«Ditt Ord er sannhet»

Er det riktig å be til andre enn Gud?

«BØNN» er et emne som har en fremtredende plass i Bibelen, fra 1 Mosebok til Åpenbaringen. Men hva er egentlig bønn?

Bønn blir blant annet definert som det å «tale til Gud». Det er riktig at bønn omfatter det, men det betyr ikke at det å tale til Gud i alle tilfelle er det samme som å be. Etter at Adam og Eva hadde syndet, talte de til Gud, men det var ikke bønner de framsa. Kam ba heller ikke da han talte til Gud etter at han hadde slått sin rettferdige bror, Abel, i hjel. Bønn omfatter noe mer enn bare det å tale til Gud. Det omfatter hengivenhet for, tillit til, respekt for og en følelse av avhengighet av den som bønnen blir rettet til.

For at våre bønner skal bli besvart, må de bli framsagt til den rette Person, og de må dessuten bli framsagt på rette måte og dreie seg om rette ting. La oss først se på nødvendigheten av å be til den rette Person. Er det riktig å be til andre enn Gud?

New Catholic Encyclopedia sier: «En ber til den hellige jomfru, til englene og helgenene i himmelen, men bare i den forstand at de kan gå i forbønn for oss hos Gud. Til Gud ber en: ’Ha barmhjertighet med oss!’; til helgenene ber en: ’Be for oss!’» — Bind 11, side 673.

Men finnes det noe bibelsk grunnlag for å hevde at vi kan be til Maria og andre for at de skal «gå i forbønn for oss hos Gud»? Nei, det gjør det ikke. Det står ikke noen steder i Bibelen at de første kristne ba engler eller noen av de kristne som var døde (for eksempel Stefanus og Jakob), om å gå i forbønn for dem. — Ap. gj. 7: 60; 12: 2.

En av grunnene til at de ikke ba til kristne som hadde lidt martyrdøden, var at de visste at disse var døde, og at de døde måtte sove i døden til Kristus Jesus kom tilbake. Sa ikke Jesus til sine apostler at han gikk bort for å berede dem sted i himmelen, og at han skulle ta dem til seg når han kom igjen? Jo, det gjorde han. (Joh. 14: 2, 3) Vi leser dessuten gjentatte ganger om de kristne som sover i døden til Kristus vender tilbake: «Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles, i et nå, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal forvandles.» (1 Kor. 15: 51, 52) «For så sant vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal og Gud ved Jesus føre de hensovede sammen med ham. . . . for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå.» (1 Tess. 4: 14, 16) Vi finner derfor også at apostelen Paulus ga uttrykk for at han håpet å få den himmelske lønn, ikke da han døde, men «på hin dag». — 2 Tim. 4: 8.

I hele den tiden disse trofaste kristne sov i døden, ville det i sannhet ha vært nytteløst for de levende å be dem om å gå i forbønn for seg. Men leser vi ikke om og om igjen at de kristne blir oppfordret til å be for hverandre? Jo, men det er mens de fremdeles er i live i kjødet. Apostelen Paulus ba ikke bare for andre, men anmodet også andre om å be for ham. Han skrev til tessalonikerne: «Brødre, be for oss.» (2 Tess. 3: 1) Til filippenserne skrev han: «Og dette ber jeg om at eders kjærlighet ennå må bli alt rikere og rikere på kunnskap og all skjønnsomhet.» (Fil. 1: 9) Disippelen Jakob ga dette rådet: «Be for hverandre, for at I kan bli legt! En rettferdig manns bønn har stor kraft i sin virkning.» (Jak. 5: 16) Legg merke til at alle disse bønnene ble bedt for andre. De ble ikke rettet til skapninger.

Den eneste i himmelen som Gud har gitt myndighet til å gå i forbønn for oss, er Jesus Kristus. Han har de nødvendige kvalifikasjoner, for han ofret sitt liv til gagn for oss. (Heb. 7: 25, 27) Hvis vi ber i hans navn, vil Gud høre oss. Jesus selv kom med en forsikring om det. (Joh. 16: 23, 24) Han sa også at «ingen kommer til Faderen uten ved meg». (Joh. 14: 6) Og apostelen Paulus sier under inspirasjon: «Det er én Gud og én mellommann imellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle.» Ettersom dette er den måten Gud har bestemt at vi skal be på, ville det være ensbetydende med å krenke Jesus at vi ba andre om å gå i forbønn for oss, som om Guds utnevnte kanal ikke var bra nok. — 1 Tim. 2: 5, 6.

Ettersom Jesus Kristus er den kanal som vi kan komme til Gud gjennom, og ettersom han også går i forbønn for oss, betyr så det at vi kan be direkte til ham? New Catholic Encyclopedia sier: «Ved noen anledninger . . . blir bønner rettet direkte til Kristus . . . Den første bønn vi kjenner som ble rettet til Kristus, er St. Stefanus’ bønn: ’Herre Jesus, ta imot min ånd! Herre, tilregn dem ikke denne synd!’ (Ap. gj. 7. 59, 60)»

Hvordan forholder det seg med denne påstanden? Viser Stefanus’ ord at det noen ganger vil være riktig av oss å be direkte til Jesus? Nei, det gjør de ikke. Hvorfor ikke? Det har å gjøre med bakgrunnen for at Stefanus sa disse ordene. Da Stefanus hadde framholdt sitt omfattende vitnesbyrd for Det høye råd, ble han truet. Gud lot ham få et himmelsk syn, uten tvil for å styrke ham. Vi leser: «Men han [Stefanus] var full av den Hellige Ånd og skuet ufravendt opp mot himmelen, og han så Guds herlighet, og Jesus stå ved Guds høyre hånd, og han sa: Nå ser jeg himlene åpne, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!» Ettersom Stefanus så Herren Jesus Kristus i synet, følte han seg tydeligvis fri til å rette sin anmodning direkte til ham som det utnevnte hode for den kristne menighet og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd!» — Ap. gj. 7: 54—59.

Stefanus ba således ikke til Jesus på samme måte som han pleide å be til Jehova Gud på. Han kom med en anmodning til en som han så i et syn. At dette er den rette konklusjon, framgår av at den eneste andre gangen slike ord blir rettet direkte til den oppstandne Herren Jesus Kristus, er i en lignende situasjon. Apostelen Johannes forteller i Åpenbaringen at han så Jesus i et syn og hørte ham si: «Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne dette for eder om menighetene.» Jesus sa videre: «Ja, jeg kommer snart.» Fordi Johannes hadde hørt Jesus si disse ordene, svarte han: «Amen, ja kom, Herre Jesus!» — Åpb. 22: 16, 20.

Vi ser således at Bibelen ikke gir oss hjemmel for å anmode englene, Maria, Jesu mor, eller andre hellige i himmelen om å be til Gud på vegne av oss. Det er bare én kanal vi kan benytte oss av for å komme til Faderen, og det er Jesus Kristus. Han alene kan gå i forbønn for oss. Og den eneste som våre bønner kan rettes til, er Jehova Gud. Det kommer av at «det [er] dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham». — 1 Kor. 8: 6.