Det står ikke i Bibelen!
MANGE oppfatninger som folk vanligvis tror stammer fra Bibelen, finnes ikke i den i det hele tatt. Merk deg de punkter som blir drøftet i denne artikkelen. Har du trodd at de skriver seg fra Bibelen? Undersøk nå hva den egentlig sier. Det vil kanskje øke din interesse for denne boken, som har så stor betydning for oss som lever i dag.
«Gud skapte jorden på sju 24-timers dager»
En vanlig innvending mot Bibelens skapelsesberetning er basert på den oppfatning at den sier at Gud skapte jorden på sju 24-timers dager. Vi oppfordrer deg til å lese denne beretningen, som begynner på den første siden i bibelen din, i 1 Mosebok, kapittel 1, vers 1, og fortsetter til kapittel 2, vers 4.
Fant du at det noe sted i denne beretningen sies at de omtalte ’dager’ hver var på 24 timer? Ordet «dag» kan ikke bety en periode på 24 timer hver gang det forekommer i disse versene, for ved slutten av denne beretningen blir hele denne tidsperioden, som omfatter alle disse ’dagene’, i grunnteksten omtalt som «den dag da Jehova Gud gjorde jord og himmel». (1 Mos. 2: 4, NW) Det er innlysende at ordet «dag» her ikke betyr 24 timer, ettersom det omfatter hele skapelsesperioden.
Vi bør legge merke til at disse sju skapelsesdagene ikke omfatter den tid som gikk med til å skape universet, men bare den tid som gikk med til å berede jorden til et bosted for mennesker. Bibelen sier ikke noe om når solen, stjernene, planetene eller jorden ble skapt. I 1 Mosebok 1: 1 står det: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Men det sies ikke noe om når «begynnelsen» var, eller hvor lang tid det gikk fra universet ble skapt, og til den første av de sju dagene, som blir nevnt i det neste verset, begynte.
Et annet viktig punkt er at det sies at de første seks dagene endte, men ikke den sjuende. Beretningen om hver av de første seks dagene slutter med uttalelsen: «Og det ble aften, og det ble morgen.» (1 Mos. 1: 5, 8, 13, 19, 23, 31) Men dette uttrykket blir ikke brukt i forbindelse med den sjuende dag, da Gud hvilte.
Over 4000 år senere forsto apostelen Paulus at den sjuende dag, hviledagen, ennå ikke var avsluttet. Han henviste spesielt til denne hviledagen som er omtalt i 1 Mosebok, og sa: «La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til den hvile.» (Heb. 4: 4, 11) Det er derfor logisk å trekke den slutning at Jesu Kristi fredelige, tusenårige styre også skal være en del av Guds store sabbatsdag eller hviledag. (I Matteus 12: 8 blir det sagt at Jesus Kristus er «herre over sabbaten».) Den «sjuende dag», da Gud hviler fra å skape materielle ting på jorden, vil således innbefatte de nesten 6000 år som har gått siden Adam ble skapt, pluss de 1000 år da Kristus skal regjere, en tidsperiode som Åpenbaringen 20: 1—6 viser ennå hører framtiden til. Hvis de seks skapelsesdagene er like lange som den sjuende og siste, må hver av skapelsesdagene være på 7000 år.
De skapelsesdager som blir omtalt i 1 Mosebok, er således perioder på mange tusen år da Gud ifølge Bibelen tok visse skritt med tanke på å berede jorden til et bosted for menneskene.
«’Den første synd’ var kjønnslig omgang»
Besto Evas «første synd» i at hun forførte Adam, slik mange mennesker tror? Nei, Bibelen lærer ikke det.
Bibelen sier at Gud skapte Eva som en «medhjelp» for Adam. I den bibelske beretning blir de omtalt som «Adam og hans hustru». (1 Mos. 2: 20, 25) Forbindelsen mellom dem var hverken utukt (kjønnslig omgang mellom personer som ikke er gift) eller ekteskapsbrudd (kjønnslig omgang mellom personer som er gift på hver sin kant). Nei, deres kjønnslige forbindelse var hellig, for Gud hadde gitt dem befaling om å frambringe barn. Han sa: «Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder.» — 1 Mos. 1: 28.
Hva besto så deres synd i? Den besto ikke i noe annet enn det Bibelen sier den besto i — at de spiste av en bokstavelig frukt (Bibelen sier ikke at det var et «eple») som Gud hadde sagt at de ikke måtte spise av. Det var en enkel handling, men den fikk ytterst alvorlige følger. Ved sin handling trosset de Guds myndighet. Eva valgte selv å bestemme hva som var «godt og ondt» — hva hun burde eller ikke burde gjøre — i stedet for å godta den avgjørelse Gud hadde truffet. Adams synd besto i at han fulgte hennes eksempel og var ulydig.
«Jesus døde på et ’kors’»
«Jeg vet at Jesus døde på et kors,» sier kanskje noen. «Jeg har lest det mange ganger.»
Mange vil derfor bli overrasket når de får høre at det ikke er noe i Bibelen som viser at den pelen Jesus ble henrettet på, hadde et tverrstykke. Bevisene peker i virkeligheten i den motsatte retning. Louis Réau, en kjent fransk autoritet når det gjelder religiøs kunst, har skrevet: «Evangeliene sier ikke noe bestemt om hvilken form korset hadde. Det greske ordet stauros kan bety en enkel pel og henleder ikke i likhet med det latinske ordet crux tanken på to bjelker som krysser hverandre. Det ser ut til at Kristus til å begynne med ble framstilt naglet til en pel.» — Se Apostlenes gjerninger 5: 30; 10: 39.
«Korset» ble brukt som et religiøst symbol lenge før Kristi tid. Et fransk, katolsk oppslagsverk innrømmer: «Det kan ikke benektes at korset er blitt brukt som et religiøst symbol av hedningene. Forskjellige former av det finnes på et stort antall asiatiske, européiske og til og med amerikanske monumenter.»
Ettersom Bibelen ikke beskriver den gjenstand Kristus ble naglet til, og ettersom de greske ord som brukes i grunnteksten, betyr «pel» eller «tre» og ikke «kors», påhviler det dem som hevder at denne pelen hadde en tverrbjelke, å bevise at den hadde det. Og ettersom Jesu apostler i sine skrifter ikke omtaler noen tilbedelse av «korset», mens det var et «hellig» symbol for hedningene, kan det ikke anbefales at sanne kristne tilber det i dag.
«Prester må ikke gifte seg»
Den romersk-katolske kirke påbyr som kjent sine prester å leve i sølibat. Dette kontroversielle spørsmålet har fått mange til å reagere, og mange katolske geistlige ønsker at forbudet skal oppheves.
Romersk-katolske lærde påpeker at apostelen Paulus ikke kom med noen befaling om å leve i sølibat. I Encyclopedic Dictionary of the Bible sier noen katolske lærde: «De fleste, om ikke alle apostlene hadde vært gift, slik Peter med sikkerhet var.» Som bevis for at Peter var gift, siterer dette katolske verket to skriftsteder, nemlig Matteus 8: 14 og 1 Korintierne 9: 5. I det første skriftstedet tales det om Peters «svigermor». I det andre skriftstedet sier Paulus: «Har vi ikke rett til å føre en søster med oss som hustru, liksom de andre apostler og Herrens brødre og Kefas?»
Hvem var det ifølge dette skriftstedet som hadde hustru? Jo, «de andre apostler», «Herrens brødre» og «Kefas». Hvem var Kefas? Det var ingen annen enn apostelen Peter, som den katolske kirke sier var den første pave. Og Paulus sa at Peter var gift.
Bibelen påbød ikke prestene i Israel å leve i sølibat, og den påbyr heller ikke tilsynsmenn i den kristne menighet å gjøre det. Det romersk-katolske verket Encyclopedic Dictionary of the Bible henviser således til de skrifter Jesu apostler har skrevet, og sier: «St. Paulus gjør det helt klart at ingen kristen er forpliktet til å leve i j. [jomfruelighet].» Det tilføyer: «Det blir ikke noe sted i NT [Det nye testamente] krevd og heller ikke antydet at prestene skal leve i sølibat.»
«Jesus hadde et navn — Gud har ikke det»
Guds Sønn har et navn, nemlig Jesus. Men har Faderen et navn?
Hans navn er ikke «Gud», for ordet «gud» er ikke et egennavn, men nærmest en tittel. Det blir brukt om ’alt som blir tilbedt av menneskene som en guddom’, innbefattet avguder og andre mennesker. (Websters New Collegiate Dictionary, 1960-utgaven, side 355) Har den allmektige Skaper et navn som skiller ham ut fra alle slike falske guder?
Ja, det har han. På det hebraiske språk, som om lag tre fjerdedeler av Bibelen ble skrevet på, blir himmelens og jordens Skaper mange tusen ganger nevnt ved sitt navn. Dette blir villig innrømmet av både katolske og protestantiske lærde, selv om mange av deres kirkesamfunns medlemmer har liten kjennskap til dette navnet.
I Encyclopedia of the Bible sies det: «Jehova eller snarere Jahve er Israels Guds virkelige, strengt personlige ’egennavn’.» I det protestantiske verket New Bible Dictionary sies det: «Strengt tatt er Yahweh det eneste ’navn’ på Gud. Hver gang 1 Mosebok bruker ordet shem (’navn’) i forbindelse med det guddommelige vesen, er dette navnet Yahweh. Da Abraham eller da Isak bygde et alter, ’påkalte han Yahwehs navn’.»
Det franske bibelleksikonet Dictionnaire de la Bible, som er redigert av den katolske presten F. Vigouroux, sier: «Jehova, Guds personlige navn i Det gamle testamente. Ikke noe annet navn på Gud blir brukt så ofte i den hebraiske bibel. Det blir gjentatt omkring 6000 ganger, enten alene eller sammen med et annet av Guds navn.»
Jehova, Jahve og Yahweh er forskjellige måter å gjengi det hebraiske tetragrammet, Guds navn, på på norsk. Dette navnet var alminnelig brukt i gammel tid. Det ble benyttet for å skille den sanne Gud ut fra falske guder. I den vanlige norske oversettelsen blir uttrykkene «Herren» og «Israels Gud» brukt der hvor Guds navn forekommer i grunnteksten. Formen «Jahve» forekommer imidlertid i en fotnote til 2 Mosebok 3: 15. En rekke engelske bibeloversettelser har imidlertid korrekt beholdt Guds sanne navn der hvor det forekommer på det språk som Bibelen opprinnelig ble skrevet på, og de gjengir det enten med «Jehovah» eller «Yahweh».
Hva lærer Bibelen?
Ja, det Bibelen virkelig lærer, er i mange tilfelle helt forskjellig fra det folk har lært om den. Vekker ikke det din nysgjerrighet? Har du ikke lyst til å få kjennskap til hva Bibelen virkelig lærer, og hvilket strålende framtidshåp den holder fram for menneskene?
Be et av Jehovas vitner, for eksempel den som du fikk dette bladet av, om å lede et gratis bibelstudium med deg. Det er et kurs som omhandler Bibelens grunnleggende læresetninger, og det holdes en time i uken over et tidsrom av seks måneder. Dette studiet kan holdes i ditt hjem, og det vil ikke medføre noen utgifter for deg.
Du vil få svar på slike aktuelle bibelske spørsmål som: Hvorfor blir vi gamle og dør? Hvor er de døde? Hvorfor tillater Gud det onde? Lærer kristenhetens kirkesamfunn virkelig det som står i Bibelen? Hva betyr egentlig de vanskelige forhold som preger verden i dag? Hva vil framtiden bringe deg og din familie?
Over en million familier nyter allerede gagn av ordningen med et slikt gratis, ukentlig studium. De tilegner seg kunnskap om hva Bibelen virkelig lærer. Og tusenvis av dem blir så begeistret for det de lærer, at de går ut for å gjøre sine naboer kjent med de opplysningene de har fått.
Hvis du ikke kjenner noen av Jehovas vitner, kan du skrive til Vakttårnet, Inkognitogaten 28 B, Oslo 2. Et av Jehovas vitner som bor i nærheten, vil så besøke deg og vise deg hvordan også du kan få kjennskap til de interessante ting som Guds Ord, Bibelen, inneholder.
Enten du har en religion eller ikke, skylder du deg selv å undersøke hvilke sannheter denne gamle, inspirerte boken virkelig inneholder. Du vil kanskje finne at de interessante tingene du lærer, tilskynder deg til å bli like nidkjær og like sterkt engasjert som de kristne i det første århundre.