Hellig tjeneste nå i «endetiden»
1. Hvordan vet vi at vi lever i «endetiden», og hva sier Daniel 12: 4 om denne tiden?
I LYS av Bibelens profetier, som ikke er forseglet, skulle det ikke være vanskelig for oss å se at vi lever i den forutsagte «endetiden». Profetien i Daniel 12: 4 sier om denne kritiske tidsperioden: «Men du, Daniel, må gjemme disse ordene og forsegle boken inntil endetiden. Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal øke.» Den norske oversettelsen av 1930 gjengir dette skriftstedet slik: «Og du, Daniel, gjem disse ord og forsegl boken inntil endens tid! Mange skal granske den, og kunnskapen skal bli stor.» Den ’store skare’, som er beskrevet i Bibelens siste bok, har hatt stor nytte av at bibelsk kunnskap og forståelse har økt. — Åp. 7: 9—17.
2. a) Hvorfor er det så viktig å merke seg hvordan den ’store skare’ yter «hellig tjeneste»? b) Hva er forskjellen mellom det greske ordet som blir oversatt med ’å tjene’ i sin alminnelighet, og det som blir gjengitt med «hellig tjeneste»?
2 Helt siden den ’store skare’ begynte å bli samlet inn i 1935 e. Kr., har den ytet Jehova Gud «hellig tjeneste» (NW). Det er svært viktig å merke seg hvordan den gjør dette. Hvorfor det? Fordi Jesus Kristus sa til de 11 trofaste apostler den siste kvelden han var sammen med dem: «Dette har jeg sagt for at dere ikke skal bli ført til fall. De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da enhver som slår dere i hjel, skal tro at han utfører en tjeneste [hellig tjeneste, NW] for Gud.» (Joh. 16: 1, 2) Uttrykket «hellig tjeneste» blir gjengitt på denne måten i andre bibeloversettelser: «Hellig plikt» (The Jerusalem Bible), «religiøs plikt» (The New English Bible) og «gudstjeneste» (The Emphasised Bible av Rotherham). Det greske ordet som er gjengitt på denne måten, er substantivet latrei’a. Verbalformen er latreu’ein. Det har en noe annen betydning enn det greske verbet diakonein’, som betyr «å tjene», og som blir brukt om alminnelige, verdslige, materielle ting, ting som ikke er hellige, for eksempel i Matteus 8: 15, hvor det er gjengitt med «tjeneste» (EN).
3. Hvorfor trodde de jøder som holdt seg til lovpakten, at de ikke gjorde noe galt når de drepte Jesus og forfulgte hans disipler?
3 Saulus fra Tarsus i Lilleasia var en jøde som trodde at han gjorde mye godt ved å forfølge de kristne, men så ble han omvendt. Han sa om sine landsmenn, jødene: «De er jo israelitter, dem tilhører barnekåret, Guds herlighet og paktene, deres er loven, tempeltjenesten [latrei’a; den hellige tjeneste, NW] og løftene, dem tilhører fedrene, [Abraham, Isak og Jakob], og fra dem er Kristus kommet som menneske.» (Rom. 9: 4, 5) De vantro jøder trodde at det ikke kunne være galt av dem å pelfeste Jesus Kristus og forfølge og drepe hans trofaste disipler, ettersom de holdt fast ved den «hellige tjeneste» som var foreskrevet i lovpakten.
4. Hva sier Paulus om den tjeneste prestene utførte i teltene, og hva ble forbilledlig vist ved denne virksomheten?
4 I den tiden da lovpakten stod ved makt, var den «hellige tjeneste» som ble utført under den, på sin plass, og den var antagelig i Guds øyne. Apostelen Paulus setter følgelig denne tjeneste høyt når han sier: «Også den første pakt hadde sine forskrifter om gudstjeneste [latrei’a; hellig tjeneste, NW], og den hadde sin jordiske helligdom. Det var reist et telt, og i dette forreste teltet, som kalles Det hellige, var lysestaken og bordet og skuebrødene. Bak det innerste forhenget var det et annet telt som kalles Det aller helligste. . . . Slik var altså det hele ordnet. Det forreste teltet går prestene stadig inn i når de skal gjøre sin tjeneste [latrei’a; de hellige tjenester, NW].» (Hebr. 9: 1—6) Denne seremonielle hellige tjeneste ble utført i forbindelse med de offer som ble frembåret på vegne av Israels folk. Den hadde ingen tilknytning til dagligdagse gjøremål. Som apostelen Paulus påpeker, var all den «hellige tjeneste» som ble utført under den gamle lovpakten, forbilledlig. Den var et bilde på noe som har tilknytning til kristendommen.
5. Er det som Paulus befaler disiplene å gjøre i Romerne 12: 1, noe ordinært? Hva kaller han det?
5 I samsvar med dette sa Paulus i sitt brev til de kristne i Roma: «For Guds barmhjertighets skyld formaner jeg dere, brødre, til å bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag. Det skal være deres åndelige gudstjeneste [latrei’a; en hellig tjeneste med deres forstand, NW]. Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden.» (Rom. 12: 1, 2) Det at de gjorde noe som minnet om å frembære offer, ville følgelig være uvanlig, noe som ukristne mennesker i denne verdslige tingenes ordning i sin alminnelighet ikke gjorde.
6. Hva forpliktet israelittene seg til å gjøre da de inngikk lovpakten ved Moses, og hva sa martyren Stefanus om dette?
6 Etter at Israels folk var blitt utfridd av trelldommen i det gamle Egypt, fikk det i oppdrag å yte en organisert form for hellig tjeneste for Gud. Som den kristne martyren Stefanus uttrykte det: «Men det folk de skal trelle for, vil jeg dømme, sa Gud, og så skal de dra ut og holde gudstjeneste [latreu’ein; yte meg hellig tjeneste, NW] på dette sted.» (Apg. 7: 7) Da israelittene inngikk lovpakten med Jehova Gud med Moses som mellommann, forpliktet de seg til å yte Gud hellig tjeneste. Senere valgte det store flertall av israelittene, som var forpliktet til å holde denne pakten, å tilbe andre guder. Som Stefanus videre sa: «Gud vendte seg fra dem og lot dem tilbe [latreu’ein] himmelens hær [yte himmelens hær hellig tjeneste, NW], slik det står skrevet i profetenes bok: Bar dere fram for meg slaktoffer og gaver de førti år i ørkenen, Israels ætt?» — Apg. 7: 42.
7. a) Hva sa Paulus at jødene ytet Gud for at de skulle få se Guds løfter bli oppfylt? b) Hva gjorde apostelen Paulus overfor sine fedres Gud ved å følge den veien som jødene kalte en sektlære?
7 Mange år etter at Jehova Gud hadde opphevet lovpakten med det kjødelige Israels hus, sa apostelen Paulus følgende da han ble forhørt av kong Agrippa i Cæsarea: «Det som vårt tolvstammefolk selv håper å få se oppfylt — derfor dyrker de Gud [latreu’ein; ved . . . å yte ham hellig tjeneste, NW] utrettelig dag og natt. På grunn av dette håp, konge, blir jeg anklaget av jøder.» (Apg. 26: 7) På grunn av denne anklagen kunne Paulus si til den romerske landshøvdingen Feliks i nærvær av de jødiske anklagerne: «Men en ting tilstår jeg: Jeg dyrker [latreu’ein] fedrenes Gud [yter mine fedres Gud hellig tjeneste, NW] ved å følge den veien som de kaller en sektlære. For jeg tror alt som er skrevet i loven og profetene.» — Apg. 24: 14; 28: 22.
8. a) I samsvar med hvilken ’sekt’ tilber også den ’store skare’ i dag Jehova? b) Hvorfor er det en fare for at vi kan yte en feilaktig «hellig tjeneste», og hvordan kan vi ifølge Paulus unngå å gjøre det?
8 Den såkalte kjetterske ’sekt’ som Paulus tilbad Jehova som Gud sammen med, var kristendommen. (Apg. 11: 26; 1. Pet. 4: 16) De som tilhører den ’store skare’ i vår tid, hevder offentlig at de er Jehovas kristne vitner, og de må derfor være svært omhyggelige med hvordan de yter Jehova hellig tjeneste. Siden «endetiden» begynte ved utløpet av «folkeslagenes tid» i 1914, er tallet på falske guder og falske herrer blitt mangedoblet. (Luk. 21: 24) Allerede for 1900 år siden fant apostelen Paulus det nødvendig å minne de kristne i Romerrikets hovedstad om følgende: Jødiske frafalne «har byttet ut Guds sannhet med løgn og æret og dyrket [latreu’ein; ytet hellig tjeneste til, NW] det skapte istedenfor Skaperen». (Rom. 1: 25) Han viste hvordan han skulle unngå å yte en feilaktig form for hellig tjeneste, da han sa: «Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange ’guder’ og mange ’herrer’. Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham. Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever ved ham.» — 1. Kor. 8: 5, 6.
HVORDAN OG NÅR DET BLE YTET HELLIG TJENESTE
9. Når var det ikke lenger på sin plass å yte Gud «hellig tjeneste» i samsvar med den mosaiske lovpakt, og hvorfor ikke?
9 I de 1545 årene den jødiske lovpakt stod ved makt, fra 1513 f. Kr. til 33 e. Kr., ytet trofaste jøder Jehova Gud en «hellig tjeneste» som han godtok. Men da lovpakten ble avskaffet i og med at den herliggjorte Jesus Kristus begynte å tjene som mellommann for den nye pakt i himmelen i år 33 e. Kr., var ikke lenger den mosaiske lovpakt det middel hvorved en kunne yte Jehova, den nye pakts Gud, en hellig tjeneste som han godkjente. (Hebr. 8: 10—13) For at jødenes religiøse tjeneste skulle bli godkjent av Jehova Gud, måtte de utføre den ved hjelp av den mellommann som var større enn Moses, nemlig Jesus Kristus, Guds Sønn, ’Abrahams ætt’. (Gal. 3: 16) Den jødiske presten Sakarja henviste til dette den vårdagen i år 2 f. Kr. da han erklærte at hans åtte dager gamle sønn skulle hete Johannes.
10. a) Hva sa Sakarja at det var Guds hensikt at hans folk skulle yte etter at de var blitt utfridd? b) Hvem ble Johannes forløperen for, og hvilken pakt var dette i samsvar med?
10 Sakarja sa da under inspirasjon at det var Guds hensikt å «vise miskunn mot våre fedre og komme i hu sin hellige pakt og løftet han gav vår far Abraham med ed, så vi frelst fra fiendehånd og uten frykt kan få tjene [latreu’ein] ham [yte ham hellig tjeneste, NW] for hans åsyn i fromhet og rettferd alle våre dager». (Luk. 1: 59—75) Johannes, Sakarjas sønn, ble forløperen for Jesus Kristus, han som Gud brukte for å oppfylle det paktsløfte han hadde gitt Abraham og stadfestet med en ubrytelig ed. — 1. Mos. 12: 3; 22: 15—18; Gal. 3: 8, 16; Hebr. 6: 13—17.
11. a) Hvor bestreber den ’store skare’ seg på å yte Gud «hellig tjeneste» i vår tid? b) Hvilket spørsmål kan vi stille i den forbindelse?
11 De som tilhører den ’store skare’, er allerede blitt velsignet gjennom Abrahamspakten, og de befinner seg i de jordiske forgårder til Jehovas åndelige «tempel» og bestreber seg på fryktløst å yte Abrahams Gud «hellig tjeneste». Men hvordan gjør de det? Apostelen Paulus’ ord i 1. Korinter 10: 31 gjelder både den ’store skare’ og levningen av de 144 000 åndelige israelitter. Der står det: «Men enten dere nå spiser eller drikker, eller hva dere gjør, gjør alt til Guds ære!»
12. Er vanlige ting som vi gjør som Jehovas kristne vitner i seg selv «hellig tjeneste» bare fordi vi har et annet syn på slike ting enn andre folk?
12 Mener apostelen Paulus med disse ordene at alt det vi nå gjør som kristne, er «hellig tjeneste» (latrei’a) fordi vi har fått et annet syn på slike ting? Hvorfor skulle det være tilfelle? Hvem er det egentlig vi tjener når vi spiser, drikker, sover og gjør andre ting som alle mennesker må gjøre for å leve? Da tjener vi naturligvis oss selv. Når vi nå gjør alt dette, har vi riktignok Guds ære i tankene. Av den grunn vil vi ikke spise så mye at vi blir syke, eller at det grenser til fråtseri; vi vil ikke nyte så mye alkohol at vi blir beruset; vi vil ikke regelmessig sove for mye, slik at vi blir late eller sløve. Men når vi som bærer det religiøse navnet kristne vitner for Jehova, spiser, drikker og sover, akkurat som alle andre, som har andre religiøse navn, blir da disse tre grunnleggende trekk ved livet forvandlet til «hellig tjeneste»? Nei, hvorfor skulle de det?
13. Hvorfor stiller det seg annerledes når salvede vitner for Jehova feirer Herrens aftensmåltid?
13 Når kristne vitner for Jehova som er salvet med hans hellige ånd, feirer Herrens aftensmåltid den 14. nisan hvert år, er det naturligvis annerledes. Når de da spiser usyret brød og drikker rødvin, gjør de det på Jesu Kristi befaling, og det har en helt spesiell betydning, noe Jesus viste. Dette er derfor en viktig del av den «hellige tjeneste» som disse medlemmene av Kristi åndelige legeme yter Gud. — 1. Kor. 11: 20—26; Matt 26: 26—30: Luk. 22: 19, 20.
14. Hvorfor er det forstandig å gjøre det som står i Romerne 13: 1—7, og oppfører vi oss annerledes enn andre lovlydige mennesker i landet når vi gjør det?
14 Når på den annen side alle kristne vitner for Jehova gjør det som apostelen Paulus sier i Romerne 13: 1—7, gjør de bare det som kreves av alle borgere eller innbyggere i et land. Vi gjør med rette dette som skikkelige og lovlydige mennesker, og det forhindrer at vi får problemer med ’de myndigheter vi har over oss’. Vi har også et edlere motiv for å gjøre dette, nemlig at vi vil bevare en god samvittighet og vår verdsettelse av hva som er riktig og passende. Men det at vi nå handler på denne måten som Jehovas kristne vitner, forandrer ikke automatisk vår rette oppførsel til det Bibelen kaller «hellig tjeneste». Alle andre lovlydige borgere gjør det samme, selv om de ikke har de samme motiver som vi. Hvordan er så vi annerledes i disse henseender?
15. Når vi trosser menneskelagde forbud mot vår tilbedelse og således gjør noe andre borgere ikke gjør, hva slags tjeneste utfører vi da, og hvorfor?
15 Sett at landets myndigheter forbyr oss å utøve vår tilbedelse som Jehovas kristne vitner. Hvordan forholder det seg da hvis vi gir akt på Kristi apostlers ord: «En skal lyde Gud mer enn mennesker»? (Apg. 5: 29) Når vi fortsetter å gjøre det som alle andre borgere ikke gjør, for å adlyde Guds befaling til sine innviede, døpte vitner, utfører vi en tjeneste som er hellig i hans øyne. Slik forholder det seg selv om myndighetene og andre av landets borgere regner vår oppførsel for å være lovløs.
16. Hvilket eksempel på «hellig tjeneste» er nevne i Hebreerne 10: 23—25?
16 Guds Ord kommer for eksempel med denne formaningen: «La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp; for ham som gav løftet, er trofast. La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.» — Hebr. 10: 22—25.
17. Er vår tjeneste ikke lenger hellig når ’de myndigheter vi har over oss’ forbyr oss å følge den guddommelige formaningen?
17 Når vi retter oss etter denne inspirerte formaningen, yter vi uten tvil den Høyeste, Jehova Gud, hellig tjeneste, selv om det fører til at vi må lide for menneskers hånd. La bare landets misfornøyde myndigheter stemple den ulovlig hvis de ønsker det. — 2. Tim. 2: 8—10.
18. Hvilken regjering har «bekjennelsen av vårt håp» å gjøre med, og hva sa Jesus i den forbindelse?
18 «Bekjennelsen» eller «den offentlige kunngjøring» (NW) av vårt håp har å gjøre med Guds messianske rike, som skal regjere til velsignelse for alle jordens slekter. I sin profeti om «avslutningen på tingenes ordning» kom Jesus med denne befalingen i forbindelse med en slik ’bekjennelse’: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden [tel’os] komme.» (Matt. 24: 3, 14, NW) «Dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld og stå som vitner for dem. Og evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag.» — Mark. 13: 4, 9, 10.
19. Hvem er det som må sørge for at disse profetiske ordene går i oppfyllelse, og hva gjør de derved?
19 Hvem skal oppfylle disse profetiene, slik at de viser seg å være sanne? Det er ingen andre enn de innviede, døpte disipler av ham som uttalte disse profetiene, Jesus Kristus. Han gav disse profetiene til sine vitner. Det at de innser sin plikt og er med på å oppfylle disse profetiene, er en del av den «hellige tjeneste» som er pålagt dem.
20. Hva sa Jesus til sine disipler på et fjell i Galilea, og hva må; følgelig de som lever i «avslutningen på tingenes ordning», gjøre?
20 For ytterligere å understreke at Jesu disipler skulle utføre denne «hellige tjeneste», viste den oppstandne Jesus seg for omkring 500 av sine disipler på et fjell i «hedningenes Galilea» og befalte dem: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende [syntel’ia].» (Matt. 28: 19, 20; 4: 15; 1. Kor. 15: 6) Etter 1914 har vi levd i «avslutningen på tingenes ordning» (NW). Alle vi innviede, døpte disipler av Jesus Kristus er følgelig blitt pålagt å utføre denne «hellige tjeneste» helt fram til «avslutningen på tingenes ordning» er over.
21. a) Hvilke privilegier vil de som kommer inn i det himmelske, nye Jerusalem, få del i? b) Hvilke velsignelser vil de av den ’store skare’ som er trofaste gjennom den «store trengsel», oppnå?
21 Bibelen sier om de 144 000 åndelige israelitter, som får adgang til den himmelske by, det nye Jerusalem: «Det skal ikke lenger finnes noen som er under forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene [latreu’ein] ham [yte ham hellig tjeneste, NW]. De skal se Guds åsyn, og hans navn skal være på deres panner.» (Åp. 22: 3, 4) Den ’store skare’, hvis antall ikke er kjent, vil bli velsignet ved å bli ’frelst’ gjennom «den store trengsel». Under Guds Lams tusenårige rike vil de fortsette å ’yte Gud hellig tjeneste’ (NW) i hans åndelige tempels jordiske forgårder. «Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.» — Åp. 7: 9—17.
[Bilde på side 24]
Jødenes hellige tjeneste var alltid knyttet til tilbedelse i lydighet mot lovpakten
[Bilde på side 25]
Vår «hellige tjeneste» innbefatter å adlyde Gud under forfølgelser, komme med en offentlig kunngjøring av vårt håp og undervise og gjøre disipler