ikke nag til Paulus, men omtalte ham senere som «vår elskede bror». — Gal. 2: 11—14; 2 Pet. 3: 15, 16.

Du behøver naturligvis ikke å vente på at andre skal irettesette deg. Du kan utøve selvtukt. Ved å være våken kan du selv bli klar over mange av dine feil og gjøre noe for å rette på dem. — 1 Kor. 11: 31, 32.

Det er således mange fordeler ved å ta imot tukt. Når en åpent og ærlig innrømmer sine feil, får en en sunnere og renere indre følelse. Det styrker ens hjerte og sinn, slik at en vil gjøre det som er rett. Det bidrar til at en kommer til å stå i et godt forhold til andre; de kan se at en er ærlig, ydmyk og likevektig, at en er annerledes enn så mange mennesker i dag, og det er noe de vil sette pris på. Og det viktigste av alt er naturligvis at en oppnår Guds godkjennelse og blir velsignet av ham. Ja, «tilrettevisninger til tukt er en vei til livet». — Ordspr. 6: 23.

Problemet ved å kalle Jesus «Gud»

◼ Mange teologer er klar over problemet ved å kalle Jesus «Gud». Teologen H. W. Montefiore skrev for eksempel i boken Soundings — Essays Concerning Christian Understanding: «Jesus visste at han var sin himmelske Fars Sønn: Han omtalte seg selv som Herren og Menneskesønnen. Han omtalte seg ikke som Gud.» Og The Christian Century for 19. mai 1971 påpekte at den romerskkatolske teologen Karl Rahner «er villig til å omtale Jesus som ’Herre og Frelser’, men kaller ham ikke lenger Gud.»

I et foredrag som professor i teologi G. H. Boobyer holdt i 1968, henledet han oppmerksomheten på dette problemet og spurte: «Kan du, slik det ser ut til at mange N.T.-forskere ennå gjør, forene det standpunkt at et kritisk studium av evangeliene åpenbarer en Jesus som ikke er klar over at han er Gud, og som ikke hevder at han er det, med det standpunkt at den nikenske kristologi, som erklærer at han er ’sann Gud av sann Gud’, er en riktig vurdering av Det nye testamentes vitnesbyrd? Jeg vil i det minste antyde at dette problemet i dag er i ferd med å bli tilstrekkelig alvorlig til at det i seg selv er en grunn til denne ’omvurdering av kirkens tro på Kristus like opp til vår tid’, som . . . A. Grillmeier omtaler som presserende.»

De innrømmer med andre ord at treenighetslæren hviler på et svakt grunnlag.

Spørsmål fra leserne

● Hvorfor sier Apostlenes gjerninger 9: 7 at Saulus’ reisefeller hørte en røst, mens Apostlenes gjerninger 22: 9, som forteller om den samme hendelsen, sier at de ikke hørte noen røst? — Argentina.

Etter sin oppstandelse og himmelfart viste Jesus Kristus seg for Saulus fra Tarsus (som senere ble apostelen Paulus) og talte høyt til ham. Men «mennene som reiste sammen med ham [Saulus], sto forferdet, for de hørte vel røsten, men så ikke noen.» (Ap. gj. 9: 7) I Apostlenes gjerninger 22: 9 blir Paulus sitert, og han forteller om den samme hendelsen i første person og sier: «De som var med meg, så lyset, men røsten av ham om talte til meg, hørte de ikke.»

Det vil være til hjelp å undersøke betydningen av det greske ordet for «høre» når vi skal bringe disse skriftstedene i overensstemmelse med hverandre. Det kan bety å høre noe uten å forstå det som blir sagt. De som reiste sammen med Paulus, hørte tydeligvis en røst, men fordi den var dempet eller fordreid, forsto de ikke det budskap som ble overbrakt Paulus.

At Paulus’ reisefeller ikke forsto det som ble sagt, blir også bekreftet av den måten det greske ordet for «røst» blir brukt på i forbindelse med verbet «høre» i Apostlenes gjerninger 9: 7 og 22: 9. Legg merke til hva oppslagsverket Expository Dictionary of New Testament Words sier: «I ordene ’hørte vel røsten’ i Apostlenes gjerninger 9: 7 står substantivet ’røst’ i partitiv genitiv [det vil si det å høre (noe) av], mens ’røsten . . . hørte de ikke’ i Apostlenes gjerninger 22: 9 står i akkusativ. Dette fjerner tanken om noen som helst motsigelse. I det første tilfellet siktes det til at de hørte lyden, mens det i det siste tilfellet siktes til at de ikke forsto det budskap som røsten kom med (dette hørte de ikke).»

Den måten disse ordene er gjengitt på i en rekke moderne bibeloversettelser, viser også denne forskjellen.