skikk som gikk ut på å betale tempelskatt. Loven krevde det ikke av ham. (2 Mos. 15: 18; 1 Tim. 1: 17) Men ettersom Jesus ikke ønsket å være årsak til at noen tok anstøt, ved å gjøre noe som de kunne oppfatte som et tegn på at han ikke støttet opp om tilbedelsen i templet, sørget han for at skatten ble betalt.

● Når fikk Saulus fra Tarsus navnet Paulus, og hvorfor? — D. B., USA.

Vi kan ikke si det med sikkerhet, men det synes fornuftig å tro at den personen som senere ble apostelen Paulus, fikk begge navn, Saulus og Paulus, som barn.

Saulus ble født i den jødiske stammen Benjamin. Han var, som han selv sa, «en hebreer av hebreere». (Fil. 3: 5) En har kommet med en rekke forskjellige forklaringer på hvorfor hans foreldre ga ham navnet Saulus. Det er mulig at han fikk det fordi hans far hadde dette navnet. (Luk. 1: 59) En annen forklaring er at Saulus eller Saul var et navn av tradisjonell betydning for benjaminittene, for Israels første konge, som var benjaminitt, het Saul. Noen har også framholdt at hans foreldre kunne ha gitt ham dette navnet med tanke på dets betydning, som er «bedt om» eller «begjært». Uansett hva som kan ha vært grunnen til at han fikk dette jødiske navnet, er det klart at når han var blant jøder, og særlig mens han studerte for å bli fariseer og levde som fariseer, ville han bruke sitt hebraiske navn, Saul eller Saulus. — Ap. gj. 22: 3.

Ettersom hans jødiske foreldre bodde i den romerske byen Tarsus, er det forståelig at de også kan ha gitt sin sønn et romersk navn, nemlig Paulus, som betyr «liten». Noen av Paulus’ slektninger hadde likeledes romerske eller greske navn. (Rom. 16: 7, 21) Det var dessuten ikke uvanlig at jøder på den tiden, spesielt jøder som bodde utenfor Israel, hadde to navn. Vi leser i Bibelen om disippelen Simeon, som også ble kalt Niger, og om Johannes, som hadde tilnavnet Markus. (Ap. gj. 13: 1; 12: 12) Når det gjelder Saulus, må det ha vært spesielt passende at han fikk et romersk navn, ettersom han hadde romersk statsborgerskap fra fødselen av. — Ap. gj. 22: 28.

Saulus blir i Apostlenes gjerninger 13: 9, i beretningen om begynnelsen av hans første misjonsreise, for første gang i Bibelen kalt Paulus. Vi leser: «Saulus, som også kaltes Paulus, . . .» Noen har hevdet at han tok dette navnet ved den anledning for å ære landshøvdingen Sergius Paulus, som han like før hadde forkynt for, men dette synes ikke å være den mest fornuftige forklaring. (Ap. gj. 13: 7) En mer sannsynlig forklaring er at hvis apostelen hadde et romersk eller hedensk navn, ville han bruke dette navnet nå som han reiste blant hedningene. Paulus, som visste at han var blitt betrodd å forkynne det gode budskap for hedningene eller mennesker av alle folkeslag, brukte aldri sitt jødiske navn i noen av sine brev. (Gal. 2: 7; 1: 1) Følgelig omtalte til og med Peter sin elskede medapostel som Paulus. — 2 Pet. 3: 15.

Seksjonsstevnene med mottoet «Et godt budskap for alle folkeslag»

«OG DET gode budskap må først forkynnes blant alle folkeslag,» uttalte den store profet, Jesus Kristus. (Mark. 13: 10, NW) Jehovas vitner, som er sterkt interessert i å bringe budskapet om Riket ut til alle folkeslag, og andre rettferdselskende mennesker vil sette pris på å få vite at Selskapet Vakttårnet har truffet forberedelser til to seksjonsstevner her i landet som vil bli holdt i sommer. Stevnene, som vil ha mottoet «Et godt budskap for alle folkeslag», vil bli holdt i Nidarøhallen i Trondheim i tiden fra 11. til 14. juli og i Samfunnshuset i Harstad i tiden fra 18. til 21. juli.

Stevneprogrammet begynner tidlig torsdag ettermiddag og slutter søndag ettermiddag. Alle bør ønske å komme tidsnok til å høre ordstyrerens innledende foredrag, som vil være av spesiell interesse. Hele programmet torsdag ettermiddag kommer i virkeligheten til å være av så spesiell interesse at ingen vil ønske å gå glipp av det; og vi er sikre på at alle som har vært til stede på et seksjonsstevne i de senere år, vet hva vi sikter til. Hvis du ikke er til stede den første dagen, vil du derfor senere bli klar over at du har gått glipp av en viktig del av det åndelige festmåltidet.

Alt som er av spesiell interesse, vil naturligvis ikke komme fram på torsdagens program. Fredagens program vil ikke bare glede deg, men også overraske deg, for noe av det som vil komme fram, vil ha vesentlig betydning for det arbeid vi skal utføre i de kommende år. Og programmet vil ikke bli mindre interessant i week-enden, for da vil det komme fram flere fine ting som du ikke vil ønske å gå glipp av.

Begynn derfor å planlegge allerede nå. Be om Jehovas velsignelse når du planlegger din virksomhet med tanke på å være til stede alle de fire dager dette åndelige festmåltid varer.

Opplysninger

Ukentlig studium ved hjelp av «Vakttårnet»

Uken fra 28. april: Hva Guds Yppersteprest vil gjøre for menneskene, §§ 1—27. Side 174.

Uken fra 5. mai: Hva Guds Yppersteprest vil gjøre for menneskene, §§ 28—55. Side 178.