-
Steder hvor det er særlig stort behov for flere forkynnere av det gode budskapVakttårnet – 1971 | 15. juni
-
-
29 Men hva bør familien gjøre hvis den bestemmer seg for å flytte til et annet land? Den kan skrive til Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i det landet den ønsker å dra til, og be om å få de nødvendige opplysninger. Hvis familien på den annen side planlegger å flytte til et annet sted i det landet den bor i, kan den skrive til Selskapets kontor i det landet. Selskapet vil med glede opplyse hvilke steder det er særlig stort behov for flere forkynnere av det gode budskap.
30. Hva er den beste måten å følge Jesu Kristi og Paulus’ eksempel på? Hvorfor?
30 Det ville være fint om familiemedlemmene kunne bruke det meste av sin tid i tjenesten som pionerer. På den måten ville de få utrettet mer, og det ville være lettere å ta hånd om den interessen som blir funnet. Dette er det beste en kan gjøre for å følge det eksempel som ble satt av Jesus og apostelen Paulus, som begge brukte det meste av sin tid i tjenesten.
31. Hva beviser den store vekst som finner sted innenfor Jehovas organisasjon, og hvordan har de som har kommet inn i organisasjonen, vist sin takknemlighet for at noen forkynte det gode budskap for dem?
31 Den kolossale vekst som Jehovas organisasjon har hatt bare etter den annen verdenskrig, er et godt bevis for hvor fruktbringende forkynnelsen av det gode budskap om Riket har vært. Denne veksten viser også at den metoden som blir benyttet, er den beste. I 1945 var det 141 606 vitner som forkynte det gode budskap i 68 land. I 1970, 25 år senere, var tallet på forkynnere blitt over ti ganger så stort, slik at det da var 1 483 430 aktive forkynnere i 206 land. Alle disse menneskene som hørte det gode budskap og tok imot det, syntes at føttene til dem som brakte budskapet til dem, var «fagre», slik profeten Esaias forutsa. (Es. 52: 7) De er takknemlige for at det finnes mennesker nå i vår moderne tid som er villige til å forkynne det gode budskap om Riket til og med på fjerntliggende steder. De viser sin takknemlighet ved at de forkynner det gode budskap til gagn for atter andre. Når de gjør det, følger de den handlemåte som blir anbefalt av Jehovas organisasjon.
32. Hvordan kan vi nå se oppfyllelsen av Esaias 60: 22?
32 Vi ser således at profetien i Esaias 60: 22 får sin oppfyllelse: «Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk; jeg, [Jehova], jeg vil la det skje hastig, i sin tid.» I betraktning av at tallet på dem som tar imot det gode budskap om Riket, hurtig øker, er det tydelig at dette er den tid da Jehova lar tingene «skje hastig» innenfor sin jordiske organisasjon.
33. Hvorfor må Jehovas vitner tenke alvorlig over hvordan de kan bli mer produktive forkynnere av det gode budskap om Riket?
33 Innsamlingen er stor, arbeiderne er få, og den tid som gjenstår til å utføre arbeidet, er meget kort. Hvis du er innvigd til Jehova som et av hans vitner, bør du tenke alvorlig over hvordan du kan øke din andel i den store innsamling av mennesker som ønsker å oppnå Jehovas gunst og få del i hans rikes velsignelser. Tenk alvorlig over hvordan du kan bære mer frukt i den kristne tjeneste ved å arbeide på et sted hvor det er særlig stort behov for flere forkynnere av det gode budskap om Guds rike. Kan det være at du nå bor på et slikt sted?
-
-
Hvorfor de første kristne ble forfulgtVakttårnet – 1971 | 15. juni
-
-
Hvorfor de første kristne ble forfulgt
● Romerrikets historie er plettet av Jesu Kristi første etterfølgeres blod. Hvorfor? Philip Schaff besvarer dette spørsmålet i sin bok History of the Christian Church:
«Det at de kristne av samvittighetsgrunner nektet å tilbe keiseren og statuen av ham og ta del i noen avguderiske seremonier ved offentlige festligheter, deres motvilje mot den keiserlige militærtjeneste, deres ringeakt for politikk og undervurdering av alle borgerlige og verdslige anliggender til forskjell fra menneskenes åndelige og evige interesser, deres nære broderforhold og hyppige møter førte til at de ble mistenkt for å være fiendtlig innstilt til keiseren og det romerske folk.»
Ja, de første kristne ble ’hatet’ fordi de i disse spørsmål ’adlød Gud mer enn mennesker’. — Mark. 13: 13; Ap. gj. 5: 29.
-