Finn din plass i den nye verdens samfunn
«Nå satte Gud lemmene, hvert især av dem, på legemet, således som han ville.» — 1 Kor. 12: 18.
1, 2. a) Hvilke fysiske kjensgjerninger viser at Jehova er en ordenens Gud? b) Hvilken ordning bør vi derfor vente å finne i den nye verdens samfunn?
SE OPP mot himmelhvelvingen en klar natt når månen ikke er oppe, og tell alle stjernene, hvis du kan. Mange tusen er synlige for det blotte øye. I virkeligheten finnes det mange milliarder, ja, man kan iaktta mange hundre milliarder av disse himmellegemene når man utforsker det uendelige verdensrom med kraftige teleskoper og spesielt fotografisk utstyr. Menneskene blir i sannhet små på bakgrunn av denne grenseløse storhet. Likevel er det noe som er enda mer vidunderlig og ærefryktinngytende å tenke over i denne forbindelse, og det er at disse utallige himmellegemer ikke er kastet om hverandre hulter til bulter uten plan eller mening, men at hvert enkelt av dem har sin faste plass i det endeløse himmelrom i samsvar med et komplisert mønster som er uttenkt av en overlegen intelligens. De står ikke ubevegelig på samme sted som sandkorn i herdet betong, men de er alle sammen i bevegelse og farer av sted med en forbausende fart. Hver enkelt stjerne har sin egen faste bane, og den overholder sin omløpstid med den største nøyaktighet. De blir alle sammen styrt av Skaperens fastsatte lover.
2 Jehova, himmelens og jordens Skaper, har i samsvar med sitt eget forsett satt hver enkelt stjerne på dens plass. Vi kan derfor si at hver enkelt stjerne har en gudsgiven stilling eller oppgave, sin rette plass. (1 Mos. 1: 1; 2: 1; Neh. 9: 6; Sl. 8: 4; Es. 45: 12) Slik er det med hele Jehovas skaperverk. Han er en ordenens Gud. «Gud er ikke uordens Gud.» Derfor skjer alle ting i hans organisasjon «sømmelig og med orden», i samsvar med hans bestemmelse. Det er derfor bare rimelig å vente at det i den nye verdens samfunn, som også er Jehovas spesielle skaperverk, vil være ordnet med en plass for hvert enkelt medlem. En undersøkelse av Bibelen og kjensgjerningene vil vise at det virkelig er slik. — 1 Kor. 14: 33, 40.
3. Hvilken plass har levningen inntatt siden 1918?
3 Engang var den jordiske levning av Kristi «brud» i babylonisk fangenskap, men dette var selvfølgelig ikke den rette plass for denne rene jomfruklasse, Kristi etterfølgere. Da Jehova kom til sitt åndelige tempel for å holde dom i 1918, fikk derfor denne trofaste levningklasse befaling om å gå ut fra Satans urene babyloniske system. De adlød. Da satte Gud den gjenreiste levning på dens rette plass, i selve sentret for den nye verdens samfunn, og utnevnte dem til sin «tro og kloke tjener», som skulle våke over og ta vare på alle sin Herres eiendeler. (Åpb. 18: 4; Matt. 24: 45—47) Andre skriftsteder sier om Guds åndelige tempel, som levningen er den eneste synlige del av som er tilbake på jorden, at det er et «åndelig hus, et hellig presteskap til å frambære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus». «Dere er blitt bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens Kristus Jesus selv er grunn-hjørnestenen. I forening med ham vokser hele bygningen, som er harmonisk sammenføyd, til et hellig tempel for Jehova.» — 1 Pet. 2: 5; Ef. 2: 19—21, NW.
4, 5. a) Hvilken annen klasse mennesker finner en plass i den nye verdens samfunn, i samsvar med Esaias’ og Mikas profetier? b) Er denne ’store skare’ en uvirksom klasse uten ansvar?
4 I dag kommer en mengde andre mennesker til dette Guds hus eller tempel og samler seg omkring denne synlige tempelklasse, kjernen i den nye verdens samfunn, i samsvar med det som profetene Esaias og Mika forutsa skulle skje i de siste dager: «Og det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der [Jehovas] hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder, og alle hedningefolk skal strømme til det. Og mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og [Jehovas] ord fra Jerusalem.» — Es. 2: 2, 3; Mika 4: 1, 2.
5 Nå da allerede over 780 000 mennesker, som taler over hundre forskjellige språk og hører hjemme i hundre og sytti forskjellige land og øygrupper, er samlet som en ny verdens samfunn omkring Lammet Kristus Jesus som den rette Hyrde, er det meget viktig for hver enkelt å kjenne sin rette plass i organisasjonen, å vite om han er av levningen av det åndelige Israel eller tilhører den store skare som samarbeider med levningen. (Åpb. 7: 4—10; Joh. 10: 16) Esaias’ profeti viser at de som utgjør den ’store skare’, også har et stort ansvar, for etterat profetien har beskrevet den gjenreiste levnings tilstand, sier den at de som tilhører den ’store skare’, skulle være som fremmede som skulle vokte og fø hjordene, og som utlendinger som skulle tjene som åkerdyrkere og vingårdsmenn. Enten man tilhører levningen eller denne ’store skare’, er altså den enkelte ansvarlig overfor den ene og samme Herre for å innta sin plass i denne fruktbare, fruktbærende organisasjon, og deretter utføre de plikter som blir pålagt ham. Ingen er fritatt for å tjene Kongen. «Enhver skal bære sin egen byrde av ansvar.» — Es. 61: 4, 5; Rom. 14: 4; Gal. 6: 5, NW.
6. Hvilken stilling og myndighet har Jehova i denne organisasjonen?
6 Den nye verdens samfunn er og må nødvendigvis være teokratisk i sin oppbygning, det vil si styrt av Gud fra øverst til nederst. I spissen for organisasjonen står Jehova Gud, den Høyeste, universets herlige Overherre, og han residerer trofast på den plass som med rette tilkommer ham. «Du, hvis navn er Jehova, du alene er den Høyeste over all jorden.» Han alene er i besittelse av den dømmende, lovgivende og utøvende myndighet. «For [Jehova] er vår dommer, [Jehova] er vår lovgiver, [Jehova] er vår konge.» «[Jehova] har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.» — Sl. 83: 19, NW; Es. 33: 22; Sl. 103: 19.
7. Beskriv noen av de spesielle privilegier som er betrodd Kristus Jesus.
7 Kristus Jesus, Guds «enbårne Sønn», har også en meget passende plass i den nye verdens samfunns organisasjon. Han er Frelseren og Gjenløseren, «i hvem vi har forløsningen, syndenes forlatelse». «Og han er hodet for legemet, som er menigheten, han som er opphavet [begynnelsen, LB], den førstefødte av de døde, forat han i alle deler skulle være den ypperste.» Og videre «tilla da heller ikke Kristus seg den ære å bli yppersteprest, men han [Jehova] som sa til ham: Du er . . . prest til evig tid etter Melkisedeks vis». Denne konge og prest regjerer nå i himlene som «kongers konge og herrers herre», og som den som hevder og herliggjør Jehovas navn, rider han i spissen for himmelens hærer til Harmageddons valplass, hvor han vil knuse Satans onde organisasjon. Den nye verdens herredømme, som Jehova har lovt for lang tid siden, er på hans skulder, og han kalles fredsfyrste, og hans herredømme skal bli stort, og freden uten ende, for han skal herske i tusen år og gjenopprette paradiset i hele dets herlige fullkommenhet. (Kol. 1: 14, 18; Heb. 5: 5, 6; Åpb. 19: 11—16; Es. 9: 6, 7) Dette er den hellige tjenestens skatt som er betrodd Kristus Jesus, og ingen av hans fiender, ikke engang Djevelen og alle demonene i det ytterste mørke kan få ham bort eller trenge ham vekk fra hans plass i Jehovas nye tingenes ordning!
Et legeme med mange lemmer
8. Hvordan ligner den nye verdens samfunn det menneskelige legeme i sin oppbygning?
8 Liksom «Gud er Kristi hode», er Kristus på sin side «menighetens hode». (1 Kor. 11: 3; Ef. 5: 23) Den logiske følge av dette er at det ikke er mange organisasjoner, ikke engang to, under denne sentraliserte ledelse. Det finnes bare en teokratisk organisasjon, selv om det innenfor den er mange tjenestegrener og arbeidsområder, mange stillinger som må besettes med enkeltpersoner, og mange plikter som må utføres, hvorav hver enkelt medfører en spesiell grad av ansvar. Vi leser således i Efeserne 4: 4—12: «Ett legeme og én Ånd, liksom I og er kalt med ett håp i eders kall; én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennom alle og i alle.» Ja, det er bare én organisasjon, men likevel sier det ellevte verset: «Og det er han som ga oss noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere.» Hvorfor? Jo, «forat de hellige kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse», oppbyggelsen av det ene legeme, den ene organisasjon. Dette viser også at det i den første kristne organisasjon ble foretatt mange utnevnelser, og de ble gjort på teokratisk, ikke på demokratisk måte. — Ap. gj. 10: 44, 45, 48; 14: 23; 20: 28.
9. Hvordan ble den første kristne organisasjon holdt sammen, og med hvilket resultat?
9 Etter hvert som kristendommen ble utbredt i det første århundre, ble det opprettet mange menigheter i de forskjellige deler av det romerske verdensrike. Disse spredte gruppene ble ikke isolerte og uavhengige organisasjoner, men de ble holdt fast knyttet til det sentrale styrende organ i Jerusalem ved hjelp av brev og besøk av reisende representanter. «Etter som de [de besøkende representanter] nå dro fra by til by, påla de brødrene [de lokale menigheter] å holde de bud som var vedtatt av apostlene og de eldste [det sentrale styrende organ] i Jerusalem.» Og hva ble så resultatet av at alle tok vare på sin plass i denne unge og voksende organisasjonen? Det neste verset svarer: «Så ble da menighetene styrket i troen, og vokste i tall for hver dag.» — Ap. gj. 16: 4, 5.
10. Vis hvordan Jehovas vitners organisasjonsmessige oppbygning i dag svarer til den som ble innført i det første århundre.
10 Det har nå gått omkring nitten hundre år siden kristendommens første tid, men under ledelse av de samme «foresatte øvrigheter», Jehova Gud og Kristus Jesus, er det fremdeles bare én teokratisk organisasjon, representert på jorden av den eneste organisasjon som er opprettet og styrt av Gud, nemlig den nye verdens samfunn av Jehovas vitner. Selv om dette enkle, kristne samfunn har hatt en fenomenal vekst nå i det tjuende århundre, er dets oppbygning i samsvar med det guddommelige mønster som ble gitt i det første århundre. Liksom dengang er det nå slik i vår tids samfunn av Jehovas vitner at «Gud [satte] lemmene, hvert især av dem, på legemet, således som han ville». (1 Kor. 12: 18) Liksom dengang har det nå behaget de guddommelige ledere å opprette et sentralt styrende organ, som betjener og leder Jehovas vitner rundt omkring på hele jorden. Dette sentrale styrende organ har som sine representanter avdelingstjenere og mange tusen reisende Ordets tjenere som virker som sonetjenere, seksjonstjenere og områdetjenere. Disse representantene tjener regelmessig 16 883 organiserte menigheter, og dessuten mange isolerte forkynnere av det gode budskap. I disse menighetene utnevner det sentrale styrende organ og dets spesielle representanter forskjellige tjenere som skal føre tilsyn med Jehovas vitners virksomhet på de forskjellige steder.
11. Beskriv den verdensomfattende enhet som råder blant Jehovas vitner. Hvordan er dette mulig?
11 Dette at Jehovas folk er organisert ovenfra og nedover for å være i samsvar med det teokratiske mønster, har ført til en enhet og samdrektighet blant dem som ikke finnes i noen annen gruppe på jordens overflate. I tro og tanke, i lære og undervisning, i virksomhet og oppførsel og i levevis er det en enhet og samdrektighet blant Jehovas vitner som når ut over alle landegrenser og ikke hindres av språkvanskeligheter og ulikheter i nasjonale skikker og stammeskikker. En slik enhet og harmoni er blitt mulig ene og alene fordi hver enkelt finner sin rette plass i dette samfunnet når han vandrer i sin ulastelighet, og deretter utfører sine gudsgivne plikter i trofasthet.
12. Hvordan viser 1 Korintierne 12: 20—30 at det er plass i den nye verdens samfunn for menighetsforkynnere som ikke er tilsynsmenn?
12 Er du utnevnt til tilsynsmann i en lokal menighet av den nye verdens samfunn? Hvis du er i en slik stilling, sier apostelen Peter til deg: «Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden.» (1 Pet. 5: 2, 3) Eller er du en menighetsforkynner uten spesielle plikter som tilsynsmann? Hvis du er det, har du en god og viktig stilling i Guds tingenes ordning. «Men nå er det mange lemmer, men ett legeme øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger ikke til deg, eller hodet til føttene: Jeg trenger ikke til eder; men tvert imot: de lemmer på legemet som synes å være de skrøpeligste, de er nødvendige. Og de lemmer på legemet som vi synes er mindre ære verd, dem kler vi med større ære, . . . Gud satte legemet sammen således at han ga det ringeste størst ære, forat det ikke skal være splid i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre. . . . Er vel alle apostler? er vel alle profeter? er vel alle lærere? gjør vel alle kraftige gjerninger? har vel alle nådegaver til å helbrede? taler vi alle med tunger? kan vel alle tyde dem?» — 1 Kor. 12: 20—30.
13. Når barna og de unge inntar den gode og gagnlige plass som de har blant Jehovas vitner, hvilket ansvar må de da også påta seg?
13 I den nye verdens samfunn er det også rikelig med plass til våre barn og vår ungdom. Dere barn og unge bør derfor vite hvor deres plass er, og innta den. Bibelen nevner noen barn i fortiden som gjorde nettopp dette. Følg derfor det gode eksempel som ble gitt av slike gutter og piker som Samuel, Jeremias, Jeftas datter, Timoteus og Jesus, for å nevne noen få. Forbered dere for de større privilegier som vil bli tildelt dere når dere viser at dere er i stand til å bære en større hyrde av ansvar. Ta derfor til dere kunnskap om Bibelen, både ved personlig studium og ved organisert gruppestudium, en kunnskap som vil gjøre dere vise til frelse. Studer på forhånd de oppdrag dere får, og kom forberedt til å ta aktivt del i menighetens møter. Voks til modenhet i åndelig visdom og forstand, ikke bare ved flittig studium, men også ved å ta del i de forskjellige grener av forkynnelsesvirksomheten. Ta regelmessig del i forkynnelsesarbeidet fra dør til dør og i bladspredningen uke for uke. Lær hvordan man på rette måte skal gjøre gjenbesøk hos interesserte mennesker, og hvordan man kan lede hjemmebibelstudier med dem. Vis tilbørlig respekt for deres foreldre og for tilsynsmennene i organisasjonen. «Tenk på din skaper i din ungdoms dager.» Dette er den rette plass for de unge blant Jehovas vitner, og det er en god og gagnlig plass. Og, Jehova være lovet, de forstandige unge mennesker som finner og holder på denne gode plass, er ikke å finne blant ungdomsforbryterne i den nåværende onde tingenes ordning. — Pred. 12: 1.
Er pionertjenesten din plass?
14, 15. a) Har den nye verdens samfunn også plass for pionerer og misjonærer? b) Hvilke velsignelser og privilegier hadde apostelen Paulus som misjonær?
14 Pionerer og misjonærer kan ofte være tilsluttet de lokale menigheter. De har også en plass i dette samfunn av kristne Ordets tjenere. Da de er fri for bibelske forpliktelser som ville hindre dem i å ta opp heltidstjenesten, søker de først Guds rike i stedet for selviske interesser, og i likhet med apostelen Paulus regner de den verdslige stilling og de materielle bekvemmeligheter de har oppgitt, for bare skrap. — Matt. 6: 25—34; Fil. 3: 8.
15 Tenk på hvilken priviligert mann apostelen Paulus var. Han var i særlig grad hedningenes apostel. Han reiste gjennom en betydelig del av det romerske verdensrike, besøkte mange steder og opprettet mange menigheter. Paulus fikk også det privilegium å skrive flere av de kristne greske skrifter enn noen annen. I Aten avla han vitnesbyrd for de mest fremtredende filosofer og lærde menn på den tiden. Han vitnet også for rådet i Jerusalem, det jødiske Sanhedrin. Han hadde det privilegium å forkynne det gode budskap om Kristus Jesus, den nye verdens Hersker, for slike av den gamle verdens herskere som landshøvdingene Feliks og Festus og kong Agrippa, og til slutt for den romerske keiser Neros domstol. Alle disse privilegier og velsignelser og enda mange flere kunne Paulus glede seg over når han som pioner gikk over den terskelen som skiller deltidstjenesten fra heltidstjenesten.
16. a) Kan alle gå ut i pionertjenesten? b) Hvordan viser Jesu lignelse faren ved å være så opptatt med sine personlige interesser at man lar det privilegium å bli pioner gå fra seg?
16 Den samme dør til tjeneste er nå i vår tid åpen for dem som tilhører den nye verdens samfunn. Men noen mener at de ikke er i stand til å tre inn i pionerenes rekker fordi de har små barn eller andre som er avhengige av dem, eller fordi de har dårlig helbred. Andre er så nedtynget av økonomiske forpliktelser at de mener det er umulig for dem å bli pioner. Men det er på den annen side også mange mennesker innen Jehovas vitners organisasjon som bekjenner at de er helt innvigd til Guds tjeneste, og som er fri for bindende bibelske forpliktelser, men som likevel på grunnlag av en eller annen unnskyldning prøver å unngå å påta seg de forpliktelser som følger med pionergjerningen. Kan det ikke sies at disse menneskene ikke inntar sin rette plass i den nye verdens samfunn? Er de ikke ute av sin bane? Vandrer de ikke ubekymret omkring ute av kurs og prøver å holde seg klar av de restriksjoner og den arbeidsordning som heltidstjenesten som pioner pålegger en? Dette er i sannhet en tåpelig og farlig vei å følge, for det røper en innstilling som nærmer seg sterkt den innstilling de menneskene i Jesu lignelse hadde som ba seg unnskyldt for å delta i et spesielt gjestebud fordi de hadde kjøpt en åker eller en okse eller fordi de hadde tatt seg en hustru. Var ikke den rette plass for disse innbudte gjestene ved gjestebudsbordet? Og var ikke de unnskyldningene de kom med, overordentlig små og ubetydelige? Det er ikke noe underlig at vertens vrede ble opptent mot disse menneskene, som var så fulle av unnskyldninger og så opptatt med selviske interesser at de lot sitt livs anledning gå fra seg! Det er nok så at det ville ha voldt dem litt uleilighet å oppgi, utsette eller forandre sine egne planer for å kunne ta imot den spesielle innbydelsen, men for noen uovertrufne gleder og velsignelser de ville ha fått hvis de bare hadde gitt plass i sitt liv for det uvanlige privilegium som ble tilbudt dem! — Luk. 14: 16—24.
17. Hvilken innstilling hadde pioneren Paulus overfor sin tjeneste?
17 Det samme gjelder den anledning til heltidstjeneste som i dag blir tilbudt dem som har frihet til å ta imot den. Det er ikke lett å være pioner. Det kan bli nødvendig å oppgi en høyere utdannelse eller spesiell løpebane for å kunne innpasse heltidstjenesten i sitt liv. Man må overvinne mange hindringer og meget motstand. Paulus måtte overvinne lignende hindringer for å kunne gå over terskelen til den utvidede tjeneste som pioner. «En stor dør,» sier han, «som fører til virksomhet, er blitt åpnet for meg, men det er mange motstandere.» Denne heltidstjener for Herren Gud skrev også: «Hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd?» Hvis Paulus hadde vært på jorden i dag, kunne han ha tilføyd: ’Skal vår tids materialisme og komfort hindre oss i å vise vår kjærlighet til Gud i heltidstjenesten?’ Han gir et kraftig og ettertrykkelig svar på alle slike spørsmål når han sier: «For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, hverken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» Noen annen «skapning» innbefatter ikke bare levende skapninger, men også alle de livløse, overflødige ting i den moderne sivilisasjon, ting som de som har samme innstilling som Paulus, ikke lar hindre seg i å vise sin kjærlighet til Gud i så full utstrekning som det er mulig for dem. — 1 Kor. 16: 9, NW; 2 Kor. 4: 7—11; Rom. 8: 35—39.
18. Er det mulig for oss i dag å oppnå den samme fred og tilfredshet som Paulus hadde?
18 Den fred Paulus hadde i sinnet, og hans tilfredshet, glede og lykke i livet ble ikke mindre på grunn av de savn han måtte lide. Det at han måtte unnvære mange av livets behageligheter, dempet ikke hans glød og iver. Hans skrifter strømmer over av begeistring og optimisme når han oppfordrer andre til å følge ham i hans Kristus-lignende livsførsel. Han klaget aldri når det var nødvendig for ham å arbeide en del av tiden med sitt verdslige håndverk for å kunne holde det gående i sin aposteltjeneste. Du kan også få del i slike velsignelser som Paulus og andre kunne glede seg over, forutsatt at du tar imot de samme tjenesteprivilegier slik som de gjorde.
19. Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv for å være sikre på at vi finner vår rette plass i den nye verdens samfunn?
19 Spør deg selv om du har funnet din rette plass i tjenesten i den nye verdens samfunn. Har du familieforpliktelser som hindrer deg i å gå ut i pionertjenesten? Hvis det er tilfelle, så sier Bibelen at du absolutt må ta deg av slike forpliktelser. (1 Tim. 5: 8) Eller er du fri for rettmessige, bibelske forpliktelser, fri til å gå inn gjennom den store dør som fører til virksomhet i pionertjenesten? Er du villig til og ivrig etter å bli misjonær og reise til fremmede land og tjene der hvor behovet er stort? Du har kanskje både villigheten og trangen, men ikke god nok helse til å dra ut til arbeidsfelter i fremmede land. Det er stort behov for heltidstjenere i alle land i kristenheten. De såkalte kristne nasjoner trenger kristne misjonærer like meget som resten av verden. Det er mange isolerte distrikter med mennesker som taler ditt eget språk, hvor det er et skrikende behov for flere pionerer. Din egen menighet trenger også utvilsomt flere heltidstjenere som kan fø, opplære og ta seg ordentlig av de «andre får» som strømmer til den nye verdens samfunn. Hvis din rette plass i denne organisasjonen med dens mange forskjellige tjenestegrener er å være pioner eller misjonær, da er det i sannhet galt og tåpelig å tillate denne gamle verdens strev og bekymringer å hindre deg i å innta din rette plass.
20. Hvorfor er det av så stor betydning nå at man finner og holder fast på sin plass i den nye verdens samfunn?
20 Jehova Gud har en plass for hver enkelt av oss i sin organisasjon, akkurat som han har en plass for de to hundre millioner ganger to hundre milliarder stjerner i verdensrommet. Ja, i denne velordnede organisasjon, den nye verdens samfunn under Jehova og Kristus Jesus, er det en rettmessig tildelt plass for alle og enhver — for levningen og de «andre får», for utnevnte tjenere og for menighetsforkynnere, for dem som er gamle og dem som er unge av år, for deltidsforkynnere og heltidsforkynnere. Det er derfor av den største betydning for hvert enkelt menneske raskt å finne sin bestemte plass i dette samfunnet. Som følgende artikkel vil vise, er det ikke mindre viktig at man trofast holder fast på sin plass i den nye verdens samfunn når man har funnet den, hvis man håper på å overleve Harmageddon og få leve for bestandig i evig fred og lykke.