Forkynn «livets ord» i en døende verden!

1. Hvordan blir det i vår tid forkynt et budskap om at menneskeslekten skal bli bevart i live, og hvor finnes dette budskap?

IFØLGE uttalelser fra militære ledere, vitenskapsmenn og eksperter på det økonomiske område er i vår tid menneskeslektens fortsatte eksistens truet. Dette er foruroligende uttalelser, men nå blir det også forkynt et viktig budskap om at det vil bli mulig å overleve. Det finnes derfor mennesker i vår tid som tror at menneskeslekten skal fortsette å bestå. Disse få som har en slik bemerkelsesverdig tro, blir hørt vidt og bredt i dag. De forkynner «livets ord» overalt. Dette livgivende ord finnes i Bibelen, som er det Ord som er tilveiebrakt av livets Kilde, Jehova Gud.

2. a) Hvorfor er det rimelig å vente at forkynnelsen av «livets ord» skulle gå hånd i hånd med utbredelsen av hvilken bok? b) Hvordan viser innledningen til Jakobs brev og det tidspunkt det ble skrevet, at det skulle finne sted en slik utbredelse?

² Ettersom «livets ord» er å finne i Bibelen, er det rimelig å vente at forkynnelsen av «livets ord» skulle gå hånd i hånd med utgivelsen og utbredelsen av Bibelen. Hensikten med Bibelen var at den skulle bli utbredt overalt. Dette er noe som framgår av de forskjellige profetier i den. Innledningene til en rekke brev som finnes i Bibelen, viser dette. Da disippelen Jakob skrev sitt brev til det kristne Israels symbolske «tolv stammer», begynte han for eksempel med å si: «Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.» (Jak. 1: 1) Hvor spredt omkring var så disse «stammer» da Jakob skrev sitt brev, det vil si omkring år 60 e. Kr. eller om lag 27 år etter at den hellige ånd ble utgytt i Jerusalem på pinsedagen? Den dagen var om lag 3000 jøder og proselytter blitt omvendt og hadde tatt imot Jesus både som Herre og Mester og som Messias eller Kristus, Guds Sønn. I Apostlenes gjerninger 2: 5—11 leser vi at de var fra «alle folkeslag under himmelen», fra Partia, Media, Elam, Mesopotamia, Kappadokia, Pontus, Asia, Frygia, Egypt, Libya, Roma, Kreta og Arabia. Da pinsefesten var over, forlot de Jerusalem og vendte tilbake til disse fjerntliggende stedene. Hvis Jakobs brev skulle nå alle de troende som tilhørte det åndelige Israels «tolv stammer», måtte det tas avskrifter av det som kunne sendes omkring til de forskjellige steder.

3. a) Hvorfor måtte brevet til hebreerne få en like stor utbredelse som Jakobs brev? b) Hvorfor måtte Peters første brev bli sendt omkring?

³ Den 58. bok i Bibelen er direkte rettet til hebreerne, det vil si til hebreere som var blitt kristne, og hvis dette brev skulle nå dem, måte det få en like stor utbredelse som Jakobs brev. (Heb. 1: 1) Innledningen til apostelen Peters første brev lyder: «Peter, Jesu Kristi apostel — til de utlendinger som er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, utvalgt etter Gud Faders forutviten.» (1 Pet. 1: 1, 2) Følgelig måtte også Peters brev bli sendt omkring, og hvis det ikke var slik at hans opprinnelige brev ble sendt fra den ene menigheten til den andre etter at hver menighet hadde hatt god tid til å lese det, må det ha blitt tatt avskrifter av det som ble sendt rundt til alle de menigheter som var nevnt i hans innledning.

4. a) Hvorfor måtte også den siste bok i Bibelen bli sendt omkring? b) Hva er det som viser at Paulus gikk sterkt inn for at hans brev skulle bli sendt omkring, og hvem i Babylon hadde kjennskap til hans brev?

⁴ Den siste bok i Bibelen, Åpenbaringen, er skrevet av Johannes til de «sju menigheter i Asia», nemlig i Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea. Denne siste boken som hørte med til «livets ord», måtte således også bli sendt omkring. Apostelen Paulus skrev mange brev. Han skrev 14 av de brev som hører med til de kristne greske skrifter i Bibelen. Paulus gikk selv sterkt inn for at hans brev skulle bli sendt omkring, enten han skrev til romerne, korintierne, galaterne, efeserne, filippenserne, kolossenserne, tessalonikerne eller til hebreerne i sin alminnelighet. I slutten av sitt brev til de kristne i Kolossæ sa han: «Når dette brev er lest hos eder, da sørg for at det også blir lest i laodikeernes menighet, og at I får lese brevet fra Laodikea!» (Kol. 4: 16) Da apostelen Peter skrev fra Babylon i Mesopotamia, viste han at han hadde lest Paulus’ brev. (2 Pet. 3: 15; 1 Pet. 5: 13) Alt dette viser at de kristne i det første århundre delte «livets ord» med andre i denne døende verden.

5. a) Hvor mange håndskrevne avskrifter finnes det av de kristne greske skrifter? b) Hvem hadde de kristne avskrivere et godt forbilde i, og hvordan kunne de ta avskrifter av hele Bibelen?

⁵ I dag finnes det fremdeles om lag 4000 håndskrevne avskrifter av de 27 bøker som de kristne greske skrifter består av, men ingen av disse stammer fra det første århundre. Dessuten finnes det rundt regnet 8000 håndskrevne avskrifter på latin og om lag 1000 på andre språk. Når det gjaldt det å ta avskrifter, hadde de kristne i det første århundre, hvorav de første var jøder eller hebreere, et godt forbilde i de jødiske skriftlærde, de såkalte soferim, som helt fra den tiden presten Esras, som var skriftlærd eller avskriver, levde, sørget for at det ble tatt håndskrevne avskrifter av de inspirerte hebraiske skrifter til bruk i de jødiske synagoger. Overalt hvor de atspredte jøder levde, både innenfor og utenfor Romerriket, ble det bygd synagoger. På den måten var det mulig å gå inn i en synagoge i Antiokia i Pisidia i Lilleasia, i Berøa i Makedonia eller i Roma og høre de hebraiske skrifter bli opplest. (Ap. gj. 13: 14, 15; 17: 10, 11; 28: 16—23) De hebraiske skrifter hadde således en omfattende utbredelse i den tids verden. Foruten å ta avskrifter av de kristne greske skrifter kunne følgelig de kristne avskrivere også ta avskrifter av de inspirerte hebraiske skrifter eller av den greske oversettelsen av disse skrifter, den såkalte Septuaginta, hvis de ikke fikk kjøpt avskrifter av de jødiske handelsmenn. De var således i stand til å ta avskrifter av hele Bibelen, det vil si av alle dens 66 inspirerte bøker.

6. a) Hvilken forskjell er det mellom den forpliktelse som påhviler de kristne om å forkynne, og den forpliktelse som påhvilte jødene? b) Hva slags ord er dette «livets ord», slik det ble vist av Jesus da han ble fristet av Djevelen?

⁶ Jødene var ifølge Moseloven forpliktet til å holde seg for seg selv, til å holde seg atskilt fra hedningene. De kristne menigheter hadde derimot fått befaling av den større Moses, Jesus Kristus, og hans apostler om å utbre seg og ved forente anstrengelser bli den største organisasjon for offentlig kunngjøring på jorden, en kristen organisasjon som utelukkende skulle befatte seg med å forkynne «livets ord», det gode budskap om Guds rike, for hele den døende verden. Dette «livets ord» er ikke bare en muntlig overlevering, et budskap som muntlig er blitt ført videre fra generasjon til generasjon. Det er et skrevet Ord, som ikke blir påvirket av tiden eller omstendighetene, og som kan bli lest, studert og sammenlignet med oppfyllelsen av de profetier det inneholder. Det er grunnen til at Jesus Kristus, som er kalt «Guds ord» og «livets Ord», kunne motstå Djevelens fristelser ved gang på gang å si: «Det er skrevet,» og så sitere fra Bibelen, fra Skriften! — Matt. 4: 1—10.

7. a) Hva forutsa Jesus skulle skje med det gode budskap i vår tid? b) Hva måtte bli gjort for at dette skulle kunne skje, og i hvilken utstrekning er dette blitt gjort fram til nå?

⁷ Da Jesus profeterte om våre dager, som skulle være kjennetegnet av verdenskriger, hungersnød, pest og jordskjelv og av at nasjonene skulle være rådville på grunn av den forestående, universelle Harmageddon-krig, sa han: «Først må evangeliet [det gode budskap, NW] forkynnes for alle folkeslag.» (Mark. 13: 8—13) For at det gode budskap om at menneskene kunne oppnå evig liv ved Guds rike under Kristus, skulle kunne forkynnes og gjøres forståelig for alle folkeslag, måtte det oversettes til de språk som ble talt av disse folkeslagene. Fordi Bibelen er en bok som inneholder et budskap fra Gud som angår hele verden, er den blitt oversatt til flere språk enn noen annen bok i menneskenes historie. Fram til året 1961 var hele Bibelen eller deler av den allerede blitt oversatt til 1165 språk og dialekter, slik at hele Bibelen eller deler av den ville kunne bli lest av 90 prosent av jordens befolkning hvis alle mennesker på jorden fikk lære å lese sitt eget språk.

8. Hva blir ifølge beretninger gjort til beste for folk som bor i Afrika, Asia og på øyene?

⁸ Ifølge beretninger arbeider for tiden 1000 oversettere fra nesten 100 forskjellige religiøse samfunn, som representerer 40 forskjellige nasjoner, med å tilveiebringe for sine folk det de håper vil kunne bli en pålitelig oversettelse av Bibelen, slik at man vil kunne få en autorisert oversettelse for folk som bor i Afrika, Asia og på øyene. På bakgrunn av den opplæring og tekniske hjelp bibelselskapene sørger for i sine bestrebelser på å få Bibelen oversatt for folkene, sies det om dem at de «nå går inn i en periode med utvidelse og samarbeid som er uten sidestykke i deres lange historie».

9. Når var det særlig at det ble dannet bibelselskaper, og hva har visse paver sagt om slike selskaper?

⁹ Det var særlig i begynnelsen av det forrige århundre at det ble dannet bibelselskaper. Hverken pavene i Vatikanet eller det romersk-katolske hierarki har gitt disse selskapene sin godkjennelse. I en bulle til det romersk-katolske presteskap i Irland sa pave Leo XII i 1825: «Et bestemt selskap, populært kalt Bibelselskapet, utbrer seg frekt over hele verden. Etter å ha foraktet de hellige fedres overleveringer har dette selskap i strid med Tridentinerkonsilets velkjente beslutning samlet all sin styrke og rettet ethvert middel mot det ene formål, nemlig oversettelsen, eller rettere sagt fordreielsen, av Bibelen på alle nasjoners folkemål.» En senere pave, Pius IX, ga uttrykk for sitt syn på «livets ord» da han sa: «Forbannet være de meget slu og bedragerske selskaper som blir kalt bibelselskaper, og som legger Bibelen i hendene på den uerfarne ungdom.»a

10. Hvilket arbeid fortsatte trass i den katolske kirkes mishag, og hva ble dannet i Europa og Amerika?

¹⁰ Arbeidet med å oversette og utbre «livets ord» gikk framover trass i den romersk-katolske kirkes mishag og motstand. Flere italienske bibeloversettelser var blitt trykt før år 1500, og det var utgitt 18 bibeloversettelser på tysk før den tidligere presten Martin Luthers oversettelse utkom. I 1804 ble Basel bibelselskap stiftet i Nürnberg. Det samme året ble Det britiske og utenlandske bibelselskap stiftet i London, og det finansierte også forskjellige bibelselskaper på det européiske kontinent. Det første bibelselskap i Amerika ble stiftet i Philadelphia i 1808, deretter fulgte New York bibelselskap i 1809 og Det amerikanske bibelselskap i 1816. Det danske bibelselskap i København og Det svenske bibelselskap ble stiftet i 1814. Hamburg-Altona bibelselskap ble til det samme året, og likeledes Nederlands bibelselskap i Amsterdam. Det protestantiske bibelselskap i Paris ble anerkjent av den franske regjering i 1818. Det oppsto etter hvert flere bibelselskaper i Europa, men, som det sies i The Encyclopædia Britannica (bind 3, utgave 11) på side 907: «Noen av dem ble til slutt oppløst igjen eller undertrykt fra politisk eller kirkelig hold. Romerkirken viste seg å innta en særlig fiendtlig holdning.»

11. Hvilket selskap ble inkorporert i 1884, og hva har det fortsatt å trykke like til denne dag?

¹¹ Forholdsvis sent, men til Guds bestemte tid, ble det selskap som i dag er kjent som Watch Tower Bible & Tract Society of Pennsylvania, inkorporert i Pittsburgh i Pennsylvania i 1884. Trass i at dette selskap har vært et spesielt angrepsmål både for det romersk-katolske hierarki og det protestantiske presteskap, har det fortsatt like til denne dag å trykke bibler, og det tjener som Jehovas vitners forlag.

12. Hvor stor utbredelse har Bibelen fått siden bibelselskapene ble dannet, og holder produksjonen av bibler tritt med økningen av verdens befolkning?

¹² I løpet av den tid som har gått siden disse bibelselskaper ble stiftet, har Bibelen hatt en veldig utbredelse, ja, hele Bibelen eller deler av den er kommet ut i et antall av over to milliarder. I 1960 ble det av alle bibelselskapene distribuert i alt 30 millioner eksemplarer, og mange av disse var av Det nye testamente, det vil si de kristne greske skrifter. Verdens befolkning øker med 45 millioner mennesker om året, det vil si et antall som er halvannen gang større enn det antall bibler som blir distribuert. Produksjonen av bibler holder således ikke tritt med økningen av verdens befolkning. Vi må imidlertid ikke glemme at en stor del av befolkningstilveksten faller på Sovjetunionen og Kommunist-China, som befinner seg henholdsvis bak jernteppet og bambusteppet, og at disse lands befolkning vanskelig kan bli nådd.

13. Hvordan framgår det av en melding fra et bibelselskap i 1961 at det er absolutt påkrevd at det blir distribuert flere bibler?

¹³ Det er således absolutt påkrevd at det blir distribuert flere bibler. Et bibelselskap meldte at «utbredelsen av Bibelen i områder med spente politiske forhold og revolusjoner hadde tiltatt i en forbausende grad», at selskapets lager i Cuba og i Kongo var tomme, at nye opplag måtte trykkes og ofte sendes med fly for å dekke det behov for bibler de religiøse organisasjonene i disse urosentrene hadde, og at det i 1960 i samarbeid med andre bibelselskaper hadde distribuert over 23 millioner bibler i 75 land, det vil si en økning på 32 prosent fra året forut. New York Times for 12. mai 1961.

Hvordan distribueringen av Bibelen ikke vil være forgjeves

14. Hvordan kan det ha seg at mye av denne kolossale utbredelse av Bibelen har vært forgjeves, og hva er en nødvendig betingelse for at Bibelen kan forstås?

¹⁴ Her kan det være på sin plass å stille noen spørsmål: Hvor mye av denne kolossale distribuering av Bibelen har vært forgjeves? Interessen for å lese bøker har på mange steder økt veldig i den senere tid, så det er utvilsomt mange flere mennesker som leser Bibelen nå enn tidligere. Men kan et menneske oppnå evig liv bare ved å lese Bibelen? Er det ikke slik at mange som med begeistring og verdsettelse begynner å lese Bibelen, gir opp etter en stund, og at Bibelen blir satt i bokhyllen og får sin plass sammen med andre bøker som ikke blir lest? Kan noen som leser Bibelen på egen hånd, forstå den og få tilsynelatende selvmotsigende skriftsteder til å harmonere med hverandre? Gud ga ikke Bibelen til en enkeltperson, men til et folk, først til det hebraiske folk og deretter til det folk Peter omtaler som Guds ’hellige folk’, som er «Guds Israel», og som ikke er omskåret på kjøttet, men i hjertet. Bibelen er derfor en bok som er bestemt for en organisasjon. Den kan bare forstås i tilknytning til Guds sanne synlige organisasjon, som er fylt med hans ånd. — 1 Pet. 2: 9; Gal. 6: 12—16.

15. Hvordan viser eksemplet med etioperen som leste Bibelen, at man ikke kan forstå Bibelen uten at man får hjelp av andre?

¹⁵ La oss ta eksemplet med den etioperen som satt i sin vogn og leste fra Esaias’ profeti mens han var på hjemtur etter å ha vært i templet i Jerusalem. Etter tilskyndelse av en Guds engel løp den kristne evangelisten Filip bort til vognen og spurte denne etiopiske hoffmannen om han forsto det han leste. Etioperen svarte ærlig: «Hvorledes skulle jeg vel kunne det uten at noen veileder meg?» Han ba Filip stige opp i vognen, og Filip forklarte profetien for ham ut fra et kristent synspunkt. Nå hadde han fått en så god forståelse at han ønsket å bli en etterfølger av Jesus Kristus, «Guds ord». Da de kom til et sted hvor det var vann, spurte han: «Hva er til hinder for at jeg blir døpt?» Da Filip hadde døpt ham, forlot han ham, og den omvendte etioperen dro lykkelig videre på sin vei. — Ap. gj. 8: 26—39.

16. Gjennom hvem måtte Bibelen bli forklart, slik det framgår av eksemplet med de bibellesende jøder i Berøa?

¹⁶ La oss også ta eksemplet med de bibellesende jøder i Berøa i Makedonia. De hørte at det ble lest fra loven og profetene i deres synagoger, og de studerte også disse skriftene på egen hånd, men de forsto dem ikke. Så kom apostelen Paulus, og han gikk inn i deres synagoge. Det han fortalte dem, var nytt for dem, noe de ikke hadde hørt før. Men de var av et edelt sinn. Hvordan det? Jo, «de tok imot ordet med all godvilje, og gransket daglig i skriftene om det var således som det ble sagt dem. Mange av disse kom da til troen, og ikke få av de fornemme greske kvinner og menn». (Ap. gj. 17: 10—12) For at disse skulle forstå Bibelen og bli frelst, måtte de få den forklart gjennom Guds organisasjon.

17. Hvilke spørsmål må bli stilt i forbindelse med bibellesningen i jødiske synagoger og i kirker og hjem innen kristenheten?

¹⁷ I løpet av de 1900 år som har gått siden da, er loven, profetene og salmene blitt opplest i de jødiske synagoger og forklart av de jødiske rabbinere. Men har dette vært til frelse for jødene? Har det vært til frelse for de mange hundre millioner ikke-jøder at de som medlemmer av kristenhetens mange religionssamfunn har hørt både den hebraiske og den kristne greske del av Bibelen bli opplest i sine kirker og selv har lest Bibelen i sine hjem?

18. Hva er det som tydelig viser at en slik bibellesning er forgjeves?

¹⁸ Hvor mye av denne bibellesning innen religiøse kretser hjelper leserne til å kunne treffe rette avgjørelser angående de viktige spørsmål som melder seg i vår urolige tid, nå da vi lever i «avslutningen på tingenes ordning» og nasjonene blir dømt av Gud i forbindelse med det viktigste stridsspørsmål, nemlig stridsspørsmålet om hvem som er universets suverene overherre, Jehova Gud eller Satan Djevelen? Trass i at menneskene innen kristenhetens religiøse systemer hører Bibelen bli opplest eller selv leser den, fortsetter de å tilpasse seg denne gamle verden, akkurat som ateistene, agnostikerne, skeptikerne og hedningene. De forbereder seg ikke til å komme igjennom «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» ved å ta standpunkt for Guds rike, som blir forkynt som et godt budskap over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag. (Matt. 24: 14) Det er derfor tydelig at de leser Bibelen forgjeves. Hva er det så disse menneskene trenger?

19. a) Hva kan man si at det å utgi bibler i og for seg er? b) Men hva må Bibelen suppleres med, slik det framgår av eksemplene med etioperen og berøerne?

¹⁹ De trenger det samme som etioperen og berøerne trengte da de leste Bibelen, nemlig noen som kan undervise, veilede og lære dem, og som er ledet av Gud og fylt av hans hellige ånd, slik Filip og Paulus var. Filip og Paulus tilhørte ikke lenger den jødiske menighet som var blitt forkastet, men de tilhørte den nye organisasjon Gud hadde utvalgt, hans ’utvalgte ætt’, hans ’hellige folk’, hans «folk til eiendom», som var fylt av hans ånd. Det er i og for seg prisverdig å oversette, utgi og distribuere Bibelen. Det finnes ingen bedre bok å befatte seg med enn Bibelen. Den er symbolsk omtalt som «Åndens sverd», og det kan ikke være noen tvil om at det er langt bedre å framstille og utbre «Åndens sverd» enn å ta del i rustningskappløpet og framstille bokstavelige krigsvåpen, som bare tjener til å skade, lemleste og drepe mennesker. Men Bibelen må suppleres med noe annet, ikke med overleveringer som skriver seg fra mennesker som var religiøse ledere innen kristenheten eller jødedommen, men med den forkynnelse og undervisning som blir utført av innvigde, døpte personer som Gud sender ut, og som tilhører Guds organisasjon.

20. Hvilke avskjedsord som Jesus kom med til sine etterfølgere, har fremdeles gyldighet, og hva må derfor bli gjort i forbindelse med distribueringen av bibler?

²⁰ De forløpne 1900 år har ikke berøvet Jesu avskjedsord til sine etterfølgere deres aktualitet eller gyldighet: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se! jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matt. 28: 19, 20, NW) Også i vår tid, i «avslutningen på tingenes ordning», er det derfor slik at det er de som er utsendt, som må undervise menneskene ut fra Bibelen, Guds skrevne Ord.

21. Hva sier Paulus og Jakob om dem som bare leser «livets ord» eller hører det bli opplest, og om dem som gjør etter det?

²¹ La oss huske følgende ord av Paulus: «For Gud gjør ikke forskjell på folk: alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven; og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven; for ikke de som hører loven [men som synder under den], er rettferdige for Gud, men de som gjør etter loven, skal bli rettferdiggjort.» (Rom. 2: 11—13) Og Jakob skriver: «Vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv. For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil: han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig [lykkelig, NW] i sin gjerning.» (Jak. 1: 22—25) Det er derfor ikke nok bare å lese Bibelen, heller ikke bare å høre den bli opplest, men en må være livets Ords gjører for å bli godkjent og bli belønnet med å få liv.

22. a) Hva må vi altså gjøre foruten å utgi og distribuere bibler? b) Hva må vi også gjøre foruten å utgi bøker som forklarer Bibelen?

²² Vi må ikke bare utgi og distribuere Bibelen, men vi må også leve etter den. Det er ikke nok bare å få Bibelen inn i folks hjem, men vi må gå tilbake til dem og hjelpe dem til å forstå den. Vi må gå inn for å få opprettet et hjemmebibelstudium med dem, slik at de på grunnlag av klarlagte skriftsteder og de profetier som blir oppfylt i denne «avslutningen på tingenes ordning», kan få forståelse av Bibelens sannheter. Vi må hjelpe dem til å bli klar over hvordan Gud handler med den synlige organisasjon som han har utvalgt, og som han bruker til å forkynne «livets ord». Det er heller ikke nok bare å utgi bøker om Bibelen eller bøker som forklarer Bibelen, men vi må også hjelpe dem som leser Bibelen, til å forstå disse bøkene som forklarer Bibelen, og vise dem hvordan de kan kontrollere innholdet av disse bøkene med det som står i deres egen bibel.

23. a) I hvilken henseende bør vi alle etterligne det største menneske som noensinne har undervist ut fra Bibelen? b) Hva er vi alle med på å forkynne hvis vi gjør det?

²³ I denne virksomhet må vi etterligne det største menneske som noensinne har undervist ut fra Bibelen, nemlig Jesus Kristus, som er personifikasjonen av Guds Ord. Da Gud utgjøt sin ånd over Jesus, ga han ham i oppdrag å forkynne. (Es. 61: 1—3; Luk. 4: 16—21) Han utførte det arbeid som ble pålagt ham, men vi kan ikke finne et eneste skriftsted som sier at han laget noen avskrift av Bibelen. Han overlot det å ta avskrifter av Bibelen og distribuere disse til sin tids jødiske skriftlærde eller avskrivere. Han konsentrerte seg ikke om å ta avskrifter av Bibelen, men om å undervise ut fra de avskrifter som allerede var blitt tatt av Bibelen. Han brukte folkets egne avskrifter av Bibelen eller dem som ble oppbevart i synagogene. (Luk. 4: 17, 20) Vi kan ikke alle sammen trykke bibler, men vi kan alle sammen være med på å utbre Bibelen og i særdeleshet undervise ut fra den. Det er på den måten alle i dag kan forkynne «livets ord».

24. Hvilke bibeloversettelser benytter Jehovas vitner seg av i sitt arbeid fra hus til hus?

²⁴ «Men Jehovas vitner har jo sin egen bibeloversettelse som de benytter,» vil noen si for å skape fordommer mot det bibelske undervisningsarbeid som Jehovas vitner utfører. Som det framgår av selve Bibelen, var de som opprinnelig skrev Bibelen (på hebraisk, arameisk og gresk), Jehovas vitner, fra den første av dem, Moses, og til apostelen Johannes, som skrev den siste boken i Bibelen. Men hvem er det som har laget de mange oversettelser som nå finnes av den opprinnelige bibel? Det er ikke personer som påberopte seg å være Jehovas vitner. Nei, de ble for en stor del laget av mennesker som tilhørte kristenhetens sekter og trossamfunn. I dag utfører Jehovas vitner på 158 språk det undervisningsarbeid som er blitt pålagt dem, og de bruker ikke bare sin egen oversettelse, men en hvilken som helst av de 1165 oversettelser som nå foreligger. Når de i sitt forkynnelsesarbeid fra hus til hus kommer til mennesker som allerede har en bibel i sitt hjem, benytter de den, og når de oppretter et studium av «livets ord» med noen, oppfordrer de vedkommende til å benytte sin egen bibel. Og Jehovas vitner kan ut fra den bibel menneskene har i sitt hjem, undervise dem i det samme gode budskap om Guds opprettede rike ved Kristus.

25, 26. a) Hvilket selskap benytter Jehovas vitner som sin juridiske person og hvilke bibeloversettelser har det trykt fram til nå? b) Hvilke bibeloversettelser benytter Jehovas vitner seg av i sin forkynnelse av Riket?

²⁵ Jehovas vitner benytter The Watch Tower Bible & Tract Society som sitt administrative selskap, sitt forlag og sin juridiske person. Dette selskap trykker engelske bibler på sine egne presser i Brooklyn i New York. Det var først 42 år etter sin inkorporasjon at det begynte å trykke på sine egne presser en gresk-engelsk utgave av Det nye testamente som het The Emphatic Diaglott, og som ble laget av en kristadelfianer 20 år før Selskapet ble inkorporert. Etter at Selskapet hadde vært inkorporert i 58 år, begynte det å trykke den engelske autoriserte oversettelse av Bibelen av 1611 (King James Version), og 60 år etter sin inkorporasjon begynte det å trykke den amerikanske standard-oversettelse av Bibelen av 1901 (American Standard Version). Og i 1961, 77 år etter at The Watch Tower Society ble inkorporert, utga det for første gang hele New World Translation of the Holy Scriptures i ett bind, en bibeloversettelse som var kommet ut i årene fra 1950 til 1960 i seks bind. Denne bibeloversettelsen foreligger bare på engelsk og kan derfor ikke bli benyttet av Jehovas vitner som taler et av de øvrige 157 språk som brukes i de 185 land hvor de i dag forkynner og underviser.

²⁶ Vi trenger således ikke å ha vår egen bibeloversettelse for å kunne utføre den gjerning å forkynne og undervise i det herlige budskap om Jehova Guds opprettede rike ved Kristus — en gjerning som gjør oss helt forskjellig fra alle sektene innen kristenheten. Vi benytter oss av de bibler som finnes på de forskjellige språk.

27. a) Hva er det som det i dag kommer an på når det er det samme hvilken bibeloversettelse en benytter? b) Hva må derfor de forente forkynnere gjøre med «livets ord»?

²⁷ Det som det i dag kommer an på, er ikke hvilken bibeloversettelse en benytter, men om en forkynner det sanne Rikets budskap fra Bibelen. Fortsett da i deres gjerning, dere forente forkynnere av «livets ord»! Ha et fast grep på det, men gjør det samtidig med at dere deler «livets ord» med andre i denne døende verden. «Livets ord» er for hele verden, for alle folkeslag. «Vær glade, dere folkeslag, med hans folk,» sier Jehova Gud selv. (5 Mos. 32: 43; Rom. 15: 10, NW) Sørg derfor for at dere gleder alle de mennesker av folkeslagene som søker liv, ved at dere i forening forkynner Guds herlige «livets ord» for dem!

[Fotnote]