Sterke i troen trass i motstand

«Ransak eder selv om i er i troen; prøv eder selv!» — 2 Kor. 13: 5.

1. a) Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv? b) Hvordan la Paulus tro for dagen?

DET er helt på sin plass at vi spør oss selv: Er min tro lik den tro den ydmyke, men modige Moses hadde, eller lik den tro den utholdende Paulus la for dagen? Tenk på Paulus, som utholdt mange farer på grunn av sin tjeneste. Han ble slått, steinet, led skibbrudd, utholdt mange farer på reiser, farer i ørken og farer på hav, og måtte utholde hunger, tørst og mange ganger kulde. Også etter at de kristne har bygd opp en sterk tro, gir Paulus dem følgende formaning: «Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv!» Han understreket derved ytterligere at de kristne må være årvåkne og ransake seg selv for fortsatt å kunne stå i en godkjent stilling innfor Gud. — 2 Kor. 13: 5; 11: 25—27.

2. Hvilke prøver kan vår tro bli stilt på, og hvilke eksempler har vi på mennesker som har lagt tro og mot for dagen?

² Når vi undersøker den bibelske beretning, finner vi snart at trofaste mennesker i den førkristne tid og i den første kristne menighets tid for 1900 år siden møtte motstand, med urette ble arrestert og ble stilt overfor nasjonalisme og lignende ting. Likevel unnlot de fryktløst å inngå kompromiss med motstanderen. Ofte ble falske anklager rettet mot dem. Ja, noen ble til og med kastet i fengsel. Tenk på at Josef i Egypts land tilbrakte to år i fengsel anklaget for en forbrytelse som han ikke hadde gjort seg skyldig i! (1 Mos. 39: 7—20) Peter og Johannes og de andre apostlene ble arrestert fordi de ikke holdt opp med å forkynne ordet. (Ap. gj. 4, 5) Akkurat som de kristne på den første kristne menighets tid fikk sin tro prøvd på denne måten, har sanne, kristne vitner for Jehova i vår tid fått sin tro prøvd.

Spania

3. Hvilket eksempel på tro har vi i de kristne i Spania, og hvilken framgang har en hatt der hva forkynnelsen angår?

³ I 1952 ble noen Jehovas vitner i Spania ved en anledning overvåket. De ledet et hjemmebibelstudium i et hjem hvor de ofte pleide å komme sammen. En dag ventet det hemmelige politi på dem. De ble arrestert, deres hjem ble gjennomsøkt, og de ble kastet i fengsel. De ble ikke bare holdt i varetekt, men de måtte også tåle skjellsord og trusler, samtidig som de ble advart om hvilke konsekvenser det ville få for dem hvis de fortsatte å forkynne det gode budskap. De 121 Jehovas vitner som den gang tok del i forkynnelsen i Spania, var imidlertid standhaftige og fortsatte å forkynne. I 1966 var det der i landet 4302 forkynnere. Ja, de adlød «Gud mer enn mennesker». — Ap. gj. 5: 29.

Tyskland

4. a) Hvilken forfølgelse ble Ordets tjenere i Tyskland utsatt for i 1920-årene og i begynnelsen av 1930-årene, men hvordan kom de gjennom denne forfølgelsen? b) Hvilken uttalelse mot Jehovas vitner i Tyskland kom Hitler med etter at han hadde kommet til makten?

⁴ Fra 1920-årene av og fram til 1933 møtte Jehovas vitners forkynnelsesarbeid i Tyskland stor motstand. Bare i 1931 og 1932 ble det truffet 2335 rettslige tiltak mot Jehovas vitner. Ved at de var utholdende, kom de imidlertid gjennom denne forfølgelsen, noe som framgår av den kjensgjerning at det i årene 1919—1933 ble levert 48 millioner bibelske brosjyrer og 77 millioner eksemplarer av Den Gylne Tidsalder (nå Våkn opp!). Forfølgelsen nådde imidlertid sin klimaks da Hitler kom til makten. Han sa selv: «De såkalte alvorlige bibelforskere er urostiftere; . . . Jeg betrakter dem som sjarlataner, og jeg tillater ikke at de tyske katolikker blir svertet på en slik måte . . . Jeg oppløser selskapet ’alvorlige bibelforskere’ i Tyskland, og deres eiendom skal jeg bruke til folkets felles beste. Jeg skal la all deres litteratur konfiskere.» Selskapets eiendom i Magdeburg ble konfiskert, og regjeringen beslagla og bortførte og brente litteratur, bøker og brosjyrer til en verdi av over 175 000 kroner. Til tross for all denne motstand fortsatte imidlertid de trofaste kristne sin forkynnelse under jorden.

5. Hvordan kan det at de kristne i Tyskland ble oppfordret til å inngå kompromiss, sammenlignes med den prøve Sadrak, Mesak og Abed-Nego ble stilt på?

⁵ Under Hitlers styre ble det sagt til mange av dem at hvis de bare skrev under et papir hvor de erklærte at de ikke lenger ønsket å være Jehovas vitner, ville de bli løslatt og unnslippe med livet i behold. Noen gjorde dette, men de fleste husket på de tre hebreere, som ble truet med å bli kastet i ildovnen hvis de ikke falt ned for Nebukadnesars store obelisk i Duradalen når de hørte musikken lyde. Da de nektet å delta i tilbedelsen av dette avgudsbilde, opptentes kongens vrede mot dem. Deres grunnfestede tro kom imidlertid til uttrykk i det svar de ga kongen: «Nebukadnesar! Vi har ikke nødig å svare deg et ord på dette. Vår Gud, som vi dyrker, er mektig til å frelse oss; av den brennende ildovn og av din hånd, konge, vil han frelse. Men hvis ikke, da skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gullbilde du har stilt opp.» Jehova utfridde dem, for beretningen sier at da de ble kastet inn i den overhetede ovnen, ’hadde ilden ikke noen makt over disse menns legemer, og håret på deres hoder ble ikke svidd, og deres skjorter led ikke noen skade; det kunne ikke engang kjennes lukt av noe brent på dem’. Lignende forsøk fra fiendens side på å få trofaste kristne i Tyskland til å inngå kompromiss hadde ikke noen framgang på grunn av at disse la den samme urokkelige tro for dagen. — Dan. 3: 16—18, 27.

Canada

6. Hva fant sted i Canada i 1940-årene?

⁶ Det var ikke bare i Tyskland at de kristne hadde slike vanskeligheter. I begynnelsen av 1940-årene ble bladet Vakttårnet forbudt i Canada, og også her ble vitnene utsatt for mye forfølgelse, og mange av dem ble kastet i fengsel. I provinsen Quebec ble de utsatt for hån og spott og mange ubehageligheter, men dette ble overvunnet ved hjelp av lange og harde kamper ved de lavere domstoler og til slutt ved Canadas høyesterett.

7. Hvilken anklage ble rettet mot vitnene i Quebec i 1949, og hvilken forfølgelse førte dette til?

⁷ I 1949 ble vitnene i Quebec anklaget for oppvigleri. Ved hjelp av baktalelse og pøbelflokker ble befolkningen provinsen over hisset opp mot Jehovas vitner, som ble systematisk oppsporet, arrestert og holdt i forvaring i fengsler hvor det krydde av skadedyr, og hvor sykdommer herjet, og det ble forlangt ublue summer i kausjon for dem. Slike ting er imidlertid ikke noe nytt. Paulus ble stilt for retten og anklaget for de samme ting da han i likhet med Ordets tjenere i Canada forkynte for andre om Guds rike. Anklagen lød slik: «Vi har funnet at denne mann [Paulus] er en pest og en oppvigler blant alle jøder rundt om i verden.» — Ap. gj. 24: 5.

8. Hva førte det til at vitnene i Canada fortsatte i sitt forkynnelsesarbeid og kjempet for friheten?

⁸ Rettssakene og forfølgelsen i Canada fortsatte i flere år, inntil Høyesterett den 6. oktober 1953 med fem stemmer mot fire traff en avgjørelse i vitnenes favør. I og med denne seier ble 800 rettssaker avvist, alt sammen et resultat av at disse trofaste kristne under alle disse ubehageligheter og vanskeligheter fortsatte i sitt forkynnelsesarbeid og dermed kjempet for religionsfriheten. Akkurat som Paulus nektet å inngå kompromiss og slutte i forkynnergjerningen, nektet også disse trofaste vitner i Canada å inngå kompromiss, og de bevarte sin ulastelighet og overvant forfølgelsen ved sin tro.

De forente stater

9—11. a) Ble Jehovas vitner forfulgt i De forente stater? b) Hvordan ble deres barn berørt? c) Hva ble det endelige resultat av at vitnene ikke inngikk kompromiss?

⁹ I De forente stater ble Jehovas vitner mange steder møtt med motstand og ble uten grunn forfulgt. I Texas og Oklahoma ble pøbelangrep rettet mot Jehovas vitner. I Plainfield og Jersey City i New Jersey, i det sørvestlige Pennsylvania og i Griffin i Georgia, for å nevne noen få steder, ble vitnene fengslet fordi de forkynte evangeliet. Lange rettssaker fulgte, men de overvant motstanden ved å ha Guds Ord i tankene og bevare en sterk tro.

¹⁰ Stridsspørsmålet om flagghilsen oppsto, noe som førte til at barna til Jehovas vitner ble forfulgt. Fordi de bevarte sin ulastelighet overfor Jehova og ikke hilste flagget, ble mange av disse barna utvist av de offentlige skoler, slik at de ikke fikk del i undervisningen.

¹¹ Utallige rettssaker fulgte dessuten over hele landet på grunn av at myndighetene på forskjellige steder forsøkte å få nedlagt forbud mot Jehovas vitners forkynnervirksomhet. I alle disse rettssakene og i rettssakene i forbindelse med spørsmålet om flagghilsen seiret religionsfriheten ved at vitnene var vedholdende når det gjaldt å kjempe for en rettferdig avgjørelse ved domstolene i De forente stater, noe som til slutt førte til domsavsigelser i vitnenes favør i Høyesterett.

12. Hvilken forfølgelse ble unge Ordets tjenere i vernepliktig alder utsatt for?

¹² I årene 1940—1946, som innbefattet den tid da den annen verdenskrig raste, ble over 4300 unge Ordets tjenere i De forente stater som forsøkte å bevare sin status som Ordets tjenere, arrestert og fengslet og fikk dommer på opptil fem år. Utskrivningsmyndighetene i De forente stater fritar slike som er Ordets tjenere, men disse trofaste Jehovas vitner ble nektet fritagelse. Mange som hadde avtjent én straff og var blitt frigitt, ble snart arrestert igjen og måtte vende tilbake til fengslet for å sone en ny straff. Disse unge Ordets tjenere bevarte imidlertid sin ulastelighet og benyttet den tid de var i fengsel, til å studere Bibelen og bygge opp sin tro. Ja, når anledningen bød seg, forkynte de til og med for fangevokterne og for andre som de kom i kontakt med.

Andre prøver

13. a) På hvilke andre steder ble vitnene forfulgt? b) Vis hvilken trofast handlemåte en søster bak jernteppet fulgte. Hvilket bibelsk eksempel fulgte hun?

¹³ Arbeidet ble forbudt og vitnene forfulgt i Italia, Hellas, Filippinene og på mange andre steder verden over. I alle disse tilfellene forsøkte motstanderne å gjøre Jehovas vitner fryktsomme og få dem til å bryte sin ulastelighet overfor Jehova. Et enestående eksempel på trofasthet utgjør en søster som ble ført fram for en domstol på den andre siden av jernteppet. Da embetsmannen som ledet rettssaken, var ferdig med sine trusler, skrek de kvinnene som var til stede: «Disse fiender av folket skulle landsforvises!» Denne uttalelsen gjorde henne på ingen måte skremt, for hun svarte raskt: «Jeg har innvigd meg til å tjene den Gud som styrer universet. Jeg vil under ingen omstendigheter vende meg bort fra ham. Hvis dere vil, kan dere la meg sulte i hjel, men jeg vil ikke oppgi min tro eller gå på akkord med den.» Hun var kanskje kjent med Paulus’ ord: «Jeg er viss på at hverken død eller liv . . . eller noen makt . . . skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet.» For en tro hun la for dagen! Og hva ble så resultatet? Hun fikk lov til å gå, og det ble ikke truffet noen ytterligere tiltak overfor henne. (Rom. 8: 38, 39) Vi ser således at det selv under meget vanskelige forhold er nødvendig for de kristne å legge trofasthet for dagen, og Jehova velsignet i sannhet denne søsteren, som ’ikke fryktet for dem som slår legemet i hjel’. — Matt. 10: 28.

14. Hvordan kan Jehovas vitners tro og ulastelighet bli prøvd i forbindelse med blodoverføring, men hvilket råd følger de?

¹⁴ Jehovas vitners tro og ulastelighet er ofte blitt prøvd i forbindelse med det å motta blod ved blodoverføringer. Mange ganger har slektninger eller venner som ikke forstår Guds bud, øvd sterkt press på et sykt eller skadd vitne for å få ham til å oppgi troen på Guds Ord og overtre budet om å avholde seg fra blod. Et vitne for Jehova vil imidlertid følge det råd som blir gitt i Apostlenes gjerninger 15: 29: «[Avhold] eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor; dersom I vokter eder for disse ting, vil det gå eder vel. Lev vel!» Kristne som ønsker å legge lydighet for dagen, kan ikke inngå kompromiss når det gjelder et slikt spørsmål, selv om de skulle bli hånt og spottet av venner eller slektninger.

15. Hvorfor ville det ikke være riktig å ha et arbeid i tilknytning til vår tids Babylon?

¹⁵ Det at de kristne ikke vil ha noe å gjøre med Babylon den store, den falske religions verdensrike, kan også føre til at deres tro blir satt på prøve. En kristen kan på grunn av sitt verdslige arbeid komme til å ha med kristenhetens religionssamfunn å gjøre, kanskje fordi han selv er byggmester, eller fordi han arbeider for en byggmester som hovedsakelig oppfører kirkebygninger, eller fordi han arbeider som portner eller vaktmester i en slik bygning. Hvor inkonsekvent ville det imidlertid ikke være hvis en kristen, som råder andre til å følge oppfordringen i Åpenbaringen 18: 4: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!», samtidig selv skulle være en del av henne på grunn av sitt arbeid!

16. Hvilke andre problemer kan oppstå i forbindelse med det arbeid en kristen har, og hva bør han gjøre med det?

¹⁶ Hvis en kristen var opptatt med å framstille krigsredskaper eller arbeidet for et firma hvis viktigste produksjon hadde tilknytning til krigsindustrien, ville han sette sin stilling som kristen i fare. Det er innlysende at det ville være det samme som å handle stikk i strid med Guds Ord, som oppfordrer de kristne til å avholde seg fra og ikke på noen måte utgyte blod. Det at en kristen inntar en kompromissløs holdning, vil kanskje føre til at han blir hånt og spottet av sine arbeidskamerater eller sin arbeidsgiver, ja, han vil kanskje til og med miste sitt arbeid. Han vil imidlertid huske på at han ikke må ha noe med krigene eller nasjonenes krigsforberedelser å gjøre. Jesus sa: «Du skal ikke slå i hjel.» (Matt. 5: 21) I samsvar med dette prinsippet viser dessuten Paulus’ ord i 2 Korintierne 6: 14—17 at vi ikke kan dra i fremmed åk med vantro ved å ta del i ting som tydelig er en del av denne vantro verden. Hvis en kristen skulle være i en slik stilling, vil det være forstandig av ham å søke seg et annet arbeid.

17. a) Hva gjorde Peter og Johannes da myndighetene sa til dem at de skulle holde opp med å forkynne? b) Hvilken handlemåte bør Ordets tjenere nå i det 20. århundre følge?

¹⁷ En kristen kan komme opp i lignende situasjoner i forbindelse med sitt forkynnelsesarbeid. Hvis myndighetene skulle forby forkynnelsen av det gode budskap om Riket, inntar imidlertid de kristne i vår tid det samme urokkelige standpunkt som apostlene gjorde for 1900 år siden da myndighetene på de religiøse lederes tilskyndelse bestemte seg for å sette en stopper for at de kristne forkynte i Jesu navn. Tenk på det! Dette var etter at de var blitt hudstrøket og det var blitt sagt til dem at de ikke mer måtte forkynne, og de så hadde fått lov til å gå. De bevarte sin ulastelighet. Da apostlene forlot rådet, var de «glade over at de var aktet verdige til å vanæres for det navns skyld; og de holdt ikke opp med å lære hver dag i templet og hjemme [fra hus til hus, NW] og å forkynne evangeliet om Kristus Jesus». De fulgte ikke en slik handlemåte for å trosse myndighetene, men de ønsket å adlyde Kristi befaling om å forkynne det gode budskap om Riket over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, ettersom de var klar over at enden deretter ville komme. (Ap. gj. 5: 41, 42; Matt. 24: 14) Mange kristne er blitt falskelig anklaget, arrestert og kastet i fengsel fordi de ikke har villet oppgi forkynnelsen av det gode budskap, og de har av den grunn mistet sine stillinger. De kristne nå i det 20. århundre må bevare sin ulastelighet. De kan ikke inngå kompromiss, men må være trofaste mot Gud og fortsette å forkynne verden over, samtidig som de ikke må unnlate å gi keiseren det som hans er. Ja, uansett hvilken nasjon de tilhører, er de i virkeligheten like faste i sin beslutning som apostlene var, og de vil fortsette å forkynne selv om deres arbeid blir forbudt, og selv om det vil si at de blir fengslet og utsatt for en grusom behandling.

Resolusjoner angående trofasthet i forkynnelsesarbeidet

18. Hvor mange resolusjoner ble vedtatt i årene 1922—1928, hvem ble de rettet mot, og hvor ble de distribuert?

¹⁸ I årene 1922—1928 ble sju resolusjoner vedtatt og distribuert over så godt som hele verden. Hensikten med disse resolusjonene var å vise at de domsbudskaper som ble forkynt i og med de sju plager som blir beskrevet i Åpenbaringen, kapittel 16, gjaldt Babylon den store og de politiske systemer som den støtter.

19. a) Hvilken resolusjon ble vedtatt i 1963, hvor mange vedtok den, og hva ble det blant annet sagt i den? b) Hvorfor var dette noe som krevde mot?

¹⁹ Så sent som i 1963 ble en kraftig resolusjon vedtatt av i alt 454 977 personer som deltok i en serie stevner med mottoet «Det evige gode budskap» som Jehovas vitner holdt jorden rundt. I tillegg til at de i sin resolusjon nevnte de sju plager som ble omtalt ovenfor, vedtok stevnedeltagerne å stå urokkelig på Jehova Guds messianske rikes side, å framelske åndens frukter, å utøve en ren og ubesmittet tilbedelse og å kjempe mot «ondskapens ånde-hær i himmelrommet» inntil Satan, «denne verdens fyrste», og hans onde ånder er blitt kastet i avgrunnen. I resolusjonen het det videre: «[Vi vil] fortsette å forkynne uten partiskhet for alle mennesker det ’evige gode budskap’ om Guds messianske rike og om hans dommer, som er som plager for hans fiender, men som vil bli fullbyrdet for å frigjøre alle mennesker som ønsker å tilbe Gud, Skaperen, i ånd og sannhet.» Det skal mot til å innta et slikt fast standpunkt mot den nasjonalistiske tilbedelse av den politiske stat og mot den tilbedelse som er knyttet til de internasjonale organisasjoner for fred og trygghet i verden, slike som De forente nasjoner med dens 122 medlemsnasjoner. Et slikt modig standpunkt krever en urokkelig tro, en slik tro som den Peter og Johannes og så mange av de andre første kristne la for dagen. — Ap. gj. 4: 18—21.

20. a) Hva kan de kristne vente på grunn av at de følger en trofast handlemåte? b) Hva er noen av de ting som kan føre til at troen blir svekket?

²⁰ Det er lett å forstå at troen til apostlene og de andre første kristne ble satt på en hard prøve da de ble fengslet og/eller dømt til døden. Sanne kristne Ordets tjenere i vår tid bør i likhet med dem stole på Jehova og være fullstendig forvisset om at han vil beskytte dem. Noen har imidlertid ikke kjempet en hard kamp for troen, og de har derfor latt seg skremme av det press politiske organisasjoner, slektninger og venner har øvd på dem, eller de er blitt et offer for materialismens snare.

Angrep på troen

21. Hvilke forræderske ting kan ha en ødeleggende virkning på ens tro?

²¹ Det at en begynner å trekke seg tilbake, kan være det første skritt på den vei som fører til at en blir troløs. En slik handlemåte kan være vanskelig å oppdage, noe som gjør den meget farlig. Det kan være at en begynner å ta det med ro, eller at en nekter å ta imot den utfordring som nye sannheter innebærer. Dette kan skyldes latskap eller det at en ikke ønsker å nekte seg selv forskjellige ting. En spesiell advarsel ble gitt angående det å bli bedratt av slike som stoler på sin egen dømmekraft, og som taper av syne at de helt og holdent må stole på Jehova. Disippelen Judas, Jesu bror, sier angående slike mennesker: «Noen mennesker har sneket seg inn, som denne dom allerede for lenge siden er oppskrevet for: ugudelige, som forvender vår Guds nåde til skamløshet og nekter vår eneste hersker og herre, Jesus Kristus.» (Jud. 4) Vi blir formant ved slike ord, og vi blir også advart om at det skulle komme ulver i fåreklær, ulver som skulle se ut som får, men som skulle være falske. (Matt. 7: 15) Vi vet at dette fikk sin anvendelse for 1900 år siden, men vi vet også at det utgjør en profeti om de forhold som skulle kjennetegne de «siste dager».

22. Hvordan kan det vi leser, svekke vår tro?

²² En persons tro kan dessuten svekkes ved det han leser eller fyller sitt sinn med, ved at han for eksempel lar sitt sinn dvele ved bibelkritikk og stoler på det verdslige filosofer sier. Vi bør huske på at når vi leser en bok, blir bokens forfatter vår lærer, og vi bør av denne grunn være meget nøye med vårt valg av lesestoff. Når opplysningene kommer fra mennesker som ikke tilhører Jehovas organisasjon, eller fra slike som har sneket seg inn i den for å skade den, er det betimelig å gi akt på det råd Paulus ga den unge mannen Timoteus. Han sa: «Bli du i det som du har lært, og som du er blitt overbevist om, da du vet hvem du har lært det av, og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.» (2 Tim. 3: 14—16) Hvis din tro er blitt aldri så lite svekket av mennesker som tilhører denne gamle tingenes ordning, eller av hvem som helst andre, bør du fjerne slike hindringer fra ditt sinn og alltid huske på at Jehova, den sanne Gud, og Kristus Jesus, hans Sønn, er våre lærere.

Nødvendig med tro

23. Hvilket råd ga Paulus i brevet til tessalonikerne?

²³ Det at vi legger fasthet og standhaftighet for dagen når vi gjør Jehovas vilje, vil hjelpe oss til å bevare en sterk tro. Paulus gir oss følgende råd: «Stå støtt og hold fast ved de lærdommer som I har lært enten ved vår tale eller ved brev fra oss! Og han, vår Herre Jesus Kristus, og Gud vår Fader, som elsket oss og ga oss en evig trøst og et godt håp i nåde, han trøste eders hjerter og styrke eder i all god gjerning og tale!» Disse ordene er levende ord, ord som ble gitt til veiledning for menigheten for 1900 år siden, og de er like verdifulle og aktuelle nå. «Herren er trofast; han skal styrke eder og bevare eder fra det onde. . . . Og Herren styre eders hjerter til å elske Gud og til å vente på Kristus med tålmodighet!» (2 Tess. 2: 15—17; 3: 3—5) Akkurat som det var viktig for de kristne for 1900 år siden å holde seg nær til Jehovas organisasjon, er det viktig å gjøre dette i vår tid. Hvordan kan vi gjøre det?

24. Hva bør vi være travelt opptatt med nå, og hva er nødvendig for å behage Gud?

²⁴ Det at vi er travelt opptatt med å forkynne det gode budskap, vil gi oss styrke og oppmuntring. I 1 Korintierne 15: 58 leser vi: «Mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeid ikke er unyttig i Herren!» Det at vi er opptatt i forkynnelsesarbeidet, og det at vi legger kjærlighet for dagen overfor våre medkristne, vil øke vår tro og hjelpe oss til å bevare vår ulastelighet. Vi kan tydelig se at en slik tro, nemlig troen på Jehova, vil gi oss styrke til å stå imot fiendens angrep. La oss alltid huske at «uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham». — Heb. 11: 6.