«Du skal være med meg i paradis»
Hvem vil få gagn av dette løfte? Hvordan og når vil det bli oppfylt?
VENTER du å komme til «Paradis»? Eller har du kanskje i oppriktighet gransket deg selv og kommet til det resultat at du på ingen måte har gjort deg fortjent til en slik belønning? Det er nok så at du er langt fra fullkommen, og det vet du selvfølgelig, men det er likevel ikke sannsynlig at du noen gang er blitt dømt for å ha begått en forbrytelse. Det var imidlertid til en som på denne måten hadde forbrutt seg mot samfunnet, at Jesus Kristus ga følgende storslagne løfte: «Du skal være med meg i Paradis.» — Luk. 23: 43, NW.
Disse ordene ble rettet til en av de to ugjerningsmennene som ble henrettet ved siden av Jesus. Denne mannen hadde stor nok rettferdighetssans til å forstå at den uskyldige Jesus led urettferdig, men likevel uten å klage, mens han selv og den andre forbryteren fikk den straff de fortjente. Han hadde utvilsomt hørt om Jesu forkynnelse om et framtidig rike. Han kunne selv se hvilken ond og hatefull innstilling fariseerne og de skriftlærde hadde overfor Jesus. Han tok derfor parti mot dem som hånte den pelfestede Kristus, og ga uttrykk for sin tro på det Jesus sto for, ved å be Jesus om å huske ham når den tiden kom at han skulle bli innsatt som konge.
Noe du straks bør legge merke til, er det faktum at denne ugjerningsmannen trodde på oppstandelsen. Hvordan kunne han ellers ha håpet at det ville være til gagn for ham å bli husket av Jesus? Han ventet imidlertid ikke at hans bønn skulle bli oppfylt straks, for han sa: «Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.» (Luk. 23: 42, NW) Han så fram til at han en gang, langt inne i framtiden, skulle bli vekt opp fra dødens søvn. Men hvor kunne han vente å bli vekt opp — i himmelen eller på jorden?
Paradisets beliggenhet
Bibelen viser at et forholdsvis lite antall mennesker er blitt kalt til å bli medarvinger med Kristus og få del med ham i hans himmelske rike. (Rom. 8: 17) Jesus sier til dem: «Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.» (Luk. 12: 32) Følgende ord i Åpenbaringen får sin anvendelse på disse få utvalgte: «Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livsens tre, som er i Guds Paradis!» (Åpb. 2: 7) Noen har tatt dette skriftstedet som et bevis for at paradiset er i himmelen, og at det bare er de som kommer til himmelen, som vil kunne få del i paradisets velsignelser.
Det er sant at disse ordene, som ble nedskrevet av apostelen Johannes, sikter til et himmelsk paradis, men er dette det paradis som Jesus lovte ugjerningsmannen at han skulle få komme til? Som barn hadde denne ugjerningsmannen utvilsomt hørt om den første tiden av menneskenes historie, da Adam og Eva ble satt i et paradis eller en hage i Eden, i Østen. Han ville derfor vite at den fred og skjønnhet som hadde preget dette paradis, var meget attråverdig. I paradiset hadde det fullkomne menneskepar kunnet glede seg over å stå i et nært forhold til sin Skaper. Ugjerningsmannen ville derfor forstå at ordet «paradis» ikke siktet til noen alminnelig hage. Det kunne ikke bety noe annet enn at det paradis som opprinnelig hadde vært i Eden, skulle bli gjenopprettet på jorden. — 1 Mos. 2: 8; 3: 8.
Det kan også hende at han hadde hørt Jobs inderlige bønn om en oppstandelse bli opplest i synagogen: «Å om du ville gjemme meg i dødsriket og skjule meg der til din vrede var over — om du ville sette meg et tidsmål og så komme meg i hu!» (Job 14: 13) Denne ugjerningsmannen trodde ikke et øyeblikk at han skulle komme til himmelen når han døde. Han kan heller ikke ha trodd at Jesus siktet til himmelen da han lovte ham at han skulle få liv i paradiset. Han ville snarere tenke på mulighetene for en oppstandelse til liv her på jorden på en tid da jorden ville være forvandlet til et paradis. De vidunderlige ord som var blitt nedskrevet av Guds inspirerte profeter, ville igjen dukke opp i hans sinn: «Jorden skal visselig gi sin grøde; Gud, vår Gud, skal velsigne oss.» «Markens trær skal gi sin frukt, og jorden skal gi sin grøde.» «Det kommer til å være rikelig med korn på jorden; på fjellenes topp skal det være overflod.» «Folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære å føre krig, men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem.» — Sl. 67: 7, NW; Esek. 34: 27; Sl. 72: 16, NW; Mika 4: 3, 4.
Hvor tydelig talte ikke disse ordene om en kommende tid da jorden skulle bli et sted hvor det ville være deilig å leve. Dette ville bli mulig ikke bare på grunn av at dens innbyggere ville få alle sine materielle behov fullt ut dekket, men også på grunn av den store forandring dens innbyggere ville komme til å foreta med hensyn til sin åndelige innstilling. De ville ’bli forvandlet ved fornyelsen av sitt sinn’, slik apostelen Paulus oppfordret alle Kristi etterfølgere til å bli. (Rom. 12: 2) Det ville bli slutt på all selvisk konkurranse. Menneskene ville ikke lenger kappes om å oppnå ære og berømmelse. De ville ikke lenger føre kriger mot hverandre for å nå kommersielle eller politiske mål. Denne lykkelige tilværelse ville heller ikke bli ødelagt på grunn av frykt for framtiden.
Denne ugjerningsmannen trodde ikke at han skulle komme til himmelen, og den trofaste Job hadde heller ikke et slikt håp. Ikke engang Jesu disipler forsto hva det himmelske håp i virkeligheten innebar, før Guds hellige ånd ble utgytt over dem på pinsedagen i år 33 e. Kr. Legg for eksempel merke til hvordan de uttrykte seg da de spurte Jesus om hans rike: «Herre! gjenreiser du på den tid riket for Israel?» (Ap. gj. 1: 6) Det er tydelig at de trodde at Jesu rike skulle være et jordisk rike som skulle gjenopprette fredelige og lykkelige, ja, paradisiske forhold her på jorden, for Jesus hadde jo lært dem å be: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» — Matt. 6: 10.
Da Jesus og denne ugjerningsmannen døde den dagen, kom de begge til sheol, menneskehetens felles grav. På den tredje dag ble Jesus oppreist fra de døde, men det ble ikke ugjerningsmannen. Han befinner seg i virkeligheten fremdeles i en død tilstand og vil ikke bli vekt opp fra sin lange søvn før den tiden kommer som Jesus snakket om da han sa: «Den time kommer da alle de som er i gravene [minnegravstedene, NW], skal høre [Menneskesønnens] røst, og de skal gå ut.» — Joh. 5: 28, 29.
Når han som tidligere var en ugjerningsmann, kommer ut av sin grav på Kongen Kristi befaling, vil jorden allerede være et fredelig og godt sted, et hellig sted hvor det bor gudfryktige mennesker, et sant paradis. Det vil ikke lenger finnes selviske mennesker som vil kunne skremme og undertrykke andre. Det himmelske rike vil opprette fredelige forhold på jorden og sørge for at ingen behøver å være bekymret for at de ikke skal få det de trenger til livets opphold. Det vil ikke bli forkynt noen falske religiøse læresetninger, for overalt på jorden vil menneskene få nøyaktig kunnskap om Gud og hans hensikter. — Heb. 2: 14.
Et åndelig paradis
Bibelen omtaler ikke bare det himmelske paradis som den «lille hjord» av Jesu salvede etterfølgere blir kalt til å få leve i, og det jordiske paradis som vil bli et evig hjem for flesteparten av de mennesker som kommer til å leve etter at Gud har gjort slutt på den nåværende onde tingenes ordning, men den omtaler også et åndelig paradis. Apostelen Paulus sa følgende til Jesu etterfølgere på jorden: «I er Guds akerland.» (1 Kor. 3: 9) Kristne som frambringer slike frukter som gode gjerninger og en god oppførsel, kan derfor som gruppe betraktet godt sies å utgjøre en åndelig hage eller et åndelig paradis. Dette har vært tilfelle i forbindelse med Jehovas vitner siden året 1919, da Jehova begynte å frigjøre dem fra fangenskapet under denne onde tingenes ordning og dens falske religion og gi dem forståelse av hvordan de skal kunne utøve en rett form for tilbedelse og tjene ham på en antagelig måte. De lever nå i fred med hverandre. De lider ikke mangel på åndelig føde. De er som følge av Guds gunst blitt formet på en slik måte at de utgjør et åndelig paradis, som de som elsker Gud og elsker rettferdighet, gleder seg over å kunne komme til.
For 1900 år siden fikk apostelen Paulus et profetisk syn av dette åndelige paradis, men han fikk ikke den gang lov til å røpe den fulle betydning av det han fikk se. Han skrev: «Jeg kjenner dette menneske . . . [som] ble rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er et menneske tillatt å tale.» (2 Kor. 12: 1—7) Nå er det imidlertid tillatt å tale om dette, for vi lever i den tiden da Jehovas folk på jorden gleder seg over de velsignelser som følger med dette åndelige paradis.
Ugjerningsmannen på Jesu tid kunne ikke komme til et åndelig paradis, men i vår tid lever det mange mennesker av alle nasjoner og raser som kan det. De kan gjøre det ved å slutte seg til Jehovas vitners menighet. Ugjerningsmannen tok standpunkt på Kristi side like før han døde. Mennesker i vår tid som elsker rettferdighet, kan slutte seg til Kristi åndelige brødre og den organisasjon som de utgjør kjernen i, noe de bør gjøre uten å tenke på hvor lang tid det ennå kan være igjen til denne onde tingenes ordning blir ødelagt. De som gjør det, vil ikke bare kunne glede seg over de velsignelser som Jehovas folk får del i nå, men de vil også kunne bli bevart i live, slik at de vil få komme inn i den rettferdige, nye tingenes ordning hvor paradiset skal bli gjenopprettet på jorden.
Selv om dine synder både mot Gud og mennesker kanskje har vært store, og selv om du kanskje inntil nå rett og slett har ignorert Gud og hans hensikter, er tiden nå kommet til at du bør innse hvilken kritisk tid vi lever i, og ved dine handlinger vise hvilket forhold du ønsker å stå i til din Skaper. Ved å komme sammen med Guds folk i vår tid i det åndelige paradis som de befinner seg i, vil du kunne lære hvordan du skal kunne omforme ditt liv og din personlighet slik at du kan oppnå Guds gunst og få oppleve at det vidunderlige løfte som Kristus Jesus kom med da han sa: «Du skal være med meg i Paradis», også får sin anvendelse på deg.