Verdsetter du det Jesus gjorde for deg?

Hva var det Jesus gjorde for deg? Hvordan kan du vise at du verdsetter det?

FOR flere hundre år siden var det noen som på en underlig måte viste at de forsto hva Jesus hadde gjort for dem, for eksempel ved å forfølge og drepe dem som ikke var enig med dem. Ja, på grunn av mangel på kunnskap og forståelse har det vært og er det fortsatt stor forvirring med hensyn til hvordan en kan vise verdsettelse av det Jesus gjorde for menneskeheten. Det hersker i virkeligheten også stor uenighet med hensyn til hvem han var og hva han gjorde. Hvem var så denne Jesus? Hva var det han gjorde for deg? På hvilken måte ville han at du skulle gi uttrykk for din verdsettelse av det han gjorde for deg?

For at vi kan få svar på våre spørsmål, må vi vende oss til Bibelen. I dens fire beretninger om Jesu liv, i evangeliene som Matteus, Markus, Lukas og Johannes skrev, får vi vite at Jesus ble født i en stall i Betlehem, at han som ung mann arbeidet som tømmermann, og at han da han var 30 år gammel, begynte sin løpebane som Guds fremste tjener på jorden ved å forkynne og utføre mirakler. Da det hadde gått bare tre og et halvt år, ble hans virksomhet avbrutt ved at han ble henrettet på en torturpel på grunn av de falske anklager som var blitt reist mot ham, og som besto i at han var en gudsbespotter og en oppvigler. Han gjorde selv på en enestående måte kjent at han var Guds Sønn og den lenge lovte Messias. — Matt. 16: 16, 17; Joh. 5: 18.

Hva var det Jesus gjorde for deg?

Hva var det Jesus gjorde for deg? Til og med før han ble født som et menneske, gjorde han noe for deg. Hva var så det? Han ga avkall på sin førmenneskelige tilværelse for å bli født som et menneske av jomfru Maria. I Filippenserne 2: 5—8 blir det fortalt oss at selv om han var i Guds skikkelse, la han ikke planer om å bli lik Gud, men han fornedret seg selv og ga avkall på den herlighet han hadde som en åndeskapning, for å bli et menneske. Selv om mange som gir seg ut for å være kristne, benekter at Jesus hadde en førmenneskelig tilværelse, henviste han selv stadig til den, slik som han gjorde da han erklærte: «Ingen [er] steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen.» Det var derfor at han den natten da han ble forrådt, kunne be: «Herliggjør du meg, Fader, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden var til!» — Joh. 3: 13; 17: 5.

På grunn av at det var Gud og ikke noe menneske som var Jesu far, var Jesus uten synd. Han syndet ikke en eneste gang, hverken i tanke, ord eller gjerning. Til tross for den syndige tilstand alle rundt omkring ham befant seg i, og den motstand han ble møtt med, kunne han si til sine motstandere: «Hvem av dere kan finne meg skyldig i en synd?» Det var ingen som kunne det! Som hans apostel Peter sa: «Han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke ble funnet svik.» — Joh. 8: 46, UO; 1 Pet. 2: 22.

Jesus ga frivillig avkall på sin tilværelse som et menneske til gagn for menneskeheten. Ettersom han var fullkommen, hadde han rett til liv, men denne retten ga han avkall på ved å ofre sitt liv, for at menneskene skulle få en anledning til å oppnå evig liv. Akkurat som han selv sa: «Menneskesønnen . . . er kommet for å . . . gi sitt liv til en løsepenge for mange.» Jesu apostler kom med lignende uttalelser angående dette: «Vi ser Jesus, han som for en liten stund var stilt lavere enn englene, . . . for at den død han måtte smake, ved Guds nåde skulle komme alle til gode.» Det at Jesus ofret sitt menneskeliv for menneskeheten, var ikke bare det største uttrykk for kjærlighet som noen kunne gi, men ved det skaffet han også til veie den største gave ufullkomne mennesker kunne motta, nemlig en anledning til å oppnå evig liv. — Matt. 20: 28; Heb. 2: 9, UO; Joh. 3: 16; 15: 13.

I tillegg til at Jesus ga avkall på sin himmelske herlighet for å bli et menneske og så ofret sitt jordiske liv som menneskehetens frelser, gjorde han menneskene en uendelig stor tjeneste gjennom sin undervisning. Det har aldri vært noen person på jorden som i så stor grad har hatt en god innvirkning på menneskene som Jesus Kristus. Han er den største lærer som noen gang har levd. Han underviste menneskene om Guds navn, Guds personlighet og Guds hensikter og vilje med menneskene. Et meget godt eksempel på hans måte å undervise på har vi i hans bergpreken, som blant annet inneholder «den gylne regel»: «Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.» (Matt. 7: 12) Han viste også hva som var de to største bud i loven, nemlig at en skulle elske Jehova Gud av alt sitt hjerte, all sin sjel, hu og makt, og at en skulle elske sin neste som seg selv. Og vi må ikke overse hans profetier, hvis oppfyllelse så tydelig viser hvor vi befinner oss på Guds tidstabell. — Mark. 12: 29—31; Matteus kapitlene 24 og 25.

Jesus levde i samsvar med det han lærte, og ga oss et forbilde, et fullkomment eksempel, som vi skulle etterligne. Han begynte sin løpebane ved å innvie seg til å gjøre sin Fars vilje og deretter å bli døpt i vann. Gud sendte ham til jorden for at han først og fremst skulle vitne om sannheten, og like før han døde, kunne han si til sin Far: «Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullbyrdet den gjerning som du har gitt meg å gjøre.» (Joh. 17: 4) At han mente at andre skulle etterligne ham, framgår av både hans egne og andres uttalelser: «Følg meg!» «Kristus led for eder og etterlot eder et eksempel, for at I skal følge etter i hans fotspor.» Og apostelen Paulus sa: «Bli mine etterfølgere, liksom jeg etterfølger Kristus!» — Matt. 4: 19; 19: 21; 1 Pet. 2: 21; 1 Kor. 11: 1.

Hva var det så Jesus gjorde for deg? Han ga avkall på himmelsk herlighet, kom til jorden som et menneske og ofret sitt menneskeliv, slik at du skulle kunne oppnå liv. Dessuten kom han med mange påbud som du både må lære og handle i samsvar med, og satte et fullkomment eksempel som du må etterligne.

Å vise verdsettelse av det Jesus gjorde

I dag er det over 900 millioner mennesker som hevder at de er kristne, eller som tilhører forskjellige religiøse organisasjoner, det vil si mellom en tredjedel og en fjerdedel av jordens befolkning. Men hvor liten verdsettelse viser ikke det store flertall av disse menneskene av det Jesus gjorde for dem! Det er tydeligvis mange som mener at de er gode kristne hvis de går i kirken et par ganger i året, for eksempel i forbindelse med de store høytider, og holder De ti bud, og mange gjør ikke engang det.

Hvis du verdsetter det Jesus gjorde for deg ved å komme til jorden og dø for dine synder, vil du vise at du tror at han er din Frelser. Det er i virkeligheten bare ved å gjøre det at du kan ha håp om å få nyte godt av Jesu offer, akkurat som Jesus sa til den jødiske rådsherre Nikodemus, som kom til ham om natten: «For Gud elsket verden så høyt at han ga sin enbårne Sønn, for at hver den som viser tro på ham, ikke skal bli ødelagt, men ha evig liv.» — Joh. 3: 16, NW.

Legg merke til uttrykket «viser tro». Hvis du verdsetter det Jesus gjorde for deg ved å dø for dine synder, vil du ikke bare tro og erkjenne at han døde for deg, men du vil handle i samsvar med denne tro ved å gi akt på den veiledning Peter ga sine jødiske tilhørere en kort tid etter pinsedagen: «Så fatt da et annet sinn og vend om, for at eders synder må bli utslettet.» (Ap. gj. 3: 19) Det innebærer for det første at vi oppriktig forsøker å motstå de syndige tilbøyeligheter i vårt sinn og legeme, og for det andre at vi ber Gud om tilgivelse for våre synder på grunnlag av Jesu offer. — 1 Joh. 2: 1, 2.

Hva må du gjøre for å vise at du verdsetter det Jesus Kristus som den store Lærer og det store Forbilde, gjorde for deg? Først og fremst må du gjøre deg fortrolig med Jesu lære. Dette krever at du studerer Guds Ord, og da særlig de kristne greske skrifter, hvor det Jesus lærte, er nedskrevet. Ettersom du kommer til å trenge hjelp for å forstå og verdsette det du leser, må du benytte deg av trykte bibelske hjelpemidler og menighetsmøter. Og så må du samvittighetsfullt anstrenge deg for å praktisere det du lærer, i ditt daglige liv. Jesus sa: «Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.» Et av de viktigste påbud Jesus ga sine etterfølgere, er dette: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» — Matt. 7: 21; 6: 33.

Å minnes Jesu død

For at vi alltid kan huske og verdsette det Jesus gjorde for oss, spesielt det at han døde for oss, ga Jesus et påbud om at vi skulle feire minnet om hans død. I kristenheten blir denne feiringen omtalt som «Herrens nattverd», og den finner sted til forskjellige tider, enten daglig, ukentlig, hvert kvartal eller årlig. Når og hvor ofte skal minnet om Jesu død feires? I betraktning av den kjensgjerning at alle viktige begivenheter blir feiret årlig, og at Gud selv fulgte dette prinsippet da han handlet med sitt folk, Israels nasjon, er det så ikke fornuftig å tro at minnet om Jesu død også skal feires årlig? Jesus døde dessuten på den mest betydningsfulle dag i den hebraiske kalender, og på den samme dag innstiftet han også høytiden til minne om sin død. Det er derfor logisk at denne høytiden bare skal feires én gang i året, nemlig på den 14. nisan, som var tiden for påskehøytiden. Dette påbud er særlig aktuelt nå, for vi nærmer oss nå den 14. nisan, som i år faller på tirsdag den 5. april etter solnedgang, eller etter kl. 18.00.

Hvordan skulle høytiden til minne om Jesu død feires? På den måten Jesus viste da han innstiftet den. Vi leser: «Jesus [tok] et brød, velsignet og brøt det, ga disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. Og han tok en kalk og takket, ga dem og sa: Drikk alle derav! For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.» — Matt. 26: 26—28.

Brødet var usyret, ettersom det var det eneste slags brød israelittene kunne ha i sine hjem under påskehøytiden. Dette kunne på en passende måte framstille Jesu syndfrie menneskelegeme, ettersom ordet surdeig noen ganger blir brukt i Bibelen for å betegne synd. Det var hans eget menneskelige legeme Jesus her siktet til, og ikke menigheten av hans etterfølgere, som også noen ganger blir omtalt som Kristi legeme. Vinen, som var rød, var et passende symbol på Jesu blod, som han utgjøt til gagn for sine etterfølgere og resten av menneskeheten. — 1 Kor. 5: 6—8; 1 Joh. 2: 2.

Hvem kan nyte brødet og vinen ved feiringen av høytiden til minne om Jesu død? Kan alle som er til stede, nyte dem? Det kommer alt an på hvem som er til stede. Hvorfor? Fordi det av Jesu ord ved den anledning tydelig framgår at dem som han innstiftet høytiden til minne om sin død med, de elleve trofaste apostlene, ble tatt inn i en pakt med ham om Guds rike: «Det er dere som har holdt ut hos meg i mine prøvelser; og jeg gjør en pakt med dere, liksom min Far har gjort en pakt med meg, om et rike, så dere kan spise og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner for å dømme Israels tolv stammer.» Av andre uttalelser i Bibelen, for eksempel dem vi finner i Åpenbaringen 14: 1, 3 og 20: 6, blir det vist at tallet på dem som skal dele en slik herlighet med Jesus Kristus, er begrenset til 144 000. — Luk. 22: 28—30, NW.

Hvordan kan en vite hvorvidt en har utsikt til å få del i et slikt privilegium? Det kan en på grunnlag av den måten Gud handler med en på. Dette privilegium er for slike som apostelen Paulus’ ord kan anvendes på: «Ånden [Guds ånd] selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn.» Det er også på disse Peters ord kan anvendes: «Han [Gud] som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.» Jesus sa at alle disse var «født på ny». Ettersom disse begynte å bli valgt ut fra pinsedagen av og framover og tallet på dem er begrenset til 144 000, kan vi gå ut fra at det nå bare er få igjen av dem på jorden. — Rom. 8: 16; 1 Pet. 1: 3; Joh. 3: 3.

Det er grunnen til at da Jehovas vitner i fjor feiret høytiden til minne om Jesu død, så var det bare 11 550 som nøt brødet og vinen, selv om det var mer enn 1 933 089 som var til stede over hele verden. Hvorfor skulle alle disse andre være til stede ved feiringen av minnet om Jesu død, når de ikke nøt brødet og vinen?

Det er flere gode grunner for det. Ved at de er til stede, viser de at de gir akt på Jesu påbud om å minnes hans død: «Gjør dette til minne om meg!» Ved slike anledninger blir det dessuten holdt et bibelsk foredrag i den hensikt å øke tilhørernes verdsettelse av det Jesus gjorde for dem. De som er til stede, viser også at de er interessert i dem som deltar. Og av det apostelen Johannes forteller om i kapitlene 13—17 i sitt evangelium, framgår det at Herrens aftensmåltid skulle tjene til å forene Kristi etterfølgere og øke deres kjærlighet til hverandre. Det ville i virkeligheten være passende at alle som er til stede ved feiringen av Herrens aftensmåltid, leser disse fem kapitlene, enten før eller etter at de har vært til stede, for å få en fullstendig forståelse av hensikten med feiringen av høytiden til minne om Jesu død. — 1 Kor. 11: 24.

Jehovas kristne vitner ønsker alle som elsker Gud og hans Ord, alle som ønsker å øke sin verdsettelse av det Jesus gjorde for dem, velkommen til å komme sammen med dem den 14. nisan, som i år begynner tirsdag den 5. april etter solnedgang. Hvis du ikke vet hvor deres nærmeste møtesal eller Rikets sal ligger, kan du skrive til utgiverne av dette bladet, og de vil med glede gi deg opplysning om det.