Spørsmål fra leserne

● Er det rett av en kristen å godta en medisinsk behandling som innebærer bruk av et serum som er framstilt av blod? — Vest-Tyskland.

Bibelen viser tydelig at Gud har stor aktelse for blodet. Han sier at det representerer sjelen eller livet. (3 Mos. 17: 11, 12, 14) Det er derfor forståelig at det påbud Gud ga vår felles forfader, Noah, lyder slik: «Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete.» (1 Mos. 9: 4) Noah og hans etterkommere skulle ikke opprettholde livet ved å bruke blod som mat. Og dette viktige punkt ble gjentatt, noe som viser at det også får sin anvendelse på sanne tilbedere i dag, for til de kristne ble det sagt: ’Avhold eder fra . . . blod og det som er kvalt.’ (Ap. gj. 15: 29) Vi kan derfor ikke godkjenne alle de moderne medisinske behandlingsmetoder hvor det blir gjort bruk av blod. Og vi har gjentatte ganger vist at det å ta imot en blodoverføring avgjort er i strid med Bibelens forbud mot å bruke eller spise blod for å opprettholde livet.

Noen kristne er imidlertid fra tid til annen blitt oppfordret til å ta imot en innsprøytning av serum, som er framstilt av en liten mengde av en blodbestanddel. For å kunne vurdere dette spørsmålet vil det være en hjelp å forstå akkurat hva serum er, og hvorfor det blir brukt slike preparater. Det vil også være en hjelp å forstå hvordan serum er forskjellig fra vaksine.

I løpet av livet kommer et menneske i kontakt med virus eller bakterier som forårsaker sykdom. En kan for eksempel på et eller annet tidspunkt få kusma, meslinger eller tuberkulose. For å bekjempe virusets eller bakterienes angrep begynner kroppen å produsere antistoffer som forsøker å nøytralisere eller redusere den skaden som de inntrengende mikroorganismer forårsaker. En som har disse antistoffene for en bestemt sykdom i blodet, er midlertidig eller for alltid beskyttet mot å få denne sykdommen.

For å gi beskyttelse på forhånd har vitenskapsmenn framstilt vaksiner (toksoider) som stimulerer kroppen til å produsere antistoffer mot bestemte sykdommer. Noen av de sykdommer det er framstilt vaksiner for, er kopper, poliomyelitt, stivkrampe, kolera, hundegalskap, tyfus og gul feber. Slike vaksiner, som skal gjøre et menneske immunt mot disse sykdommene, er ikke framstilt av blod. (Se Våkn opp! for 8. desember 1965, sidene 9, 10 for nærmere detaljer.) Når barn skal begynne på skolen, eller når turister eller misjonærer skal reise til fremmede land, blir det ofte krevd at de lar seg vaksinere med slike vaksiner, som ikke er framstilt av blod. Hensikten er å stimulere kroppen til å produsere antistoffer på forhånd for å hindre at en person pådrar seg en bestemt sykdom, hvis han skulle bli utsatt for den.

Men sett at en person nylig har vært utsatt for en sykdom eller helt sikkert har pådratt seg difteri, stivkrampe, smittsom leverbetennelse, hundegalskap eller en annen sykdom. Før kroppen hans har fått tid til å produsere de nødvendige antistoffer, blir han kanskje alvorlig syk. Leger har derfor funnet fram til en måte hvorpå de øyeblikkelig kan tilføre kroppen de antistoffer som vil hjelpe den til å bekjempe sykdommen. De bruker sera eller antitoksiner. Disse blir framstilt av blod fra mennesker eller dyr som allerede har frambrakt antistoffer for å bekjempe sykdommen. Blodet gjennomgår vanligvis en prosess, og den blodbestanddel (gammaglobulin) som inneholder antistoffene, blir utskilt og laget til serum. Når dette blir injisert i en pasient, frambringer det en midlertidig, passiv immunitet.a Denne immuniteten er midlertidig, for antistoffene blir ikke en permanent del av pasientens blod. Når kroppen har skilt dem ut, er han ikke lenger immun mot sykdommen. I motsetning til vaksine inneholder serum således en blodbestanddel, selv om den er liten.

Av respekt for det Bibelen sier om blod, godkjenner vi ikke, som nevnt til å begynne med, noen som helst bruk av blod utenfor kroppen til det dyr eller menneske som det naturlig tilhører. Vi mener at bruk av blod ved blodoverføring eller bruk av en blodbestanddel i en lignende hensikt, tydelig er i strid med det bibelske påbudet om å «avholde seg . . . fra blod». (Ap. gj. 15: 20) Hvordan forholder det seg så med bruk av et serum som bare inneholder en liten blodbestanddel, og som anvendes som et hjelpemiddel til å bekjempe en sykdom og ikke i den hensikt å bygge opp kroppens livskraft, en funksjon som blodet normalt utfører?

Vi mener at dette er noe hver enkelt kristen selv må avgjøre i samsvar med sin samvittighet. Noen vil kanskje synes at det å ta imot en innsprøytning av serum ikke er å vise mangel på respekt for livets hellighet og for Gud som livets Kilde, at det ikke er å ringeakte Guds uttrykte vilje angående det å bruke blod som mat. På den annen side kan det være andre hvis samvittighet forbyr dem å gjøre bruk av sera. Enhver er ansvarlig overfor Gud for den avgjørelse han treffer i samsvar med sin samvittighet. — 1 Kor. 4: 4; 2 Kor. 5: 10.b

Vi håper at denne redegjørelse for Bibelens prinsipper vil være til hjelp og veiledning når noen skal ta stilling til det spørsmål som ble stilt til å begynne med, og andre, lignende spørsmål. Selv om vi avholder oss fra å godkjenne eller fordømme noen i forbindelse med slike spørsmål som berører områder som vi mener det må være opp til den enkelte selv å avgjøre i samsvar med sin samvittighet, oppfordrer vi ikke desto mindre alle til å bevare en ren samvittighet overfor Gud og aldri bevisst vise mangel på respekt for hans Ord. — 1 Pet. 3: 16; 1 Tim. 1: 19.

[Fotnoter]