer dette førte til i deres liv, og de hadde også den glede å kunne gjøre andre kjent med sin nye religion på en virkningsfull måte.
10. Hvordan reagerte en nyinteressert kvinne på motstand fra familien, og hvordan ble hun belønnet?
10 De som bestreber seg på å bevare ulasteligheten, får i mange tilfelle motstand fra slektninger som ikke setter pris på den sanne religion. Men er ikke det i samsvar med det Jesus forutsa? Sa han ikke at «en manns husfolk skal bli hans fiender»? (Matt. 10: 36) En kvinne i den sørlige delen av Afrika begynte å studere Bibelen og forlot straks det kirkesamfunn hun hadde stått tilsluttet, på grunn av dets falske læresetninger. Hun møtte voldsom motstand fra sin mann og sin mor, men det vitnet som studerte Bibelen med henne, trakk fram Matteus 10: 37, hvor Jesus sier: «Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd.» Dette oppmuntret henne til å fortsette å studere, og hun fant også trøst i Jesu ord om at de som blir hatet på grunn av det gode budskap om Guds rike, virkelig er salige eller lykkelige. (Matt. 5: 10, 11) Hun ble enda mer ivrig etter å anvende det hun hadde lært på studiene. Hennes standhaftighet brakte imidlertid resultater, for ikke lenge etter ble hun til sin store overraskelse vitne til at hennes mor avla et vitnesbyrd om det gode budskap for sine venner og til og med beklaget at hun tidligere hadde kastet bort tiden. Moren begynte så å oppmuntre sin datter til ikke å gi opp. Den unge kvinnen er i sannhet blitt rikelig belønnet fordi hun bevarte sin ulastelighet, ettersom hun og hennes mor, som en gang var motstander, nå sammen tjener Jehova.
11. Hvilke fristelser stilte noen en bror overfor i et forsøk på å få ham til å bryte Bibelens forbud mot å stjele, og hvordan gikk det til slutt?
11 Hvis en skal bevare ulasteligheten, må en også leve i samsvar med det som sies i Efeserne 4: 28: «Den som stjal, stjele ikke lenger.» I denne tiden, som preges av store økonomiske problemer, blir de som har ansvarsfulle verdslige stillinger, stilt overfor mange fristelser og kan til og med bli utsatt for trusler. Det å studere Bibelens prinsipper hjelper en til å bevare likevekten og være ærlig. En mann som var kasserer i en bank i et fattig land i Asia, begynte å studere sammen med Jehovas vitner. Arbeidere forsøkte ofte å bestikke ham eller tvinge ham til å forfalske sjekker for å skaffe dem penger. Disse korrupte personene hadde til og med med seg og tilbød ham et helt nytt møblement og en ny bil i et forsøk på å bryte ned hans motstand og få ham til å slutte seg til dem. Styrket av Bibelens sannhet bevarte han sin ulastelighet og avslo alle slike gaver. Ikke lenge etter at han ble døpt, forsøkte bankens direktør å få utbetalt store beløp gjennom ham uten å sørge for de nødvendige kvitteringer. Broren nektet også å gjøre dette, ettersom det var i strid med bankens vedtekter og i strid med Bibelens prinsipper. Det ble så foretatt inspeksjon i banken. Bankdirektøren ble avsatt, men broren har fortsatt sitt arbeid, ettersom han ble respektert på grunn av sin ærlighet. Han kunne ha gitt etter for direktørens ønsker og tenkt som så at han var nødt til å fortsette å arbeide sammen med ham og ville bli utskjelt hvis han ikke samarbeidet med ham, men han valgte å forbli lojal mot Jehova, og han ble rikelig belønnet for det.
12. Hvilke anstrengelser gjorde en som studerte Bibelen, seg for å bli kvalifisert til å ta del i tjenesten?
12 I sin omtale av Babylon den store, den falske religions verdensrike, sier Bibelen: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!» (Åpb. 18: 4) Hvis en ønsker å bevare ulasteligheten, må en også gi akt på dette rådet. I et land i Vest-Afrika studerte en mann Bibelen sammen med Jehovas vitner, og etter noen få måneder ga han uttrykk for at han ønsket å ta del i felttjenesten. Han ble gjort oppmerksom på at han sto i et meget nært forhold til en del av Babylon den store, og at han først måtte foreta visse forandringer med hensyn til sitt verdslige arbeid. Ettersom han hadde et fysisk handikap, fant han det meget vanskelig å finne seg et nytt, passende arbeid. Han var klar over at Jehova ville velsigne ham når han gjorde det som var rett, og han reiste derfor over 650 kilometer for å få seg et nytt arbeid. Forestill deg hvor glad han ble da han oppdaget at han skulle dele kontor med et av Jehovas vitner! Han begynte straks å ta del i felttjenesten, meldte seg inn på den teokratiske tjenesteskolen og traff tiltak for å bli døpt som et symbol på sin innvielse til Jehova.
13. a) Hvilken innstilling til forkynnelsesarbeidet bringer gledelige resultater? b) Hva gjorde en ung kvinne for å hjelpe sin familie til å lære sannheten å kjenne, og var det verdt anstrengelsene?
13 Vi viser også at vi er lojale mot Jehova og bevarer vår ulastelighet overfor ham, ved at vi gjør andre kjent med det gode budskap som Guds Ord, Bibelen, inneholder. Ettersom vi kjenner sannheten, bør vi føle det på samme måte som Jeremias, som sa: «Da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine bein, og jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke.» (Jer. 20: 9) En slik rett innstilling til forkynnelsen av Jehovas hensikter bringer også gledelige resultater. En ung kvinne besøkte sine slektninger i et annet land og fikk da vite at en av dem studerte sammen med Jehovas vitner. Hun begynte å overvære studiene og gjorde raske framskritt. I løpet av noen få måneder ble hun et innvigd vitne for Jehova. Hun skrev til sin familie om det hun hadde lært ut fra Bibelen, men de øvrige familiemedlemmene reagerte ikke positivt på hennes brev, og hun bestemte seg derfor for å reise hjem og snakke med dem direkte og la dem få se hvilken forandring sannheten hadde brakt i hennes liv. Det gikk imidlertid ikke som hun hadde tenkt. Familien var til og med imot at hun var til stede på Jehovas vitners møter. Noen av brødrene i menigheten traff avtale om å foreta et vennlig besøk hos familien hennes, og de klarte å overtale familiemedlemmene til å komme til Rikets sal for å se hva som foregikk der. Den kjærlighet, godhet og glede som brødrene viste på møtet, gjorde så dypt inntrykk på dem at de ikke lenger var imot at den unge kvinnen skulle overvære møtene og ta del i felttjenesten. Med tiden ble hennes yngre søster interessert i sannheten, og hun er nå en innvigd tjener for Gud. Ytterligere anstrengelser førte til at hennes mor og en søster av henne som var gift, lærte sannheten å kjenne og i sin tur gjorde andre kjent med den. De er nå glade for at de er forent i tjenesten for Jehova, noe som skyldtes at en kvinne som lærte sannheten å kjenne, var trofast og fast bestemt på å gjøre sin nærmeste familie kjent med den.
Glede både nå og i framtiden
14. a) På hvilken måte oppnår vi glede nå når vi bevarer vår ulastelighet? b) Vis hvordan det som sies i Ordspråkene 27: 11, kan gi oss grunn til å glede oss.
14 Kan det ikke, på bakgrunn av disse eksemplene, sies at det at vi bevarer vår ulastelighet, kan bringe oss mange gleder på det nåværende tidspunkt? Vi oppnår glede når vi er i stand til å hjelpe andre til å forstå at vi har den sanne religion, og når vi blir rost eller kanskje blir forfremmet av vår overordnede fordi han legger merke til at vi følger en rett handlemåte. En enda større grunn til glede blir imidlertid omtalt i Ordspråkene 27: 11. La oss lese og analysere dette verset sammen: «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg!» Jehova sier at vi bør være vise. Hvordan kan vi være det? Hvordan kan vi legge visdom for dagen? Det kan vi gjøre ved å tilegne oss kunnskap ut fra Bibelen og så anvende denne kunnskapen i vårt liv, med andre ord ved å bevare vår ulastelighet overfor Bibelens prinsipper. Hva fører det til at vi er vise på denne måten? Det gleder Guds hjerte. Hvorfor gjør det det? Fordi vi kan tjene som et svar overfor ’den som håner Gud’, det vil si Satan Djevelen. Ja, Jehova kan henvise til mennesker som har bevart sin ulastelighet, for å bevise at Satans påstand om at han kunne vende alle mennesker bort fra Gud, er falsk, slik han gjorde i tilfellet med Job. (Job 1: 8) Har vi ikke da god grunn til å glede oss når vi tenker på at vi gleder Jehova når vi gjør det som er rett, spesielt når vi blir prøvd? Og kunnskapen om dette vil hjelpe oss til å fortsette å følge en rett handlemåte, for ’glede i Jehova er vår styrke’. — Neh. 8: 10.
15. Hvorfor kan vi si at den glede vi oppnår når vi bevarer vår ulastelighet, ikke er flyktig?
15 Den glede vi erfarer når vi er lojale mot Jehova, er ikke flyktig. Denne glede vil overleve ødeleggelsen av denne onde tingenes ordning, en begivenhet som er nær forestående. I Esaias 65: 18 kommer Jehova med følgende oppfordring: «Gled og fryd eder til evig tid over det jeg skaper!» Og hva er det Jehova skaper? Vers 17 sier: «For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mer rinne noen i hu.» Hvis vi trofast gjør Guds vilje, vil vi ha håp om å få leve i den rettferdige, nye ordning som Gud skal skape, en ordning som vi for alltid vil kunne glede oss over. Vår ulastelighet vil tjene som en tilflukt for oss og beskytte oss når de onde blir ødelagt. «Den onde vil bli felt på grunn av sin ondskap, men den rettferdige vil finne tilflukt i sin ulastelighet.» — Ordspr. 14: 32, NW.
16. Hvilken glede venter levningen av den «lille hjord»?
16 For dem av Jesu «lille hjord» som fortsatt lever på jorden, vil det at de bevarer sin ulastelighet inntil døden, føre til at de blir forent med Kristus Jesus i himmelen og får tjene som konger og prester sammen med ham i 1000 år — i sannhet en stor belønning. (Luk. 12: 32; Åpb. 20: 6) I Filippenserne 3: 14 forklarer Paulus hva han hadde gjort for å være kvalifisert til å motta denne belønning eller seierspris: «Idet jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som er foran, jager jeg mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.» De salvede kristne som fortsatt er i kjødet, må følge den samme handlemåte. Når de gjør det, vil de oppleve mange glederike ting nå, og når Jehovas tid er inne, vil de bli belønnet med udødelighet og som en del av Guds himmelske regjering få være sammen med Jesus. — 1 Kor. 15: 53, 54.
17. Hvilken glede venter dem som tilhører den ’store skare’?
17 Etter at det i Åpenbaringen, kapittel 7, er blitt fortalt om det begrensede antall som vil oppnå den belønning som består i himmelsk liv, tales det i vers 9 om en «stor skare» fra alle deler av verden som også vil oppnå liv. Disse vil imidlertid oppnå evig liv som mennesker på en paradisisk jord. De som befinner seg i en ren tilstand i Jehovas øyne ved å bevare sin ulastelighet overfor ham, og som modig erkjenner at frelsen kommer fra Jehova gjennom Kristus, vil kunne glede seg over å oppnå evig liv når følgende ord får sin oppfyllelse: «Og [Gud] skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.» (Åpb. 21: 4) Dette løftet er ikke ’for godt til å være sant’, som noen vil si, for det neste verset sier: «Skriv! for disse ord er troverdige og sanne.» Ja, Gud går selv god for disse ordene.
18. Hva kan vi i likhet med David si hvis vi bevarer ulasteligheten?
18 Det kan ikke være noen tvil om at det at vi bevarer vår ulastelighet, vil bringe oss mange gleder både nå og i framtiden. Hvis vi fortsetter å følge en ulastelig handlemåte, kan vi med David si til Gud: «Hva meg angår, har du holdt meg oppe på grunn av min ulastelighet, og du vil sette meg for ditt åsyn til evig tid.» — Sl. 41: 13, NW.