hudstrøket, torturert med torner, slått i ansiktet og spyttet på, ble denne rettferdige mannen naglet til torturpelen, hvor han led en langsom, pinefull død. Til slutt, omkring kl. 15 den 14. nisan i år 33 e. Kr., ropte Jesus, idet han trakk sitt siste åndedrag: «Det er fullbrakt.» — Mark. 15: 16—20; Joh. 19: 1—3, 30.

72, 73. Nevn noen av de ting Jesus fullførte i løpet av sin kortvarige tjeneste her på jorden.

⁷² Ja, alt det som hadde vært Jehovas hensikt med å sende sin enbårne Sønn til jorden, var fullbrakt. Jesus hadde lært lydighet av det han led; han hadde bevist at Djevelen er en løgner, og gjort seg kvalifisert til å forsvare Jehova i stridsspørsmålet angående det universelle overherredømme. Han hadde kommet for å «vitne for sannheten», og dette hadde han virkelig gjort. Han hadde forkynt det gode budskap for de fattige, trøstet dem som sørget, og hadde kunngjort hevnens dag fra Jehova for både store og små. Jesus gjorde det som var godt; han var rik på gode gjerninger, ga villig av sin tid og sine krefter for å hjelpe andre, var rede til å dele sin store kunnskap og visdom med andre, og grep til slutt det sanne liv, det evige liv i himmelen hos sin Far. — Joh. 18: 37; 1 Tim. 6: 12, 18, 19; Heb. 5: 8.

⁷³ I alt dette etterlot Jesus seg også et eksempel, slik at vi kan følge nøye i hans fotspor.

De som følger Jesu strålende eksempel

1. Hva skrev apostelen Peter til sine kristne brødre, og hvilket spørsmål bør vi på bakgrunn av dette stille oss selv?

APOSTELEN Peter så tilbake på Jesu Kristi jordiske liv og tjeneste da han skrev til sine kristne brødre omkring 62—64 e. Kr.: «Dertil ble I og kalt, fordi også Kristus led for eder og etterlot eder et eksempel, for at I skal følge etter i hans fotspor.» Etter at vi nå har lest den foregående artikkel, kan også vi tenke over den vidunderlige tjeneste Jesus utførte. Når vi gjør det, bør vi hver især spørre oss selv: «Hevder jeg at jeg er kristen, og følger jeg det eksempel som ble satt av denne tilbeder av Jehova?» Å følge et slikt strålende eksempel innbefatter en hel del, ikke sant? — 1 Pet. 2: 21.

2. Hvem har overoppsyn med og leder den forkynnelsesvirksomhet Jehovas vitner utfører i dag?

² Å følge i Jesu fotspor betyr for eksempel å ta del i det arbeid som han påbegynte, og som han nå har overoppsyn med — å forkynne om Riket og gjøre disipler. Ja, den herliggjorte Herren Jesus Kristus leder nå det vitnearbeid som Jehovas kristne vitner utfører. Husk hva Jesus sa etter at han hadde seiret over døden og før han fór opp til himmelen: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag . . . Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» Det finnes rikelig med beviser for at vi lever i avslutningen på denne tingenes ordning, og at det arbeid som består i å gjøre disipler, blir ledet fra himmelen. — Matt. 28: 19, 20, NW.

3, 4. Hvilke spørsmål bør vi i denne forbindelse stille oss selv?

³ Men hvor nøye følger du i Jesu fotspor? Etterligner en Kristus hvis en bare tar del i forkynnelsesarbeidet av og til eller når det ikke er ubeleilig for en? Hvis du ikke har anledning til å benytte vanlige transportmidler, er du da villig til å gå kanskje flere kilometer for å bringe det gode budskap til mennesker som bor isolert, eller for å være sammen med dine brødre på et menighetsmøte? Jesus tilbakela lange strekninger til fots.

⁴ Trosser du både hete og kulde for å komme til og fra et verdslig arbeid, men setter din personlige bekvemmelighet foran tjenesten for Riket når været ikke er så bra? Var det dette eksempel Jesus etterlot oss? Var han ikke tvert imot en som arbeidet hardt, og som ikke tok hensyn til sin personlige bekvemmelighet når det var anledning til å forkynne? En gang da han oppholdt seg ved brønnen i Sykar og hans disipler oppfordret ham til å ta seg tid til å spise, svarte han: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» — Joh. 4: 34; se også Markus 6: 30—34.