-
Kjære forkynnere!Vår tjeneste for Riket – 1977 | Oktober
-
-
Kjære forkynnere!
«Det er virkelig fint det dere gjør! Det kommer til å hjelpe oss leger til bedre å forstå deres standpunkt.» Det var en professor ved et medisinsk fakultet som begeistret sa dette da et vitne som satt ved siden av ham i et fly, fortalte om den kommende kampanjen med den nye brosjyren om blod.
Er ikke du enig i det han sa? For et enestående vitnesbyrd som kommer til å bli avlagt når vi leverer den nye brosjyren og folderen til alle leger, den administrerende direktør eller styret for alle sykehus, og alle dommere, advokater og sykepleiere! Det blir et stort arbeid!
Allerede i oktober blir det mye å gjøre. En må få tak i lister over dem som skal besøkes, finne ut hvilke leger som har vitner som pasienter, og ordne det hele slik at ikke noen blir forbigått. Så å si alle kan ha en andel i denne kampanjen, men én bror kommer til å koordinere menighetens arbeid. Henvend deg til ham hvis du har noen spørsmål.
Når dere leser dette, vil misjonærene i fremmede land ha mottatt et brev fra det styrende råd som gir dem detaljerte opplysninger om de tiltak som er blitt truffet for å hjelpe dem til å overvære et internasjonalt stevne i deres hjemland neste år. Dere forkynneres gavmilde bidrag hver måned med tanke på dette blir høyt verdsatt. Ettersom bidragene fortsetter å strømme inn, er vi overbevist om at stevnefondet 1978 vil kunne dekke reiseutgiftene til alle dem som trenger det.
Deres brødre ved
Avdelingskontoret i Oslo
-
-
MenighetsbokstudieneVår tjeneste for Riket – 1977 | Oktober
-
-
Menighetsbokstudiene
Plan for menighetsbokstudiene:
6. november: Sidene 129—136
13. november: Sidene 136—142
20. november: Sidene 142—151
27. november: Sidene 152—159
-
-
La oss vitne for sannhetenVår tjeneste for Riket – 1977 | Oktober
-
-
La oss vitne for sannheten
1 I tre og et halvt år utførte Jesus mange gode gjerninger, fra å oppreise døde til å grunnlegge den kristne menighet. Men formålet med Jesu tjeneste var bemerkelsesverdig enkelt: ’Å vitne for sannheten.’ — Joh. 18: 37.
2 Jesus gjorde seg store anstrengelser for å lære sine disipler mye som de aldri før hadde visst om Jehova. Han fikk dem til å forstå at de nå hadde et ansvar, og at hele deres liv var berørt. Likevel kunne det som krevdes av dem, oppsummeres i befalingen om å vitne for sannheten. Dette skulle de gjøre ved sin livsførsel og ved at de ga uttrykk for sin tro overfor andre. — Joh. 15: 27.
Det arbeid som er pålagt den kristne menighet
3 Den første kristne menighet tilla Jesu befaling stor betydning. Alt det en kristen gjør i det daglige liv, bør være et vitnesbyrd om sannheten og hjelpe andre til å forstå håpet om Riket. I tillegg til dette bør vi alltid «frambære lovoffer for Gud, det er: frukt av lepper som lover hans navn». (Heb. 13: 15) Til tross for at apostlene ble truet og mishandlet, sa de: «Vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.» — Ap. gj. 4: 20.
4 Med dette i tankene skal vi i oktober tilby abonnement på Våkn opp! Når vi treffer noen som ikke ønsker å abonnere for et helt år, kan vi tilby et halvt års abonnement og en 192-siders bok for kr. 8,00. Du kan oppnå gode resultater ved å gjøre det.
5 Våkn opp! for 8. oktober behandler emnet «Hvor lenge skulle du ønske å leve?» Det skulle være lett å få i gang en samtale om dette emnet. Vi kan peke på løftet i Johannes 10: 10 eller benytte noen andre av de skriftstedene som det er henvist til på sidene 12 og 13 i bladet. Eller du foretrekker kanskje å bruke et annet emne. Vi vil i hvert fall anbefale at du forbereder deg på hva du skal si, før du går ut, slik at du kan si noe som er «til gagn for dem som hører på». — Ef. 4: 29.
6 De fleste av oss synes at tiden er for knapp. Hvordan har du planlagt å bruke den tiden du har til rådighet denne måneden? Kommer forkynnelsen av Rikets budskap høyt oppe på listen, eller er det noe du bare har planlagt å delta i mer tilfeldig? Husk at tiden er en av våre mest verdifulle ressurser, og at den måten vi bruker tiden på, er avgjørende for hvor stor andel vi personlig kan ha i å dele det gode budskap med andre.
7 Det blir stadig viktigere at vi forkynner både ved det vi sier, og ved det vi gjør, for «markene . . . er alt hvite til høsten. (Joh. 4: 35) Folk blir mer og mer skuffet og desillusjonert, og de trenger derfor å høre sannheten. Når vi nidkjært ’avlegger en god bekjennelse for mange vitner’, vil vi kunne ’gripe’ mange velsignelser. — 1 Tim. 6: 11, 12.
-
-
Gjør du framskritt?Vår tjeneste for Riket – 1977 | Oktober
-
-
Gjør du framskritt?
1 Tenk tilbake på den gang da du lærte sannheten å kjenne. Det var et stort vendepunkt i ditt liv. Du begynte å gjøre Guds vilje. (1 Joh. 2: 17) Hvis du har arbeidet flittig, skulle din framgang være «åpenbar». — 1 Tim. 4: 15, 16.
2 De som utøver den sanne tilbedelse, må nødvendigvis gjøre framskritt. Å stå stille er det samme som å holde noe tilbake. Alle de tiltak som blir truffet i menigheten, har til hensikt å hjelpe oss til å gå framover i åndelig henseende, slik at vi kan oppnå «manns modenhet» og «ikke lenger . . . være umyndige». (Ef. 4: 11—15) Med tiden bør fast åndelig føde erstatte melk, og de som er blitt undervist, bør selv, bli lærere og undervise andre. — Heb. 5: 11—14.
Hvordan kommer vår framgang til uttrykk?
3 Hvilke framskritt vi har gjort, kommer tydelig til uttrykk i det arbeid som består i å gjøre disipler. I begynnelsen var mange av oss tilbakeholdne og forsiktige når det gjaldt å uttale oss. Med tiden begynte vi å bruke Bibelen for å få i gang bibelske samtaler. Har du gjort det? Har du også foretatt gjenbesøk med tanke på å opprette ditt eget bibelstudium?
4 Vår framgang er også åpenbar på møtene. I begynnelsen er mange sene til å komme med kommentarer. Etter hvert som de blir mer engasjert og får større verdsettelse, føler de seg tilskyndt til å delta. Når de så forstår at den teokratiske skole vil hjelpe dem til å gjøre framskritt, melder de seg inn på den. Du har sannsynligvis gjort det. Henvender du deg også til skoletilsynsmannen for å få veiledning etter hver elevtale? Det viser at du ønsker å gjøre framskritt.
5 Det er også oppmuntrende å se at det blir gjort framskritt innen familiekretsen. For manges vedkommende var det en gang lite som holdt familien sammen. Da de begynte å
-