Kristent vennskap er en gave

VIRKELIG vennskap er en vidunderlig gave fra Gud. Det er en gave som vi alle er i stand til både å gi og å motta. Den gave som kristent vennskap er, blir stadig mer verdifull etter hvert som årene går, i motsetning til materielle gaver, som stadig synker i verdi. Tenk over hva dette betyr.

En trofast venn er en som gjør din glede større og deler din sorg. Han gir deg gjerne ros, men han nøler heller ikke med å påpeke en alvorlig feil. Han viser stor medfølelse, men han nøler heller ikke med å si fra når han vet at du ikke gjør ditt beste. En sann venn deler med deg både de velsignelser han får, og det han lærer av sine feil. Han gir deg sin tid, lojalitet, forståelse og materiell hjelp når det er nødvendig. Det er ikke rart at Ordspråkene sier at «en venn elsker alltid». (Ordspr. 17: 17) Ja, i de hebraiske skrifter betyr ordet «venn» en som elsker. Det greske ordet for «venn» beskriver likeledes en som viser en annen kjærlighet.

På grunnlag av dette vil en kanskje trekke den forhastede slutning at vennskap ikke fører med seg noen problemer, men det er ikke tilfelle. I motsetning til hva Gud gjør, hender det at mennesker slutter vennskap, eller noe som blir tatt for å være vennskap, med en annen på grunn av slike ting som velstand, berømmelse eller stor innflytelse. Bibelen sier: «Rikdom skaper mange venner, . . . Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.» (Ordspr. 19: 4, 6) Men de kristne må være klar over forskjellen mellom vennskapelige forbindelser som blir inngått for å oppnå fordeler, og ekte vennskap som kommer fra hjertet. En må velge en venn på grunn av hva han er, ikke på grunn av hva han har. Hvis en mann mangler kjærlighet, blir ikke denne mangelen utfylt bare ved at ’han har hemmeligheter sammen med en annen, eller ved at han oppnår visse fordeler ved å være sammen med ham. Mennesker kan nok slutte vennskap med hverandre på et slikt overfladisk grunnlag, men det er ikke en kristen handlemåte. Det er ikke en slik handlemåte Jehova Gud følger.

Når Jehova velger en mann til sin venn, ser han etter om vedkommende har et godt hjerte. Salmisten sier: «[Jehova] er rettferdig, elsker rettferdighet; på den oppriktige ser hans åsyn.» (Sl. 11: 7) Gud gir ikke sitt vennskap til en som er urettferdig, uvennlig eller hovmodig. Jehova gjør ikke andre til sine venner enn dem som elsker de ting han elsker, og som avviser de ting han avviser. Hvis vi bruker denne guddommelige norm når vi velger venner, kan vi vente at de vennskap vi slutter, skal være virkelige og varige vennskap.

For at et vennskap kan bli varig, må naturligvis grunnlaget bli lagt — vennskapets sæd må såes. Det sier seg selv at for å vinne en venn må en først være en venn selv. Er det ikke den regelen Jehova fulgte overfor Adams barn? Gud tok initiativet og tilbød oss sitt vennskap ved å treffe en foranstaltning for at vi kan bli befridd fra synd og død. Som apostelen Johannes sa det: «Vi elsker fordi han elsket oss først.» (1 Joh. 4: 19) Skaff deg derfor venner ved at du selv tar initiativet og viser at du virkelig er kjærlig og vennlig. I denne problem-fylte verden har du uendelig mange muligheter til å være vennlig og hjelpsom. Et oppmuntrende ord eller en hjelpende hånd kan være den ørlille sæd som kan vokse til et verdifullt vennskap.

Noen ganger tar du det første skritt fordi du beundrer de gode kristne egenskaper som du finner hos en annen. Disse egenskapene vil føre til at du blir trukket nærmere det mennesket, slik det var tilfelle med Jesus, som elsket apostelen Johannes særlig høyt. (Joh. 19: 26) Det er ikke så å forstå at Jesus ikke elsket de andre trofaste apostlene. Hans ord og handlinger viste at han gjorde det, men Johannes’ oppførsel og personlighet gjorde utvilsomt at Jesus var meget glad i ham. Det er det at du respekterer et menneskes egenskaper, som gjør at du ønsker å bli hans venn. Hvis han finner lignende egenskaper hos deg, vil dere begge bli trukket mot hverandre.

Jehova likte de gode egenskaper som de trofaste menn i fortiden la for dagen. Abraham ble funnet verdig til å bli kalt «Guds venn». (Jak. 2: 23) Jehova har også mange trofaste engler i himmelen, og alle nyter hans gunst, men ikke alle er nær hans trone. Husk det, så vil det kanskje hjelpe deg til å unngå å føle at du blir urettferdig behandlet.

Hvis du har opplevd å tilby ditt vennskap til en som ikke var villig til å ta imot det, er det ingen grunn til at du skal føle deg såret eller mindreverdig. Du kan selvfølgelig ikke vente å være alles fortrolige venn. Selv innenfor den kjødelige familie viser det seg at ikke alle liker hverandre like godt. Slik er det også i den kristne, familielignende menighet. Noen vil være nærmere knyttet til deg enn andre. Selv om alle våre kristne brødre har rett til å vente at vi til alle tider skal være vennlige, har du rett til å velge ut noen som du ønsker å være spesielt nært knyttet til, akkurat som Jesus hadde rett til å være spesielt glad i Johannes. Innrøm dine brødre den samme rettigheten. Tilby ditt vennskap på en vennlig og høflig måte, men vær ikke krevende eller snar til å bli fornærmet. Husk at vennskap er en gave. La dem som vil, ta imot den.

En god hjelp til å bevare et vennskap er å vite hva en kan vente av en sann venn. Bibelen sier at «trofaste er vennens slag». (Ordspr. 27: 6) En trofast venn vil ikke smigre eller baktale. Bli ikke sint når en virkelig venn gir deg et kjærlig råd, slik at han blir tvunget til å gjenta det spørsmålet som Paulus stilte galaterne: «Er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!» — Gal. 4: 16.

En annen måte du kan bevare et vennskap på, er å betrakte det som en plante som stadig må vannes. Hva kan du gjøre for at ikke vennskapet skal bli ødelagt, når noen av dine nære venner flytter til et annet sted? Hvis de har flyttet så langt vekk at du ikke kan ringe eller besøke dem en gang iblant, kan du kanskje sende dem en liten gave. Og du kan alltid sende et kort eller et brev. Et brev representerer omtanke og anstrengelser, og det kan derfor si mye mer enn ordene det inneholder, og derved holde vennskapet ved like.

Du bør framfor alt passe på at du bevarer ditt vennskap med Jehova Gud. Ved at du lar ditt vennskap med Jehova være bestemmende når du velger venner, vil du oppdage at kristne venner er trofaste og «henger fastere ved en enn en bror». (Ordspr. 18: 24) Vær trofast i ditt vennskap med Gud og Kristus, så vil du få oppleve kristent vennskap som aldri tar slutt.